Hemligheter for far

[Gjest sikkertr]

Jeg kan ta med setningen før også:

''Far kan bare la barnet spise svin som det ikke er noen lov mot å spise i Norge. Men vi kommer vel dit til slutt også, for å hjelpe muslimer med å bli integrert.''

Den har jeg skrevet, men det var tydelig at du ikke forstod hva jeg mente med den og derfor spurte jeg hva det var med den du ikke forstod?

[Sør]

Den har jeg skrevet, men det var tydelig at du ikke forstod hva jeg mente med den og derfor spurte jeg hva det var med den du ikke forstod?

Forstår du selv hva du skriver?

[Sør]

Beklager, men jeg følger deg ikke.

Nei, jeg ser det.

[Gjest sikkertr]

Forstår du selv hva du skriver?

Selvfølgelig gjør jeg det. Men om jeg forstår, så er det ikke en selvfølge at mottager forstår. Det kommer jo tydelig frem her nå.

[Mammantil3]

''I denne saken synes jeg du gjør mor ansvarlig for både egen og farens fornuft. Har ikke faren et ansvar i for sin håndtering av saken? Han kan da ikke være komplett uvitende om guttens situasjon.''

Det kan hende at jeg ansvarliggjør mor mer enn jeg burde. Men siden foreldrene ikke bor sammen og far muligens ikke så godt integrert i norsk samfunnsliv, så anser jeg det ikke som usannsynlig at far ikke nødvendigvis vet at dette skaper problemer for gutten.

Inntil trådstarter evt. sier mer om hvordan situasjonen, så blir det kanskje litt vel mye spekulasjoner fra "begge fronter" i denne diskusjonen.

Jeg må innrømme at jeg har litt vanskelig for å skjønne hvorfor mor har så sterke motforestillinger mot å fjerne svin fra sønnens kosthold inntil han er litt eldre og selv kan ta et valg. Jeg kjenner unger som er vegetarianere, eller som ikke får lov til å spise grønne godterier, eller ikke får lov å drikke brus osv osv. Unger pleier å tåle kostholdsrestriksjoner gansker greit.

''Unger pleier å tåle kostholdsrestriksjoner gansker greit.''

Det er en sannhet med sterke modifikasjoner. Det er svært sosialt hemmende å ha slike restriksjoner, og selv om unger er forskjellige og tåler ting i varierende grad, så er det svært få voksne som sier at det var helt OK å ikke få lov til å spise det andre barn spiser.

Jeg sier ikke at ikke "går greit", barn er jo lojale, men det er mange som føler seg utenfor, som synes det er veldig leit osv. å måtte si nei. Og da tenker jeg ikke spesielt på svin, men også på de med cøliaki, de med diabetes (selv om de i teorien kan spise sukker, så er det ting som er verre for blodsukkeret og som man streber etter å holde seg unna), de med allergier osv. Mat er en veldig sosial greie, og det er ikke bare-bare å stå på siden.

I denne saken ser jeg forøvrig ingen vinnere, bare en 8-årig taper.

[frosken]

Hei,

Jo, men jeg teller slike situasjoner som å "slåss mot faren", selv om det første du nevner kan være legitimt.

Men jeg fatter ikke at noen foreldre vil risikere deres barns forhold til den andre foreldre (og også seg selv) ved å oppfordre til hemmeligholdelse, splid, osv.

Med vennlig hilsen

''Men jeg fatter ikke at noen foreldre vil risikere deres barns forhold til den andre foreldre (og også seg selv) ved å oppfordre til hemmeligholdelse, splid, osv.

''

Dette har også vært mitt hovedpoeng i denne tråden. Jeg tenker at det er ikke nødvendig å gjøre dette så veldig til en pro- eller anti-muslim greie (selv om jeg ser at dette temaet trigges...), men derimot vurdere det som en svært uhensiktsmessig måte å oppdra et barn på.

[frosken]

''Unger pleier å tåle kostholdsrestriksjoner gansker greit.''

Det er en sannhet med sterke modifikasjoner. Det er svært sosialt hemmende å ha slike restriksjoner, og selv om unger er forskjellige og tåler ting i varierende grad, så er det svært få voksne som sier at det var helt OK å ikke få lov til å spise det andre barn spiser.

