Konfirmasjon

[ekte nick]

Til innleder:

Da jeg skulle konfirmeres, kunne ikke min far komme fordi han akkurat da skulle på en forelesningsserie i et annet land. Foreldrene mine overtalte meg til å utsette selve konfirmasjonen til høsten, slik at han kunne være med. Jeg fulgte altså undervisningen med ett kull, og konfirmerte meg med neste kull.

Dette kunne også vært en løsning i deres situasjon.

Både konfirmasjon og russetid er noe som skjer bare en gang. Jeg syns du virker steil og konfronterende og ikke makter å sette deg inn i din eldste datters følelser. Jeg blir betenkt når jeg hører dette, fordi jeg tror det vil skade relasjonen mellom deg og henne på sikt. Jeg syns faktisk det er deg som er mest urimelig, ikke hun. Du kan også skade hennes forhold til familiefester for lang tid framover.

Jo mer du presser, jo mer vil hun så i mot. Om ikke annet så er det veldig lite taktisk av deg.

Ellers så syns jeg det forslaget er godt som noen foreslår her, at jentene snakker sammen og ser om de kan finen en løsning.

[ekte nick]

Håper det går så bra som det kan gå. At hun får ok treff og at lillesøster for en flott konfirmasjon.

Å fortsette straffen/konsekvensen av storesøsters valg flere måneder etterpå synes jeg er dårlig strategi.

Hva lærer dere henne?

Eksemplets makt.

Aldri å gi seg- vær så sta du kan. Og pass på å straffe over lang tid dersom motpartner ikke gjør som en vil.

Bra sagt, jeg er helt enig!

Denne moren (innlederen) ser ikke ut til å forstå de negative konsekvensene av sin egen stahet, og hvordan dette på sikt vil skade relasjonen til eldste datter.

Moren viser overhodet ikke evne til å skille seg selv fra datteren, til å skille sine behov fra datterens, og sine verdier fra datterens rett til å velge egne verdier.

[ekte nick]

Men _hvorfor_ er lillesøster så knust? Hadde hun følt det bedre hvis det ikke ble en slik voldsom kamp/debatt hjemme om storesøsters deltakelse, og at man nedtonte "Det Store Sviket" som storesøster gjør seg skyldig i ved ikke å delta?

Jeg skjønner at dere gjerne ønsker at storesøster skal prioritere dette, men det virker som den steile holdningen mot henne bare gjør vondt verre - også for lillesøster.

Helt enig. Her burde foreldrene heller se det som sin oppgave å konsentrere seg om at konfirmanten får det bra, og nedtone det at storesøster ikke kan komme.

[ekte nick]

Argumentasjonen din er veldig parallell til den som endel (innvandrer) familier bruker som argument for at barna deres skal godta familiens valg av ektefelle, eller feks forventninger om at barna i alle fall SKAL velge en ektefelle med samme religion.

Jeg lurer på om "anonym for anledningen" mener at foreldrene skal trekke sin kultur og sine verdier ned over barna sine også på slike områder?

[Gjest anonym for anledningen]

Bra sagt, jeg er helt enig!

Denne moren (innlederen) ser ikke ut til å forstå de negative konsekvensene av sin egen stahet, og hvordan dette på sikt vil skade relasjonen til eldste datter.

Moren viser overhodet ikke evne til å skille seg selv fra datteren, til å skille sine behov fra datterens, og sine verdier fra datterens rett til å velge egne verdier.

''Moren viser overhodet ikke evne til å skille seg selv fra datteren, til å skille sine behov fra datterens, og sine verdier fra datterens rett til å velge egne verdier.''

Hun har full rett og anledning til å velge sine verdier. Hun er myndlig, og vi kan ikke gjøre noen ting annet enn å appellere til det vi mener er riktig i denne situasjonen. Det burde komme ganske klart frem av starten her. Men når hun velger sine verdier, må hun også akseptere konsekvensene av de valgene hun gjør. Det betyr - i praksis - at dersom hun - over tid, ikke ved denne enkelte anledningen - fortsetter å velge til beste for seg selv, uten å ta hensyn til familiefellesskapet eller andre samfunn hun tar del i, så vil det få konsekvenser, feks i form av mindre innpass og støtte i disse samfunnene. Det er helt i orden, dersom hun velger det med viten og vilje. Det er ikke i orden, dersom hun enten ikke ser konsekvensene, eller regner med å få beholde både posen og sekken.

