Moren til våre barn - hun forsterker savn og skaper utrygghet på div. måter?

[flisa]

Det er fordi du bor sammen med barnefaren!

Dersom du ikke hadde gjort det - så hadde du forstått tankegangen. Du kan mene hva du vil - men det er nå engang sånn at man MÅ vende seg til et nytt levesett dersom man velger å gå fra hverandre. Og en del av det innebærer at barna ikke daglig har kontakt med begge foreldrene sine.

Det er faktisk ikke naturlig at den av foreldrene som barna ikke er hos ringer for å si god natt hver kveld.

For meg er det naturlig - det er nå 13 år siden....

[flisa]

Jeg sier da ikke at man aldri skal gjøre det? Jeg sier at man ikke skal ringe _hver eneste_ kveld for å si god natt - det er veldig enkelt å skape et trist lite barn da.

Dessuten, hva skjer den kvelden hun ikke ringer?

MEn i svarte - mine jenter blir da vel ikke LEI seg om jeg ringer dem!!! - vi ler og tøyser og tuller og sier hadet eller god natt eller andre ting.

[flisa]

Herregud som du tolker som du vil!!!

"Kanskje i denne saken går faren ut fra at barna ikke ønsker det og har godt av det, mens moren går ut fra det motsatte."

Jeg merker jo det klart på barna at det til visse tidspunkter er totalt feil!

Har du ikke forstått det ennå?

Du kjefter

[Gjest Mom33]

JEg har kontakt med jentene mine HVER dag - selv når de er hos faren sin - det har aldri vært galt!

Nei, ikke så lenge du ikke skaper et ekstra stort savn hos dem! Og det er jo hele poenget her, at mannen oppfatter at det er det mor gjør.

Denne faren sier flere ganger at kontakt er helt OK, men ikke akkurat ved leggetid fordi det opprører ungene. Det ville du vel ikke gjøre?

[Gjest Mom33]

MEn i svarte - mine jenter blir da vel ikke LEI seg om jeg ringer dem!!! - vi ler og tøyser og tuller og sier hadet eller god natt eller andre ting.

Det er - slik jeg forstår mannen her - ikke det moren til hans barn gjør.

Du må jo se saken, da, slik den blir fremstilt!

[flisa]

Nei, ikke så lenge du ikke skaper et ekstra stort savn hos dem! Og det er jo hele poenget her, at mannen oppfatter at det er det mor gjør.

Denne faren sier flere ganger at kontakt er helt OK, men ikke akkurat ved leggetid fordi det opprører ungene. Det ville du vel ikke gjøre?

MIne unger ville ikke blitt opprørt - det er vel forskjellen. Om jeg hadde hulket på telefonen så - men det var vel ikke det som var problemet?

[AAA]

Det hender jeg glimter til

Ja det hender. ;-)

Og dette var en av de gangene syns jeg.

God helg fra

[mumitrollet]

Nå blir det selvsagt en viss spissformulering i en slik diskusjon, men jeg har ikke inntrykk av at et slikt svulmende savn- og sorgregister som denne moren spiller på, er det 'vanlige' ved skilsmisser.

Jeg har selv opplevd samlivbrudd med barn i bildet og har mange i nær omgangskrets som har opplevd det samme:

Reaksjonene er verken "svulmende" eller uvanlige. Særlig i en overgangsfase (de er nettopp separert og moren har inntil skilsmissen hatt hovedansvaret for barna mer eller mindre alene). Om et års tid kan man begynne å bekymre seg.

[Gjest separert 2 barnsmamma]

Heisann!

Ungene lærer fort at de får to hjem, med ulike regler.

Eg foreslår du kjører ditt løp fra dine verdier og refleksjoner, og lar henne kjøre sine.

Du som far, er en viktig frontfigur på sønnene dine. Når de blir eldre, vil det etterhvet få nok av mammas klisj, kos og hjerter.

Eg råder deg også å ikke diskuterere/begrunne dine avgjørelser for sønnene dine -for det vil senke din "status" som den overordnede.

Krev at mobil er slått av, og ligger på gangen/kjøleskapet om natten, så slipper henvendelsene fra henne gjøre dem "utfor" ved leggetid.

Og hva om levering skjer på en lekeplass i stedet, hvis hun ikke aksepterer å levere ved døra?

Eg har et råd til deg:

ikke offentliggjør evt kjæreste for sønner og ex, før hun har innsett og akspetert at det er slutt mellom dere. Her lukter eg "trøbbel" mtp på søk om ytterligere sympati hos sønnene dine, hvis du får dame.

