Hu ER gæærn! (advarsel..mere svigermorpreik!;))

[Mandolaika]

''Det kan også være med på å lage mindre tabu rundt diagnoser og gjøre det mindre stigmatiserende.''

Det er din oppfatning. Hva med å lytte til en stemme som har erfaring fra psykiatrien og opplever det som belastende?

Dette blir akkurat slik som negerdebatten: Fordi jeg har et ukomplisert forhold til ordet "neger" skal jeg kunne ha min rett til å bruke det. Uavhengig om andre finner det støtende eller ikke.

Er dette så vanskelig å se?

''Det er din oppfatning. Hva med å lytte til en stemme som har erfaring fra psykiatrien og opplever det som belastende?

Jeg ser ikke helt at 1 persons mening i en såpass lang tråd nødvendigvis skal få styre skuta den retningen, nei. Det betyr ikke at jeg betviler denne personens oppfatning.

''Dette blir akkurat slik som negerdebatten: Fordi jeg har et ukomplisert forhold til ordet "neger" skal jeg kunne ha min rett til å bruke det. Uavhengig om andre finner det støtende eller ikke.''

Jeg er ikke helt enig i at dette blir det samme som negerdebatten.

''Er dette så vanskelig å se?''

Nei, men det er ikke dermed sagt at 1 persons stemme skal telle over alle de andre som ikke mener det slik dere skal ha det til.

Er det vanskelig for deg å se?

[Sør]

..for alle de konstruktive og hyggelige svarene! Jeg skal gå gjennom og svare på en ordentelig måte litt senere!

jeg ble litt matt av tråden, fordi det fortsatt er _noen_ som ser ut til å tro at jeg ljuger, eller til å mene at jeg ikke kan skrive om dette fordi jeg ikke kan fremlegge svigermorside. Og av alle som henger seg opp i hvorvidt det er lov å si "diagnose" og "psyk"

(Jeg heller forøvrig også litt mot en diagnose, selv om det kanskje er å ta munnen veldig full..Men det er da ikke friskt å ville ødelegge,og gå helt i frø, når en voksen sønn vil gifte seg? Det må da få være andre damer i livet hans enn mamma Jeg har da (hvertfall i utgangspunket ;p) ikke tenkt å ta sønnen FRA henne, hadde hun ikke vært så ravende gal,kunne hun tvert om fått meg på kjøpet, og jeg er lett å finne på med,og pleier å være koselig og rund, om jeg må få si det selv..;p Vi kunne kaffeslaberaset både titt og ofte, hadde det ikke vært for dette _faktum_ at hun går inn for å være så jævlig, vanskelig,og kontrollsjuk at det blir _meget: vanskelig å fatte noen sympati (selvom hun sikkert har det kjipt hun også, selvom jeg ikke klarer å øyne hvorfor hun gjør disse tingene og hva motivasjonen skulle være,men folk som er blide, glade og har et godt liv har vel ikke behov for å ødelegge sånn for andre?) langt mindre gå å handle gardiner sammen eller no.

Nå blir det ganske sikkert ikke noe bryllup allikevel,og av flere årsaker.

1. Jeg er redd hun, tross hvor glad jeg og kjæresten er i hverandre, villykkes i sine forsøk på å snu han vekk i fra meg,og "innse at jeg er dårlig for ham" eller tilsvarende. Helt forjævlig å tenke sånne tanker om kjæresten sin, men jeg merker at jeg er skeptisk,og stålsetter meg litt for dagen..:S

2. Siste spy på tilværelsen svigermor hosta opp, var å melde seg av bryllupet,samt trekke tilbake den summen hans familie hadde lovet å bidra med til festen.Vi har fortsatt penger,og kunne sikkert holde bryllup, men jeg tviler på at det vil føles noe særlig godt for kjæresten (eller meg, for den del) å gifte seg uten familien tilstede,og med vissheten om at de ikke liker meg,og er hjemme og griner eller no i stedet.