Det å delta i et samfunn beriker, men forplikter også. Det gjelder fra storsamfunn til kjernefamilier.

Moren har nok ingen problemer med å skille sine behov fra datterens. Det er soleklart at russen isolert sett har større "behov" for å gå på russefest enn konfirmasjon. Men hun lever ikke i vakuum. Det hun gjør får konsekvenser for en rekke andre personer, først og fremst lillesøster.

Og det mor absolutt mener, er at noen behov faktisk skal velges bort, som en del av normal folkeskikk, for eksempel. Og i noen tilfeller, er andres behov viktigere enn ens egne.

Men det forbauser meg jo ikke at så mange mener at russen må få gjøre det hun selv vil. Egosentriske dol-tråder er ikke akkurat mangelvare, og det å få dekket ethvert bittelille behov før man tar hensyn til noen andre, er en trend i tiden. Det ser man overalt. Jeg hadde håpet vi hadde klart å lære barna våre andre verdier, men dessverre har vi tydeligvis ikke det.

[Gjest anonym for anledningen]

Men _hvorfor_ er lillesøster så knust? Hadde hun følt det bedre hvis det ikke ble en slik voldsom kamp/debatt hjemme om storesøsters deltakelse, og at man nedtonte "Det Store Sviket" som storesøster gjør seg skyldig i ved ikke å delta?

Jeg skjønner at dere gjerne ønsker at storesøster skal prioritere dette, men det virker som den steile holdningen mot henne bare gjør vondt verre - også for lillesøster.

Lillesøster ble knust lenge før vi ante noe om dette i det hele tatt. Dessuten tror jeg faktisk ikke lillesøster ville fått det mindre vondt om hun, i tillegg til det hun opplever som svik fra storesøster, også opplevde at foreldrene tok russens parti.

Hun er tross alt ikke dum, og hun har vært en del av familien vår siden hun ble født. Hun vet naturlivis familiens prioriteringer og verdier fra langt tilbake, lenge før denne saken dukket opp.

[Gjest anonym for anledningen]

Argumentasjonen din er veldig parallell til den som endel (innvandrer) familier bruker som argument for at barna deres skal godta familiens valg av ektefelle, eller feks forventninger om at barna i alle fall SKAL velge en ektefelle med samme religion.

Jeg lurer på om "anonym for anledningen" mener at foreldrene skal trekke sin kultur og sine verdier ned over barna sine også på slike områder?

Jeg har aldri sagt at vi kan bestemme over datteren vår i dette tilfellet. Vi respekterer ikke valget hennes - det vitner om utrolig dårlig dømmekraft. Ingen har krav på respekt for valgene sine, bare for å få lov til å ta dem.

Det er uansetet noe spesielt å sammenlikne arrangert ekteskap med et ønske om at barna skal ta hensyn til andre enn seg selv, en gang i mellom.

For øvrig mener jeg altså at barn må tåle reaksjoner på atferden sin, det være seg å fjerne seg fra kultur med at foreldre velger ektefelle såvel som å reise på russetreff. De kan virkelig ikke forvente at foreldre skal like det de gjør, så lenge det går på tvers av det foreldrene "tror på". Men ulovlige sanksjoner fra foreldrene eller slektningers side, er naturligvis helt forkastelig uansett.

Vi er ikke akkurat der.

[ekte nick]

''Moren viser overhodet ikke evne til å skille seg selv fra datteren, til å skille sine behov fra datterens, og sine verdier fra datterens rett til å velge egne verdier.''

