Alternativ behandling av syke på skolen

[PieLill]

''Virker som det er mor som tar av på et litt teoretisk og verdimessig grunnlag. ''

Jeg synes det virker som en mor som stiller betimelige og kritiske spørsmål uten å ta av, tvert om snakker hun med barnet, vurderer situasjonen og lufter hendelsen i et forum hvor det går an å diskutere sånt uten å identifisere barnet eller seg selv (bortsett fra for de som evt har vært involvert i hendelsen, da).

På generelt grunnlag:

Jeg synes det er merkelig at folk skal få beskjed om at de er "hårsåre" eller "overragerende" eller at de "tar av" når de ønsker innspill og reaksjoner på hendelser. Det er ingeting som tyder på at mor i dette tilfellet har gått bananas i forhold til skolen. Eksisterer ikke dette forumet nettopp for å gi foreldre en mulighet til å drøfte ulike ting de er usikre på?

Tiltredes helhjertet.

mvh

[Gjest fdfsdgfsdg]

''Virker som det er mor som tar av på et litt teoretisk og verdimessig grunnlag. ''

Jeg synes det virker som en mor som stiller betimelige og kritiske spørsmål uten å ta av, tvert om snakker hun med barnet, vurderer situasjonen og lufter hendelsen i et forum hvor det går an å diskutere sånt uten å identifisere barnet eller seg selv (bortsett fra for de som evt har vært involvert i hendelsen, da).

På generelt grunnlag:

Jeg synes det er merkelig at folk skal få beskjed om at de er "hårsåre" eller "overragerende" eller at de "tar av" når de ønsker innspill og reaksjoner på hendelser. Det er ingeting som tyder på at mor i dette tilfellet har gått bananas i forhold til skolen. Eksisterer ikke dette forumet nettopp for å gi foreldre en mulighet til å drøfte ulike ting de er usikre på?

Jojo, greit det du sier. Det meste i denne tråden er svært fornuftig. Men også greit å problematisere, eller? Er det ikke det som er diskusjon? Eller er vi en gjeng med folk som absolutt skal bli helt enige?

[Gjest togli]

''En 11-åring setter normalt grenser for egen kropp i en slik situasjon (?)''

Et stort antall voksne ville drept i en presset situasjon med en autoritet som ga ordre. Aa forvente at barn motsetter seg voksne som paastaar de forsoeker aa hjelpe og at en 11-aaring forstaar at dette ikke er behandling, men "alternativ" behandling, er for mye forlangt.

Der er jeg helt enig!

[PieLill]

Antar at denne moren ikke bare klager over dette på dol, men sier fra til skolen. Om du bekymrer deg for meg og mine meninger rundt dette så bekymrer du deg unødig.

Bekymret er jeg ikke.

Bare forundret over at det går an å være så totalt på tyttebærtur i forhold til hva man kan forvente barn skal klare i en stresset og underlegen situasjon.

mvh

[PieLill]

Hvis de drev og "tafsa henne på puppene" så skjønner jeg reaksjonen, men jeg greier ikke helt å se for meg at det var det som skjedde heller.....

Kommer litt an på hvordan du tolker ordet tafse.

Jeg bruker det i mindre dramatiske sammenhenger. Men jeg er sikker på at for en sjenert 11-åring kan det som skjedde oppleves like invaderende og ubehaglig som ufrivillig puppetafsing for en voksen kvinne.

Man må ha en forbasket mye bedre grunn enn magnetfesting for å rote med hendene i puppeområdet til ei jente på 11. Og det bør voksne folk vite.

mvh

[Gjest fdsfdsg]

Bekymret er jeg ikke.

Bare forundret over at det går an å være så totalt på tyttebærtur i forhold til hva man kan forvente barn skal klare i en stresset og underlegen situasjon.

mvh

Vel. Barn er forskjellige og situasjoner er forskjellige. Det skjer at barn gjør kloke ting i vanskelige og stressede situasjoner, etter min erfaring.

Kan hende du selv er litt på tyttebærtur her?

Det stod ingenting om at denne magneten ble påsatt under angstanfallet. Stod noe om tungpustethet så kan være at barnet bar kompetent til å handle. Hvor fort denne vaskedamen kom på og hvordan dialogen, relasjonen og kontakten var vet vi ingenting om. En MÅ ikke tenke det verste.