3. Kommer som en følge av punkt to. Etter å ha mottatt overnevnte nyheter i går mistet jeg desverre hodet og sendte en sms der jeg lurte på om hun synes NOEN vant på at hun satt og spredde sånn kvalm og guffe, at jeg var ulykkelig, sønnen var ulykkelig,og at hun neppe kunne ha det bra selv heller. Desverre slang jeg også på at jeg "tror du har en diagnose av noe slag" på slutten. Jeg VISSTE at jeg kom til å miste tålmodigheten til slutt, men det var jo dumt at det måtte være i går,og jeg angrer på den.

Så, jeg sitter vel egentlig her og sørger litt over at det nok ikke blir giftermål, men prøver å trøste meg med at det tross alt er bedre at det her kom FØR,ikke etter bryllup. Hvis det nå blir noe, har vi i allefall ryddet FØRST (Håper jeg;))

Håper også at kjæresten og jeg får tilå fortsatt ha et forhold, at han kan få til å fortsatt være glad i meg selv om moren ikke er det,og ikke føler seg så dratt i alle retninger at det blir slutt.

Jeg svarer enkeltvis litt her og der og etterhvert! Igjen takk for alle innlegg!

Hei laguna1,

For en suppe - du har min sympati. (Da føler du deg helt sikkert bedre! ;-) )

Hva sier din kjære til alt dette? Du skriver lite eller ingenting om hvordan han reagerer? Det er tross alt hans mor, og han som i første rekke bør påta seg å verne deg/dere mot opptrinnene hennes.

Med mindre han er langt under 20 år, så er han voksen nå, og hans klare lojalitet og førsteprioritet er DEG, og ikke moren hans lengre. Det må hun finne seg i, og det må han forstå. Flåsete sagt, han må oppføre seg som en uavhengig voksen mann, og han må gjøre det klart for henne at du nå er førsteprioritet i livet hans. Ettersom han ikke er under 20 år bør ikke det komme som en overraskelse for henne....

Hva mener han om dette? Og om å stå opp mot henne? Og om å flytte?

Alt godt,

[ShitDiddelyDo]

Jupps, det er viktigst nå .)

trist med bryllupet,men jeg tror liksom ikke det blir helt det samme, når folk er triste/leie/vanskelige..En skulle jo helst ha litt feststemning!

Når kjæreste kommer hjem neste gang skal jeg foreslå å reise litt vekk, uten andre enn oss, kose oss, bade kanskje, slappe av..og ikke snakke så mye om det engang, bare ha kjærestetid.. Går alt bra,kan vi alltids giftes senere!

Går det IKKE bra får jeg selvtrøste med at jeg ikke ville klart meg særlig godt i den klanen uansett, sånn om han går fra meg fordi moren synes jeg er vanskelig.

Jeg tror du burde sette deg ned og snakke skikkelig med samboer.

Det er ikke så ofte du vurderer å gifte deg (tror jeg), så jeg vil jo tro du har truffet ganske greit med denne fyren.

Og i så fall er det jo nitrist hvis denne kvinnen skal komme imellom dere.

[Gjest Nickløsheletiden]

''Det kan også være med på å lage mindre tabu rundt diagnoser og gjøre det mindre stigmatiserende.''

Det er din oppfatning. Hva med å lytte til en stemme som har erfaring fra psykiatrien og opplever det som belastende?

Dette blir akkurat slik som negerdebatten: Fordi jeg har et ukomplisert forhold til ordet "neger" skal jeg kunne ha min rett til å bruke det. Uavhengig om andre finner det støtende eller ikke.

Er dette så vanskelig å se?

''Det er din oppfatning. Hva med å lytte til en stemme som har erfaring fra psykiatrien og opplever det som belastende?''

Denne personen blir godt likt her inne. Jeg liker henne også svært godt og har sagt i fra om det og understreket at dette handler om svigermoren til Laguna, som har en bestemt oppførsel som passer inn i en diagnose beskrevet på google. Det betyr jo ikke at alle oppfører seg som henne.

