Feite unger - Feite foreldre

[ebbamor]

Empati på hvilken måte da? Jeg sier at jeg vet det er beintøft, men det er allikevel dårlig gjort å påføre ungene sine den smerten å bli feit.

Men trenger selvfølgelig også kunnskap for å klare å holde seg slank, det er det daglige kostholdet som er avgjørende her, ikke hva du spiser på en ferie.

Min reaksjon på manglende empati var til trådstarter. Det er forsmedelig å få bekreftet gang på gang den menneskeforakten som tyter ut mellom linjene i flere av vedkommendes innlegg.

Trist.

[Prozak]

Er din kropp og ditt utseende perfekt?

Man trenger ikke være "perfekt" på noen måte for å stille spørsmålstegn ved folks livsstil, og hvordan de overfører denne på barna sine.

Jeg er f.eks langtfra perfekt mht. kosthold etc. Men jeg ser nesten hele tiden folk rundt meg som er værre. De jeg jobber sammen med hiver i seg et par flasker brus om dagen, og går man på spisesteder så går det i fettdryppende pølser og burgere.

".........................................."

[Goliath]

Jeg er av den oppfatning av at man ikke skal "gnåle" om kroppsfasong overfor barn, verken om man er tynn eller tykk.

Det man kan gjøre er å ha et sunt kosthold hjemme, sørge for at ungene spiser frokost, skolemat, sunn middag med grønnsaker og kvelds. I tillegg så bør det være frukt og grønt tilgjengelig hele tiden hvis podene blir sultne.

Man bør passe på at ungene driver litt aktivitet og at man kanskje er flinke til å ta dem med på turer selv også.

Det er trist når noen blir så opphengt i vekt at de slanker seg til døde, men problemet er nok større den andre veien.

Godt sagt.

[Prozak]

En av få?!

Det gnåles jo omtrent ikke om annet: Politikerne overgår hverandre med løfter om slankedugnader for hele landet, dagsavisene har vektklubber, helseprogrammer i andre media handler i stor grad om vekt, og helsestasjonene mistenkeliggjør mødrene hvis de ser en småbarnsmage.

Ovenstående er unyansert, men ikke mer enn ditt eget innlegg.

I min familie døde det nesten en ung jente ifjor pga. anoreksi. Hun var ikke feit, hun har ikke psykiske problemer, hun gjorde bare det hun trodde samfunnet forlangte av henne, nemlig bestemte seg for å gå ned litt. Og så var hun så altfor flink.

Sorry, men anoreksia har fint lite med mat og/eller vekt å gjøre. Det er der det slår ut, men årsakene ligger helt andre steder. Ergo, ikke noe argument MOT de som argumenterer for at folk burde være litt sunnere.

".............................................."

[Gjest feita]

Jeg er feit selv, men jeg har IKKE feite unger! Kommer ikke til å få det heller. Jeg vet "alt" om kosthold, og serverer sunn, normal mat hjemme - er MYE mer nøye enn mange av mine tynne venner, og vet mye mer om kosthold også.

Jeg er feit pga det jeg spiser mellom måltidene, og det klarer jeg ikke endre. Har gjort en millon forsøk, og har prøvd en million kostholdsomlegginger. Jeg er "vellykket" på andre områder, men fullstendig mislykket i forhold til mat. Det har selvsagt noen årsaker, som jeg slett ikke har tenkt å gå inn på her.

Jeg VET at dette går ut over helsen min, på samme måte som en røyker vet det.

Gjør dette meg til et forferdelig dårlig menneske? Gir dette alle andre rett til å kritisere, fordømme, latteliggjøre? Gir dette andre mennesker rett til å tillegge meg all verdens negative egenskaper enda de knapt har snakket med meg? Er det en katastrofe at jeg er feit, støter det noen, og skal jeg i så fall bli tynn for å ta hensyn til andre?

La meg være i fred, behandle meg som et "normalt" menneske. Det er det jeg ber om!

[Prozak]

En av få?!

Det gnåles jo omtrent ikke om annet: Politikerne overgår hverandre med løfter om slankedugnader for hele landet, dagsavisene har vektklubber, helseprogrammer i andre media handler i stor grad om vekt, og helsestasjonene mistenkeliggjør mødrene hvis de ser en småbarnsmage.

Ovenstående er unyansert, men ikke mer enn ditt eget innlegg.

I min familie døde det nesten en ung jente ifjor pga. anoreksi. Hun var ikke feit, hun har ikke psykiske problemer, hun gjorde bare det hun trodde samfunnet forlangte av henne, nemlig bestemte seg for å gå ned litt. Og så var hun så altfor flink.

Sorry, men anoreksia har fint lite med mat og/eller vekt å gjøre. Det er der det slår ut, men årsakene ligger helt andre steder. Ergo, ikke noe argument MOT de som argumenterer for at folk burde være litt sunnere.

".............................................."

[fei1365380229]

Jeg er feit selv, men jeg har IKKE feite unger! Kommer ikke til å få det heller. Jeg vet "alt" om kosthold, og serverer sunn, normal mat hjemme - er MYE mer nøye enn mange av mine tynne venner, og vet mye mer om kosthold også.

