Konfirmasjon

[Sør]

Det er tydelig at du og jeg er uenige om definisjonen og forskjellen på utpressing og konsekvens.

Og hvem som strekker seg for storesøster? Jeg var en av dem som støtta tiliti og labans kompromisløsning lenger nede her: Dersom støresøstra får delta på russetøvet, men får dekket en flybillett med morgenflyet hjem, rekker hun selve konfirmasjonsselskapet, men slipper unna seremonien. Dermed har foreldra strukket seg også for henne.

Konsekvens: Hvis du blir med på konfirmasjonen får du låne bilen i sommer.

Utpressing: Hvis du ikke blir med på konfirmasjonen slik vi ønsker, så fratar vi deg bilen du allerede låner, i hele sommer.

===

Og joda, det er greit at de kloke folkene på DOL har strukket seg, men jeg tenkte på i Storesøsters familie. Så langt er det eneste at hun er blitt fratatt bilen, visstnok

Med vennlig hilsen

[mariaflyfly]

Konsekvens: Hvis du blir med på konfirmasjonen får du låne bilen i sommer.

Utpressing: Hvis du ikke blir med på konfirmasjonen slik vi ønsker, så fratar vi deg bilen du allerede låner, i hele sommer.

===

Og joda, det er greit at de kloke folkene på DOL har strukket seg, men jeg tenkte på i Storesøsters familie. Så langt er det eneste at hun er blitt fratatt bilen, visstnok

Med vennlig hilsen

Nå skal det sies at det er ganske sjenerøst av foreldra å la henne ha tilgang på denne bilen, og hvis ikke det er å strekke seg for henne, så veit ikke jeg.

[frosken]

Jeg tror jeg ville prøvd å roe ned situasjonen og så snakke om det på nytt.

I russens hode så gjør det neppe noe fra eller til om akkurat hun er tilstede i konfirmasjonen. Dessverre oppleves det vel svært annerledes for konfirmanten - eller i allefall vet jeg om et par tilfeller hvor søsken aldri helt har kommet over at større søsken valgte å prioritere vekk konfirmasjonsdagen.

Dere finner neppe en løsning før dere alle har fått roet temperamentet litt:-)

[Gjest verinoca]

Noen ganger må man gjøre kjedelige ting av hensyn til andre. Dette handler ikke om at hun skal ha en så fryktelig morsom dag sammen med familien. Det handler om at hun burde ha lært at man noen ganger må ta hensyn til andre enn seg selv.

Dessuten er jeg redd hun kommer til å f"å leve sitt liv" i større grad enn hun regner med, dersom hun fortsetter å oppføre seg så egoistisk som hun gjør nå. Vår sønn, som er mellom de to i alder er allerede rasende på henne, og konfirmanten er lei seg. Ikke bare pga dette, riktignok.

Liv tangerer hverandre. Man lever ikke i vakuum. Og det finnes ingen som kan "leve sitt liv" uten å tenke på andre, uten at det får konsekvenser på sikt.

Det virker som ingen av dere har tenkt å endre mening. Det kan bygge opp til en familiekonflikt som kan vare i lang lang tid. Kanskje i år.

Ønsker du det?

Jeg ville latt den myndige russen dra, innsett at hun er i en egoistisk periode (18-åringer er gjerne sta, men det tror jeg du er og :-) og heller konsentrere deg om å planlegge konfirmasjonen.

Når de yngre søsknene selv blir russ, regner jeg med de kommer til å se annerledes på storesøsters valg.

Jeg ser altså dine poeng her om familieverdier, men verdien av å vinne denne kampen ser jeg ikke.

[Sør]

Det virker som ingen av dere har tenkt å endre mening. Det kan bygge opp til en familiekonflikt som kan vare i lang lang tid. Kanskje i år.

Ønsker du det?

Jeg ville latt den myndige russen dra, innsett at hun er i en egoistisk periode (18-åringer er gjerne sta, men det tror jeg du er og :-) og heller konsentrere deg om å planlegge konfirmasjonen.

Når de yngre søsknene selv blir russ, regner jeg med de kommer til å se annerledes på storesøsters valg.

Jeg ser altså dine poeng her om familieverdier, men verdien av å vinne denne kampen ser jeg ikke.

Meget fornuftige ord!

Med vennlig hilsen

[Gjest anonym for anledningen]

''Oi oi!! Min egen konfirmasjon kommer svært langt ned på lista over viktige dager!''

Samme her. Har en følelse av at konfirmasjon stort sett er viktigere for foreldrene enn for konfirmanten selv.