[Gjest Elextra]

Jeg har selv blitt glad over ikke å bli strøket med hårene her inne, fordi slike svar har hjulpet meg i ettertid, selv om jeg ikke så det der og da.

Men i dette tilfellet om jeg var i Lagunas sted ville jeg følt meg mistenkeliggjort.

''Men i dette tilfellet om jeg var i Lagunas sted ville jeg følt meg mistenkeliggjort.''

Ok, tar det til etterretning.

[Gjest sjøstjerna]

Jeg har selv blitt glad over ikke å bli strøket med hårene her inne, fordi slike svar har hjulpet meg i ettertid, selv om jeg ikke så det der og da.

Men i dette tilfellet om jeg var i Lagunas sted ville jeg følt meg mistenkeliggjort.

Hun har ingen grunn til å føle seg mistenkeliggjort.

Tror de fleste gjør det klart at de stoler på hennes beskrivelser. Det noen i tillegg gjør, er å forsøke lete etter "formildende omstendigheter" som misforståelser, uheldig akselrerende konfliktspiral osv.... For ingen ønsker vel havne i konflikt?

I stedet for å oppmuntre til større isfront, så forsøker noen oppmuntre til "time-out" for så å starte på nytt og gå videre.

[nitty-gritty]

'' synes kanskje hun bør akseptere og kanskje til og med være litt glad for at noen forsøker å se saken fra flere sider i stedet for bare å klappe henne på hodet og hive bensin på svigerbålet.''

Enig.

Dette er veldig viktig, selv om det er lettest å jatte med.

''Enig.

Dette er veldig viktig, selv om det er lettest å jatte med. :)''

Ja, når jeg ser problemene laguna har, så tenker jeg automatisk på min egen situasjon den gang da. Jeg var så sint og fortvilet at jeg aldri ville se svigerfamilien min igjen. Jeg beskrev oppførselen her på DOL og den var faktisk langt mer ekstrem enn denne svigermoren. Jeg satt plassert i en stol mens jeg ble skjelt ut angående alt fra min jobb som mor til sønnen min til at jeg hadde ødelagt livet til samboeren min. Sønnen min ble endatil referert til som tilbakestående.

Jeg var SÅ fortvilet og lei meg og full av følelser at jeg knapt tenkte en klar tanke og det var så deilig, deilig, deilig med alle som holdt med meg. Men jeg husker ikke de svarene den dag i dag. Det jeg husker er det svaret som sa: "Du må komme over det om du elsker samboeren din, for du kommer til å måtte forholde deg til disse menneskene igjen." Jeg husker jeg var rasende og følte meg lite forstått, men det var det eneste svaret som hjalp meg for framtiden.

Om jeg ikke hadde fått det rådet, så tror jeg ikke jeg og samboeren min hadde vært sammen den dag i dag.

[Gjest Nickløsheletiden]

Hun har ingen grunn til å føle seg mistenkeliggjort.

Tror de fleste gjør det klart at de stoler på hennes beskrivelser. Det noen i tillegg gjør, er å forsøke lete etter "formildende omstendigheter" som misforståelser, uheldig akselrerende konfliktspiral osv.... For ingen ønsker vel havne i konflikt?

I stedet for å oppmuntre til større isfront, så forsøker noen oppmuntre til "time-out" for så å starte på nytt og gå videre.

Det er akkurat disse formidlende omstendighetene jeg ikke klarer å se. Ikke for en sånn oppførsel som det der.

[Sør]

''Det kan også være med på å lage mindre tabu rundt diagnoser og gjøre det mindre stigmatiserende.''

Det er din oppfatning. Hva med å lytte til en stemme som har erfaring fra psykiatrien og opplever det som belastende?

Dette blir akkurat slik som negerdebatten: Fordi jeg har et ukomplisert forhold til ordet "neger" skal jeg kunne ha min rett til å bruke det. Uavhengig om andre finner det støtende eller ikke.