Hun har full rett og anledning til å velge sine verdier. Hun er myndlig, og vi kan ikke gjøre noen ting annet enn å appellere til det vi mener er riktig i denne situasjonen. Det burde komme ganske klart frem av starten her. Men når hun velger sine verdier, må hun også akseptere konsekvensene av de valgene hun gjør. Det betyr - i praksis - at dersom hun - over tid, ikke ved denne enkelte anledningen - fortsetter å velge til beste for seg selv, uten å ta hensyn til familiefellesskapet eller andre samfunn hun tar del i, så vil det få konsekvenser, feks i form av mindre innpass og støtte i disse samfunnene. Det er helt i orden, dersom hun velger det med viten og vilje. Det er ikke i orden, dersom hun enten ikke ser konsekvensene, eller regner med å få beholde både posen og sekken.

Det å delta i et samfunn beriker, men forplikter også. Det gjelder fra storsamfunn til kjernefamilier.

Moren har nok ingen problemer med å skille sine behov fra datterens. Det er soleklart at russen isolert sett har større "behov" for å gå på russefest enn konfirmasjon. Men hun lever ikke i vakuum. Det hun gjør får konsekvenser for en rekke andre personer, først og fremst lillesøster.

Og det mor absolutt mener, er at noen behov faktisk skal velges bort, som en del av normal folkeskikk, for eksempel. Og i noen tilfeller, er andres behov viktigere enn ens egne.

Men det forbauser meg jo ikke at så mange mener at russen må få gjøre det hun selv vil. Egosentriske dol-tråder er ikke akkurat mangelvare, og det å få dekket ethvert bittelille behov før man tar hensyn til noen andre, er en trend i tiden. Det ser man overalt. Jeg hadde håpet vi hadde klart å lære barna våre andre verdier, men dessverre har vi tydeligvis ikke det.

"uten å ta hensyn til familiefellesskapet eller andre samfunn hun tar del i". "Hun lever ikke i et vakuum"

Hun er faktisk også en del av årets russekull, av en ungdomskultur, og av en vennegjeng. Dette ser ikke DU ut til å respektere i det hele tatt.

Jeg er faktisk en godt voksen kvinne, og oppfordrer ikke til noen egoisme-kultur, - men jeg er ganske rystet over hvor steil og sta overfor din eldste datter, og hvor liten innlevelse du har i hennes situasjon. Jeg mener også at du viser henne liten respekt for at hun kan ha andre verdier og veivalg enn det du selv har.

Jeg er bekymret over den framtidige relasjonen mellom deg og din datter, på grunn av den holdningen du har.

[Gjest Nickløsheletia]

Du sier det jo selv: Man må svare ut i fra hva som står i innlegget - ikke spekulere i fakta, som mange har gjort her.

Jeg har skrevet at vi har en sterk familiekultur og er glade i seremonier av alle slag, og da er det lite nyttig å si" jeg skjønner henne godt, for jeg begriper ikke at familier skal samles i det hele tatt....". Da svarer man ikke i tråd med forutsetningen for innlegget, og svaret mister verdi.

Om jeg får svarene jeg "ønsker" eller ei, har ikke noe med det å gjøre. Jeg har fått mange forskjellige svar, de nyttigste for meg, har vært det som har forstått settingen, og gitt konkrete innspill til den. Ikke de som sier at settingen ikke kan være den jeg beskriver.

Jeg forstaar deg veldig godt. Jeg blir litt forundret over mange av svarene du har faatt. Jeg forstaar dem ikke, men det ser ut til at en konfirmasjonsdag ikke er like stort i alle familier.

Likevel utrolig dustete svar du har faatt med de teite spaadommene om at du kan oedelegge forholdet til eldstedatteren osv. Utrolig barnslige uttalelser. Makan til skremselspropaganda.

Du gjoer det som er riktig, baade i forhold til lillesoester, men ogsaa paa sikt i forhold til storesoester.

[Gjest anonym for anledningen]

Til innleder:

Da jeg skulle konfirmeres, kunne ikke min far komme fordi han akkurat da skulle på en forelesningsserie i et annet land. Foreldrene mine overtalte meg til å utsette selve konfirmasjonen til høsten, slik at han kunne være med. Jeg fulgte altså undervisningen med ett kull, og konfirmerte meg med neste kull.