[Mrs. Wallace]

Jojo, greit det du sier. Det meste i denne tråden er svært fornuftig. Men også greit å problematisere, eller? Er det ikke det som er diskusjon? Eller er vi en gjeng med folk som absolutt skal bli helt enige?

Klart det er greit å problematisere. Diskusjon og sunn uenighet er også veldig bra - selv har jeg av og til endret synspunkt på ting etter å ha hatt noen gode diskusjoner her inne.

Men poenget mitt er at man sjelden når akkurat det målet ved å kalle folk f.eks hårsåre og hysteriske når de spør etter råd.

(Hvis trådstarter forteller at hun har gått bananas på skolekontoret og spør "er jeg hysterisk nå", er det forsåvidt greit å svare tilsvarende direkte, men sånn generelt er det ikke en veldig konstruktiv respons. Det er uansett ikke tilfelle her)

Men for all del, folk står fritt til å bruke de retoriske grepene de ønsker. Det er til syvende og sist et spørsmål om å nå fram til mottakeren med det budskapet man vil fram med. Alternativt et spørsmål om å tømme seg selv for gørr.

[Gjest togli]

Kommer litt an på hvordan du tolker ordet tafse.

Jeg bruker det i mindre dramatiske sammenhenger. Men jeg er sikker på at for en sjenert 11-åring kan det som skjedde oppleves like invaderende og ubehaglig som ufrivillig puppetafsing for en voksen kvinne.

Man må ha en forbasket mye bedre grunn enn magnetfesting for å rote med hendene i puppeområdet til ei jente på 11. Og det bør voksne folk vite.

mvh

Igjen handler det om at noen fullt og fast tror på at en magnet vil funke - og at man der og da er redde pga astmaanfallet... jeg tror det ble gjort i god tro og ville ikke gått videre med det. Ville bare sagt jeg ikke hadde tro på alternativ medisin, og at de neste gang måtte ringe legevakta. Tror det bare vil gjøre vondt verre å lage en stor sak ut av dette.....

[PieLill]

Det var helt klart en tabbe - men jeg synes det går over alle støvleskaft å reagere så voldsomt på noe som i mine øyne er mer komisk enn sjokkerende

Vet ikke hvilke støvleskaft jeg har gått over.

Men jeg er forundret over at såpass mange synes det er uproblematisk at skolens personalet utøver sine alternativ-medisin-metoder på barna. Spesielt når det i tillegg innebærer å krafse under klærne på barna.

Det burde være noen absolutte grenser på dette området, som man ikke tråkket over. Tilsynelatende ufarlig eller ikke.

mvh

[Gjest dsadfa]

Klart det er greit å problematisere. Diskusjon og sunn uenighet er også veldig bra - selv har jeg av og til endret synspunkt på ting etter å ha hatt noen gode diskusjoner her inne.

Men poenget mitt er at man sjelden når akkurat det målet ved å kalle folk f.eks hårsåre og hysteriske når de spør etter råd.

(Hvis trådstarter forteller at hun har gått bananas på skolekontoret og spør "er jeg hysterisk nå", er det forsåvidt greit å svare tilsvarende direkte, men sånn generelt er det ikke en veldig konstruktiv respons. Det er uansett ikke tilfelle her)

Men for all del, folk står fritt til å bruke de retoriske grepene de ønsker. Det er til syvende og sist et spørsmål om å nå fram til mottakeren med det budskapet man vil fram med. Alternativt et spørsmål om å tømme seg selv for gørr.

''Men poenget mitt er at man sjelden når akkurat det målet ved å kalle folk f.eks hårsåre og hysteriske når de spør etter råd. ''

Du forutsetter at det er et mål å få andre til å skifte mening. Mitt mål er ikke det. Jeg syns det er ok nok at folk tenker over andre måter å se ting på. At de ikke liker de måtene å se ting på - det er ikke noe jeg er opptatt av eller plages med. Det er opp til den enkelte hva den får ut av å kommunisere med andre. Men mulig jeg er i utakt med den kulturen som er i forumet - som kanskje er mer støttende og mer opptatt av å komme fram til en slags noenlunde politisk korrekt enighet.

[frosken]

Jeg trodde rett og slett ikke skolens personale hadde lov å utøve diverse fantasifulle utgaver av alternativ medisin på elevene.