Er dette så vanskelig å se?

Men det er jo ikke slik, mariaflyfly.

Selv de av oss som ikke bruker ordet "neger" forstår at det blir brukt når man skal snakke om historie, Apartheid, og så videre. Utover at jeg ikke ser sammenligningen, heller, for diagnosen brukes for å beskrive noe som man ikke har andre ord for.

I dette tilfellet (en bestemt oppførsel) er det tilsvarende på sin plass å kunne snakke om bestemte diagnoser. Det betyr selvsagt ikke at man sier at "alle med en diagnose er drittsekker". Eller engang at alle med diagnose X er drittsekker.

Diagnosen kan forklare hvorfor personen gjør XYZ, og derfor finne løsninger.

Med vennlig hilsen

[morsan]

''Jeg tror ingen forventer det av deg heller - bare at man minner seg selv og deg og andre i tråden på at hun kan fremstille dette annerledes''

Jeg blir så forundret når jeg leser dette. Jeg er helt enig i at en sak kan ha flere sider og jeg prøver alltid å tenke på det når jeg svarer.

Det er bare det at akkurat i denne tråden, er det ingenting som kan forsvare oppforselen til svigermor. Om Laguna hadde vært ei trollkjerring av ei svigerdatter, ringer man ALDRI hjem til hennes foreldre. Man truer ikke med skilsmisse når svigerfar vil være hjelpsom heller.

Det er liksom så åpenbart hvem problemet ligger hos og likevel opplever Laguna i tråd etter tråd og bli mistrodd.

Laguna har sikkert feil som alle andre, men jeg får nesten på følelsen av i disse trådene at hvis svigermor hadde tatt livet av Laguna, så har saken alltid to sider uansett. Det blir for dumt!

Det er feil å si at dette er det samme som at laguna blir mistrodd, og ikke minst å si at laguna juger! Såvidt jeg kan se har ingen ment at det ikke er svært mye negativt å si om svigermonsterets oppførsel.

Du bruker uttrykket "det blir for dumt", men jeg kan sende den tilbake til deg og andre her at det blir for dumt når ethvert innlegg som ikke bare stryker laguna medhårs er det samme som å forsvare svigermorens oppførsel eller mistro henne.

Og hvvis du ikke selv skjønner at det blir for dumt å komme med den kommentaren om hva folk ville ha sagt dersom svigermoren hadde drept laguna, skjønner jeg definitivt at et ikke lenger er npen vits å diskutere dette.

[Gjest Nickløsheletiden]

Det er akkurat disse formidlende omstendighetene jeg ikke klarer å se. Ikke for en sånn oppførsel som det der.

Ikke formidlende, men formildende, skulle jeg si :-)

[EnolaGay]

Ikke formidlende, men formildende, skulle jeg si :-)

Helt i orden. Jeg leste "formildende" jeg. *selektiv* :0)

[Gjest Nickløsheletiden]

Det er feil å si at dette er det samme som at laguna blir mistrodd, og ikke minst å si at laguna juger! Såvidt jeg kan se har ingen ment at det ikke er svært mye negativt å si om svigermonsterets oppførsel.

Du bruker uttrykket "det blir for dumt", men jeg kan sende den tilbake til deg og andre her at det blir for dumt når ethvert innlegg som ikke bare stryker laguna medhårs er det samme som å forsvare svigermorens oppførsel eller mistro henne.

Og hvvis du ikke selv skjønner at det blir for dumt å komme med den kommentaren om hva folk ville ha sagt dersom svigermoren hadde drept laguna, skjønner jeg definitivt at et ikke lenger er npen vits å diskutere dette.

''Det er feil å si at dette er det samme som at laguna blir mistrodd, og ikke minst å si at laguna juger!''

Men ser du ikke at hun skriver det og ser du ikke at det er det hun har følt i de andre trådene også?

[Sør]

''Enig.