Jeg sier ikke at ikke "går greit", barn er jo lojale, men det er mange som føler seg utenfor, som synes det er veldig leit osv. å måtte si nei. Og da tenker jeg ikke spesielt på svin, men også på de med cøliaki, de med diabetes (selv om de i teorien kan spise sukker, så er det ting som er verre for blodsukkeret og som man streber etter å holde seg unna), de med allergier osv. Mat er en veldig sosial greie, og det er ikke bare-bare å stå på siden.

I denne saken ser jeg forøvrig ingen vinnere, bare en 8-årig taper.

''I denne saken ser jeg forøvrig ingen vinnere, bare en 8-årig taper.''

Dessverre er jeg enig med deg i dette :-(

Er også enig i at det ikke er gitt at alle barn synes kostholdsrestriksjoner er greit. Jeg har imidlertid kjent en del barn som har vært vegetarianere, og de ser ut til å finne seg godt til rette med det. Har også hatt besøk av barn som ikke får lov til å drikke brus, eller ikke får lov til å spise andre godterier enn ren sjokolade, eller som er allergiske mot f.eks. stenfrukter. Dette har aldri vært problematisk.

Når det gjelder en slik situasjon som din datter (og resten av familien) har kommet i, så tenker jeg at det er rimelig om hun synes dette er ganske ugreit. Både cøliaki og diabetes på en gang er litt vel mye for en unge å fikse, særlig i begynnelsen! Håper ting begynner så smått å gå seg til - og at du etterhvert klarer å få skolen/kommunehelsetjenesten til å ta ansvaret på dagtid :-)

[Mammantil3]

''I denne saken ser jeg forøvrig ingen vinnere, bare en 8-årig taper.''

Dessverre er jeg enig med deg i dette :-(

Er også enig i at det ikke er gitt at alle barn synes kostholdsrestriksjoner er greit. Jeg har imidlertid kjent en del barn som har vært vegetarianere, og de ser ut til å finne seg godt til rette med det. Har også hatt besøk av barn som ikke får lov til å drikke brus, eller ikke får lov til å spise andre godterier enn ren sjokolade, eller som er allergiske mot f.eks. stenfrukter. Dette har aldri vært problematisk.

Når det gjelder en slik situasjon som din datter (og resten av familien) har kommet i, så tenker jeg at det er rimelig om hun synes dette er ganske ugreit. Både cøliaki og diabetes på en gang er litt vel mye for en unge å fikse, særlig i begynnelsen! Håper ting begynner så smått å gå seg til - og at du etterhvert klarer å få skolen/kommunehelsetjenesten til å ta ansvaret på dagtid :-)

Altså, vi har ikke cøliaki, og det var ikke akkurat vår egen situasjon jeg tenkte på - men jeg har i løpet av et halvt års tid nå snakket med _mange_ voksne som har hatt ymse matrestriksjoner i oppveksten, og felles for dem (bortimot alle) er at de som voksne innrømmer at det var ugreit da de var barn. Selv om de da gjorde gode miner til slett spill.

Ikke slik at det setter dype og varige og farlige sår i sjelen nødvendigvis, men for noen ble dette dråpen som fikk begret for fullt. Barn er forskjellige, og det noen bærer uten problemer er store vanskelige saker for andre.

Å ikke spise svin vil jeg tro er helt uproblematisk for noen, mens det for andre vil være et stort savn. Sånn er det bare.

[frosken]

Altså, vi har ikke cøliaki, og det var ikke akkurat vår egen situasjon jeg tenkte på - men jeg har i løpet av et halvt års tid nå snakket med _mange_ voksne som har hatt ymse matrestriksjoner i oppveksten, og felles for dem (bortimot alle) er at de som voksne innrømmer at det var ugreit da de var barn. Selv om de da gjorde gode miner til slett spill.

Ikke slik at det setter dype og varige og farlige sår i sjelen nødvendigvis, men for noen ble dette dråpen som fikk begret for fullt. Barn er forskjellige, og det noen bærer uten problemer er store vanskelige saker for andre.

