Moren til våre barn - hun forsterker savn og skaper utrygghet på div. måter?

[RogerM1365380928]

Tror jeg har fått bekreftet mistankene mine.. Er du veldig kontrollerende?

Håper og tror ikke det.

[Gjest Persille]

Jeg håper ikke at noen føler seg brydd med at jeg "blander" meg?

Men "Tøff" og "mann" : Altså, jeg er far, har den maskuline rollen som en far skal ha. Men guttene får veldig mye kjærlighet av meg også. Eksempelvis, så ligger jeg og eldstegutten i min seng ofte og snakker og koser før at han går inn i sin egen seng og vi sier godnatt.

Men... ja, de skal sovne i sin egen seng og de får kos også der, men nødvendigvis ikke helt til de sovner, det synes jeg unødvendig å gjøre til en vane.

Noen liker ikke at jeg presiserer så mye, men det er min rett.

Jeg har skrevet tidligere at jeg ikke har tatt spesielt stilling til rett og galt i din sak.

Men, en sak har alltid og uten unntak minimum to sider. I deres er det naturlig nok fire (to voksne og to barn).

Ut fra det du har skrevet så langt har du valgt noen løsninger jeg ikke synes var spesielt riktige, og eksen din har noen løsninger jeg heller ikke bifaller.

Det er ikke dermed sagt det er feil - men jeg ville gjort det på en annen måte.

Jeg antar du vil ha eksempler:

Bamsen de fikk av moren sin - den burde du latt dem ha i sengen. Det koster deg ingenting, det viser at du lar dem tenke på mor om de vil, og du bryr deg mer om barna enn om deg selv.

Avskjed i stuen; jeg er enig i at hun ikke trenger å bli med inn - men å si hadet må hun få lov til. Dette kan dere løse enkelt ved å bytte etter barnehage/skole i stedet for hjemme hos hverandre. Du kan hente barna mandag ettermiddag og ha dem til du skal levere dem i bhg/skole mandag morgen (f.eks). Da slipper dere hele avskjedsproblematikken.

Jeg synes ikke hun skal ringe hver kveld - der er jeg enig med deg i at det skaper bare uro. Men dersom barna vil ringe henne, så må de få lov til det når som helst.

Dette er mine personlige meninger basert på det du har fortalt. Jeg er sikker på at om vi hadde spurt eksen din ville historien vært en annen, din er jo selvfølgelig subjektiv.

Sånn er historien mellom min eks og meg også.

Men; uavhengig av rett og galt - så tror jeg dere to som voksne ville hatt godt av å sette dere ned med f.eks en familierådgiver, og lagt ned noen grunnregler.

Regler som dere kan forholde dere til begge to, som dere er enige om, og som en tredje person kanskje har vært med på å forhandle frem slik at ingen sitter igjen med inntrykk av at den andre er egoistisk og påfører barna skader.

[Gjest prust]

Jeg har skrevet tidligere at jeg ikke har tatt spesielt stilling til rett og galt i din sak.

Men, en sak har alltid og uten unntak minimum to sider. I deres er det naturlig nok fire (to voksne og to barn).

Ut fra det du har skrevet så langt har du valgt noen løsninger jeg ikke synes var spesielt riktige, og eksen din har noen løsninger jeg heller ikke bifaller.

Det er ikke dermed sagt det er feil - men jeg ville gjort det på en annen måte.

Jeg antar du vil ha eksempler:

Bamsen de fikk av moren sin - den burde du latt dem ha i sengen. Det koster deg ingenting, det viser at du lar dem tenke på mor om de vil, og du bryr deg mer om barna enn om deg selv.

Avskjed i stuen; jeg er enig i at hun ikke trenger å bli med inn - men å si hadet må hun få lov til. Dette kan dere løse enkelt ved å bytte etter barnehage/skole i stedet for hjemme hos hverandre. Du kan hente barna mandag ettermiddag og ha dem til du skal levere dem i bhg/skole mandag morgen (f.eks). Da slipper dere hele avskjedsproblematikken.