Jeg er feit pga det jeg spiser mellom måltidene, og det klarer jeg ikke endre. Har gjort en millon forsøk, og har prøvd en million kostholdsomlegginger. Jeg er "vellykket" på andre områder, men fullstendig mislykket i forhold til mat. Det har selvsagt noen årsaker, som jeg slett ikke har tenkt å gå inn på her.

Jeg VET at dette går ut over helsen min, på samme måte som en røyker vet det.

Gjør dette meg til et forferdelig dårlig menneske? Gir dette alle andre rett til å kritisere, fordømme, latteliggjøre? Gir dette andre mennesker rett til å tillegge meg all verdens negative egenskaper enda de knapt har snakket med meg? Er det en katastrofe at jeg er feit, støter det noen, og skal jeg i så fall bli tynn for å ta hensyn til andre?

La meg være i fred, behandle meg som et "normalt" menneske. Det er det jeg ber om!

Men du blir jo heller ikke kritisert. Du gjør det helt riktige - du vet at du ikke klarer å gå ned, men du overfører ikke dine dårlige vaner til ungene dine.

Flott gjort

[ebbamor]

Man trenger ikke være "perfekt" på noen måte for å stille spørsmålstegn ved folks livsstil, og hvordan de overfører denne på barna sine.

Jeg er f.eks langtfra perfekt mht. kosthold etc. Men jeg ser nesten hele tiden folk rundt meg som er værre. De jeg jobber sammen med hiver i seg et par flasker brus om dagen, og går man på spisesteder så går det i fettdryppende pølser og burgere.

".........................................."

Så fint for deg at du finner nytelse i at andre har det verre.

Vil du føle deg slank, er det jo bare å omgås feite folk.

Makan!

[Prozak]

Nei man mÅ ikke ta seg sammen, noen trives med å være rund og frodig også. Som at noen fortsetter å røyke. De gir blaffen -og det er også lov.

De årene man tjener inn på å gå ned i vekt -de er de samme årene man må bruke, svett og sliten på landeveien eller på en trimsykkel

Selvføglelig. Men i det øyeblikket du er rund p.g.a dårlig kosthold og livsstil, og overfører dette til dine barn, så er det faktisk omsorgssvikt.

".........................................."

[flisa]

Jeg er helt enig i at det er lov å trives med å være litt tykk, men man har ikke lov å ta den bestemmelsen for små unger syns jeg, dette fordi det faktisk medfører helseproblemer.

Jeg tror at slike foreldre vet for lite om hva som er rett.

[carma]

Man trenger ikke være "perfekt" på noen måte for å stille spørsmålstegn ved folks livsstil, og hvordan de overfører denne på barna sine.

Jeg er f.eks langtfra perfekt mht. kosthold etc. Men jeg ser nesten hele tiden folk rundt meg som er værre. De jeg jobber sammen med hiver i seg et par flasker brus om dagen, og går man på spisesteder så går det i fettdryppende pølser og burgere.

".........................................."

"Man trenger ikke være "perfekt" på noen måte for å stille spørsmålstegn ved folks livsstil, og hvordan de overfører denne på barna sine."

Men å stille så ekstremt mange spørsmålstegn som her er kanskje ikke nødvendig?

:-p

[Goliath]

Jeg er feit selv, men jeg har IKKE feite unger! Kommer ikke til å få det heller. Jeg vet "alt" om kosthold, og serverer sunn, normal mat hjemme - er MYE mer nøye enn mange av mine tynne venner, og vet mye mer om kosthold også.

Jeg er feit pga det jeg spiser mellom måltidene, og det klarer jeg ikke endre. Har gjort en millon forsøk, og har prøvd en million kostholdsomlegginger. Jeg er "vellykket" på andre områder, men fullstendig mislykket i forhold til mat. Det har selvsagt noen årsaker, som jeg slett ikke har tenkt å gå inn på her.

Jeg VET at dette går ut over helsen min, på samme måte som en røyker vet det.

Gjør dette meg til et forferdelig dårlig menneske? Gir dette alle andre rett til å kritisere, fordømme, latteliggjøre? Gir dette andre mennesker rett til å tillegge meg all verdens negative egenskaper enda de knapt har snakket med meg? Er det en katastrofe at jeg er feit, støter det noen, og skal jeg i så fall bli tynn for å ta hensyn til andre?

La meg være i fred, behandle meg som et "normalt" menneske. Det er det jeg ber om!

fei sa det veldig godt:-)

Selv røyker jeg, og tar meg ikke nær av at røykere blir kritisert gjevnlig.

For kritikken er på sin plass, og vil bidra til at færre røyker over tid.

Det samme gjelder også kraftig overvekt.

[flisa]

Det er nå den forklaringen jeg har fått fra legene jeg har vært i kontakt med. Jeg fikk sykdommen lenge før jeg fikk barn og jeg har aldri blitt behandlet med radioaktivt jod.

Nei radioaktivt jod får man bare om man har for høyt stoffskiftet -for å bremse tyroksin-produksjon.