Å ikke spise svin vil jeg tro er helt uproblematisk for noen, mens det for andre vil være et stort savn. Sånn er det bare.

Beklager at jeg blandet deg med en annen.

Enig i at det vil variere hvor belastende barn opplever kostholdsrestriksjoner. Men jeg tenker uansett at det er verre å evt. få en dårlig og lite tillitsfull relasjon til far.

[Mammantil3]

Beklager at jeg blandet deg med en annen.

Enig i at det vil variere hvor belastende barn opplever kostholdsrestriksjoner. Men jeg tenker uansett at det er verre å evt. få en dårlig og lite tillitsfull relasjon til far.

Nei, jeg tror kanskje ikke du blander meg med noen andre, men vi har bare diabetes og ikke cøliaki, gudskjelov var blodprøva feil (noe som egentlig aldri skjer, ifølge legene våre). Og bare diabetes framstår som særs enkelt etter å ha prøvd den dobbeltdiagnosen, gitt, men selvfølgelig skiller vi veldig på hverdag og fest. :-)

Hva som skaper splid og ikke synes jeg er vanskelig å mene noe om; følger gutten fars kostholdsregime uten å ønske det kan det skape mistillit, og bryter han det kan det skape mistillit. Helt håpløs greie, stakkars kroken.

[frosken]

Nei, jeg tror kanskje ikke du blander meg med noen andre, men vi har bare diabetes og ikke cøliaki, gudskjelov var blodprøva feil (noe som egentlig aldri skjer, ifølge legene våre). Og bare diabetes framstår som særs enkelt etter å ha prøvd den dobbeltdiagnosen, gitt, men selvfølgelig skiller vi veldig på hverdag og fest. :-)

Hva som skaper splid og ikke synes jeg er vanskelig å mene noe om; følger gutten fars kostholdsregime uten å ønske det kan det skape mistillit, og bryter han det kan det skape mistillit. Helt håpløs greie, stakkars kroken.

Så godt å høre at hun ikke hadde cøliaki:-)

Jeg har blitt litt opphengt i denne tråden nettopp fordi jeg ble opptatt av hvor vanskelig det må være en 8 åring i denne situasjonen.

[PieLill]

Nå er det vel ikke slik at far _har_ straffet sønnen for å spise svin, men at han har _truet_ med å inndra goder. Det er etter min oppfatning en viss forskjell. Far forsøker å påvirke sønnen til å følge kostholdsrestriksjonene. Hva han evt. vil gjøre dersom han får beskjed om at mor sier til gutten at det er greit at han spiser svin eller at gutten sier han ikke vil følge restriksjonene, vet vi ingenting om.

''Nå er det vel ikke slik at far _har_ straffet sønnen for å spise svin, men at han har _truet_ med å inndra goder.''

Å true med å inndra goder er første punkt i en straff. Sterke trusler, som disse vil være for et barn, er ofte en straff i seg selv.

Jeg har tatt utgangspunkt i at far mener det han sier. Men det kan jo være bare tomme trusler.

Dette er en konflikt som ha pågått lenge. Far er 100% ansvarlig for å kjøre sønnen foran seg i denne konflikten ved å (true med og) straffe han for hva han gjør med mors tillatelse når han er hos mor.

Hva mor burde eller ikke burde gjøre, fritar ikke på noen som helst måte faren fra sitt ansvar. Far er ikke et offer, men en aktør i denne konflikten.

mvh

[PieLill]

''Men jeg fatter ikke at noen foreldre vil risikere deres barns forhold til den andre foreldre (og også seg selv) ved å oppfordre til hemmeligholdelse, splid, osv.

''

Dette har også vært mitt hovedpoeng i denne tråden. Jeg tenker at det er ikke nødvendig å gjøre dette så veldig til en pro- eller anti-muslim greie (selv om jeg ser at dette temaet trigges...), men derimot vurdere det som en svært uhensiktsmessig måte å oppdra et barn på.

''Dette har også vært mitt hovedpoeng i denne tråden. Jeg tenker at det er ikke nødvendig å gjøre dette så veldig til en pro- eller anti-muslim greie (selv om jeg ser at dette temaet trigges...), men derimot vurdere det som en svært uhensiktsmessig måte å oppdra et barn på.''

