Lager 11 åringen matpakke selv?

[Bookworm]

En av de tingene som gjør mine lørdags- og søndagsmorgener rolige og koselige, er at jeg kan sove til jeg våkner av meg selv.

Som regel skjer det senest ca. kl. 0815, som regel 2-3 kvarter tidligere. Så tillater jeg meg som regel å ligge litt til før jeg står opp, hvis vi ikke har noe vi skal rekke. Noen ganger er jeg da den første til å stå opp, andre ganger har junior vært oppe en (drøy) halvtime.

Mannen min står svært sjelden opp før meg, han sto heller (nesten) aldri opp mens barna var så små at en av oss måtte.

Så jeg har fått min kvote av akkurat den typen morgenkos som starter før kl. 8 - 9.

Men altså, jeg synes folk skal få gjøre som de vil i helgene så lenge alle i familien synes det er en grei løsning :-)

''Men altså, jeg synes folk skal få gjøre som de vil i helgene så lenge alle i familien synes det er en grei løsning :-)''

Nettopp, og jeg har forsåvidt ikke sagt noe annet heller, jeg har kommet med min mening om saken...

[Bookworm]

Men må man ha en rolig og koselig morgen sammen fra kl. 7? Kan ikke den starte kl. 9? *Gjesp* Dessuten vil ungene mine gjerne se div programmer på barne-tv før de kan spise frokost og jeg er ikke videre interessert i akkurat det så da holder jeg heller sengen med en god bok. )

Men kjære, da gjør dere det - vi velger å gjøre det annerledes...:-) Enkelt og greit...

[....AV]

Jeg har en 10-åring. Jeg både smører matpakka hennes og lager frokost til henne.

Jeg står opp 10 minutter før, så da går jeg på kjøkkenet mens ho står opp og kler på seg. Ho er supertrøtt, så da er det mest praktisk på denne måten.

Dessuten er ho en del alene etter skolen hvor ho må klare seg selv. Både med å lage mat og å gjøre seg klar for trening.

Sånn har vi det også. Våre er 9 og 11.

[Bookworm]

Når står 11 åringen din opp?

Det er jo litt forskjell på 5-6 tiden på en søndag og 8 på en måte :-)

Nå er jo det "hvem skal stå opp først"-problemet borte, nå er hun et innbarket B-menneske og hvis hun ikke vekkes sover hun til 11...:-)

Men tidligere sto hun opp klokka 7-8-9 - det har rett og slett blitt senere og senere etterhvert som hun har blitt eldre...

[Bookworm]

Man kan ha lørdag og søndagkos kl 9 om morgenen også. Ikke nødvendigvis kl 7...

Ja, men ikke hos oss - her står vi opp samtidig:-)

[linko]

Her har morgenrutinene endret seg etter at vi flyttet og jeg drar fra huset idet far og 3 barn våkner. Jeg begynte med å smøre matpakker til alle tre, men fikk fort beskjed fra 9-åringen om at det skulle hun fortsette å gjøre selv (det ble feil pålegg osv dersom jeg gjorde det). Jeg smører derfor matpakke til 7-åringen og barnehagebarnet, men ikke til 9-åringen (som snart er 10).

[Gjest Elextra]

"Min personlige mening er at jeg ikke synes noe om at foreldre ligger lenger enn barna sine om morgenen, hverdag eller helg, så lenge det ikke er noe uttrykt ønske fra barna som at de absolutt vil være alene på morgenen.."

Ser man bort ifra de aller første årene mens barna er så små at de bør ha tilsyn, så ser jeg absolutt ingen fornuftig grunn til at foreldre på død og liv skal måtte stå opp når barna våkner - hvis de selv kunne ønsket å sove litt lenger.

Ingen "større" barn burde ha behov for foreldrenens engasjement og oppmerksomhet hvert våkne øyeblikk i sitt eget hjem.

Som flere andre nevner, så tror jeg mange barn setter pris på disse timene hvor de er "alene" men allikevel har tryggheten i at foreldrene er tilstede. Det husker jeg selv fra min barndom.

Så jeg synes ikke dette er noe argument for å "måtte" stå opp.

En annen side av saken er at barna faktisk lærer at foreldrene også er individer med egne behov, og at familiens rutiner ikke alltid foregår på barnas premisser.