Jeg synes ikke hun skal ringe hver kveld - der er jeg enig med deg i at det skaper bare uro. Men dersom barna vil ringe henne, så må de få lov til det når som helst.

Dette er mine personlige meninger basert på det du har fortalt. Jeg er sikker på at om vi hadde spurt eksen din ville historien vært en annen, din er jo selvfølgelig subjektiv.

Sånn er historien mellom min eks og meg også.

Men; uavhengig av rett og galt - så tror jeg dere to som voksne ville hatt godt av å sette dere ned med f.eks en familierådgiver, og lagt ned noen grunnregler.

Regler som dere kan forholde dere til begge to, som dere er enige om, og som en tredje person kanskje har vært med på å forhandle frem slik at ingen sitter igjen med inntrykk av at den andre er egoistisk og påfører barna skader.

Kloke ord, Persille!

[Hawkwind]

Jeg har skrevet tidligere at jeg ikke har tatt spesielt stilling til rett og galt i din sak.

Men, en sak har alltid og uten unntak minimum to sider. I deres er det naturlig nok fire (to voksne og to barn).

Ut fra det du har skrevet så langt har du valgt noen løsninger jeg ikke synes var spesielt riktige, og eksen din har noen løsninger jeg heller ikke bifaller.

Det er ikke dermed sagt det er feil - men jeg ville gjort det på en annen måte.

Jeg antar du vil ha eksempler:

Bamsen de fikk av moren sin - den burde du latt dem ha i sengen. Det koster deg ingenting, det viser at du lar dem tenke på mor om de vil, og du bryr deg mer om barna enn om deg selv.

Avskjed i stuen; jeg er enig i at hun ikke trenger å bli med inn - men å si hadet må hun få lov til. Dette kan dere løse enkelt ved å bytte etter barnehage/skole i stedet for hjemme hos hverandre. Du kan hente barna mandag ettermiddag og ha dem til du skal levere dem i bhg/skole mandag morgen (f.eks). Da slipper dere hele avskjedsproblematikken.

Jeg synes ikke hun skal ringe hver kveld - der er jeg enig med deg i at det skaper bare uro. Men dersom barna vil ringe henne, så må de få lov til det når som helst.

Dette er mine personlige meninger basert på det du har fortalt. Jeg er sikker på at om vi hadde spurt eksen din ville historien vært en annen, din er jo selvfølgelig subjektiv.

Sånn er historien mellom min eks og meg også.

Men; uavhengig av rett og galt - så tror jeg dere to som voksne ville hatt godt av å sette dere ned med f.eks en familierådgiver, og lagt ned noen grunnregler.

Regler som dere kan forholde dere til begge to, som dere er enige om, og som en tredje person kanskje har vært med på å forhandle frem slik at ingen sitter igjen med inntrykk av at den andre er egoistisk og påfører barna skader.

Ganske likt det jeg mente og, på mitt svar til trådstarter.

Med unntak av bamsene.

Synes egene samværsbamser blir litt i overkant ekkelt.

Ikke det, hadde eksen min funnet på noe slikt, er jeg vel mennesklig nok til å ha svart med samme mynt er jeg redd...

[Hawkwind]

Ja, jeg skjønner det...

Og så fremstår vi som kalde kyniske foreldre som ikke ønsker at barna skal ha kontakt med den andre foreldren - hvilket ikke er tilfelle i det hele tatt.

Nettopp.

Jeg blir litt forskrekket over hvor lite det tenkes konsekvenser for barna her...både på kort og lang sikt...og hvor mye vikarierende motiver det benyttes i denne debatten.

[Atene]

Ganske likt det jeg mente og, på mitt svar til trådstarter.

Med unntak av bamsene.

Synes egene samværsbamser blir litt i overkant ekkelt.