Men sånn er det faktisk ikke i vår familie. Dere legger deres forhold til konfirmasjoner til grunn for vår vurdering av hvor viktig det er. Konfirmasjoner i vår familie er en STOR dag! Ikke pleier folk å kjede seg heller - det er ikke perifere gjester det er snakk om, men nær familie som er viktig for de aller, aller fleste.

Paradokset er at vår eldste, ELSKET å være konfirmant! Hun snakket om det lenge før og lenge etter, hvor flott det var og hvordan ble gjort stas på etter alle kunstens regler. Sånn ER det hos oss.

Derfor er det ekstra ille at hun nå velger å ikke unne lillesøsteren sin det samme.

[Sør]

Nå skal det sies at det er ganske sjenerøst av foreldra å la henne ha tilgang på denne bilen, og hvis ikke det er å strekke seg for henne, så veit ikke jeg.

Det kan så være, men det var noe hun alleree har i utgangspunktet. Og det bruke bare negativt her.

Jeg synes moren virker uforsonelig (akkurat like sta som 18 åringen), og at hun legger opp til en krise.

Med vennlig hilsen

[Gjest anonym for anledningen]

Enig - for min egen og vår families del. Men jeg innser jo at for noen er dette kjempeviktig - man pusser opp huset, inviterer fanden og hans oldemor etter tidkrevende avveininger om hvorvidt oldemor kan komme uten den fraskilte oldefaren, lager mat nok til et helt regiment, og innkaller nære og fjerne venninner som serveringspersonale.

I noen familier er det også mye hykleri inne i bildet, fra konfirmanten som først og fremst teller penger, og til familiemedlemmer som later som det er hyggelig å treffe folk de misliker.

Jeg kan styre meg for familiedramaer og står gjerne over denslags.

''Jeg kan styre meg for familiedramaer og står gjerne over denslags.''

Hos oss er det ikke familiedrama - vi er en familie som liker å være sammen, og det inviteres ikke perifer familie. Barna våre liker godt å være med ellers, så det er ikke der det ligger.

Dersom du ser på dine og din eventuelle manns søsken med familie, og samling av dem som "drama", så er det svært, svært forskjellig fra hos oss.

[mariaflyfly]

Det kan så være, men det var noe hun alleree har i utgangspunktet. Og det bruke bare negativt her.

Jeg synes moren virker uforsonelig (akkurat like sta som 18 åringen), og at hun legger opp til en krise.

Med vennlig hilsen

Det siste er jeg enig i. Men denne familien har åpenbart et helt annet syn på konfirmasjoner (og sikkert barenedåper) enn hva jeg har, så jeg ser at det kanskje er en større sak for dem enn hva det ville vært for meg.

Jeg ville kanskje heller brukt kreftene på å sørge for holdninger som ikke gikk i retning av å sløse tusenvis av kroner på en dustete russefeiring istedet, men det er jo en annen sak.

[mariaflyfly]

Enig - for min egen og vår families del. Men jeg innser jo at for noen er dette kjempeviktig - man pusser opp huset, inviterer fanden og hans oldemor etter tidkrevende avveininger om hvorvidt oldemor kan komme uten den fraskilte oldefaren, lager mat nok til et helt regiment, og innkaller nære og fjerne venninner som serveringspersonale.

I noen familier er det også mye hykleri inne i bildet, fra konfirmanten som først og fremst teller penger, og til familiemedlemmer som later som det er hyggelig å treffe folk de misliker.

Jeg kan styre meg for familiedramaer og står gjerne over denslags.

''Jeg kan styre meg for familiedramaer og står gjerne over denslags.''

Helt enig.

[Gjest anonym for anledningen]

Konsekvens: Hvis du blir med på konfirmasjonen får du låne bilen i sommer.

Utpressing: Hvis du ikke blir med på konfirmasjonen slik vi ønsker, så fratar vi deg bilen du allerede låner, i hele sommer.

===

Og joda, det er greit at de kloke folkene på DOL har strukket seg, men jeg tenkte på i Storesøsters familie. Så langt er det eneste at hun er blitt fratatt bilen, visstnok

Med vennlig hilsen

Hun er tilbudt flybillett hjem, men går da glipp av en del av russefesten, og har derfor takket nei.

Så ikke kom og si at vi ikke har forsøkt alternative løsninger.

[Sør]

Men sånn er det faktisk ikke i vår familie. Dere legger deres forhold til konfirmasjoner til grunn for vår vurdering av hvor viktig det er. Konfirmasjoner i vår familie er en STOR dag! Ikke pleier folk å kjede seg heller - det er ikke perifere gjester det er snakk om, men nær familie som er viktig for de aller, aller fleste.

Paradokset er at vår eldste, ELSKET å være konfirmant! Hun snakket om det lenge før og lenge etter, hvor flott det var og hvordan ble gjort stas på etter alle kunstens regler. Sånn ER det hos oss.

