Jump to content
Sign in to follow this  
Guest Jeg lurer litt på det, jeg

Vestkant

Recommended Posts

laguna1365380434

Det er mulig vi lever i forskjellige verdner, men de fleste jeg kjenner har valgt utdanning eller jobb ihvertfall delvis ut ifra hva de interesserer seg for eller hva slags talenter de har. Noen velger jobb kanskje ikke ut ifra interesser, men ut ifra hva som lar seg kombinere med familieliv, med reiser eller det livet de ellers ønsker å leve, og det sier også noe om personen. Hvis du mener at jobben er uinteressant, og bare noe du gjør for å tjene til smør på brødskiva, så sier det også noe om deg som person. Det sier meg at det er noe annet utenfor jobben du kanskje brenner veldig for, og da vil jeg prøve å finne ut hva det er.

Hva slags musikkpreferanser man har kan jo avgjøres ut ifra tilfeldigheter også, kanskje hadde man ikke "oppdaget" akkurat det bandet hvis man ikke hadde fått en anbefaling fra en venn, eller skrudd på radioen akkurat den dagen, for å sette ting litt på spissen.

Joda, jeg hører hva du sier, jeg ser bare ikke helt eye to eye med deg her..Det kan selvsagt komme av mange ting..Forskjellige miljøer etc..

Men de fleste JEG kjenner har tatt n utdnnelse utifra praktiske kriterier..Hva de kan tjene penger på, hva de er flinke til..Hva som er gjennomførbart, sant? Mens livet, interessene og hvem de ER er ofte overveiende på fritidsiden. Med unntak selvsagt, men ganske få. Jeg vil gjerne kjenne den "personlige" personen..Nå utrykker jeg meg klønete, men jeg håper du skjønner hva jeg mener.

Forøvrig tror jeg ikke musikkpreferanser er så tilfeldige. Er de er ikke peronen særlig musikkinteresert;-) At folk eventuelt ikke har hørt det og det bandet er derimot tilfeldig!;-)

Uansett, dette er ikke noe stor greie for meg, jeg ble bare veldig overasket ove at folk mente så mye annet enn meg her..Jeg innbilte meg at jeg tilhørte majoiritet her..Men DEN blemma gjør jeg ofte! Går ut ifra at hele verdn tenker sånn og slik fordi jeg og tre av kompisene mine gjør det!;-)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Ugga Bugga

Det er vel heller ikke nødvendigvis uhøflig. Men det kan jo oppfattes det dersom du åpenbart sitter i en betydningsfull stilling og den du f.eks. har til bords åpenbart ikke gjør det. Dersom den du spør kan bli bragt i forlegenhet, bør man jo kanskje ikke spørre. Men mange ganger skjønner man jo at det ikke er tilfelle, og da kan man jo åpenbart spørre. Får man et overfladisk, tillært svar, skjønner man jo at det ikke er noe å følge opp... :o)

Selvsagt. Litt antenner bør man jo ha.

Jeg synes bare det blir litt for kategorisk å hevde at spørsmål om jobb ALLTID er uhøflig.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Maggi

Selvsagt. Litt antenner bør man jo ha.

Jeg synes bare det blir litt for kategorisk å hevde at spørsmål om jobb ALLTID er uhøflig.

Ja, det er jeg fullt ut enig i.

Share this post


Link to post
Share on other sites
laguna1365380434

Jeg har hatt mange ulike jobber, på mange ulike interesseområder. Noen av jobbene er mennesker genuint interessert i, andre null... Men uansett klarer jeg jammen meg å skape noe samtale ut av alle jobbene, og det kan bli både knising og spennende refleksjoner av dårlige utgangspunkt..

Det høres veldig begrensende ut, det utgangspunktet du har, men jeg tror ikke det er slik i RL, etter alle dine innlegg å dømme...

Skjønte ikke hva du mente med siste avsnitt der jeg? Du får ha meg unnskyldt jeg er treig i dag.

Joda, hvis du gjør noe ut av det, for all del, alle kan da fortelle morsomme jobbanekdoter og sånn DET gjør meg selvsagt ingenting, da kommer jo ting inn i samtalen på en naturlig måte også.

Jeg vil bare ikke ha CVen til folk liksom, og jeg synes det er fantasiløst hvis noen, av alle tingene en kan velge å spørre noen om vil ha min..See? ;-)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ugga Bugga

Joda, jeg hører hva du sier, jeg ser bare ikke helt eye to eye med deg her..Det kan selvsagt komme av mange ting..Forskjellige miljøer etc..

