Konfirmasjon

[Lillemus]

''En av de aller viktigste dagene i ens liv.'

Oi oi!! Min egen konfirmasjon kommer svært langt ned på lista over viktige dager! Snakk om å hausse opp et familieselskap til noe av voldsomme dimensjoner. Ikke rart lillesøster blir knust...

''Oi oi!! Min egen konfirmasjon kommer svært langt ned på lista over viktige dager!''

Samme her. Har en følelse av at konfirmasjon stort sett er viktigere for foreldrene enn for konfirmanten selv.

[Sør]

Jeg forstaar ikke argumentet ditt mot aa vaksinere mot familieverdier.

Vaar russ reiser snart ut i den store verden. Hun skal bare ta et par ekstra fag foerst, saa reiser hun ut av landet og vi vil se lite til henne.

Naa er det ikke konfirmasjon her hos oss i aar, men om det hadde vaert, tror jeg det hadde vaert bedre for henne i ettertid aa tenke paa at hun var paa sin brors konfirmasjon, enn aa tenke paa at hun ikke gikk glipp av en eneste russefest.

Poenget er da ikke om man går glipp av det ene eller det andre. Begge er snart nok glemt.

Poenget er hvordan foreldrene reagerer når en ungdom gjør noe som foreldrene er uenig i (men hvor det ikke er fare for liv eller helse). For nettopp det vil ungdommen huske, og det moren risikerer å gjøre er å forsure forholdet med datteren i flere år fremover.

Hvis en ungdom husker at famileselskap er noe man tvinges til å gå til, hvis ikke tar vi bilen, tror du virkelig ungdommen kommer til flere selskap etter hun har egen bil?

Tenk på fremtiden.

Med vennlig hilsen

[Axcia]

''En av de aller viktigste dagene i ens liv.'

Oi oi!! Min egen konfirmasjon kommer svært langt ned på lista over viktige dager! Snakk om å hausse opp et familieselskap til noe av voldsomme dimensjoner. Ikke rart lillesøster blir knust...

Helt enig.

Å, jeg gruer meg allerede til (de) neste kjedelige konfirmasjon(er). Det blir en haug av dem i årene som kommer :-(

[Jorunn]

Vi kan naturligvis tenke på alternativer for konfirmantens del.

I dag har vi gitt beskjed om at bilen hun pleier å låne, er inndratt til over sommeren. Vi kan ikke bestemme over henne, men vi kan bestemme over vår egen eiendom. Vi har ikke oppdratt henne til denne form for egoisme hun nå presterer å fremvise, i det minste har vi ikke ment å oppdra henne sånn, Stiller ikke hun opp for familien sin, får hun akseptere at servicenivået overfor henne synker en periode.

Hadde dette vært den eneste feiringen, så hadde jeg aksptert valget hennes. Men dette er en eneste av alle de mange treffene og festene de skal ha i løpet av våren, og som de begynte med allerede før jul. Noe mer evne til forståelse for søsteren og hennes dag, forventes, rett og slett.

For å si det slik, Landstreffet kan ikke sammenlignes med noen av de andre russefestene. Den er noe helt eget. På en måte skjønner jeg eldstedatteren godt. Slik du legge kampen opp nå er konfirmasjonsfesten til for deg og hva du finner viktig, ikke hva som er til det beste for familien en stund fremover.

[Gjest Nickløsheletia]

Hvis mine foreldre hadde gjort noe slikt mot meg da jeg var 18 år ville jeg husket det lenge, og jeg kan love deg at det ikke er noe de ville gått "vinnende" ut av. Utpressing er misbruk av familiære relasjoner.

En annen sak, som morsan også påpekte, er at konfirmasjonen neppe huskes av konfirmanten særlig lenge. Uroen i familien vil overskygge konfirmasjonen.

Med vennlig hilsen

Uroen i familien? Guri, som du overdriver.)))

Jeg ville i ettertid ha sendt mine foreldre takknemlige tanker.

Om de ikke hadde stanset meg, ville jeg ha angret noe fryktelig i ettertid.

Men naa er det slik at jeg har jeg et godt forhold til min soester og min bror og ogsaa mine foreldre. Min mor var litt streng. Strengere enn jeg selv har vaert, men vi har et godt forhold i dag.

Jeg fikk ikke vaere med paa alt og har ikke tatt skade av det.Familien er og blir viktig for meg. Hva er galt med det?