Ikke det, hadde eksen min funnet på noe slikt, er jeg vel mennesklig nok til å ha svart med samme mynt er jeg redd...

Men spørsmålet er egentlig ikke om man synes samværsbamser er riktig, men om det er ok å gi signalet til barna om at "mamma har gjort en feil da hun gav dere disse".

Både når man bor sammen, og hver for seg, er det viktig at man ikke kritiserer den andres avgjørelser overfor barna, men tar diskusjonen på tomannshånd istedenfor.

[Gjest Persille]

Ganske likt det jeg mente og, på mitt svar til trådstarter.

Med unntak av bamsene.

Synes egene samværsbamser blir litt i overkant ekkelt.

Ikke det, hadde eksen min funnet på noe slikt, er jeg vel mennesklig nok til å ha svart med samme mynt er jeg redd...

Er enig forsåvidt - men siden barna nå en gang har fått dem, så synes jeg det blir feil å "ta dem fra dem" ved å sette dem opp på en hylle dersom de var ment til (eller de hadde lyst til) å ha dem i sengen.

[Gjest Persille]

Kloke ord, Persille!

Det hender jeg glimter til

[PieLill]

Jeg håper ikke at noen føler seg brydd med at jeg "blander" meg?

Men "Tøff" og "mann" : Altså, jeg er far, har den maskuline rollen som en far skal ha. Men guttene får veldig mye kjærlighet av meg også. Eksempelvis, så ligger jeg og eldstegutten i min seng ofte og snakker og koser før at han går inn i sin egen seng og vi sier godnatt.

Men... ja, de skal sovne i sin egen seng og de får kos også der, men nødvendigvis ikke helt til de sovner, det synes jeg unødvendig å gjøre til en vane.

Noen liker ikke at jeg presiserer så mye, men det er min rett.

Jeg synes helt konkrete eksempel er svært nyttige og styrker forståelsen av hva man egentlig snakker om.

At du vil at ungene skal sove i sine egen seng er du så absolutt ikke alene om her i verden. Det er helt klart ditt valg.

Jeg synes at begge deler er like greit, så lenge det gjøres på barnas premisser og at den/de voksne også trives med det. Og instruere andre på dette området blir bare dumt.

Jeg håper er at du har formidlet dette til guttene som hos mamma får dere sove i sengen hennes hele natten. Og det er helt flott. Men her synes jeg det er best at dere sover i deres egen seng. Mamma og jeg gjør ting litt forskjellig og det er helt greit. Og dere får jo prøve litt ulike ting på den måten.

Om du overfor guttene kommer med bare et milligram av mishag over mors måte å gjøre det på, har du skapt en lojalitetskonflikt i dem som er umulig å ha oversikt over.

mvh

[Gjest Persille]

Det er ikke et problem hvordan guttene har det. De har det som sagt veldig fint som du ser av innlegget. Jeg kjenner da mine barn også fra da vi bodde sammen.

Ikke utvid problemstilingen til noe annet en det jeg spørr om.

"Det er ikke et problem hvordan guttene har det"

Det er faktisk det som er essensen her... Hvordan de har det er alfa og omega!

Hvordan du, eller din eks har det er faktisk underordnet. Hva du _mener_ (eller hun) er egentlig ikke så relevant - det som er relevant er det resultatet barna ender opp med.

Om du mener det er feil at de får en bamse, javel - deg om det. Bamsen har de fått, da bør du ikke ta den tilbake ved å sette den opp på en hylle.

Dere må prøve å skille på alt dere mener og tror, og barnas realitet. Det er vanvittig vanskelig i begynnelsen, det er veldig lett for meg å si - det er snart to år siden vi flyttet fra hverandre, men likevel - det er det som er det viktige.

[PieLill]

Men spørsmålet er egentlig ikke om man synes samværsbamser er riktig, men om det er ok å gi signalet til barna om at "mamma har gjort en feil da hun gav dere disse".