Men de fleste JEG kjenner har tatt n utdnnelse utifra praktiske kriterier..Hva de kan tjene penger på, hva de er flinke til..Hva som er gjennomførbart, sant? Mens livet, interessene og hvem de ER er ofte overveiende på fritidsiden. Med unntak selvsagt, men ganske få. Jeg vil gjerne kjenne den "personlige" personen..Nå utrykker jeg meg klønete, men jeg håper du skjønner hva jeg mener.

Forøvrig tror jeg ikke musikkpreferanser er så tilfeldige. Er de er ikke peronen særlig musikkinteresert;-) At folk eventuelt ikke har hørt det og det bandet er derimot tilfeldig!;-)

Uansett, dette er ikke noe stor greie for meg, jeg ble bare veldig overasket ove at folk mente så mye annet enn meg her..Jeg innbilte meg at jeg tilhørte majoiritet her..Men DEN blemma gjør jeg ofte! Går ut ifra at hele verdn tenker sånn og slik fordi jeg og tre av kompisene mine gjør det!;-)

Jeg hører hva du sier. Men det finnes jo folk som setter andre mennesker i bås ut ifra hva slags musikk de liker også.

Noen mener at de som liker klassisk musikk er sånn, de som liker folkemusikk er sånn, de som liker rock er sånn. Jeg tror ikke musikksmaken din sier noe om personligheten din heller, og det er ikke morsommere å bli satt i bås på grunn av musikksmak enn å bli satt i bås på grunn av jobben.

Share this post


Link to post
Share on other sites
laguna1365380434

Snakke jobb og snakke jobb.. Man er jo hele mennesker, og jobb og frittid er ikke alltid så klinisk adskilt som dere får det ti lå høres ut...

Mange er jo kunstnere, og brenner for det de skaper.. i sin jobb. Andre jobber med spennende prosjekter, andre igjen brenner for å skape systemer osv. Men generelt er det vel slik at de som jobber med ting som er innenfor sfæren til den andre, lett lar seg tenne av impulser og dialog. Er forskjellene store, klarer man ikke å komme under overflaten og treffe noen nerve i samtalen. Bare lett høflighetsprat som bringer lite spennende på bordet...

Joda, jeg gir jo fritak for folk som arbeider med lidenskapene sine..Hva folk brenner for er sjelden kjedelig å høre om. Men de færreste jeg kjenner hvertfall gjør det. De har arbeide de har fått utifra ganske upersonlige og rent praktiske kriterier..Ikke noe galt i drt heller, det er bare ikke DET jeg ville velge å få vite mere om med en person.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

laguna1365380434

Jøss, jeg trodde ikke du var av de fordomsfulle. ;o)

Aldri jeg nei! ;-)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Maggi

Joda, jeg hører hva du sier, jeg ser bare ikke helt eye to eye med deg her..Det kan selvsagt komme av mange ting..Forskjellige miljøer etc..

Men de fleste JEG kjenner har tatt n utdnnelse utifra praktiske kriterier..Hva de kan tjene penger på, hva de er flinke til..Hva som er gjennomførbart, sant? Mens livet, interessene og hvem de ER er ofte overveiende på fritidsiden. Med unntak selvsagt, men ganske få. Jeg vil gjerne kjenne den "personlige" personen..Nå utrykker jeg meg klønete, men jeg håper du skjønner hva jeg mener.

Forøvrig tror jeg ikke musikkpreferanser er så tilfeldige. Er de er ikke peronen særlig musikkinteresert;-) At folk eventuelt ikke har hørt det og det bandet er derimot tilfeldig!;-)

Uansett, dette er ikke noe stor greie for meg, jeg ble bare veldig overasket ove at folk mente så mye annet enn meg her..Jeg innbilte meg at jeg tilhørte majoiritet her..Men DEN blemma gjør jeg ofte! Går ut ifra at hele verdn tenker sånn og slik fordi jeg og tre av kompisene mine gjør det!;-)

"Det høres veldig begrensende ut, det utgangspunktet du har, men jeg tror ikke det er slik i RL, etter alle dine innlegg å dømme..."

Med dette mente jeg bare at det hørtes veldig begrensende ut å styre utenom og være uinteressert i hva folk jobber med, for det har et stort potensiale mellom de rette menneskene. Men jeg oppfatter deg som en person som har spennende samtaler rundt seg, og da om det som måtte være naturlig i akkurat den dialogen. (Dersom man aldri synes jobbsamtaler er spennende, mener jeg å kunne trekke slutninger om den personen.)