Dette kunne også vært en løsning i deres situasjon.

Både konfirmasjon og russetid er noe som skjer bare en gang. Jeg syns du virker steil og konfronterende og ikke makter å sette deg inn i din eldste datters følelser. Jeg blir betenkt når jeg hører dette, fordi jeg tror det vil skade relasjonen mellom deg og henne på sikt. Jeg syns faktisk det er deg som er mest urimelig, ikke hun. Du kan også skade hennes forhold til familiefester for lang tid framover.

Jo mer du presser, jo mer vil hun så i mot. Om ikke annet så er det veldig lite taktisk av deg.

Ellers så syns jeg det forslaget er godt som noen foreslår her, at jentene snakker sammen og ser om de kan finen en løsning.

Ærlig talt, det er svært enkelt å sette seg inn i russens følelser. Jeg har da vært der selv. For henne, virker naturligvis det å gå glipp av russetreffet som verdens undergang og vel så det.

Men noen ganger må man tåle "verdens undergang" for å gjøre de riktige valgene.

Vi, som foreldre, vet jo naturligvis at verdens undergang ikke er nært forestående, og i alle fall ikke fordi hun ikke får reist på dette treffet. Vi vet også at, på sikt, kommer det å ikke ha vært i konfirmasjonen sannsynligvis til å ha større, negative konsekvenser for henne, enn det å ikke reise på treffet ville hatt.

[Gjest Nickløsheletia]

Ærlig talt, det er svært enkelt å sette seg inn i russens følelser. Jeg har da vært der selv. For henne, virker naturligvis det å gå glipp av russetreffet som verdens undergang og vel så det.

Men noen ganger må man tåle "verdens undergang" for å gjøre de riktige valgene.

Vi, som foreldre, vet jo naturligvis at verdens undergang ikke er nært forestående, og i alle fall ikke fordi hun ikke får reist på dette treffet. Vi vet også at, på sikt, kommer det å ikke ha vært i konfirmasjonen sannsynligvis til å ha større, negative konsekvenser for henne, enn det å ikke reise på treffet ville hatt.

Enig! Du hoeres ut som en klok og fornuftig mor.

[Gjest anonym for anledningen]

"uten å ta hensyn til familiefellesskapet eller andre samfunn hun tar del i". "Hun lever ikke i et vakuum"

Hun er faktisk også en del av årets russekull, av en ungdomskultur, og av en vennegjeng. Dette ser ikke DU ut til å respektere i det hele tatt.

Jeg er faktisk en godt voksen kvinne, og oppfordrer ikke til noen egoisme-kultur, - men jeg er ganske rystet over hvor steil og sta overfor din eldste datter, og hvor liten innlevelse du har i hennes situasjon. Jeg mener også at du viser henne liten respekt for at hun kan ha andre verdier og veivalg enn det du selv har.

Jeg er bekymret over den framtidige relasjonen mellom deg og din datter, på grunn av den holdningen du har.

Hun er del av et russekull som er flyktig og som sannsynligvis ikke komemr til å gi særlig mange nye, varige relasjoner. Hadde hun ikke deltatt i det hele tatt, kunne det fått slike konskevenser, men hun deltar på alt annet. Hun har dessuten en fast, trygg vennegjeng, som ikke ville forsvunnet om hun ikke hadde blitt med på dette treffet. Sjansen for at det skulle skje, er mildt sagt mikroskopisk.

Du trenger ikke bekymre deg for relasjonen til datteren vår.Vi har snakket rett fra levra i 19 år, og det kommer vi til å fortsette med. Hun vet også at jeg har full forståelse for hva hun kommer til å gå glipp av dersom hun skulle bli hjemme, og hvor redd hun er for det. Det holder bare ikke i mine øyne.

[ekte nick]

Jeg har aldri sagt at vi kan bestemme over datteren vår i dette tilfellet. Vi respekterer ikke valget hennes - det vitner om utrolig dårlig dømmekraft. Ingen har krav på respekt for valgene sine, bare for å få lov til å ta dem.