Både når man bor sammen, og hver for seg, er det viktig at man ikke kritiserer den andres avgjørelser overfor barna, men tar diskusjonen på tomannshånd istedenfor.

Så hjertens enig!

mvh

[RogerM1365380928]

"Det er ikke et problem hvordan guttene har det"

Det er faktisk det som er essensen her... Hvordan de har det er alfa og omega!

Hvordan du, eller din eks har det er faktisk underordnet. Hva du _mener_ (eller hun) er egentlig ikke så relevant - det som er relevant er det resultatet barna ender opp med.

Om du mener det er feil at de får en bamse, javel - deg om det. Bamsen har de fått, da bør du ikke ta den tilbake ved å sette den opp på en hylle.

Dere må prøve å skille på alt dere mener og tror, og barnas realitet. Det er vanvittig vanskelig i begynnelsen, det er veldig lett for meg å si - det er snart to år siden vi flyttet fra hverandre, men likevel - det er det som er det viktige.

Jeg svarte nok litt raskt og kort på det innlegget.

Klart! Det er hvordan har det som er altoverskyggende viktigst.

[Gjest Persille]

Jeg synes mange av dere gaper for høyt i forhold til de problemstillingene som jeg tar opp.

Det er ikke et spørsmål om hvordan hverken jeg eller moren er som omsorgspersoner totalt sett. Det er mange som tolker mitt innlegg alt for langt.

Men det er de konkrete problemstillingene som jeg ønsker å belyse.

Ikke lag denne diskusjonen til en helhetlig omsorgsproblemstilling. Jeg vil også presisere at gutta har det flott i hverdagen både hos meg og hos moren. Prøv å isoler problemet og svar gjerne på det jeg konkret tar opp.

Tenk dere to gutter som har noen flotte dager sammen med far (de har det kjempefint hos mor også - men det er ikke det jeg tar opp i dette forumet), så kommer det jevnlige "drypp" fra moren i form av de eksemplene som jeg har nevnt i mitt hovedinnlegg.

Dette merker jo jeg som far, at tar oppmerksomheten fra guttene fra å ha det koselig, trivelig - til at de skal komme i en "savner mamma" -modus p.g.a at mamma jevnlig på en måte "pådytter" eller blir en katalysator gjennom disse virkemidlene som nevnt.

Jeg vil presisere at selvsagt skal man savne både mor og far, men det er dette "pådyttede" greiene som jeg ønsker å belyse.

Ellers vil jeg også si at jeg har ikke tatt bamsene fra dem, de står på en hylle og hvis de spørr så får de dem.

Noen skriver at jeg nekter dem kontakt med moren. Det er tøv. De kan ha så mye kontakt som de vil og ønsker.

Kanskje noen nå mener at da er ikke dette så stort problem?

Dog, problemene er jo der til gitte tidspunkter som ikke er heldig.

Ellers takk for alle svar i alle mulige retninger :-)

"Ikke lag denne diskusjonen til en helhetlig omsorgsproblemstilling. "

Vel - det er nå engang sånn at (delt) omsorg ikke består av enkelttilfeller. Dette er en stor sammensatt greie av mange faktorer, hendelser og personer.

Jeg for min del har prøvd å si at jeg synes du gjør noe galt, hun gjør noe galt - og mitt beste råd er at dere blir enige i påhør av en 3. person med fagkunnskap. Det er den eneste måten dere begge kan gå ut med følelsen av at barna er godt iveratatt hos den andre, og at den andre ikke gjør ting man selv opplever som problematisk (slik du gjør).

Problemet ditt er at du ikke evner å se at du faktisk antagelig gjør ting på en måte som ikke automatisk kan bifalles av alle. Og når disse tingene blir konkretisert og rettet på, og du blir informert om at du gjør du slik eller sånn annerledes så endrer kanskje hennes atferd seg også - så går du i forsvar ved å si at man skal snakke om problemene isolert sett, og ikke som en helhet.