Det du skrev i ditt siste innlegg er jeg enig i. Vi er muligens ikke så uenige etter det å dømme. Skrytete, oppramsende og eksaminerende samtaler om jobb interesserer meg midt i øret, og det tyder ikke på høy equ.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Maggi

Joda, jeg gir jo fritak for folk som arbeider med lidenskapene sine..Hva folk brenner for er sjelden kjedelig å høre om. Men de færreste jeg kjenner hvertfall gjør det. De har arbeide de har fått utifra ganske upersonlige og rent praktiske kriterier..Ikke noe galt i drt heller, det er bare ikke DET jeg ville velge å få vite mere om med en person.

Det følger jeg deg på. Man skal ikke høflighetsprate om noe ingen av dem egentlig er interessert i.

Share this post


Link to post
Share on other sites
laguna1365380434

"Det høres veldig begrensende ut, det utgangspunktet du har, men jeg tror ikke det er slik i RL, etter alle dine innlegg å dømme..."

Med dette mente jeg bare at det hørtes veldig begrensende ut å styre utenom og være uinteressert i hva folk jobber med, for det har et stort potensiale mellom de rette menneskene. Men jeg oppfatter deg som en person som har spennende samtaler rundt seg, og da om det som måtte være naturlig i akkurat den dialogen. (Dersom man aldri synes jobbsamtaler er spennende, mener jeg å kunne trekke slutninger om den personen.)

Det du skrev i ditt siste innlegg er jeg enig i. Vi er muligens ikke så uenige etter det å dømme. Skrytete, oppramsende og eksaminerende samtaler om jobb interesserer meg midt i øret, og det tyder ikke på høy equ.

Jeg tror heller ikke vi er så veldig uenige her, men jeg tror jeg utrykte meg litt dogmatisk utifra det faktum at jeg ble overrasket..;-) Jeg mner selvsagt ikke at en aldri skal snakke om jobb, jeg hører gjerne hvis noen synes noe er spennende på jobb, vil lære meg et og annet, har morsomme jobbanekdoter, meninger om hvordan det er å være ansatt et sted, eller om noen er lei seg og sånn og har jobbproblemer. Og jeg gratulerer og skryter av folk hvis man er flinke, blir forfremmet eller får jobben man har lyst på og sånn. Så klart.

Jeg bare mener at jobben ikke definerer en noe særlig (og iallefall ikke automatisk) og at jeg synes det er litt kjedelig (og blir fordomsfull!;-) hvis noen må spørre meg om hva jeg gjør rett etter at de har fått navnet mitt. Det er da så mye annet å ta fra!

Takk for hyggelige ord forresten!

:-)

Share this post


Link to post
Share on other sites
laguna1365380434

Det følger jeg deg på. Man skal ikke høflighetsprate om noe ingen av dem egentlig er interessert i.

Nettopp! :-) Det er igrunn essenen av det jeg mener..Jeg vil at folk skal GI et eller annet.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dorthe

"Mine valg i livet er ikke begrunnet av hva jeg har lyst til å gjøre men av økonomi og livssituasjonen jeg har vært i. Derfor så sier ikke valgene noe om meg."

Her bekrefter du et inntrykk jeg sitter med om dine valg. Men jeg håper du skjønner at mange andre ikke har det slik, og at det da kan avspeile mer av dem og således også være spennende temaer. Men nettopp fordi det er ulike årsaker til at man har valgt de utdannelsene og/eller jobbene man har, synes jeg man skal være forsiktig med å spørre mennesker om det før det er naturlig og begge opplever det som givende. og det merker man jo fort...

Det har jo også noe med sosiale antenner å gjøre. Noen har det, andre har det ikke.

Som regel forteller jeg det meste villig vekk jeg, selv om jeg ikke kan fordra folk som spør og graver så da klapper jeg igjen og skygger banen. ganske fort.

Og selv om folk her på dol, tror de vet det meste om meg fordi jeg har fortalt endel så er det mye jeg ikke har fortalt fordi jeg synes det egner seg lite på et offentlig forum og til og med jeg har ikke lyst å bli gjenkjent av alle som skriver her inne :o)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Zatoichi

Nettopp! :-) Det er igrunn essenen av det jeg mener..Jeg vil at folk skal GI et eller annet.

Og det gjør du når du forteller om eget liv - ikke når du forteller hva som er yndlingsfargen, eller om du liker turboneger.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Guest ervin griselabb

Det har jo også noe med sosiale antenner å gjøre. Noen har det, andre har det ikke.