Det er uansetet noe spesielt å sammenlikne arrangert ekteskap med et ønske om at barna skal ta hensyn til andre enn seg selv, en gang i mellom.

For øvrig mener jeg altså at barn må tåle reaksjoner på atferden sin, det være seg å fjerne seg fra kultur med at foreldre velger ektefelle såvel som å reise på russetreff. De kan virkelig ikke forvente at foreldre skal like det de gjør, så lenge det går på tvers av det foreldrene "tror på". Men ulovlige sanksjoner fra foreldrene eller slektningers side, er naturligvis helt forkastelig uansett.

Vi er ikke akkurat der.

Du er en hard mor.

"Vi respekterer ikke valget hennes" - nei nettopp.

"Det vitner om utrolig dårlig dømmekraft." Man kan også si det slik at det er du som har dårlig dømmekraft her.

Men det nytter ikke å diskutere med deg - du er sta og steil og hører ikke på andre enn deg selv.

[Gjest Nickløsheletia]

Du er en hard mor.

"Vi respekterer ikke valget hennes" - nei nettopp.

"Det vitner om utrolig dårlig dømmekraft." Man kan også si det slik at det er du som har dårlig dømmekraft her.

Men det nytter ikke å diskutere med deg - du er sta og steil og hører ikke på andre enn deg selv.

I noen saker skal og boer man vaere sta og steil. Dette er nettopp en slik sak.

[Gjest anonym for anledningen]

Du er en hard mor.

"Vi respekterer ikke valget hennes" - nei nettopp.

"Det vitner om utrolig dårlig dømmekraft." Man kan også si det slik at det er du som har dårlig dømmekraft her.

Men det nytter ikke å diskutere med deg - du er sta og steil og hører ikke på andre enn deg selv.

Jeg er nok krevende, ja - og har en svært tydelig kommunikasjon med barna mine, noe jeg ikke tror de har vondt av.

Jeg hører på andre, i den forstand at jeg kommer til å vurdere en del av de rådene som er gitt her inne, feks ditt om å be jentene snakke sammen om dette alene. Jeg hører ikke på andre i den forstand at noen har fått meg til å anse valget hennes som "greit". Det er et dårlig, ikke-greit valg. Hun har lov til å ta det, og vi verken kan eller vil hindre henne i det. Men valget hennes blir ikke bedre av den grunn....

Og når det gjelder det faktum at hun sier nei til å fly hjem litt tidligere for å få med seg, i alle fall, deler av dagen, så er det så hinsides greit at jeg faktisk blir sint,ja. Det vitner om at hun KUN tenker på seg selv i denne saken.

[songbirdy]

Jeg er enig med et par andre som skriver til deg her: dette syns jeg er skikkelig dårlig gjort av russen! Hun har bestemt seg for å demonstrere og trumfe gjennom at hun er myndig - ergo gjør jeg som jeg vil!

Spørs om toget er gått, i forhold til å få henne på bedre tanker akkurat nå. Tror kanskje jeg ville latt hele diskusjonen ligge litt, det er tross alt ca en måned frem i tid. La det ligge en ukes tid, og ta så tråden opp igjen, når dere alle har fått kjøle dere litt ned. Imellomtiden fortsetter planlegging og forberedelser som før - uten fokus på DEN STORE KONFLIKTEN.

Jeg syns det er viktig at ikke denne konflikten får ødelegge all glede ved forberedelsene til festen, så det er kanskje lurt å ta et skritt tilbake.

Når hun har fått kjøle seg ned, går det kanskje an å komme frem til en løsning, for det er vel ikke det at hun absolutt IKKE vil i søsterens konfirmasjon? Det er vel det at det kræsjer som er problemet!

Kanskje, når hun får tenkt seg litt om, og ikke blir konfrontert med at "du gjør feil valg!" noen dager, så vil hun endre standpunkt? Fortell henne hvor glade dere blir om hun kan inngå et kompromiss, og feks. komme på et fly så hun iallefall rekker festen. Seremonien er viktig, men festen etterpå er tross alt mer personlig. Mener nå jeg.

