Greit å hate kollega?

[Gjest Nevertheless]

Jeg er bare en amatør. som har vært gift med en narsisstisk psykolog noen år:-) Jeg skjønner ikke hvorfor diagnoser er alfa og omega, egentlig.

Og fremdeles gift da, eller gikk det dårlig pga diagnosen?

[Angustia]

Vet ikke helt. Følte han tråkket på måten jeg jobbet på, som om den var dårligere enn hans.

Men det jeg mente liksom var hvordan man kan utstråle en personlighet som gjør at ingen vil være sint? Hvis det går

''Men det jeg mente liksom var hvordan man kan utstråle en personlighet som gjør at ingen vil være sint? Hvis det går :)''

Nei, det går ikke! Om du så oppfører deg totalt selvutslettende og uten egne meininger for å unngå å provosere noen, vil du aldri kunne unngå å oppleve at noen blir sint på deg - berettiga eller ikke.

[Gjest Nickløsheletiden]

Skjønner, alle vil jo beskytte sin barn. Men tingen er at jeg ikke er en fare, som gjør at noen trenger å beskyttes fra meg. Det føles ekstremt urettferdig. Men som du sier, må jeg kanskje bare finne meg i det. Jeg ville respektert deres ønsker om vi kjente hverandre liksom.

Det høres bra ut det du skriver her. Da viser du at du forstår. Likevel er det nå slik at vi mennesker ofte styres av følelser fremfor fornuft og det er der min usikkerhet ligger.

Mange sier at de aldri ville vært utro, men så er de det likevel.

[Colette]

Men må man avsky noen for en diagnose, er det ikke bedre å se personen?

Når du har den "hemmelige" diagnosen du har, så må du dessverre innse at den skaper avsky. Den rammer de aller svakeste blant oss, ved siden av dyr. Så akkurat den diagnosen tror jeg aldri du kan finne noen som helst forståelse/sympati for.

[Gjest Nevertheless]

''Men det jeg mente liksom var hvordan man kan utstråle en personlighet som gjør at ingen vil være sint? Hvis det går :)''

Nei, det går ikke! Om du så oppfører deg totalt selvutslettende og uten egne meininger for å unngå å provosere noen, vil du aldri kunne unngå å oppleve at noen blir sint på deg - berettiga eller ikke.

Det er kanskje sant. Jeg begynner å bli redd jeg er narsissistisk, for leste nettopp at de ofte kopierer andres måter å snakke på, være på osv. Og det gjør jeg ofte, fordi jeg ikke har noen "egen" måte å være på.

[Colette]

Og fremdeles gift da, eller gikk det dårlig pga diagnosen?

Nei, det er slutt for flere år siden. Han elsket ikke noen andre enn seg selv. Andre var kun noe han trengte for sin egen nytte.

[Gjest Nevertheless]

Det høres bra ut det du skriver her. Da viser du at du forstår. Likevel er det nå slik at vi mennesker ofte styres av følelser fremfor fornuft og det er der min usikkerhet ligger.

Mange sier at de aldri ville vært utro, men så er de det likevel.

Ja, vet. Jeg er jo veldig ofte skeptisk til folk, så jeg bør kanskje tåle at andre ville vært skeptiske rundt meg.

Men jeg har også et lite håp om at hvis f.eks. du kjente meg personlig, så ville ting ha vært litt annerledes. Blir vel veldig lett å være overbevist om noe på nettet, også blir ting helt annerledes hvis du hadde sett personen liksom. Da ville man kanskje straks sett mennesket, og ikke bare diagnosen stemplet i pannen.

[Gjest Nevertheless]

Når du har den "hemmelige" diagnosen du har, så må du dessverre innse at den skaper avsky. Den rammer de aller svakeste blant oss, ved siden av dyr. Så akkurat den diagnosen tror jeg aldri du kan finne noen som helst forståelse/sympati for.

Men den rammer bare hvis det gjøres noe ulovlig. Å HA diagnosen, rammer bare meg selv.

[Gjest Nevertheless]

Nei, det er slutt for flere år siden. Han elsket ikke noen andre enn seg selv. Andre var kun noe han trengte for sin egen nytte.

Huff...jeg har virkelig elsket noen, så hvis det er sånn at narsissister ikke kan elske andre, så kan jeg ikke være det.

Men hvordan fungerte han som psykolog hvis han var Narsisstisk?

[Colette]

Det er kanskje sant. Jeg begynner å bli redd jeg er narsissistisk, for leste nettopp at de ofte kopierer andres måter å snakke på, være på osv. Og det gjør jeg ofte, fordi jeg ikke har noen "egen" måte å være på.

Da er vi vel inne på noe annet, som kalles "As if-personlighet". De har ikke noen egen personlighet- de bare etteraper andres. Er det slik du føler det? Jeg liker ikke og være amatørpsykolog, bare så det er sagt. Men du hyler jo etter råd og veiledning.

[Gjest Nickløsheletiden]

Ja, vet. Jeg er jo veldig ofte skeptisk til folk, så jeg bør kanskje tåle at andre ville vært skeptiske rundt meg.

Men jeg har også et lite håp om at hvis f.eks. du kjente meg personlig, så ville ting ha vært litt annerledes. Blir vel veldig lett å være overbevist om noe på nettet, også blir ting helt annerledes hvis du hadde sett personen liksom. Da ville man kanskje straks sett mennesket, og ikke bare diagnosen stemplet i pannen.

Det ville ikke vært annerledes om jeg kjente deg heller. Jeg forstår at diagnsoen er belastende for deg, så lenge de fleste ville tenkt som meg. Man utsetter ikke barna sine for den risikoen, selv om det skulle være mikroskopiske sjanser for at du forgrep deg.

