Gå til innhold

Lager 11 åringen matpakke selv?


Gjest mattje

Anbefalte innlegg

Gjest Morgenfuglen

*river meg i håret*

Ja, jeg har en bevisst mening om det. MEN - det er ikke noe offer...

Så... hva synes du om folk som står opp etter ungene sine, da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 237
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Bookworm

    43

  • morsan

    21

  • frosken

    18

  • løvinne71

    11

Mest aktive i denne tråden

Gjest Tatjana

Jeg har ingen 11-åring, men en på 15 og en på snart 10, og begge smører matpakka selv. Minsten på 6 er det jeg som smører til. Men selv om jeg har fri en dag i uka, står jeg opp med ungene, spiser frokost sammen med dem, og følger med på at de faktisk tar med seg matpakka. Og at de går hjemmefra i tide til å rekke bussen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror bare du må erkjenne at enten du mente det eller ikke, så ble du oppfattet av flere her som noe dømmende.

"Jeg synes ikke om at foreldre..." og "det ville jeg aldri gjort" eller noe sånt,- da høres du ut som du mener en hel del om dem som ikke gjør akkurat som deg... ;-)

Jeg tror ikke du kommer noen vei med denne "veiledningen" ...*s*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine barn lager frokost og matpakke selv. De er 10 og 12 år gamle.

Men vi sover ikke. Drar litt før dem om morgenen. De er oppe og lager seg mat når jeg drar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*river meg i håret*

Ja, jeg har en bevisst mening om det. MEN - det er ikke noe offer...

Neivel, så er det ikke noe offer for DEG!

Men det er egentlig irrelevant, og heller ikke hovedpoenget!

Det som provoserer meg, og flere andre, er at du med denne uttalelsen indirekte kritiserer de som kanskje ville ha følt det som et "offer," og som derfor velger annerledes enn du gjør!

Dessuten gir du ingen fornuftige argumenter utover at du "synes" det bør være slik som DU gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Selvsagt lager 11-åringer frokost og matpakker selv!!!

Her i huset lager også 8- og 9-åringene frokost og matpakker selv. Stort sett er det bare middag de får servert.

Selvsagt lager jeg frokost, matpakker, kvelds og andre måltider til dem av og til, men regelen er at de lager dette selv.

Jeg ligger ikke og sover lenger da... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Datteren min på 5,5 år lager sin egen matpakke.

I sommer pakket hun sin egen koffert til Interrail reise. (fulgte ei liste med antall kjoler, bukser etc..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror bare du må erkjenne at enten du mente det eller ikke, så ble du oppfattet av flere her som noe dømmende.

"Jeg synes ikke om at foreldre..." og "det ville jeg aldri gjort" eller noe sånt,- da høres du ut som du mener en hel del om dem som ikke gjør akkurat som deg... ;-)

Jeg har heller ikke ment å ikke være "dømmende" - jeg tenker mitt om foreldre som sover lenger enn barna sine - det trodde jeg vi hadde stadfestet for lenge siden? Jeg synes ikke noe om det, gjør det ikke selv, tenker mitt om de som gjør det (og kommenterer det i diskusjonen som omhandler temaet) - men jeg skjønner også at andre ikke kommer til å gjøre som _jeg_ synes er best!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neivel, så er det ikke noe offer for DEG!

Men det er egentlig irrelevant, og heller ikke hovedpoenget!

Det som provoserer meg, og flere andre, er at du med denne uttalelsen indirekte kritiserer de som kanskje ville ha følt det som et "offer," og som derfor velger annerledes enn du gjør!

Dessuten gir du ingen fornuftige argumenter utover at du "synes" det bør være slik som DU gjør.

Nei, det er ikke irrelevant - fordi jeg har sagt _min_ mening...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke du kommer noen vei med denne "veiledningen" ...*s*

Hvorfor skal jeg ha noe mer veilledning enn de som mener annerledes enn meg? Jeg sier min mening, som dere andre sier deres mening...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja, ellers hadde jeg ikke spurt.