PS! Noen timer hos familievernkontoret for dere to, kunne gjort godt!

Lykke til!

[Hawkwind]

JEg har kontakt med jentene mine HVER dag - selv når de er hos faren sin - det har aldri vært galt!

Joa, men har det vært en sånn greie med "god natt - tenk på meg - savner dere kjempemasse", eller har kontakten vært noe mer normalisert?

[flisa]

Joa, men har det vært en sånn greie med "god natt - tenk på meg - savner dere kjempemasse", eller har kontakten vært noe mer normalisert?

Helt normal kontakt selvsagt - syns ikke jeg fikk noe annet inntrykk av innskriver heller?

Men jeg skal love deg jeg grein mye! Jeg kjørte rundt og rundt i bilen og hylte og skrek av lengsel -hadde lyst til å luske på vinduene hans etc. for å forsikre meg om at de hadde det bra.

Men det viser man ikke barna - eller eksen - bare ny-kjæresten

[AAA]

"Måtene hun "gjør det på" er jo gjennom telefoner, gjennom tekstmeldinger med bilder av seg selv og katten, gjennom bamsene, gjennom avskjedene i hans stue"

Bare koselig alt det der.

Ja men koselig for hvem da? Såvidt jeg har forstått viser ungene tegn på at iallefall de syns det er veldig lite koselig. Faren er det definitivt ikke koselig for, så da er det bare en person igjen: Moren. Kjekt at hun har det koselig bevares, men ikke på ungenes bekostning!

MVH

[Gjest Mom33]

MIne unger ville ikke blitt opprørt - det er vel forskjellen. Om jeg hadde hulket på telefonen så - men det var vel ikke det som var problemet?

Problemet var at mors telefonering ved leggetid gjorde savnet etter henne større. Hva mor sa/gjorde står det ikke noe om, men det er heller ikke vesentlig så lenge det opprørte ungene.

Det er vel ikke mange vel bevarte mennesker som ikke savner ungene sine, men man skal jo være nokså lite vel bevart om man lager barnas savn større enn det allerede er.

[Gjest tionne]

Det er visst ikke mulig å få deg til å forstå.

Du dytter alt over på henne og alt er hennes feil og det er hun som skal forandre seg.

Jeg tror du med noen helt enkle grep, gjennom å la henne få lov, sakte men sikkert kommer nærmere målet.

Men da må du ikke kritisere henne for dulling, mase om selvstendighetstrening. Du tar deg av den biten du mener er viktig og hun gjør det hun mener er bra, uten å kritisere hverandre.

Begge dere innehar egenskaper som på hver sin måte er viktige.

La henne få komme inn i din stue og vær blid. Møter du henne på denne måten, vil hun etterhvert som tiden går gradvis slippe taket.

Men du, la nå ungene få lov til å ha bamsene sine i senga da. Vær så snill å gi ungene en godnattakos. Det trenger de i denne situasjonen.

La nå mor få ringe dem en gang i blandt.

Vær så snill og fosøke å innse at det hun gjør også kan ære riktig på samme måte som det du gjør ved å lære dem selvstendighet også er viktig.

Du snakker til veggen, dessverre...

[Gjest Synser1]

klart det er det

For noen fordomsfulle smålige "kjerringer" dere fremstår som!

Bare fordi jeg er enig med far, så skal dere også trakasere mitt innlegg til å være noe helt annet enn det det er? og påstå at det er fra innsender?

Jeg er faktisk kvinne, som dere. Og synes dere kaster dritt på de fleste menn her inne som mener noe annet enn det som er "stuerent" for dere selv.

[amerikafareren]

For noen fordomsfulle smålige "kjerringer" dere fremstår som!

Bare fordi jeg er enig med far, så skal dere også trakasere mitt innlegg til å være noe helt annet enn det det er? og påstå at det er fra innsender?

Jeg er faktisk kvinne, som dere. Og synes dere kaster dritt på de fleste menn her inne som mener noe annet enn det som er "stuerent" for dere selv.

Jeg er kvinne og såvidt jeg vet har jeg ikke vært enig eller uenig med noen her. Jeg vet ikke hva du svarer på eller hvorfor. Nå har jeg ikke orket å lese igjennom hele tråden.

Det er og blir forskjellige meninger om hva er riktig og du overrasker meg med å være enig eller uenig i et innlegg hvor du ikke kjenner partene.