[Gjest Nevertheless]

Da er vi vel inne på noe annet, som kalles "As if-personlighet". De har ikke noen egen personlighet- de bare etteraper andres. Er det slik du føler det? Jeg liker ikke og være amatørpsykolog, bare så det er sagt. Men du hyler jo etter råd og veiledning.

Hehe, vel, er litt sånn jeg føler det ja. Jeg føler at jeg ikke har kontakt med hvem jeg er. Når jeg ser bilder av meg selv, så ser jeg en jeg ikke kjenner i det hele tatt.

Har aldri hørt om As if....

[Gjest Nevertheless]

Det ville ikke vært annerledes om jeg kjente deg heller. Jeg forstår at diagnsoen er belastende for deg, så lenge de fleste ville tenkt som meg. Man utsetter ikke barna sine for den risikoen, selv om det skulle være mikroskopiske sjanser for at du forgrep deg.

Skjønner. Men du virker god og klok, skulle ønske det gikk an å bli venn med folk her inne! Men det er kanskje vanskelig

Setter sånn pris på at du vil snakke skal du vite.

[Gjest Nevertheless]

Når du har den "hemmelige" diagnosen du har, så må du dessverre innse at den skaper avsky. Den rammer de aller svakeste blant oss, ved siden av dyr. Så akkurat den diagnosen tror jeg aldri du kan finne noen som helst forståelse/sympati for.

Jeg krever på en måte ikke forståelse og sånn for den diagnosen. Jeg ønsker bare at folk likevel vil være venn med meg til tross for diagnosen. At jeg ikke blir uønsket.

[Colette]

Huff...jeg har virkelig elsket noen, så hvis det er sånn at narsissister ikke kan elske andre, så kan jeg ikke være det.

Men hvordan fungerte han som psykolog hvis han var Narsisstisk?

Han trodde også at han elsket. Men han gjorde ikke det. Et eksempel: Jeg ble syk med kreft i underlivet i 1998. Han fulgte meg til leger, og besøkte meg på sykehuset. Og alt virket bra. Men så begynte han og snakke om hvor mange uker det ville ta før jeg var selvhjulpen etter behandlingen...og det viste seg at dette sammenfalt med når han kunne forlate meg. Han trengte ikke en person som ikke var 100% frisk, og til hans disposjon døgnet rundt.

Ellers finnes det vel ikke et mer narsissistisk yrke enn og være psykolog. Deilig og være et menneske som andre beundrer og ser opp til hver dag:-)

[Colette]

Hehe, vel, er litt sånn jeg føler det ja. Jeg føler at jeg ikke har kontakt med hvem jeg er. Når jeg ser bilder av meg selv, så ser jeg en jeg ikke kjenner i det hele tatt.

Har aldri hørt om As if....

Ettersom jeg har skjønt, så betyr det bare at man ikke har noen egen personlighet, men etteraper andres. Men jeg er ingen psykolog, heldigvis :-)

[Gjest Nevertheless]

Han trodde også at han elsket. Men han gjorde ikke det. Et eksempel: Jeg ble syk med kreft i underlivet i 1998. Han fulgte meg til leger, og besøkte meg på sykehuset. Og alt virket bra. Men så begynte han og snakke om hvor mange uker det ville ta før jeg var selvhjulpen etter behandlingen...og det viste seg at dette sammenfalt med når han kunne forlate meg. Han trengte ikke en person som ikke var 100% frisk, og til hans disposjon døgnet rundt.

Ellers finnes det vel ikke et mer narsissistisk yrke enn og være psykolog. Deilig og være et menneske som andre beundrer og ser opp til hver dag:-)

Hmm..det er sant. Jeg har uten sammenligning forøvrig tenkt at min psykolog er sadist og at hun nyter andres patetiske drittliv. Men mulig det er bare mitt selvbilde som snakker da...

Men huff, det er leit å høre at du opplevde noe sånn. Og det mener jeg. Håper det er et bevis på at jeg har empati. Får lyst til å redde deg og trøste deg!

[Gjest Nevertheless]

Ettersom jeg har skjønt, så betyr det bare at man ikke har noen egen personlighet, men etteraper andres. Men jeg er ingen psykolog, heldigvis :-)

Hmmm...jeg har det litt sånn. Jeg kan møte et nytt menneske som jeg fascineres veldig av, eller misunner veldig personligheten til. Også kan jeg gå i dager/uker etterpå å snakke på samme måten som den personen, eller til og med ha samme humøret som den personen (alvorlig, glad, stille, hyper osv) Også er jeg veldig fascinert av personer med aspergers, og misunner de nærmest den særegne personligheten de har. Har forelsket meg i autister også.

[Gjest Nevertheless]

Ettersom jeg har skjønt, så betyr det bare at man ikke har noen egen personlighet, men etteraper andres. Men jeg er ingen psykolog, heldigvis :-)

Kanskje det er derfor jeg blir stresset av å ha folk rundt meg, fordi jeg ikke har nok roller på "lager"?

[Colette]

Hmm..det er sant. Jeg har uten sammenligning forøvrig tenkt at min psykolog er sadist og at hun nyter andres patetiske drittliv. Men mulig det er bare mitt selvbilde som snakker da...

Men huff, det er leit å høre at du opplevde noe sånn. Og det mener jeg. Håper det er et bevis på at jeg har empati. Får lyst til å redde deg og trøste deg!

Du får tro hva du vil:-) Det finnes nok alle mulige typer mennesker innenfor denne yrkesgruppen også. Håper jeg.

Takk for det:-) Men jeg er reddet, og klarer meg utmerket uten slike mennesker rundt meg:-) Det er mye bedre at man vet hva man har, og forholder seg til det - enn slike falske illusjoner om kjærlighet og samhold:-)