De kan lære å forstå at selvom de er uthvilte selv kl 6-7 lørdag og søndag morgen, så trenger kanskje mor og far å få sove noen timer til.

(Jeg forutsetter at det ikke dreier seg om å sove bort halve dagen)

Så istedet for at foreldrene spretter opp for å "yte service" så kan man kanskje heller gi barna oppgaven / muligheten til å f.eks varte opp med frokost til foreldrene står opp?

Dette gir barna både litt ansvar, og en mulighet til å føle seg "flinke og nyttige."

Dette trenger selvsagt ikke være noe "krav", men et ønske som blir belønnet med ros og evt lommepenger hvis det blir infridd, + at det gir barna noe å sysle med mens de venter på at foreldrene skal stå opp.

Hvis man selv føler for å stå opp i grålysningen i helgene, så er det selvsagt ikke noe problem, men jeg ser ingen grunn til å måtte "ofre" fra et par-tre timers tiltrengt søvn bare for "barnas skyld"

Helt enig med deg!

[laban]

''Men altså, jeg synes folk skal få gjøre som de vil i helgene så lenge alle i familien synes det er en grei løsning :-)''

Nettopp, og jeg har forsåvidt ikke sagt noe annet heller, jeg har kommet med min mening om saken...

Jeg ser også at du snakker om et barn som _tidligere_ kunne finne på å stå opp kl. 7-8-9.

For meg er det himmelsk at vi omsider har et barn som ikke står opp FØR kl. 7-8-9.

Men jeg sier til meg selv at før jeg aner det kommer jeg til å sitte alene med tekoppen om morgenen i helgene og tenke på hvor hyggelig det var den gangen det var litt liv i huset...

[Gjest Elextra]

''Men altså, jeg synes folk skal få gjøre som de vil i helgene så lenge alle i familien synes det er en grei løsning :-)''

Nettopp, og jeg har forsåvidt ikke sagt noe annet heller, jeg har kommet med min mening om saken...

Laban:

''Men altså, jeg synes folk skal få gjøre som de vil i helgene så lenge alle i familien synes det er en grei løsning :-)''

Du: ''

Nettopp, og jeg har forsåvidt ikke sagt noe annet heller, jeg har kommet med min mening om saken...

''

Jo, det har du, du sa nemlig:

''Min personlige mening er at jeg ikke synes noe om at foreldre ligger lenger enn barna sine om morgenen, hverdag eller helg,''

Ingen grunn til å bedrive flisespikking, men i uttalelsen ovenfor lå endel kritikk av foreldre som likte å ta det litt med ro om morgenen, selv etter at barna står opp.

[Gjest Elextra]

Mine er 7 og 10, og pappa'n eller jeg lager matpakke til dem om morgenen. Pappa'n lager til seg sjøl, så da tar det ham ikke mange sekundene å lage 3 brødskiver ekstra og putte dem i matboksene.

Vi står opp før ungene på hverdager, men i helger og ferier står som regel ungene opp før oss og ser på barnetv fram til kl 10. Da skal tv'n av og vi spiser frokost sammen.

3 brødskiver tar ikke allverdens tid, nei, men hos oss må vi smøre 4 x 3 (to barn som skal ha to matpakker hver).

Derfor smører vi matpakker om kvelden, men ikke si det til noen...

[....AV]

Men har jeg på noe tidspunkt sagt noe om hva andre skal velge å gjøre? Nei, jeg har ikke det, jeg bare kommer med min personlige mening om saken, og dere ser hva den er...

Jeg har da vært forskånet fra å ha barn som våkner klokka fem om morgenen, men likevel... Og nei - jeg "varter ikke opp", men vi sitter å koser oss sammen de to morgenene i uka vi slipper å stresse ut døra..

Det er antagelig forskjell på å ha ett og flere barn også. Vi har to og de har jo mye selskap i hverandre om morgenen. Nå er de 9 og 11 og vekker ikke lenger oss når de står opp i helgene slik at vi våkner av oss selv eller av at det kommer en telefon til et av barna:-)

[waxo]

Men har jeg på noe tidspunkt sagt noe om hva andre skal velge å gjøre? Nei, jeg har ikke det, jeg bare kommer med min personlige mening om saken, og dere ser hva den er...

Jeg har da vært forskånet fra å ha barn som våkner klokka fem om morgenen, men likevel... Og nei - jeg "varter ikke opp", men vi sitter å koser oss sammen de to morgenene i uka vi slipper å stresse ut døra..