For meg ville det i denne situasjonen vært viktig å få knesatt dette som et prinsipp. Alternativ medisin driver man med på fritida overfor samtykkekompetente personer. Man har ingen ting med å dra sitt livssyn og religion ned over hodet på elevene.

mvh

''Jeg trodde rett og slett ikke skolens personale hadde lov å utøve diverse fantasifulle utgaver av alternativ medisin på elevene.

For meg ville det i denne situasjonen vært viktig å få knesatt dette som et prinsipp. Alternativ medisin driver man med på fritida overfor samtykkekompetente personer. Man har ingen ting med å dra sitt livssyn og religion ned over hodet på elevene.''

Jeg er enig i det prinsipielle. Tror allikevel jeg hadde vært opptatt av at intensjonen var god og derfor tatt opp saken på en lite dramatisk måte (derfor mitt forslag om å ta det opp med lærer ved en passende anledning).

[PieLill]

Vel. Barn er forskjellige og situasjoner er forskjellige. Det skjer at barn gjør kloke ting i vanskelige og stressede situasjoner, etter min erfaring.

Kan hende du selv er litt på tyttebærtur her?

Det stod ingenting om at denne magneten ble påsatt under angstanfallet. Stod noe om tungpustethet så kan være at barnet bar kompetent til å handle. Hvor fort denne vaskedamen kom på og hvordan dialogen, relasjonen og kontakten var vet vi ingenting om. En MÅ ikke tenke det verste.

''Det stod ingenting om at denne magneten ble påsatt under angstanfallet.''

Det står ingen ting om at det var et angstanfall.

''Stod noe om tungpustethet så kan være at barnet bar kompetent til å handle. Hvor fort denne vaskedamen kom på og hvordan dialogen, relasjonen og kontakten var vet vi ingenting om. En MÅ ikke tenke det verste.''

Tenke det verste om hva da? Iht trådstarter opplevde jenta situasjonen som invaderende, helt naturlig for en 11-åring, og at hun ikke hadde noe valg.

Samme hvor godt ment dette var bør et voksent menneske som jobber på en skole ha vett til å holde sine fikse ideer om magneter for seg selv og ikke tape en slik i puppeområdet på en 11-åring.

Og det er ingen ting galt med en 11-åring som i en slik situasjon ikke klarer å si ifra. Stort sett vil det kun være barn som har opplevd tragisk mange invaderende voksne, men også hjelp til å sette grenser, som kanskje hadde klart å si ifra. (Med invaderende mener jeg i denne sammenhengen ikke nødvendigvis invaderende av seksuell karakter.)

Barn som er vant med voksne med sunne grenser, vil neppe være forberedt på slike invaderende handlinger fra voksenpersoner.

mvh

[PieLill]

''Jeg trodde rett og slett ikke skolens personale hadde lov å utøve diverse fantasifulle utgaver av alternativ medisin på elevene.

For meg ville det i denne situasjonen vært viktig å få knesatt dette som et prinsipp. Alternativ medisin driver man med på fritida overfor samtykkekompetente personer. Man har ingen ting med å dra sitt livssyn og religion ned over hodet på elevene.''

Jeg er enig i det prinsipielle. Tror allikevel jeg hadde vært opptatt av at intensjonen var god og derfor tatt opp saken på en lite dramatisk måte (derfor mitt forslag om å ta det opp med lærer ved en passende anledning).

Stort sett er det en god strategi å opptre lavdramatisk. Også i denne saken.

Tror TS et eller annet sted i denne tråden forteller at hun tok saken opp med magnetrengjøreren, uten at denne tok det inn over seg.

Folk må få gå med magneter på brystet, steiner i lommen og mumle mantra hele dagen. Men det går en absolutt grense når de i yrkessammenheng trer det nedover ørene og på kroppen til mine barn.

Responsen som TS beskriver hun fikk av rengjrøreren ville kunne fått meg til å gå til rektor med saken for å være sikker på hva jeg kunne forvente av alle voksne på skolen.

Slike grenser forventer og forlanger jeg at voksne skal forstå og respektere.

mvh

[PieLill]

Igjen handler det om at noen fullt og fast tror på at en magnet vil funke - og at man der og da er redde pga astmaanfallet... jeg tror det ble gjort i god tro og ville ikke gått videre med det. Ville bare sagt jeg ikke hadde tro på alternativ medisin, og at de neste gang måtte ringe legevakta. Tror det bare vil gjøre vondt verre å lage en stor sak ut av dette.....

''Igjen handler det om at noen fullt og fast tror på at en magnet vil funke - og at man der og da er redde pga astmaanfallet... jeg tror det ble gjort i god tro og ville ikke gått videre med det.''