Derfor er det ekstra ille at hun nå velger å ikke unne lillesøsteren sin det samme.

Altså, hvordan kan du skrive at hun ikke unner lillesøsteren det samme? Én ting er at jeg tviler på at hun ønsker lillesøsteren noe vondt (selvsagt), men en annen ting er at ditt ordbruk og aksjoner er så konfrontasjonelt at hvis det ikke var "krig" før, så blir det det når du begynner slik.

Tenk deg heller grundig om. Det du gir deg inn på er en tap-tap strategi.

Med vennlig hilsen

[filiokus81]

Ikke det samme, men en historie til sammenlikning:

Min onkel giftet seg da jeg var 13 år, de bodde på en annen kant av landet enn oss. Bryllupshelgen kræsjet med en fylkessamling for barn og unge som holdt på med fritidsaktiviteten min, og jeg hadde overhodet ikke lyst til å dra i noe bryllup. Min mor sa hun syntes jeg burde dra, men lot meg bestemme selv. Jeg måtte selv ringe og fortelle onkel at jeg ikke kom, og hvorfor.

Jeg dro på fylkessamling og hadde en pyton helg, dårlig samvittighet hele tiden. Har ikke bortprioritert familie siden.

Det kan jo tenkes at om eldste datteren din har samme opplevelsen, så er det en mer verdifull lekse enn å bli tvunget til å være hjemme?

[Gjest anonym for anledningen]

Det siste er jeg enig i. Men denne familien har åpenbart et helt annet syn på konfirmasjoner (og sikkert barenedåper) enn hva jeg har, så jeg ser at det kanskje er en større sak for dem enn hva det ville vært for meg.

Jeg ville kanskje heller brukt kreftene på å sørge for holdninger som ikke gikk i retning av å sløse tusenvis av kroner på en dustete russefeiring istedet, men det er jo en annen sak.

''Jeg ville kanskje heller brukt kreftene på å sørge for holdninger som ikke gikk i retning av å sløse tusenvis av kroner på en dustete russefeiring istedet, men det er jo en annen sak. ;)''

Det ene utelukker ikke det andre.

[Gjest sjøstjerna]

Det virker som ingen av dere har tenkt å endre mening. Det kan bygge opp til en familiekonflikt som kan vare i lang lang tid. Kanskje i år.

Ønsker du det?

Jeg ville latt den myndige russen dra, innsett at hun er i en egoistisk periode (18-åringer er gjerne sta, men det tror jeg du er og :-) og heller konsentrere deg om å planlegge konfirmasjonen.

Når de yngre søsknene selv blir russ, regner jeg med de kommer til å se annerledes på storesøsters valg.

Jeg ser altså dine poeng her om familieverdier, men verdien av å vinne denne kampen ser jeg ikke.

Enig i det her.

[Sør]

''Jeg kan styre meg for familiedramaer og står gjerne over denslags.''

Hos oss er det ikke familiedrama - vi er en familie som liker å være sammen, og det inviteres ikke perifer familie. Barna våre liker godt å være med ellers, så det er ikke der det ligger.

Dersom du ser på dine og din eventuelle manns søsken med familie, og samling av dem som "drama", så er det svært, svært forskjellig fra hos oss.

Du skriver "vi er" og "vi synes", men det virker ikke som du helt har med deg alle i "vi".

Et familieforhold skal vare i mange, mange år. Det er ikke verd å krige over en konfirmasjon.

Med vennlig hilsen

[frosken]

'' Det å være russ er en stor begivenhet, og skjer bare en gang.''

Konfirmasjon derimot skjer jo omatt og omatt og omatt ?!?

''Konfirmasjon derimot skjer jo omatt og omatt og omatt ?!?''

Nettopp! Og særlig lillesøsters konfirmasjon...*s*

[Sør]

''Jeg ville kanskje heller brukt kreftene på å sørge for holdninger som ikke gikk i retning av å sløse tusenvis av kroner på en dustete russefeiring istedet, men det er jo en annen sak. ;)''

Det ene utelukker ikke det andre.

Men noen ganger så må man velge sine kamper.

Og vurdere sine strategier. Ofte så kan man velge å tape et slag, for så å vinne krigen.

Med vennlig hilsen

[Gjest anonym for anledningen]

'' Er det i det hele tatt noe vi KAN gjøre?''

Nei, jeg tror ikke det.

Et enkelt svar, og sannsynligvis har du helt rett. Dessverre.

[morsan]

Ja - og derfor er det lurt å la det stå en mulighet åpen, slik tiliti og jeg (faktisk var jeg først) foreslår nedenfor, slik at hun kan være med på et kompromiss uten å "gi seg".

Høres ut som det mest fornuftige :-)