Dette er veldig viktig, selv om det er lettest å jatte med. :)''

Ja, når jeg ser problemene laguna har, så tenker jeg automatisk på min egen situasjon den gang da. Jeg var så sint og fortvilet at jeg aldri ville se svigerfamilien min igjen. Jeg beskrev oppførselen her på DOL og den var faktisk langt mer ekstrem enn denne svigermoren. Jeg satt plassert i en stol mens jeg ble skjelt ut angående alt fra min jobb som mor til sønnen min til at jeg hadde ødelagt livet til samboeren min. Sønnen min ble endatil referert til som tilbakestående.

Jeg var SÅ fortvilet og lei meg og full av følelser at jeg knapt tenkte en klar tanke og det var så deilig, deilig, deilig med alle som holdt med meg. Men jeg husker ikke de svarene den dag i dag. Det jeg husker er det svaret som sa: "Du må komme over det om du elsker samboeren din, for du kommer til å måtte forholde deg til disse menneskene igjen." Jeg husker jeg var rasende og følte meg lite forstått, men det var det eneste svaret som hjalp meg for framtiden.

Om jeg ikke hadde fått det rådet, så tror jeg ikke jeg og samboeren min hadde vært sammen den dag i dag.

Hvis mine foreldre hadde sagt noe slikt som du var utsatt for, til min samboer, og/eller hennes barn, så hadde jeg selvsagt ikke snakket med dem igjen på veldig mange år.

Min lojalitet er til min samboer, og ikke til andre, nå som jeg er voksen (hvilket jeg har vært i mange år).

Med vennlig hilsen

[morsan]

''Enig.

Dette er veldig viktig, selv om det er lettest å jatte med. :)''

Ja, når jeg ser problemene laguna har, så tenker jeg automatisk på min egen situasjon den gang da. Jeg var så sint og fortvilet at jeg aldri ville se svigerfamilien min igjen. Jeg beskrev oppførselen her på DOL og den var faktisk langt mer ekstrem enn denne svigermoren. Jeg satt plassert i en stol mens jeg ble skjelt ut angående alt fra min jobb som mor til sønnen min til at jeg hadde ødelagt livet til samboeren min. Sønnen min ble endatil referert til som tilbakestående.

Jeg var SÅ fortvilet og lei meg og full av følelser at jeg knapt tenkte en klar tanke og det var så deilig, deilig, deilig med alle som holdt med meg. Men jeg husker ikke de svarene den dag i dag. Det jeg husker er det svaret som sa: "Du må komme over det om du elsker samboeren din, for du kommer til å måtte forholde deg til disse menneskene igjen." Jeg husker jeg var rasende og følte meg lite forstått, men det var det eneste svaret som hjalp meg for framtiden.

Om jeg ikke hadde fått det rådet, så tror jeg ikke jeg og samboeren min hadde vært sammen den dag i dag.

''Jeg var SÅ fortvilet og lei meg og full av følelser at jeg knapt tenkte en klar tanke og det var så deilig, deilig, deilig med alle som holdt med meg. Men jeg husker ikke de svarene den dag i dag. Det jeg husker er det svaret som sa: "Du må komme over det om du elsker samboeren din, for du kommer til å måtte forholde deg til disse menneskene igjen." Jeg husker jeg var rasende og følte meg lite forstått, men det var det eneste svaret som hjalp meg for framtiden.

Om jeg ikke hadde fått det rådet, så tror jeg ikke jeg og samboeren min hadde vært sammen den dag i dag.''

Takk for at du deler dette med oss :-)

Det får meg til å tenke på denne lappen::-)

http://1.bp.blogspot.com/_v5sLwm2_f6Q/TJKgoBK8LiI/AAAAAAAAAEw/jelqUJAo6k4/s1600/mother-in-law2.jpg

[EnolaGay]

Hvis mine foreldre hadde sagt noe slikt som du var utsatt for, til min samboer, og/eller hennes barn, så hadde jeg selvsagt ikke snakket med dem igjen på veldig mange år.

