Greit å hate kollega?

[Gjest Nevertheless]

Jo, jeg er enig. Men han her er litt unik etter min smak. Jeg kjenner ingen andre som er så enkel på en måte, men som på en annen måte viser at han ikke kan være det alikevel. Jeg mener det går så kjapt rundt i hodet på han og morsomhetene kommer på løpende bånd og spesilet når jeg ler. Da får han litt blod på tann og blir enda morsommere.

Jeg kunne hatt han rundt meg hele dagen jeg, men jeg vet det er mange som blir lei :-)

Hehe, da er jo du litt herlig også da som faktisk liker det

Vil tro det betyr mye for han det.

[hidi, the scorpion]

Jeg fotr min del, har sansen for kommunikasjon!

Å hate noen, tærer mer på deg enn på vedkommende!

Snakk rolig og vennlig med vedkommende, så kanskje personen angrer!

Lykke til!

[Gjest Nevertheless]

''Den største av alle svakheter er frykten for å virke svak.''

- Jacques-Benigne Bossuet

Hmm, det er sant. Sliter vel litt med at jeg er redd for å fremstå dum og svak.

Men noe må man vel slite med også?

[Gjest Merlen]

Hmm, ja, men blir man ikke mer opphengt i det hvis man leser om det da? Nå leste jeg nettopp om narsissistisk personlighetsforstyrrelse og ble opphengt i at jeg kanskje kan ha det. Er det alltid bra?

De fleste kan vel lese om diagnoser og kjenne seg igjen her og der, det er ikke det jeg mener.

Jeg snakker om å kjenne seg selv på en slik måte at en kan gjengjenne reaksjoner som ikke er "normale" (f.eks. typiske for pf-er). Klarer en å gjenkjenne disse kan videre prøve å analysere situasjonen og finne ut hva som ville vært en adekvat reaksjon.

Off, fikk ikke helt til å skrive det jeg ville, men håper du forstår noe av det.

[Gjest Nevertheless]

Jeg fotr min del, har sansen for kommunikasjon!

Å hate noen, tærer mer på deg enn på vedkommende!

Snakk rolig og vennlig med vedkommende, så kanskje personen angrer!

Lykke til!

Ja, frister mer å ha et kaldt forhold til han nå og kanskje finne noe å ta han på også. Men skal prøve å legge det fra meg!

[Gjest Nevertheless]

De fleste kan vel lese om diagnoser og kjenne seg igjen her og der, det er ikke det jeg mener.

Jeg snakker om å kjenne seg selv på en slik måte at en kan gjengjenne reaksjoner som ikke er "normale" (f.eks. typiske for pf-er). Klarer en å gjenkjenne disse kan videre prøve å analysere situasjonen og finne ut hva som ville vært en adekvat reaksjon.

Off, fikk ikke helt til å skrive det jeg ville, men håper du forstår noe av det.

Jo, jeg forstod det du mente Før jeg fikk eupf-diagnosen så skjønte jeg ikke NOE av måten jeg var på. Bare fortsette å gjøre det samme igjen og igjen.

Men når jeg fikk høre litt hva som gjorde at jeg hadde diagnosen, så har jeg av og til greid å tenke at jeg ikke må reagere på borderline-måten, hehe.

Men synes du det er vanskelig å ta ansvar og ikke skylde på diagnosen? Jeg har det litt sånn.

[hidi, the scorpion]

Ja, frister mer å ha et kaldt forhold til han nå og kanskje finne noe å ta han på også. Men skal prøve å legge det fra meg!

Hevn, er aldri svaret! Forståelse, gir som regel personen dårlig samvittighet, så sant h*n ikke er psykopat;)

[Gjest Svarttrost]

Det der synes jeg er bullshit. En sjelden gang kan det kanskje ha noe for seg, men for det meste tror jeg det er greit å holde svakhetene sine litt for seg selv.

Helt uenig.

Er du ombord på et stort skip og en person ved et uhell lager et hull i en viktig maskindel, ville du da:

a: foretrukket av vedkommende skjulte det så godt h*n kunne så ingen på båten ble redde, og maskinisten slapp ubehaget ved å innrømme feilen

b: foretrukket at personen sa fra så det kunne bli reparert?

[Gjest Nevertheless]

Hevn, er aldri svaret! Forståelse, gir som regel personen dårlig samvittighet, så sant h*n ikke er psykopat;)

Han er nok ikke det, litt vanskelig å komme nær vil jeg si. Ikke helt normal, hehe.