Russen min har vel ikke gaatt glipp av en ting. Hun har hatt frie toeyler i mange aar, saa lenge hun brukte telefonen og sa i fra om hvor hun var.

Men det gaar en grense et sted og heldigvis tror jeg hun er moden nok til aa skjonne det av seg selv.

Takk for meg i denne diskusjonen. Naa skal jeg gjoere andre ting. Ha en fortsatt fin paaske.))

[Jorunn]

For å være helt ærlig så er det vel lite dere kan gjøre om russen har bestemt seg. Er det å opprettholde dine familieverdier så viktige at du risikerer en kjempekonflikt med din eldstedatter i mange år fremover?

Jeg prioriterte noe lignendes i forbindelse med min lillebrors konfirmasjon. Jeg prioroterte å reise på feltkurs med universitetet selv om jeg kunne tatt det 1 år senere.

Da jeg deltok på Landstreffet for russen valgte jeg å være der så lenge som mulig, men deltok på konfirmasjonsfesten senere på søndagen. Kirkesermonien prioriterte jeg bort med verdens beste samvittighet :-) Noe som gikk ann siden jeg bodde i samme fylket som det største Landstreffet.

[lillli]

Jeg må si dere er i en vanskelig situasjon. Jeg forstår lillesøster som vil ha storesøsteren i konfirmasjonen, men jeg forstår også russen.

Russetiden er lang og det er mange feiringer, det er riktig. Men noen happeninger er større enn andre. Jeg antar utifra det du skriver om at dette er det største at det dreier seg om treffet i Stavanger eller Lillehammer (hvis de ikke har forandret dette). Nå er det riktignok over ti år siden jeg var russ, men jeg husker 1.mai helgen i Kongeparken i Stavanger med konserter som det største. Og noe alle snakket om resten av russetiden. De som ikke var der gikk glipp av mye sosialt, og det ble gjennom hele russetiden referert til hendelser fra Stavanger. De som ikke hadde vært med følte seg ganske utenfor sa de.

Om jeg hadde blitt nektet å være med på den tror jeg jeg hadde blitt svært, svært skuffet. Jeg hadde nok hørt på mine foreldre, men tror det hadde satt ganske sterke spor. Og forholdet ville trolig blitt satt på en stor prøve.

Både konfirmasjon og russetid er noe som kun skjer én gang. Det kan sikkert virke som at russetiden er en evig fest og at å nekte henne én fest ikke er så stort, men dersom det er snakk om Stavanger eller noe lignende så er det noe som kun skjer én gang. Er det mulig å komme frem til et kompromiss her? Så vidt jeg husker var treffet i Stavanger fra fredag til søndag. Er det noen mulighet for at russen kan ta et fly søndag morgen/formiddag og være med på deler av konfirmasjonen?

Jeg forstår russen, jeg forstår konfirmanten og jeg forstår deg. Russefeiringen er stort for russen, konfirmasjonen er stor for konfirmantent. Jeg tror jeg ville gjort alt for å komme frem til en løsning som alle kan gå med på. Pakk inn litt pedagogikk og spørr om russen selv har noen forslag til løsning. Du forstår at dette er en spesiell fest, men også at det betyr mye for lillesøster at storesøster er i konfirmasjonen. Setter du hardt mot hardt tror jeg ikke det kommer heldig ut i lengden. Og jeg tror ikke familiebegivenheter vil stå så høyt i kurs i fremtiden.

[ariadne]

Dette er din datters bestemmelse.

[Jorunn]

''Oi oi!! Min egen konfirmasjon kommer svært langt ned på lista over viktige dager!''

Samme her. Har en følelse av at konfirmasjon stort sett er viktigere for foreldrene enn for konfirmanten selv.

Enig!

[Sør]

Uroen i familien? Guri, som du overdriver.)))

Jeg ville i ettertid ha sendt mine foreldre takknemlige tanker.

Om de ikke hadde stanset meg, ville jeg ha angret noe fryktelig i ettertid.

Men naa er det slik at jeg har jeg et godt forhold til min soester og min bror og ogsaa mine foreldre. Min mor var litt streng. Strengere enn jeg selv har vaert, men vi har et godt forhold i dag.

Jeg fikk ikke vaere med paa alt og har ikke tatt skade av det.Familien er og blir viktig for meg. Hva er galt med det?