Om noen fullt og fast trodde at en magnet kunne løse et astmaanfall, hadde jeg i hvert fall blitt skremt. Og gjett hvem jeg ikke ville hatt som nærmeste voksne ved neste anfall!

Jeg synes også det er skremmende om en eller annen dypfølt tro skal gi voksne mennesker rett til å påtvinge barn dette. Selv når det er fysisk invaderende og ydmykende for barnet.

En voksen som ikke skjønner en nødvendige grenser for utøvelsen av sin egen tros-/religionsutøvelse, ville pulverisert sin tillit hos meg. For om h*n mener h*n har rett til å påtvinge andre dette; Hva annet kan h*n finne på?

''Ville bare sagt jeg ikke hadde tro på alternativ medisin, og at de neste gang måtte ringe legevakta. Tror det bare vil gjøre vondt verre å lage en stor sak ut av dette....''

Om jeg følte jeg ble tatt på alvor, ville jeg sikkert slått meg til ro. Om magnetterapeuten ikke viste forståelse for at dette var over streken, hadde jeg ganske sikkert sagt langt tydeligere ifra.

Voksne folk holder bare ikke på slik.

mvh

[Mrs. Wallace]

''Men poenget mitt er at man sjelden når akkurat det målet ved å kalle folk f.eks hårsåre og hysteriske når de spør etter råd. ''

Du forutsetter at det er et mål å få andre til å skifte mening. Mitt mål er ikke det. Jeg syns det er ok nok at folk tenker over andre måter å se ting på. At de ikke liker de måtene å se ting på - det er ikke noe jeg er opptatt av eller plages med. Det er opp til den enkelte hva den får ut av å kommunisere med andre. Men mulig jeg er i utakt med den kulturen som er i forumet - som kanskje er mer støttende og mer opptatt av å komme fram til en slags noenlunde politisk korrekt enighet.

''Men mulig jeg er i utakt med den kulturen som er i forumet - som kanskje er mer støttende og mer opptatt av å komme fram til en slags noenlunde politisk korrekt enighet.''

Du har kanskje ikke vært så mye på DOL? Det er ikke en veldig sterk konsensuskultur her, for å si det sånn.

[Gjest dfsdgdsg]

''Det stod ingenting om at denne magneten ble påsatt under angstanfallet.''

Det står ingen ting om at det var et angstanfall.

''Stod noe om tungpustethet så kan være at barnet bar kompetent til å handle. Hvor fort denne vaskedamen kom på og hvordan dialogen, relasjonen og kontakten var vet vi ingenting om. En MÅ ikke tenke det verste.''

Tenke det verste om hva da? Iht trådstarter opplevde jenta situasjonen som invaderende, helt naturlig for en 11-åring, og at hun ikke hadde noe valg.

Samme hvor godt ment dette var bør et voksent menneske som jobber på en skole ha vett til å holde sine fikse ideer om magneter for seg selv og ikke tape en slik i puppeområdet på en 11-åring.

Og det er ingen ting galt med en 11-åring som i en slik situasjon ikke klarer å si ifra. Stort sett vil det kun være barn som har opplevd tragisk mange invaderende voksne, men også hjelp til å sette grenser, som kanskje hadde klart å si ifra. (Med invaderende mener jeg i denne sammenhengen ikke nødvendigvis invaderende av seksuell karakter.)

Barn som er vant med voksne med sunne grenser, vil neppe være forberedt på slike invaderende handlinger fra voksenpersoner.

mvh

''Det står ingen ting om at det var et angstanfall.''

Er det relevant? Antok du skjønte det var en skrivefeil. (Satt og leste en artikkel om angst samtidig..)

''Tenke det verste om hva da? Iht trådstarter opplevde jenta situasjonen som invaderende, helt naturlig for en 11-åring, og at hun ikke hadde noe valg.''

Leste det først nå (lang tråd) at hun opplevde det som en vanskelig situasjon og det er jo DET som er problematisk i situasjonen. Ikke nødvendigvis om deter magnet eller paracet.

''Samme hvor godt ment dette var bør et voksent menneske som jobber på en skole ha vett til å holde sine fikse ideer om magneter for seg selv og ikke tape en slik i puppeområdet på en 11-åring.''