Neida, bare så for meg hvordan det hadde vært :-)

Og det så ikke godt ut :-) Tungt nok å stå opp før fuglene i uka synes jeg ;-)

[Speak]

Sånn har vi det også. Våre er 9 og 11.

Vi gjøre vel det som passer oss best:-)

Synes ho er så flink til så mye og tar ansvar, så dette betyr liksom ikke noe.

[Gjest mattje]

Får strø litt salt i såret jeg nå da for jeg lager matpakke til jr ennå jeg, og han er 14. Han er en selvstendig kar som lager seg mat både etter skolen og til kvelds, så for meg har ikke matpakkelaging noen oppdragende funksjon. Både han og jeg vet at han fikser det om han må.

Vi har en rutine der jeg dekker mens jr er på badet, og når han er ferdig går jeg dit, mens han da finner frokost på bordet og ferdig matpakke.

Jeg hadde ikke følt meg bekvem med å la jr stå opp alene mens jeg sov videre i ukedagen - om jeg ikke var syk - men det har ingenting med matpakkesmøring å gjøre. Det er mer en kombinasjon mellom kosen og oppfølgingen - jeg vil vite at han har med det han skal, vi snakker om ting som skal gjøres utover dagen, jeg har et halvt øye på at han med gymtøy etc, og jeg liker dessuten å ønske han en fin dag før han går. Personlig syns jeg dine på 11 og 12 er for små til å ta ansvar når de strengt tatt ikke må.

Jeg synest ikke at en 11 og 12 åring er for små til å ta dette ansvaret.

Det jeg har erfart, er at ved å ha latt dem gjøre dette en stund, så merket jeg at de er blitt meget selvstendige både nå det gjelder å stå opp, med egen vekkeklokke, finne frem klær om kvelden, pakke gymbag, finne uteklær som passer, og passe tiden.

I tillegg har jeg også opplevd at de spiser sunt til frokost, og smører sunne matpakker.

Jeg har ikke opplevd at de har glemt noe.

'ikke det at jeg forsvarer at jeg sover om morgenen, litt lenger enn dem, for det skal jeg være enig i at det beste hadde vært om jeg sto opp, p.g.a samværet om morgenen.

Og derfor har jeg som sagt sjerpet meg.

Men jeg ser som sagt positive ting med det hele, at de har lært å bli selvstendige på disse områdene, det tror jeg de bare har godt av.

Når min 12 åring skal reise bort, pakker hun alle klærne sine selv, og hun glemmer ikke noe, ikke fordi jeg ikke vil,men det er slik hun har modnet og utviklet seg gjennom å ta ansvar for slike ting.

Det er viktig at barna også lærer seg å leve.Det er ikke så mange år til de skal flytte hjemmefra, håper de føler seg selvstendige nok til å ønske det når de er 18, fordi jeg tror de har godt av å prøve å bo for seg selv da, men det er en annen diskusjon.

Alt går på det å lære seg å ta ansvar.

[Helmi]

Jeg har alltid stått opp før ungene.

MEN det er ikke det samme som at de ikke har laget matpakkene sine selv fra de var rundt 9 år gamle.

Det hele begynte med eldstemann, som begynte å klage over innholdet i matpakken. Dermed fikk han ansvaret selv slik at han fikk den nisten han ønsket seg. Siden da har det vært mer enn naturlig at barna har gjort dette selv etter at de har kommet opp i en viss alder.

[Liliaceae]

''Så har skjerpet meg litt, og stått op og laget frokost og matpakker de dagene jeg kan. Er dette en oppgave for oss foreldre, og hvor lenge bør vi hjelpe dem med dette?''

Som barn var jeg helt selvgående på dette med matpakker fra barnehagealder!! Husker det var noen rare og morsomme matpakker, men min mat smakte alltid så godt og de andre barna var misunnelige :-) Jeg var jo den eneste som hadde pålegget opp-ned for eksempel, he, he!

Jeg synes godt barna kan ta ansvar for det selv, jeg da!

Vi gjør jo så mye for barna med å tilrettelegge dagen og fritidsaktiviteter og følge opp lekser og kjøre de hit og dit, at det å kunne være litt selvgående om morgenen har jeg ikke dårlig samvittighet for. Litt øvelse de første årene, også går det av seg selv.