Ok... nok en gang _min_ mening: jeg synes det er egoistisk. Det er ikke det samme som at jeg synes dette er dårlige foreldre på generell basis, og jeg tror heller ikke at foreldre som velger å gjøre dette, gjør andre gale ting med/mot barna sine, men jeg synes det er en uting å ligge å sove etter at barna har stått opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil du virkelig at jeg skal svare på det?

Jeg vil gjerne at du sier hva du tenker om meg som ikke gidder å stå opp kl 5-6 om morran på en søndag :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synest ikke at en 11 og 12 åring er for små til å ta dette ansvaret.

Det jeg har erfart, er at ved å ha latt dem gjøre dette en stund, så merket jeg at de er blitt meget selvstendige både nå det gjelder å stå opp, med egen vekkeklokke, finne frem klær om kvelden, pakke gymbag, finne uteklær som passer, og passe tiden.

I tillegg har jeg også opplevd at de spiser sunt til frokost, og smører sunne matpakker.

Jeg har ikke opplevd at de har glemt noe.

'ikke det at jeg forsvarer at jeg sover om morgenen, litt lenger enn dem, for det skal jeg være enig i at det beste hadde vært om jeg sto opp, p.g.a samværet om morgenen.

Og derfor har jeg som sagt sjerpet meg.

Men jeg ser som sagt positive ting med det hele, at de har lært å bli selvstendige på disse områdene, det tror jeg de bare har godt av.

Når min 12 åring skal reise bort, pakker hun alle klærne sine selv, og hun glemmer ikke noe, ikke fordi jeg ikke vil,men det er slik hun har modnet og utviklet seg gjennom å ta ansvar for slike ting.

Det er viktig at barna også lærer seg å leve.Det er ikke så mange år til de skal flytte hjemmefra, håper de føler seg selvstendige nok til å ønske det når de er 18, fordi jeg tror de har godt av å prøve å bo for seg selv da, men det er en annen diskusjon.

Alt går på det å lære seg å ta ansvar.

Jeg tenker nok ikke som deg om dette.

Jeg husker en diskusjon om hvorvidt ungdom burde eller ikke burde arbeide ved siden av skolen, der innsender den gang hadde landet på å sette inn en sum mot at fjortisen skulle konsentrere seg fullt om skolen. Dette vakte reaksjoner fra mange, og også den gangen ble det trukket en parallell mellom én isolert situasjon (jobb) og utvikling av en spesifikk egenskap (ansvarsfølelse). Jeg var uenig i dette, fordi det å utvikle ansvarsfølelse kan utvikles på så mange måter – som for eksempel ved å ta skolearbeidet alvorlig.

Det er samme logikk som blir feil for meg også i din tråd.

Jeg tør nemlig påstå at det ikke er noen direkte sammenheng mellom det å smøre matpakker og utvikling av selvstendighet. Å ta ansvar for matpakker kan være én veg til selvstendighet, ja, men heller ikke mer. Min jr har som sagt ikke smurt niste, men har likevel blitt en selvstendig fyr fordi han i alle mulige situasjoner blir sparret på dette. Han er oppmuntret til å si det han selv tenker, reflektere over og sette egne grenser, argumentere for det han tror på, og diskutere det han er uenig i – uten nødvendigvis å få gjennomslag hver gang ;)

Ellers tar han selvfølgelig ansvar for eget rom, han utfører noen mindre oppgaver i hjemmet og han har alltid – som oss andre - måttet rydde etter seg. Sånn har vi håpet å få inn en forståelse av at han bestemmer over sine handlinger, og at alle må bidra i det fellesskapet vi er en del av. Når vi ikke er her hjemme ser jeg at han har lært av dette, han tar initiatiiv til ting som skal gjøres, han bidrar med å dekke/ ta av bord, han pakker og bærer egen sekk etc når vi er på tur og jeg ser at det koster han nada å være uenig med kompisene. Sånn var ikke jeg som 14- åring – jeg var langt mer utrygg og uselvstendig - og det til tross for at jeg både smurte egne matpakker og låste meg inn til tomt hus fram til mine foreldre kom hjem kl 16.