Når vi hadde konfirmasjon i familien sist, kom rubbel og bit som kunne krype og gå til en annen kant av landet for å være med - så jeg skjønner veldig godt de sterke tradisjonene dere har i familien. Konfirmanten var veldig likegyldig på forhånd, syns det var veldig masete og hadde knapt lyst å konfirmere seg. Etterpå var han rørt og glad, og sier fremdeles at det var en av de beste dagene i hans liv! Og det kommer fra en som har havnet litt "skeivt" ut i livet, og egentlig bryr seg fint lite om tradisjoner og slikt. (Litt "tøff i trynet").

Men konf. dagen ble en stor dag for han - og kommer til å sitte lenge i minnet. Han har ikke søsken, men det at hele familien kom, holdt taler, viste film/bilder osv... var veldig nært og personlig. En flott dag! Og dette har ikke noe med _konfirmasjonen_ i seg selv, gavene eller den gode maten, nei - det var helheten, men ikke minst at ALLE var der for å feire han! Alle hadde brukt tusenvis av kroner for å reise og bo, for å feire hans dag! Da dette gikk opp for han i helhet ble det en større opplevelse for han enn han kunne forestille seg på forhånd.

Det er jo DET dette hele handler om! Det er et overgangsrite, mer enn en religiøs handling (slik jeg ser det). Og det er viktig at alle er der!

Vet ikke hva jeg hadde gjort i samme situasjon (har bare det ene barnet), men jeg hadde garantert blitt svært overrasket, og ikke minst forbannet dersom eldstemann hadde utvist en så trassig og egoistisk holdning som du beskriver din datter gjør... Men når det "går en kule varmt", så kan det innimellom være lurt å ta et skritt tilbake, og la tiden jobbe for seg.

Fokusèr litt på de positive sidene ved festen, og legg det andre nederst i skuffen noen dager. Så klarer dere kanskje å nærme dere en kommunikasjon der hun kan inngå et kompromiss eller to. Om hun kommer, litt fyllesjuk og kun rekker festen, så er det TROSS ALT (mener jeg) bedre enn ingenting, og kanskje det beste dere klarer å få til i en såpass fastlåst situasjon.

Lykke til! Hører gjerne om utviklingen senere.

[Gjest anonym for anledningen]

Jeg er enig med et par andre som skriver til deg her: dette syns jeg er skikkelig dårlig gjort av russen! Hun har bestemt seg for å demonstrere og trumfe gjennom at hun er myndig - ergo gjør jeg som jeg vil!

Spørs om toget er gått, i forhold til å få henne på bedre tanker akkurat nå. Tror kanskje jeg ville latt hele diskusjonen ligge litt, det er tross alt ca en måned frem i tid. La det ligge en ukes tid, og ta så tråden opp igjen, når dere alle har fått kjøle dere litt ned. Imellomtiden fortsetter planlegging og forberedelser som før - uten fokus på DEN STORE KONFLIKTEN.

Jeg syns det er viktig at ikke denne konflikten får ødelegge all glede ved forberedelsene til festen, så det er kanskje lurt å ta et skritt tilbake.

Når hun har fått kjøle seg ned, går det kanskje an å komme frem til en løsning, for det er vel ikke det at hun absolutt IKKE vil i søsterens konfirmasjon? Det er vel det at det kræsjer som er problemet!

Kanskje, når hun får tenkt seg litt om, og ikke blir konfrontert med at "du gjør feil valg!" noen dager, så vil hun endre standpunkt? Fortell henne hvor glade dere blir om hun kan inngå et kompromiss, og feks. komme på et fly så hun iallefall rekker festen. Seremonien er viktig, men festen etterpå er tross alt mer personlig. Mener nå jeg.

Når vi hadde konfirmasjon i familien sist, kom rubbel og bit som kunne krype og gå til en annen kant av landet for å være med - så jeg skjønner veldig godt de sterke tradisjonene dere har i familien. Konfirmanten var veldig likegyldig på forhånd, syns det var veldig masete og hadde knapt lyst å konfirmere seg. Etterpå var han rørt og glad, og sier fremdeles at det var en av de beste dagene i hans liv! Og det kommer fra en som har havnet litt "skeivt" ut i livet, og egentlig bryr seg fint lite om tradisjoner og slikt. (Litt "tøff i trynet").