Der mener jeg du tar feil.

Alle tingene du nevner påvirker hverandre.

Du har fremstilt saken fra din side - vi har ikke hørt hennes forklaring på det du anser som problemer, og den er garantert på andre enden av skalaen. Sånn er det for oss alle.

Dette bruddet er antagelig relativt ferskt - og jeg holder fortsatt på at dere for barnas del burde kontakte et familievernkontor for å få laget noen grunnregler dere kan kjøre etter i hverdagen den første tiden.

Sånn som dere (!) holder på nå gjør dere hvertfall ikke annet enn å trekke ungene mellom dere, og det gagner hvertfall ingen (uansett hvem sin skyld det er).

[PieLill]

Jeg fatter ikke hvordan du klarer å få alle disse "inntrykkene" ut fra det far skriver i sitt innlegg.

Jeg ser ingen steder at han "har tatt fra dem" kosebamsene. Som et eksempel på en brutaliserende synsing fra din side.

Jeg oppfatter far som en varm, omsorgsfull og bekymret far, som ser at guttene hans lider av et "plantet" savn til mor.

Og du fremstiller ham som en kald, hard og nådeløs person.

Skjønner bare ikke at du kan være så "utrolig dyktig" til å tolke ting jeg ikke kan se i innlegget?

Etter mitt syn har han tatt fra barna all den verdien bamsene hadde. Han har også tatt fra dem råderetten over bamsene. Det ville etter mitt syn vært bedre om han sente dem tilbake til mor, enn at de skal stå i hyllen som så nært men likevel så fjernt.

Det aller verste med det han gjorde er at han underkjente moren overfor barna sine. Det er særdeles skadelig for barna. Slikt er alltid ille. Men han gjorde det også på et tidspunkt der barna har et særlig stort behov for at pappa anerkjenner deres mor og deres forhold til henne og visa versa.

Det er alltid forferdelig galt å sette et barn opp mot sin forelder, eller på annen måte underkjenne noe av barnets forhold til og respekt for denne forelderen. Det blir 100 ganger verre når det gjøres av den andre forelderen og disse to foreldrene er i åpenbar konflikt.

Ja, jeg mener du må utvise en betydlige grad av hardhet for å gjøre noe slikt. Selv om man på andre områder ikke er like hard.

mvh

[PieLill]

"Ikke lag denne diskusjonen til en helhetlig omsorgsproblemstilling. "

Vel - det er nå engang sånn at (delt) omsorg ikke består av enkelttilfeller. Dette er en stor sammensatt greie av mange faktorer, hendelser og personer.

Jeg for min del har prøvd å si at jeg synes du gjør noe galt, hun gjør noe galt - og mitt beste råd er at dere blir enige i påhør av en 3. person med fagkunnskap. Det er den eneste måten dere begge kan gå ut med følelsen av at barna er godt iveratatt hos den andre, og at den andre ikke gjør ting man selv opplever som problematisk (slik du gjør).

Problemet ditt er at du ikke evner å se at du faktisk antagelig gjør ting på en måte som ikke automatisk kan bifalles av alle. Og når disse tingene blir konkretisert og rettet på, og du blir informert om at du gjør du slik eller sånn annerledes så endrer kanskje hennes atferd seg også - så går du i forsvar ved å si at man skal snakke om problemene isolert sett, og ikke som en helhet.

Der mener jeg du tar feil.

Alle tingene du nevner påvirker hverandre.

Du har fremstilt saken fra din side - vi har ikke hørt hennes forklaring på det du anser som problemer, og den er garantert på andre enden av skalaen. Sånn er det for oss alle.

Dette bruddet er antagelig relativt ferskt - og jeg holder fortsatt på at dere for barnas del burde kontakte et familievernkontor for å få laget noen grunnregler dere kan kjøre etter i hverdagen den første tiden.