Hvem skal fortelle meg om det er riktig eller galt å ringe min datter som nå bor hos sin far og hans samboer? Er hun for gammel for å ringe henne hver dag, to ganger i uka eller en gang i uka? Første perioden etter en skilsmisse er vanskelig uansett. Å bli alene er vanskelig og sorg og savn er stort. Det tar mange år å komme seg igjennom skilsmisse og en del følelser kommer alltid til å være der.

Det finnes ikke noe riktig om når barna er for store til å sove i sine foreldres seng. Mine døtre ligger fremdeles i samme seng og skravler når de har vært lenge borte fra hverandre. Da storesøster flyttet fra samboeren sov hun sammen med søsteren sin de første nettene etterpå. Jeg savner fremdeles de morgenene når de var små og kom opp i senga til oss foreldrene og vi hadde lange samtaler der. De hadde sluttet å komme opp i vår seng da vi ble skilt, men i perioder da min eksmann jobbet borte så sov storesøster gjerne sammen med meg. Lillesøster hadde aldri behov for det på samme måte. Jeg har til og med noen ganger fått venninnene deres opp i senga til meg når de var i tenårene og trengte å ta opp vanskelige ting. Jeg aner ikke om de var vant til det hjemmefra eller ikke, men mine døtre var vant til det.

[mumitrollet]

Hei,

ser du har fått veldig maneg svar. Har lest mange av dem, men ikke alle. Jeg bare lurer på hva du ville med innlegget. Ver du ute etter å prøve å forstå hvorfor hun reagerer/opptrer som hun gjør, eller var du kun ute etter støtte/oppbacking på at din måte å reagere på er "riktig"? Du har fått både ris og ros her, og kan selvsagt velge hva du ønsker å "ta til deg". Men jeg foreslår at du forsøker å se det fra din ex' synspunkt også, det vil hjelpe deg MYE fremover. Velg dine kriger med omhu - det er MASSE å krangle om i årene fremover...

[flisa]

For noen fordomsfulle smålige "kjerringer" dere fremstår som!

Bare fordi jeg er enig med far, så skal dere også trakasere mitt innlegg til å være noe helt annet enn det det er? og påstå at det er fra innsender?

Jeg er faktisk kvinne, som dere. Og synes dere kaster dritt på de fleste menn her inne som mener noe annet enn det som er "stuerent" for dere selv.

Nope - jeg er enig med menn som er enig med meg - ikke alle er det. OG det er klart jeg mistenker deg for å være den samme som innsender. Det kan jeg få lov å tro

[flisa]

Jeg er kvinne og såvidt jeg vet har jeg ikke vært enig eller uenig med noen her. Jeg vet ikke hva du svarer på eller hvorfor. Nå har jeg ikke orket å lese igjennom hele tråden.

Det er og blir forskjellige meninger om hva er riktig og du overrasker meg med å være enig eller uenig i et innlegg hvor du ikke kjenner partene.

Hvem skal fortelle meg om det er riktig eller galt å ringe min datter som nå bor hos sin far og hans samboer? Er hun for gammel for å ringe henne hver dag, to ganger i uka eller en gang i uka? Første perioden etter en skilsmisse er vanskelig uansett. Å bli alene er vanskelig og sorg og savn er stort. Det tar mange år å komme seg igjennom skilsmisse og en del følelser kommer alltid til å være der.

Det finnes ikke noe riktig om når barna er for store til å sove i sine foreldres seng. Mine døtre ligger fremdeles i samme seng og skravler når de har vært lenge borte fra hverandre. Da storesøster flyttet fra samboeren sov hun sammen med søsteren sin de første nettene etterpå. Jeg savner fremdeles de morgenene når de var små og kom opp i senga til oss foreldrene og vi hadde lange samtaler der. De hadde sluttet å komme opp i vår seng da vi ble skilt, men i perioder da min eksmann jobbet borte så sov storesøster gjerne sammen med meg. Lillesøster hadde aldri behov for det på samme måte. Jeg har til og med noen ganger fått venninnene deres opp i senga til meg når de var i tenårene og trengte å ta opp vanskelige ting. Jeg aner ikke om de var vant til det hjemmefra eller ikke, men mine døtre var vant til det.

Så fint å høre! :-) Vi er ofte både 4 og 5 på rommet til tider -hehe

[amerikafareren]

Så fint å høre! :-) Vi er ofte både 4 og 5 på rommet til tider -hehe

Jeg har skrevet om patetiske kvinnfolk som klager over mangel på ektemenn. Det er kanskje mest om natta jeg kan klage;( Jeg sover alltid alene nå;( Barna er blitt for store til å sove hos mamma, men kanskje når barnebarna kommer;)