Som regel forteller jeg det meste villig vekk jeg, selv om jeg ikke kan fordra folk som spør og graver så da klapper jeg igjen og skygger banen. ganske fort.

Og selv om folk her på dol, tror de vet det meste om meg fordi jeg har fortalt endel så er det mye jeg ikke har fortalt fordi jeg synes det egner seg lite på et offentlig forum og til og med jeg har ikke lyst å bli gjenkjent av alle som skriver her inne :o)

Kan jeg innvitere deg på en liten kasse vin i kveld?

Jeg bor i Holmenkolåsen, jeg var ganske sikker på at jeg hadde sett deg her i nabolaget.

Hvor skal du hentes?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dorthe

Kan jeg innvitere deg på en liten kasse vin i kveld?

Jeg bor i Holmenkolåsen, jeg var ganske sikker på at jeg hadde sett deg her i nabolaget.

Hvor skal du hentes?

Hihi, nei takk.

*diplomatisk* jeg får vondt i hodet av rødvin.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Maggi

Og det gjør du når du forteller om eget liv - ikke når du forteller hva som er yndlingsfargen, eller om du liker turboneger.

Det går ikke an å generalisere slik. Det å snakke om ditt eget liv blir litt klisjè for meg. Hva som gir noe for den enkelte er høyst individuelt og noe som skapes av dem som prater der og da. Det er (eller bør være) dynamikk når mennesker møtes!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Maggi

Nettopp! :-) Det er igrunn essenen av det jeg mener..Jeg vil at folk skal GI et eller annet.

Man kan gi noe på mange måter. Og jeg er ikke veldig interessert i samtaler som ikke gir noe selv. Men jeg er generelt lett å engasjere... :o)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest ervin griselabb

Hihi, nei takk.

*diplomatisk* jeg får vondt i hodet av rødvin.

Jeg har barskapet fullt av alskens damedrinker som smaker forferdelig.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Maggi

Jeg tror heller ikke vi er så veldig uenige her, men jeg tror jeg utrykte meg litt dogmatisk utifra det faktum at jeg ble overrasket..;-) Jeg mner selvsagt ikke at en aldri skal snakke om jobb, jeg hører gjerne hvis noen synes noe er spennende på jobb, vil lære meg et og annet, har morsomme jobbanekdoter, meninger om hvordan det er å være ansatt et sted, eller om noen er lei seg og sånn og har jobbproblemer. Og jeg gratulerer og skryter av folk hvis man er flinke, blir forfremmet eller får jobben man har lyst på og sånn. Så klart.

Jeg bare mener at jobben ikke definerer en noe særlig (og iallefall ikke automatisk) og at jeg synes det er litt kjedelig (og blir fordomsfull!;-) hvis noen må spørre meg om hva jeg gjør rett etter at de har fått navnet mitt. Det er da så mye annet å ta fra!

Takk for hyggelige ord forresten!

:-)

Jeg mener at jobb kan, men ikke nødvendigvis, sier endel om den enkelte. Dersom du er renholder sier det noe til deg til forskjell fra om du er statsråd (eller regissør eller forfatter for den saks skyld). Men derfra til å vite om statsråden er folkelig, humoristisk, flink med folk osv.. se det blir opp til den enkelte å finne ut av og mene noe om. Og statsråden kan være empatisk, kynisk, morsom osv. Men uansett kan man trekke _mange_ slutninger alene av det faktum at vedkommende er statsråd selv om det ikke sier alt. For eksempel.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Maggi

Det har jo også noe med sosiale antenner å gjøre. Noen har det, andre har det ikke.

Som regel forteller jeg det meste villig vekk jeg, selv om jeg ikke kan fordra folk som spør og graver så da klapper jeg igjen og skygger banen. ganske fort.

Og selv om folk her på dol, tror de vet det meste om meg fordi jeg har fortalt endel så er det mye jeg ikke har fortalt fordi jeg synes det egner seg lite på et offentlig forum og til og med jeg har ikke lyst å bli gjenkjent av alle som skriver her inne :o)

Jeg er helt enig i at det har med sosiale antenner å gjøre. Det er jo det som er essensen. En samtale skal gi noe for begge parter... Og det å grave i andre menneskers anliggender tidlig i en bli kjent fase er ikke særlig sympatisk. Det å forsiktig hinte og invitere den andre på banen er noe annet. Da lar man den andre part velge selv hva den ønsker å snakke om.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...