Men konf. dagen ble en stor dag for han - og kommer til å sitte lenge i minnet. Han har ikke søsken, men det at hele familien kom, holdt taler, viste film/bilder osv... var veldig nært og personlig. En flott dag! Og dette har ikke noe med _konfirmasjonen_ i seg selv, gavene eller den gode maten, nei - det var helheten, men ikke minst at ALLE var der for å feire han! Alle hadde brukt tusenvis av kroner for å reise og bo, for å feire hans dag! Da dette gikk opp for han i helhet ble det en større opplevelse for han enn han kunne forestille seg på forhånd.

Det er jo DET dette hele handler om! Det er et overgangsrite, mer enn en religiøs handling (slik jeg ser det). Og det er viktig at alle er der!

Vet ikke hva jeg hadde gjort i samme situasjon (har bare det ene barnet), men jeg hadde garantert blitt svært overrasket, og ikke minst forbannet dersom eldstemann hadde utvist en så trassig og egoistisk holdning som du beskriver din datter gjør... Men når det "går en kule varmt", så kan det innimellom være lurt å ta et skritt tilbake, og la tiden jobbe for seg.

Fokusèr litt på de positive sidene ved festen, og legg det andre nederst i skuffen noen dager. Så klarer dere kanskje å nærme dere en kommunikasjon der hun kan inngå et kompromiss eller to. Om hun kommer, litt fyllesjuk og kun rekker festen, så er det TROSS ALT (mener jeg) bedre enn ingenting, og kanskje det beste dere klarer å få til i en såpass fastlåst situasjon.

Lykke til! Hører gjerne om utviklingen senere.

Takk for mange gode innspill. Jeg tror jeg skal følge dem, og bare la saken ligge ei stund. Heller fokusere på forberedelsene sammen med konfirmanten.

[Gjest Nickløsheletia]

''Derfor er det ekstra ille at hun nå velger å ikke unne lillesøsteren sin det samme.''

Jeg synes det er ekstra ille at du indirekte har bestemt at lillesøsterens dag blir fullstendig ødelagt av storesøsterens beslutning.

''Jeg synes det er ekstra ille at du indirekte har bestemt at lillesøsterens dag blir fullstendig ødelagt av storesøsterens beslutning''

Jeg forstaar ikke hvorfor du trekker en slik konklusjon uten aa kjenne denne familien.

Jeg forstaar denne moren godt, men det er ogsaa fordi jeg kjenner barna mine, saa jeg ville gjort noeyaktig det samme. Den eldste er supersosial og vil ha med seg ALLE festene.

Den neste er foelsom, har ikke saa mange, er ikke like sosial. Det var viktig at han ble gjort like stor stas paa som den eldste ble, da hun ble konfirmert. Det betyr at vi foreldre maa faa storesoester til aa forstaa dette, om det var vi som var i samme situasjon.

Jeg har spurt ut begge ungdommene om denne traaden.

Den eldste som ogsaa skal paa det samme treffet svarte slik: Det hadde vaert veldig vanskelig fordi jeg har gledet meg til dette treffet i 4-5 aar, men jeg har selvfoelgelig valgt "Pers" konfirmasjon, fordi denne dagen hadde vaert enda viktigere for han.

Min soenn svarte slik: Jeg hadde blitt veldig lei meg, hvis "Eva" ikke kom i konfirmasjonen min.

Det vet jeg han hadde tatt veldig tungt, fordi han er den han er.

Ja, min datter hadde ogsaa tatt tungt aa gaa glipp av et russetreff, men her maa nesten foreldrene vurdere hvem det hadde vaert verst for og det er ikke den supersosiale jenta som har en diger vennegjeng og som er med paa alt som skjer, jeg som mor ville tatt mest hensyn til her.

Jeg ville tatt hensyn til min beskjedne og lite kravstore soenn som jeg vet innerst inne ser veldig opp til storesoester som alltid har omringet seg med mange og som alltid har faatt masse oppmerksomhet.