[hidi, the scorpion]

Han er nok ikke det, litt vanskelig å komme nær vil jeg si. Ikke helt normal, hehe.

Svartttorst, hadde et godt poeng;)

[Gjest Merlen]

Jo, jeg forstod det du mente Før jeg fikk eupf-diagnosen så skjønte jeg ikke NOE av måten jeg var på. Bare fortsette å gjøre det samme igjen og igjen.

Men når jeg fikk høre litt hva som gjorde at jeg hadde diagnosen, så har jeg av og til greid å tenke at jeg ikke må reagere på borderline-måten, hehe.

Men synes du det er vanskelig å ta ansvar og ikke skylde på diagnosen? Jeg har det litt sånn.

Selvfølgelig er det vanskelig

Men jeg hater at det skal gå ut over andre, så jeg har aldri tenkt å gi opp.

Og for min egen del er det selvsagt også MYE enklere de gangene jeg klarer å tenke på denne måten.

ps! dessuten hjelper det å brøle HØYT i bilen

[Gjest Nevertheless]

Svartttorst, hadde et godt poeng;)

Ja, men det er lettere sagt enn gjort. Hvisker: Jeg har f.eks. aldri sett NHD innrømme å ha sagt noe feil, hihihi

[Gjest Eggz]

Ja, vet andre har det verre på jobben. Jeg skjønte ikke helt det med monster-tankene som du sa..? Jeg tror ikke den er uhelbredelig.

Monster-tanker = dine tanker om at du er et monster, skrevet et annet sted i tråden. Godt du ikke tror det er uhelbredelig!

[Gjest Svarttrost]

Ja, men det er lettere sagt enn gjort. Hvisker: Jeg har f.eks. aldri sett NHD innrømme å ha sagt noe feil, hihihi

Men han trenger ikke være et forbilde

[Gjest Nevertheless]

Selvfølgelig er det vanskelig

Men jeg hater at det skal gå ut over andre, så jeg har aldri tenkt å gi opp.

Og for min egen del er det selvsagt også MYE enklere de gangene jeg klarer å tenke på denne måten.

ps! dessuten hjelper det å brøle HØYT i bilen

Ja, det er synd når det går utover andre. Mine tidligere kjærester har jeg dårlig samvittighet overfor for å si det sånn.

Det er bra å få ut følelsene på måter som ikke gjør noe skade! Virker som du er flink

[tonie]

Helt uenig.

Er du ombord på et stort skip og en person ved et uhell lager et hull i en viktig maskindel, ville du da:

a: foretrukket av vedkommende skjulte det så godt h*n kunne så ingen på båten ble redde, og maskinisten slapp ubehaget ved å innrømme feilen

b: foretrukket at personen sa fra så det kunne bli reparert?

Det var da litt av et eksempel. Høres ut som noe fra en amerikansk selvhjelpsbok.

Mange ser på det som å få rakt i hendene et detaljert kart over de svake havnene. Da er det bare å slå til. Det du sier høres litt naivt ut i mine ører, selv om jeg som sagt ser at det kan ha noe for seg i visse situasjoner. I kjæresteforhold for eksempel, er det lite lurt å aldri vise svakhet.

[Gjest Nevertheless]

Monster-tanker = dine tanker om at du er et monster, skrevet et annet sted i tråden. Godt du ikke tror det er uhelbredelig!

Ja, sånn ja. Jo, det er knyttet til den diagnosen. Jeg føler meg sån fordi jeg føler at alle ser på meg sånn. Det er en ond sirkel hvis du skjønner.

Jeg tror det kan behandles, men er avhengig av støtte på veien for å si det sånn. Det er vel egentlig alle, men ikke så enkelt med en sånn diagnose. Har ingen i hverdagen som er der.

[Gjest Nevertheless]

Men han trenger ikke være et forbilde

Nei, det er sant. Har du noen forbilder?

[tonie]

Det tror jeg også. Ellers er det nok av dem som vil bruke dem mot deg.

Å, gjett om. I min bransje er det helt ekstremt. Folk stikker hverandre i ryggen med kniv for å komme opp og fram, men det trenger de jo ikke hvis man gir dem alle argumentene de trenger til å vri ting til sin fordel;)

[Colette]

Å, gjett om. I min bransje er det helt ekstremt. Folk stikker hverandre i ryggen med kniv for å komme opp og fram, men det trenger de jo ikke hvis man gir dem alle argumentene de trenger til å vri ting til sin fordel;)

Nettopp. Det er nok av kalde egoister som går over lik for og framheve/redde seg selv. Og innser man ikke det, så har man et problem:-(