Er selvfølgelig enig i at det var uklokt og trolig ulovlig/mot reglene i skoleverket, men fortolkningen og opplevelsen av denne hendelsen er det viktigste. Ikke om det var uvirksom førstehjelp eller om det var en magnet og om det var på bryst eller mage. Sånt skal ikke skje, men det har jo skjedd - og det er det en må forholde seg til.

''Og det er ingen ting galt med en 11-åring som i en slik situasjon ikke klarer å si ifra.''

Nei, det kan være en normal reaksjon - selv om det hensiktsmessige kanskje er å gjøre noe annet. Det er bare noe en må lære som sagt. Og øve på. Det er sånn en lærer å ta vare på seg selv, erfare.. prøve, feile.. Noen ganger er det tryggest eller riktigst å gjøre det ene, andre ganger det andre.

''Barn som er vant med voksne med sunne grenser, vil neppe være forberedt på slike invaderende handlinger fra voksenpersoner.''

Her forutsetter du at barn med normal oppvekst og normale evner som utgangspunkt er inkompetente til å sette grenser i vanskelige situasjoner. Har du belegg for å mene dette? Regner med det er dette du vil fram til i resonnementet. At barnet ikke var forberedt er jo selvsagt - hva det gjør instinktivt er jo noe annet. Uansett så er det ikke nødvendigvis en så truende og ubehagelig situasjon der og da at det gjør så stor forskjell om en sier nei eller tar i mot det som tilbys.

I slike situasjoner hender det en ikke tenker over før etterpå hva som er tabu og flaut eller ekkelt. Og det er ikke alltid de tankene og følelsene kommer fra en selv, men fra andre. Det kan jo også være problematisk om episoden ikke trenger å føre til ubehageligheter ved at en anerkjenner den opprinnelige følelsene og tankene rundt det som skjedde. Skal ikke si at det skjedde i dette tilfellet, - det vet man ingenting om. Men det er jo slikt som skjer i blant.

[Gjest fdsfdsgds]

''Men mulig jeg er i utakt med den kulturen som er i forumet - som kanskje er mer støttende og mer opptatt av å komme fram til en slags noenlunde politisk korrekt enighet.''

Du har kanskje ikke vært så mye på DOL? Det er ikke en veldig sterk konsensuskultur her, for å si det sånn.

''Du har kanskje ikke vært så mye på DOL? Det er ikke en veldig sterk konsensuskultur her, for å si det sånn.''

Har et litt annet inntrykk. Det virker som en kultur på en gjennomsnittelig kjerringarbeidsplass. Det er noen mentorer eller småsjefer og litt ulike leire og mye flisespikkeri, har jeg inntrykk av. Men er vel ikke et område som er forsket på, antagelig. Kunne vært interessant.

Har vært her fra og til i godt over 10 år, uten at jeg skal påstå at jeg diskuterer veldig mye her og spesielt ikke i denne avdeligen.

[PieLill]

''Det står ingen ting om at det var et angstanfall.''

Er det relevant? Antok du skjønte det var en skrivefeil. (Satt og leste en artikkel om angst samtidig..)

''Tenke det verste om hva da? Iht trådstarter opplevde jenta situasjonen som invaderende, helt naturlig for en 11-åring, og at hun ikke hadde noe valg.''

Leste det først nå (lang tråd) at hun opplevde det som en vanskelig situasjon og det er jo DET som er problematisk i situasjonen. Ikke nødvendigvis om deter magnet eller paracet.

''Samme hvor godt ment dette var bør et voksent menneske som jobber på en skole ha vett til å holde sine fikse ideer om magneter for seg selv og ikke tape en slik i puppeområdet på en 11-åring.''

Er selvfølgelig enig i at det var uklokt og trolig ulovlig/mot reglene i skoleverket, men fortolkningen og opplevelsen av denne hendelsen er det viktigste. Ikke om det var uvirksom førstehjelp eller om det var en magnet og om det var på bryst eller mage. Sånt skal ikke skje, men det har jo skjedd - og det er det en må forholde seg til.

''Og det er ingen ting galt med en 11-åring som i en slik situasjon ikke klarer å si ifra.''

Nei, det kan være en normal reaksjon - selv om det hensiktsmessige kanskje er å gjøre noe annet. Det er bare noe en må lære som sagt. Og øve på. Det er sånn en lærer å ta vare på seg selv, erfare.. prøve, feile.. Noen ganger er det tryggest eller riktigst å gjøre det ene, andre ganger det andre.