Sånn som dere (!) holder på nå gjør dere hvertfall ikke annet enn å trekke ungene mellom dere, og det gagner hvertfall ingen (uansett hvem sin skyld det er).

Applaus!

mvh

[Gjest KariKruskakli]

Hjelpes meg, jeg synes synd på faren til dine barn dersom dere skiller lag. Du høres ut som en mor som "eier" barna dine.

Pussig at mødre kan skrive inn hit og klage over alt mulig, og få støtte nesten uansett, mens en far får langt krassere tilbakemeldinger.

Den biten vi her snakker om, føler jeg meg rimelig sikker på aldri hadde blitt noe problem mellom oss.

[trissie]

Etter mitt syn har han tatt fra barna all den verdien bamsene hadde. Han har også tatt fra dem råderetten over bamsene. Det ville etter mitt syn vært bedre om han sente dem tilbake til mor, enn at de skal stå i hyllen som så nært men likevel så fjernt.

Det aller verste med det han gjorde er at han underkjente moren overfor barna sine. Det er særdeles skadelig for barna. Slikt er alltid ille. Men han gjorde det også på et tidspunkt der barna har et særlig stort behov for at pappa anerkjenner deres mor og deres forhold til henne og visa versa.

Det er alltid forferdelig galt å sette et barn opp mot sin forelder, eller på annen måte underkjenne noe av barnets forhold til og respekt for denne forelderen. Det blir 100 ganger verre når det gjøres av den andre forelderen og disse to foreldrene er i åpenbar konflikt.

Ja, jeg mener du må utvise en betydlige grad av hardhet for å gjøre noe slikt. Selv om man på andre områder ikke er like hard.

mvh

Fabelaktig skrevet!

Men nå har han mulighet til å tenke over dette.

[RogerM1365380928]

Den biten vi her snakker om, føler jeg meg rimelig sikker på aldri hadde blitt noe problem mellom oss.

Det kan jeg garantere deg er umulig å si før du faktisk står i situasjonen.

[Gjest KariKruskakli]

"Du dytter alt over på henne og alt er hennes feil og det er hun som skal forandre seg."

Nei, ikke alt! Men hun bør forandre/endre på denne "pådyttingen".Til barnas beste. Synes nå jeg. Ellers går det fint.

"Men da må du ikke kritisere henne for dulling, mase om selvstendighetstrening. Du tar deg av den biten du mener er viktig og hun gjør det hun mener er bra, uten å kritisere hverandre. Begge dere innehar egenskaper som på hver sin måte er viktige."

Men det er helt greit! Hun duller og jeg duller også litt.

"La henne få komme inn i din stue og vær blid. Møter du henne på denne måten, vil hun etterhvert som tiden går gradvis slippe taket."

Og la henne fortsette med store scener "savner-deg" etc. ??? hmmmm nei....

"Men du, la nå ungene få lov til å ha bamsene sine i senga da"

Ja gjerne, den biten har vi faktisk fått til. De står på hylla, de kan ta dem om de vil.

" Vær så snill å gi ungene en godnattakos"

De får massevis av nattakos! Les hva jeg tidligere har skrevet.

"La nå mor få ringe dem en gang i blandt. Vær så snill og fosøke å innse at det hun gjør også kan ære riktig på samme måte som det du gjør ved å lære dem selvstendighet også er viktig."

De snakker ofte og greit. Problemet er som tidligere nevnt... "pådytting" av ekstra savn... bringer gutttas hyggestund hos pappa over til : Savner mamma. Det skjer ikke hver gang de snakker.

"Ja gjerne, den biten har vi faktisk fått til. De står på hylla, de kan ta dem om de vil"

Men da må du sørge for at de tør å ta de.

Er ikke sikkert de tør nå da.

[Gjest KariKruskakli]

Det kan jeg garantere deg er umulig å si før du faktisk står i situasjonen.

Jo, noen ting VET man bare:) Andre ting er man mer usikker på.

Akkurat dette vet jeg. Null problem.