Russen min har vel ikke gaatt glipp av en ting. Hun har hatt frie toeyler i mange aar, saa lenge hun brukte telefonen og sa i fra om hvor hun var.

Men det gaar en grense et sted og heldigvis tror jeg hun er moden nok til aa skjonne det av seg selv.

Takk for meg i denne diskusjonen. Naa skal jeg gjoere andre ting. Ha en fortsatt fin paaske.))

Ha en fin påske til deg også.

Poenget er at jeg synes foreldrene håndterer dette skremmende dårlig (jeg håper du vil være klokere i en slik situasjon), fordi de tar noe som er en relativt liten sak, og eksploderer det til å bli en krig, med utpressing som skal vare i tre måneder.

Er det en av familieverdiene? Utpressing?

Jeg er faktisk enig i at storesøster burde velge konfirmasjonen, men ikke på de premissene. For det er utpressingen og slikt som vil bli husket lenge etter konfirmasjonen.

Med vennlig hilsen

[mariaflyfly]

''En av de aller viktigste dagene i ens liv.'

Oi oi!! Min egen konfirmasjon kommer svært langt ned på lista over viktige dager! Snakk om å hausse opp et familieselskap til noe av voldsomme dimensjoner. Ikke rart lillesøster blir knust...

Kunne ikke sagt meg mer enig!

[mariaflyfly]

Når moren begynner med regulær utpressing (ta fra henne bilen, med mindre hun gjør som moren vil) så vil "familieverdiene" bli husket som noe som medfører tvang og å "være steder man ikke ønsker", fremfor noe positivt.

Ja, man kan synes det er galt prioritert, men en del av å oppdra barn er faktisk også å forstå at de er voksne mennesker som gjør ting forskjellig fra slik en selv prioriterer. Så lenge det ikke er bankran eller lignende så er man neppe tjent med en så stor konflikt som moren her legger opp til.

Med vennlig hilsen

''Når moren begynner med regulær utpressing (ta fra henne bilen, med mindre hun gjør som moren vil) så vil "familieverdiene" bli husket som noe som medfører tvang og å "være steder man ikke ønsker", fremfor noe positivt.''

Det er jeg faktisk helt uenig med deg i. Å kalle det utpressing er sterkt overdrevet.

Jeg synes faktisk det at de strammer inn på en (meget raus!) gode hun har, er en helt grei måte å markere at de ikke vil strekke seg for henne så lenge hun ikke strekker seg for andre familiemedlemmer.

[Sør]

''Når moren begynner med regulær utpressing (ta fra henne bilen, med mindre hun gjør som moren vil) så vil "familieverdiene" bli husket som noe som medfører tvang og å "være steder man ikke ønsker", fremfor noe positivt.''

Det er jeg faktisk helt uenig med deg i. Å kalle det utpressing er sterkt overdrevet.

Jeg synes faktisk det at de strammer inn på en (meget raus!) gode hun har, er en helt grei måte å markere at de ikke vil strekke seg for henne så lenge hun ikke strekker seg for andre familiemedlemmer.

Poenget er da ikke om det er raust eller ei at hun får låne bilen, men at "familieverdier" er noe som blir påtvunget med slike midler.

Hvis "familieverdiene" inkluderer den slags utpressing for å få folk til å delta, så tror jeg faktisk ikke jeg ville kommet bare på prinsipp. Jeg synes måten moren håndterer det på er verre enn det datteren gjør.

Med vennlig hilsen

[mariaflyfly]

Poenget er da ikke om det er raust eller ei at hun får låne bilen, men at "familieverdier" er noe som blir påtvunget med slike midler.

Hvis "familieverdiene" inkluderer den slags utpressing for å få folk til å delta, så tror jeg faktisk ikke jeg ville kommet bare på prinsipp. Jeg synes måten moren håndterer det på er verre enn det datteren gjør.

Med vennlig hilsen

Igjen: Det er ikke snakk om utpressing.

Jeg er enig i at moren ikke håndterer situasjonen optimalt, men synes det er helt streit å markere at "her i familien strekker vi oss for hverandre". Og den som ikke strekker seg for lillesøster, kan heller ikke regne med å ha tilgang på bilen slik hun måtte ønske.