Hvis storesoster ikke hadde skjoent det av seg selv, ville jeg soerget skikkelig for at storesoester skulle forstaa at andre enn henne ogsaa er viktige.

Jeg kjenner ikke familiesituasjonen til traadstarter, men det er vanskelig aa faa med seg alt i en traad som dette.

Jeg tenker ihvertfall at hvis det er slik hos dem som hos oss, ja saa forstar jeg henn ekstra godt.

Et langt innlegg dette, men poenget var bare at det ikke er sikkert det er slik du gaar ut i fra at det er mor som soerger for at lillesoesters dag blir oedelagt. Det kan vaere at hun kjenner sin doetre bedre enn du gjor vet du:)

[songbirdy]

Takk for mange gode innspill. Jeg tror jeg skal følge dem, og bare la saken ligge ei stund. Heller fokusere på forberedelsene sammen med konfirmanten.

Ja det er sikkert nok å gjøre, og gøy er det også, selv om det er travelt! Ikke la dette ødelegge hele gleden. Det kan godt hende hun besinner seg litt når hun får tenkt seg litt om og ser alt dere styrer og steller med. Kanskje du leter frem noen album for å se "hvordan vi gjorde det sist", "hvordan var serviettene/dekorasjoene igjen", bringer frem noen gode minner og kanskje bittelitt dårlig samvittighet... Involver henne, kanskje hun har noen gode forslag til hvordan dere kan gjøre det annerledes/personlig/spesielt for lillesøster. Kanskje du kan øke hennes lyst til å få det til likevel.

Prøv å ikke la det bli en uoverkommelig mur for henne å skifte mening - slik at hun blir sta bare for å være sta. (Som jeg mistenker hun er nå). Men formidle til henne at dere vil bli utrolig glade dersom hun vil kompromisse. Vis forståelse for at hun også "ofrer noe" (selv om det i dine/våre øyne er små offer), så er det tross alt viktig at hun kommer.

Håper hun vil ombestemme seg og kan gjøre det uten å miste totalt "ansikt", om du skjønner hva jeg mener. Jeg er litt av den typen som kan dra det så langt når jeg møter motstand at det blir "umulig" å snu (selv om jeg har lyst). Er godt oppi 30-åra men må en del ganger ta meg i det og jobber med saken. Værre er det nok for en tenåring som nettopp (?) er blitt myndig og har behov for å demonstrere sin uavhengighet. Da skal det kanskje litt mer til for å snu. Lykke til, føler med dere!

[Jorunn]

Hun kommer helt sikkert til å reise på treffet, og vi kommer helt sikkert til å stramme inn kraftig på bilen.

Er man del av et fellesskap, så går forpliktelsen begge veier. Skjønner hun ikke det, får vi lære henne det. Vi trodde strengt tatt at hun hadde lært det til nå, men så feil kan man altså ta.

Jeg håper ærlig talt at hun kommer til å ha en passe stusselig russehelg, sånn at hun får seg den lærepengen, i det minste.

Konfirmasjon er en STOR anledning i vår familie, OG vi er en familie som er svært glade å være sammen,. Også svigerfamilier i mellom. Dermed blir det nok vanskelig for dere som ikke har det sånn, å skjønne hvordan vi har det. Dere svarer ut i fra deres forhold til familiedrama osv, noe som er greit, men som ikke passer på oss.

Hadde hun akseptert flybillett-varianten, hadde det hele vært uproblematisk, selv om hun hadde gått glipp av seremonien. Når hun ikke en gang vil det, synes jeg ikke hun fortjener så mye sympati for valget sitt.

I min familie benytter vi alle anledninger til å samles for å feire konfirmasjoner, brylluper, dåp, runde bursdager og så videre. Mange reiser i tillegg langt for å kunne være med. Det er viktig for oss å kunne samles en gang i mellom og være i lag alle i sammen, men siden vi benytter flere anlednigner blir ikke en dag viktigere enn andre og det er dermed aksept for at ikke alle kan møte hver gang.