Min lojalitet er til min samboer, og ikke til andre, nå som jeg er voksen (hvilket jeg har vært i mange år).

Med vennlig hilsen

:0) Mannen min og. Jeg tenker på at svigerdragen elegant inndrar penger som er lovet til bryllupet. For å "ta" Laguna, uten å blunke et eneste sekund over hva hun forteller sønnen sin med det...! Verre mødre finnes knapt! Fy.

Jeg og undres hva Lagunamannen sier.. mannen min reagerte spontant når sviger her gjorde et lignende stunt. Og hun har sittet alene med knurrbarten sin noen år nå.

[Gjest sjøstjerna]

''Det er feil å si at dette er det samme som at laguna blir mistrodd, og ikke minst å si at laguna juger!''

Men ser du ikke at hun skriver det og ser du ikke at det er det hun har følt i de andre trådene også?

''Men ser du ikke at hun skriver det og ser du ikke at det er det hun har følt i de andre trådene også''

Hun blir trodd på hennes opplevelser.

Skummelt sånne mellommenneskelige ting- fordi dersom x tror at noen er mot en, så oppfører x seg deretter- og folkene kan bli i mot x.

Selvoppfyllende profeti. Dersom jeg mistror min svigermor til å være vanskelig eller ikke å like meg, så oppfører jeg meg annerledes mot henne enn om jeg trodde hun forgudet meg.

Mellommenneskelige relasjoner er toveis. Sjelden bare EN sin skyld at en konflikt oppstår. Det er ofte en følge av en rekke uheldige omstendigheter som skyldes misforsåelser mellom begge parter.

[morsan]

''Det er feil å si at dette er det samme som at laguna blir mistrodd, og ikke minst å si at laguna juger!''

Men ser du ikke at hun skriver det og ser du ikke at det er det hun har følt i de andre trådene også?

Det er ikke en slutning, men en kortslutning.

[Axcia]

''Jeg var SÅ fortvilet og lei meg og full av følelser at jeg knapt tenkte en klar tanke og det var så deilig, deilig, deilig med alle som holdt med meg. Men jeg husker ikke de svarene den dag i dag. Det jeg husker er det svaret som sa: "Du må komme over det om du elsker samboeren din, for du kommer til å måtte forholde deg til disse menneskene igjen." Jeg husker jeg var rasende og følte meg lite forstått, men det var det eneste svaret som hjalp meg for framtiden.

Om jeg ikke hadde fått det rådet, så tror jeg ikke jeg og samboeren min hadde vært sammen den dag i dag.''

Takk for at du deler dette med oss :-)

Det får meg til å tenke på denne lappen::-)

http://1.bp.blogspot.com/_v5sLwm2_f6Q/TJKgoBK8LiI/AAAAAAAAAEw/jelqUJAo6k4/s1600/mother-in-law2.jpg

*hehe* Fin, den der :-)

[morsan]

''Men ser du ikke at hun skriver det og ser du ikke at det er det hun har følt i de andre trådene også''

Hun blir trodd på hennes opplevelser.

Skummelt sånne mellommenneskelige ting- fordi dersom x tror at noen er mot en, så oppfører x seg deretter- og folkene kan bli i mot x.

Selvoppfyllende profeti. Dersom jeg mistror min svigermor til å være vanskelig eller ikke å like meg, så oppfører jeg meg annerledes mot henne enn om jeg trodde hun forgudet meg.

Mellommenneskelige relasjoner er toveis. Sjelden bare EN sin skyld at en konflikt oppstår. Det er ofte en følge av en rekke uheldige omstendigheter som skyldes misforsåelser mellom begge parter.

Ja, hvis noen oppfører seg jævlig mot meg, oppfører jeg meg jævlig tilbake. Jeg er da i min fulle rett til å si at det var den andre som begynte, og kanskje også til å si at den andre var verst, men det er ikke sikkert at det gir noen løsning på problemet.