[laban]

''Kanskje har hun "kjørt seg fast" i et spor. Og ungdommelig stolthet gjør det vanskeligere å "gi seg" eller "komme på andre tanker" dersom hun mases masse på?''

Ja, det er lett å bli sta og ikke ville gi seg "av prinsipp" i den alderen der...

Ja - og derfor er det lurt å la det stå en mulighet åpen, slik tiliti og jeg (faktisk var jeg først) foreslår nedenfor, slik at hun kan være med på et kompromiss uten å "gi seg".

[Sør]

Igjen: Det er ikke snakk om utpressing.

Jeg er enig i at moren ikke håndterer situasjonen optimalt, men synes det er helt streit å markere at "her i familien strekker vi oss for hverandre". Og den som ikke strekker seg for lillesøster, kan heller ikke regne med å ha tilgang på bilen slik hun måtte ønske.

Hvem har strukket seg for storesøster?

===

Men jo, det er utpressing. Moren sier at hun bruker sin makt til å ta fra datteren noe som hun ellers vile hatt i 3-4 måneder, med mindre datteren gjør som moren vil.

Det er utpressing - fordi det er en trussel om noe negativt med mindre datteren gjør det hun blir tvunget til.

Med vennlig hilsen

[Gjest dolberta]

Jeg holder med den eldste datteren din. Det å være russ er en stor begivenhet, og skjer bare en gang.

Å ta i fra henne denne opplevelsen vil være noe hun kan føle nag for resten av livet.

Hvorfor så rasende?

Det er leit at det kolliderer for alle parter. Men å bli sinna.

Dattra mi hadde samme dilemma med en av sine brødre på far siden. Hun greide så vidt med mye stress å få vært til stede i kirken, men gikk glipp av selskapet. Men det var helt og holdent hennes valg, det var ingen som hadde sagt noe om hun ikke hadde klart det heller.

Hva i all verden skulle det være godt for å nekte eller true henne til å være med i konformasjonen? En deppa og lei seg, skuffet og sinna tenåring som bare er der fordi hun må.

'' Det å være russ er en stor begivenhet, og skjer bare en gang.''

Konfirmasjon derimot skjer jo omatt og omatt og omatt ?!?

[mariaflyfly]

Hvem har strukket seg for storesøster?

===

Men jo, det er utpressing. Moren sier at hun bruker sin makt til å ta fra datteren noe som hun ellers vile hatt i 3-4 måneder, med mindre datteren gjør som moren vil.

Det er utpressing - fordi det er en trussel om noe negativt med mindre datteren gjør det hun blir tvunget til.

Med vennlig hilsen

Det er tydelig at du og jeg er uenige om definisjonen og forskjellen på utpressing og konsekvens.

Og hvem som strekker seg for storesøster? Jeg var en av dem som støtta tiliti og labans kompromisløsning lenger nede her: Dersom støresøstra får delta på russetøvet, men får dekket en flybillett med morgenflyet hjem, rekker hun selve konfirmasjonsselskapet, men slipper unna seremonien. Dermed har foreldra strukket seg også for henne.

[Soulshine]

''Hva ville dere gjort i en slik situasjon? Er det i det hele tatt noe vi KAN gjøre?''

I et siste forsøk, det virker som dere har gjort en del mindre velykkede, hadde jeg bedt søstrene sette seg ned å ta en prat uten innblanding fra noen andre. La de gjennom å fortelle om viktigheten av sin egen happening, få dele følelser og tanker og gjennom det kanskje finne en løsning som kan glede de begge.

[laban]

''En av de aller viktigste dagene i ens liv.'

Oi oi!! Min egen konfirmasjon kommer svært langt ned på lista over viktige dager! Snakk om å hausse opp et familieselskap til noe av voldsomme dimensjoner. Ikke rart lillesøster blir knust...

Enig - for min egen og vår families del. Men jeg innser jo at for noen er dette kjempeviktig - man pusser opp huset, inviterer fanden og hans oldemor etter tidkrevende avveininger om hvorvidt oldemor kan komme uten den fraskilte oldefaren, lager mat nok til et helt regiment, og innkaller nære og fjerne venninner som serveringspersonale.

I noen familier er det også mye hykleri inne i bildet, fra konfirmanten som først og fremst teller penger, og til familiemedlemmer som later som det er hyggelig å treffe folk de misliker.

Jeg kan styre meg for familiedramaer og står gjerne over denslags.