Samtidig kan dette være et utslag av en veldig tilspisset konflikt om livssyn og verdier. Det kan være hovedårsaken til brudet mellom mor og far. Mor kan ha opplevd fars religon(sutøvelse) som sterkt undertrykkende og livsbegrensende og følgelig satt seg fore at sønnen ikke skal kues under det samme. Far kan ha tilsvarende/motsatte synspunkt på mors verdivalg.

Tillitsnivået mellom foreldrene er sannsynligvis svært lavt og begge kan ha tanker om at den andre forelderen ikke er bra for barnet.

----

Jeg ville aldri klart å oppfatte manglende religiøse matrestriksjoner som et uttrykk for slapp grensesetting eller å stikke hodet i sanden. Kanskje fordi jeg selv har et restriktivt forhold til hvilke restriksjoner man skal påføre barn.

mvh

[PieLill]

''For mitt vedkommende handler ikke dette om 'svinespising' eller ikke, men om prinsippet om hvor vidt man skal ha lov til å spise hva man vil så lenge det ikke er helseskadelig.''

Dette har vært nevnt i det kjedsommelige tidligere, men det er nettopp dette som jeg mener viser så hårreisende mangel på respekt for andres religion og kultur. Det handler ikke om helse.

''Dette har vært nevnt i det kjedsommelige tidligere, men det er nettopp dette som jeg mener viser så hårreisende mangel på respekt for andres religion og kultur. Det handler ikke om helse.''

Hvem er det som ikke respekterer hvem. Hvorfor er ikke frihet til å kunne spise hva man vil en like viktig del av et livssyn som matrestriksjoner.

Du får dette til å høres ut som en konflikt mellom livssyn og ikke noe livssyn.

mvh

[PieLill]

''I denne saken ser jeg forøvrig ingen vinnere, bare en 8-årig taper.''

Dessverre er jeg enig med deg i dette :-(

Er også enig i at det ikke er gitt at alle barn synes kostholdsrestriksjoner er greit. Jeg har imidlertid kjent en del barn som har vært vegetarianere, og de ser ut til å finne seg godt til rette med det. Har også hatt besøk av barn som ikke får lov til å drikke brus, eller ikke får lov til å spise andre godterier enn ren sjokolade, eller som er allergiske mot f.eks. stenfrukter. Dette har aldri vært problematisk.

Når det gjelder en slik situasjon som din datter (og resten av familien) har kommet i, så tenker jeg at det er rimelig om hun synes dette er ganske ugreit. Både cøliaki og diabetes på en gang er litt vel mye for en unge å fikse, særlig i begynnelsen! Håper ting begynner så smått å gå seg til - og at du etterhvert klarer å få skolen/kommunehelsetjenesten til å ta ansvaret på dagtid :-)

Det er også velkjent at mange barn med f.eks. diabetes gjør opprør mot alle restriksjonene i tenårene og ikke vil finne seg i å ikke få leve som sine jevnaldrede.

Så alldeles uproblematisk er kanskje ikke dette likevel.

Jeg ville se det å ikke kunne spise hva som helst som et stort tap både frihetsmessig, praktisk, økonomisk og sosialt. Å påføre et barn et slikt tap uten tungtveiende helsemessige grunner, ville jeg rett og slett ikke kunne stå inne for.

Man risikerer å så et kraftig opprør på grensen til hat hos sine barn ved å påføre dem krav, regler og begrensninger som man ikke har så mye hold for.

mvh

[PieLill]

Beklager at jeg blandet deg med en annen.

Enig i at det vil variere hvor belastende barn opplever kostholdsrestriksjoner. Men jeg tenker uansett at det er verre å evt. få en dårlig og lite tillitsfull relasjon til far.

''Enig i at det vil variere hvor belastende barn opplever kostholdsrestriksjoner. Men jeg tenker uansett at det er verre å evt. få en dårlig og lite tillitsfull relasjon til far.''