Jeg er riktignok oppe og steller meg selv og påser at familiens yngste på 3 får på seg klær når jentene kommer på kjøkkenet. Men jeg klarer ikke å være både på kjøkkenet og badet samtidig. Jeg har jobbet målbevisst for å selvstendiggjøre jentene på 8 og 11 år om morgenen.

Nå går alt (nesten) på skinner og jeg tror jammen de skulle klart å stå opp og ordnet mat & matpakker og kommet seg avgårde til skolen til riktig tid hvis de virkelig måtte.

Men det må de heldigvis ikke da :-)

[Bookworm]

Det er antagelig forskjell på å ha ett og flere barn også. Vi har to og de har jo mye selskap i hverandre om morgenen. Nå er de 9 og 11 og vekker ikke lenger oss når de står opp i helgene slik at vi våkner av oss selv eller av at det kommer en telefon til et av barna:-)

Antall barn har nok også noe å si ja, det er noe med at jeg ikke har hatt hjerte til å la henne sitte alene på morgenene...

[Liliaceae]

"Min personlige mening er at jeg ikke synes noe om at foreldre ligger lenger enn barna sine om morgenen, hverdag eller helg, så lenge det ikke er noe uttrykt ønske fra barna som at de absolutt vil være alene på morgenen.."

Ser man bort ifra de aller første årene mens barna er så små at de bør ha tilsyn, så ser jeg absolutt ingen fornuftig grunn til at foreldre på død og liv skal måtte stå opp når barna våkner - hvis de selv kunne ønsket å sove litt lenger.

Ingen "større" barn burde ha behov for foreldrenens engasjement og oppmerksomhet hvert våkne øyeblikk i sitt eget hjem.

Som flere andre nevner, så tror jeg mange barn setter pris på disse timene hvor de er "alene" men allikevel har tryggheten i at foreldrene er tilstede. Det husker jeg selv fra min barndom.

Så jeg synes ikke dette er noe argument for å "måtte" stå opp.

En annen side av saken er at barna faktisk lærer at foreldrene også er individer med egne behov, og at familiens rutiner ikke alltid foregår på barnas premisser.

De kan lære å forstå at selvom de er uthvilte selv kl 6-7 lørdag og søndag morgen, så trenger kanskje mor og far å få sove noen timer til.

(Jeg forutsetter at det ikke dreier seg om å sove bort halve dagen)

Så istedet for at foreldrene spretter opp for å "yte service" så kan man kanskje heller gi barna oppgaven / muligheten til å f.eks varte opp med frokost til foreldrene står opp?

Dette gir barna både litt ansvar, og en mulighet til å føle seg "flinke og nyttige."

Dette trenger selvsagt ikke være noe "krav", men et ønske som blir belønnet med ros og evt lommepenger hvis det blir infridd, + at det gir barna noe å sysle med mens de venter på at foreldrene skal stå opp.

Hvis man selv føler for å stå opp i grålysningen i helgene, så er det selvsagt ikke noe problem, men jeg ser ingen grunn til å måtte "ofre" fra et par-tre timers tiltrengt søvn bare for "barnas skyld"

Skriver under her - flott innlegg!

[Gjest Morgenfuglen]

''Ser ditt barn på TV om morgenen? Og - når står h*n opp?''

Ja, ser TV og orker ikke mat før det har gått et par timer. Nå som hun har blitt 11 er det klart at det ikke er snakk om noen grytidligere morgener lenger, og slik sett faller det seg _nå_ helt naturlig at det er jeg som er oppe først, men tidligere var hun oppe 8-9 i helgene.

Å se barne-tv er ikke morgenkos for meg, men for den som liker å se på er det sikkert koselig. I alle fall hvis det ikke er før 8-9. Ser at du lenger nede i tråden sier at hun gjerne sover til 11, og da er jeg jo absolutt enig i at husets herrefolk også bør opp og stå.

Vi har også deilige morgener i helgene, med felles frokost kl 10 - og den varer gjerne en times tid. Det er herlig. :-)

[Liliaceae]

Vi også har rolige og koselige morgener i helgene, bortsett fra at alle får sove til de våkner av seg selv. Når alle er våkne spiser vi frokost sammen, som regel kl 10 etter at barnetv er slutt.

Sånn har vi det også :-)