[Prozak]

Så fint for deg at du finner nytelse i at andre har det verre.

Vil du føle deg slank, er det jo bare å omgås feite folk.

Makan!

Kan du lese? Hvor i all verden får du det fra at jeg finner nytelse i at andre har det "værre"? Forklar det, er du snill.

".............................................."

[Goliath]

Så fint for deg at du finner nytelse i at andre har det verre.

Vil du føle deg slank, er det jo bare å omgås feite folk.

Makan!

Hva kommer det av at du føler deg så truffet her?

Trives du med din vekt, så er det noe som ingen skal kritisere deg for - ei heller skal du da behøve å føle at kritikken treffer deg.

Men overfører du et usunt kosthold/livsstil til dine barn, og derfor føler deg truffet av kritikken - så er kritikken helt på sin plass.

[fei1365380229]

Jeg tror at slike foreldre vet for lite om hva som er rett.

Det har vel kanskje litt med at enkelte rett og slett ikke vil vite heller

[Prozak]

"Man trenger ikke være "perfekt" på noen måte for å stille spørsmålstegn ved folks livsstil, og hvordan de overfører denne på barna sine."

Men å stille så ekstremt mange spørsmålstegn som her er kanskje ikke nødvendig?

:-p

Kanskje ikke. Og det kunne definitivt være gjort mer "profft". Men budskapet er jo såre enkelt, uansett.

"............................................"

[Gjest feita]

Det er bra du har tatt tak i det for egen del.

Og i utgangspunktet er jeg enig med deg i at alle skal få være slik de selv vil.

Men når det så ofte overføres til barna (usunn livsstil, for mye mat, for lite aktiviteter), så synes jeg det er helt greit å komme med kritikk.

Men hvorfor er det legitimt å kritisere akkurat dette, når folk gjør helt sinnsvake ting med og mot ungene sine uten at det blir samme ramaskrik av det.

Curling-foreldre, for eksempel. Vil påstå at det er viktigere at ungene blir nogenlunde hensynsfulle personer, som klarer å ta ansvar for seg selv, og ikke oppfører seg som bortskjemte drittunger med enerett til livet, enn at de blir overvektige.

Eller hva med foreldre som røyker og drikker foran barna - vi vet at eksemplets makt er enormt, og at barna tar etter foreldres røyke - og drikkevaner, og at det ikke nødvendigvis bare gjelder misbruk.

Slike foreldre får ikke halvparten så mye "pepper" som overvektige. Det er "lov" å ta overvektige i dag, og da kommer naturligvis også overvektige barn til å få lide for det. Ikke fordi de er overvektige i utgangspunktet, men pga holdninger og barns oppførsel. (Det skal en del til før ovevekt er et alvorlig helseproblem hos barn).

Og hvorfor er det greit å stigmatisere en gruppe så fullstendig i forhold til alt det andre folk holder på med?

Fei for egen dør!

[ebbamor]

Sorry, men anoreksia har fint lite med mat og/eller vekt å gjøre. Det er der det slår ut, men årsakene ligger helt andre steder. Ergo, ikke noe argument MOT de som argumenterer for at folk burde være litt sunnere.

".............................................."

Man regner med at mer enn 30% av alle overvektige også har en spiseforstyrrelse.

Når det gjelder anoreksi, er det svært ofte _utløst_ av en slankekur som ble påbegynt som følge av en sleivete kommentar om vekt og utseende.

Mennesker i vår del av verden utviser en slik forakt for fett og for overvektige mennesker at det grenser mot mobbing satt i system.

Trist å se at holdningene til overvektige lever i beste velgående, selv på et sted som DOL, hvor man egentlig burde forvente at folk brydde seg litt om hverandre ...

[fei1365380229]

Men hvorfor er det legitimt å kritisere akkurat dette, når folk gjør helt sinnsvake ting med og mot ungene sine uten at det blir samme ramaskrik av det.

Curling-foreldre, for eksempel. Vil påstå at det er viktigere at ungene blir nogenlunde hensynsfulle personer, som klarer å ta ansvar for seg selv, og ikke oppfører seg som bortskjemte drittunger med enerett til livet, enn at de blir overvektige.

Eller hva med foreldre som røyker og drikker foran barna - vi vet at eksemplets makt er enormt, og at barna tar etter foreldres røyke - og drikkevaner, og at det ikke nødvendigvis bare gjelder misbruk.

Slike foreldre får ikke halvparten så mye "pepper" som overvektige. Det er "lov" å ta overvektige i dag, og da kommer naturligvis også overvektige barn til å få lide for det. Ikke fordi de er overvektige i utgangspunktet, men pga holdninger og barns oppførsel. (Det skal en del til før ovevekt er et alvorlig helseproblem hos barn).

Og hvorfor er det greit å stigmatisere en gruppe så fullstendig i forhold til alt det andre folk holder på med?

Fei for egen dør!

Jeg er ikke enig med deg her altså, alt det andre blir også kraftig kritisert. Det er vel sikkert bare fordi du har dette problemet at du blir mer provosert av dette.