Det er ikke sånn at jeg henger over han eller syr puter under armene, men jo – jeg vil gjerne følge med at fjortis-sløvheten hans ikke ødelegger unødvendig for han. Jeg vil at han skal ha ting på stell på skolen, det er viktig for framtiden hans – selv om han stort sett har god kontroll selv.

Så, som jeg sa i det første innlegget mitt ville ikke jeg vært bekvem med å sove mens han ordnet seg selv, men det var av andre årsaker enn hvorvidt han _klarer_ de praktiske oppgavene. Jeg vil at han skal vite at jeg er der, at han er sett, at vi bryr oss om og passer på hverandre i denne familien, og det er dette jeg føler at jeg greier å vise i en sånn helt ordinær og hverdagslig morgenrutine. Og så er det som jeg sier - jeg _liker_ å være der, jeg syns det er koslig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Morgenfuglen

Ok... nok en gang _min_ mening: jeg synes det er egoistisk. Det er ikke det samme som at jeg synes dette er dårlige foreldre på generell basis, og jeg tror heller ikke at foreldre som velger å gjøre dette, gjør andre gale ting med/mot barna sine, men jeg synes det er en uting å ligge å sove etter at barna har stått opp.

Og da forstår du samtidig at du er relativt ufin mot de foreldre som lar barna sine stå opp uten assistanse; å være egoistisk er jo ikke akkurat noe komplement.

Hvis jeg sier at _min_mening_ om foreldre som står opp med store barn syr puter oppunder armene deres, og skaper uselvstendige vesner - men at jeg ikke synes det er noe galt med disse foreldrene, assa, så føles det neppe så hyggelig å få den karakteristikken.

(Og bare for å presisere: Jeg bryr meg midt i ryggen hva du gjør i forhold til ditt barn, om du ofrer deg eller ei, det kunne ikke ramle meg inn å stå opp for å sitte og se på at mine barn spiser yoghurt og ser barne-tv selv om du synes jeg er en egoist.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10-åringen her smører ikke matpakke sjøl. Mora mi smurte matpakke til meg helt til jeg gikk på videregående, og jeg ser ikke noe problem i det.

Det koster meg ikke en kalori å gjøre det for ungene, så det synes jeg er helt greit å gjøre for dem. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og da forstår du samtidig at du er relativt ufin mot de foreldre som lar barna sine stå opp uten assistanse; å være egoistisk er jo ikke akkurat noe komplement.

Hvis jeg sier at _min_mening_ om foreldre som står opp med store barn syr puter oppunder armene deres, og skaper uselvstendige vesner - men at jeg ikke synes det er noe galt med disse foreldrene, assa, så føles det neppe så hyggelig å få den karakteristikken.

(Og bare for å presisere: Jeg bryr meg midt i ryggen hva du gjør i forhold til ditt barn, om du ofrer deg eller ei, det kunne ikke ramle meg inn å stå opp for å sitte og se på at mine barn spiser yoghurt og ser barne-tv selv om du synes jeg er en egoist.)

Trodde man kunne diskutere forskjellige meninger jeg? Det er det jeg gjør, kommer med mitt syn på ting og får defintivt min del tilbake (ikke bare i denne tråden). Jeg ser jeg er ganske alene om mine tanker og meninger om dette emnet, og jeg skjønner da også hva andre kan tenke om meg med de valgene jeg gjør - men og så da? Alle har sine meninger om ting og meninger om folk som gjør slik og slik.

Som sagt: Jeg diskuterer dette når temaet kommer opp - det har vært utallige tråder her tidligere om det samme, men da i "hva gjør dine barn alene om morgenen", eller "finner barna dine seg noe å spise selv om morgenen", men da svarer jeg ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...