Men disse kostholdsrestriksjonene kan i seg selv gi et dårlig og lite tillitsfullt forhold til far. Opplever barnet dem som urimelige, bygger man et opprør.

mvh

[Mammantil3]

Det er også velkjent at mange barn med f.eks. diabetes gjør opprør mot alle restriksjonene i tenårene og ikke vil finne seg i å ikke få leve som sine jevnaldrede.

Så alldeles uproblematisk er kanskje ikke dette likevel.

Jeg ville se det å ikke kunne spise hva som helst som et stort tap både frihetsmessig, praktisk, økonomisk og sosialt. Å påføre et barn et slikt tap uten tungtveiende helsemessige grunner, ville jeg rett og slett ikke kunne stå inne for.

Man risikerer å så et kraftig opprør på grensen til hat hos sine barn ved å påføre dem krav, regler og begrensninger som man ikke har så mye hold for.

mvh

''Det er også velkjent at mange barn med f.eks. diabetes gjør opprør mot alle restriksjonene i tenårene og ikke vil finne seg i å ikke få leve som sine jevnaldrede.''

Siden dette er en sak jeg engasjerer meg veldig i, så skal jeg bare stupe inn med en saksopplysning: Grunnen til at svært mange diabetikere dropper å ha diabetes (!) i ungdomsårene, er ikke nødvendigvis matrestriksjoner (dagens behandling er veldig mye mer brukervenning, man setter insulin etter hva man spiser og kan således i grunnen skjeie ut endel), men det faktum at det er så sykt dårlig oppfølging med hjelp i hverdagen at de blir så fullstendig _lei_ av å ha denne greia. De får ansvaret for egen sykdom fra de begynner på skolen enkelte steder, og må klare seg selv med alt det prakk det innebærer, og er møkklei når ungdomstida kommer, hormonene rocker og foreldre er et skjellsord...

Dessverre.

[mirami]

Det er ikke i orden at sønnen spiser svin når faren er muslim og slett ikke vil dette!! Veldig respektløst av moren å oppfordre sønnen til dette når hun vet hvor viktig dette er for faren til barnet sitt. Det er ikke noe større problem i barnebursdager enn man gjør det til selv - det er ikke sikkert alle er klar over at han ikke spiser svin. Neste gang han skal i bursdag, hva med å ringe foreldrene og si at han ikke spiser svin og at moren derfor lurer på hva som blir servert? Hvis de skal ha pølser og smågodt, går det jo an at sønnen tar med seg kalkunpølser som foreldrene varmer opp og eget godteri. Dette er ikke noe stort problem, vet om flere som ikke kan spise slik type mat av allergi eller andre årsaker og tar med egen mat.

[mirami]

''Poenget her er at faren (i likhet med store deler av verdens befolkning) synes at svinekjøtt er skittent, og ikke skal spises''

Tenk å lage barn med ei i et land hvor det er vanlig å servere skitten mat og hvor det til og med serveres skitten mat som festmat i jula. Litt dumt av han kan man si, hvis tanken var at sønnen aldri skulle spise svin.

Hvorfor det? Det er jo ikke verre enn at han ikke spiser svin? Dette er ikke noe stort problem! Det bor svært mange i Norge som av en eller annen grunn ikke kan spise ulike retter som blir servert, om det er allergi, diabetes eller religion. Det er ikke verre enn at man informerer om dette slik at folk kan ta hensyn, eventuelt tar med sin egen mat hvis det er svært spesielle krav.

[mirami]

Det blir for enkelt, for farlig er vel ikke svinekjøtt for muslimer heller. Dette handler jo om kulturell praksis og overbevisning basert på symbolikk. I min familie ville det å utlukke svin fra menyen rokket ved mange generasjoners syn på hvordan man feirer jul foreksempel, dvs at hos oss ribbe et tilsvarende kulturellt betinget valg. Hvem skulle bestemt at den ene kulturelle praksis er mer verd enn den andre?

Nettopp - ingen kulturelle praksis er bedre enn den andre. Begge må respektere hverandres kulturer, både nordmenn og muslimer. De kan vel få lov å la være å spise enkelte matretter hvis de vil dette? Du tvinger jo ikke en vegetarianer til å spise kjøtt heller?