''Barn som er vant med voksne med sunne grenser, vil neppe være forberedt på slike invaderende handlinger fra voksenpersoner.''

Her forutsetter du at barn med normal oppvekst og normale evner som utgangspunkt er inkompetente til å sette grenser i vanskelige situasjoner. Har du belegg for å mene dette? Regner med det er dette du vil fram til i resonnementet. At barnet ikke var forberedt er jo selvsagt - hva det gjør instinktivt er jo noe annet. Uansett så er det ikke nødvendigvis en så truende og ubehagelig situasjon der og da at det gjør så stor forskjell om en sier nei eller tar i mot det som tilbys.

I slike situasjoner hender det en ikke tenker over før etterpå hva som er tabu og flaut eller ekkelt. Og det er ikke alltid de tankene og følelsene kommer fra en selv, men fra andre. Det kan jo også være problematisk om episoden ikke trenger å føre til ubehageligheter ved at en anerkjenner den opprinnelige følelsene og tankene rundt det som skjedde. Skal ikke si at det skjedde i dette tilfellet, - det vet man ingenting om. Men det er jo slikt som skjer i blant.

Nei, det streifet meg ikke at det var en skrivefeil.

''Her forutsetter du at barn med normal oppvekst og normale evner som utgangspunkt er inkompetente til å sette grenser i vanskelige situasjoner.''

Det er helt og holdent dine ord og ikke noe jeg har sagt eller ment.

I den aktuelle type situasjon, der barnet er sykt og en voksen opptrer invaderende i påstått helberedende hensikt, er det svært få 11-åringer som har opparbeidet tilstrekkelig kompetanse og styrke til å kunne si ifra.

11-åringer er normalt ikke trent i at voksne kommer med forslag om tøysebehandlinger. De har dessuten forhåpentligvis erfaring med at å stole på voksne er en god strategi når man er syk.

Pusteproblemer er i seg selv er stressende, skremmende, forvirrende og svekker dermed vurderingsevn og evne til å sette grenser. I denne situasjonen er det nesten umulig at et barn skal klare å tenke og handle motsatt av hva som pleier å være riktig i slike situasjoner: Ikke stole på den voksne og nekte å følge den voksnes forslag.

Skulle en slik situasjon oppstå igjen, kan det godt hende denne jenta klarer å si nei. Nå har hun fått erfaring med både tøysebehandlinger og veiledning hjemme på hvordan hun kan takle det.

Men heldigvis har barn normalt ikke erfaringer med at voksne holder på med tøys og tull når de er syke.

mvh

[Mrs. Wallace]

''Du har kanskje ikke vært så mye på DOL? Det er ikke en veldig sterk konsensuskultur her, for å si det sånn.''

Har et litt annet inntrykk. Det virker som en kultur på en gjennomsnittelig kjerringarbeidsplass. Det er noen mentorer eller småsjefer og litt ulike leire og mye flisespikkeri, har jeg inntrykk av. Men er vel ikke et område som er forsket på, antagelig. Kunne vært interessant.

Har vært her fra og til i godt over 10 år, uten at jeg skal påstå at jeg diskuterer veldig mye her og spesielt ikke i denne avdeligen.

Meh, jeg har et annet inntrykk (gisp! uenighet?).

Jeg synes en god del av det som foregår her kan katergoriseres som generell kranglig, drittslenging og/eller flisespikking. I noen tilfeller forsvinner gode poenger i forenklinger, avsporinger og manglende vilje til å lese andre med en viss velvilje (det gjelder for øvrig meg også av og til).

Men de kommentarene jeg ofte biter meg merke i (og som kan få meg til å endre mening i ymse saker), er de som forholder seg saklig og poengtert, og som streber etter en slags meningsutveksling, ikke bare en meningskamp.

Jeg innser imidlertid at folk er forskjellige når det gjelder hva som får dem til å endre holdinger eller meninger. Noen forholder seg til konsensus og støy, andre til faktaopplysninger og dialog. Vi ser dessuten forskjellige mønstre, avhengig av hva som er innstillingen vår i utgangspunktet.

[Gjest togli]

Vet ikke hvilke støvleskaft jeg har gått over.

Men jeg er forundret over at såpass mange synes det er uproblematisk at skolens personalet utøver sine alternativ-medisin-metoder på barna. Spesielt når det i tillegg innebærer å krafse under klærne på barna.

Det burde være noen absolutte grenser på dette området, som man ikke tråkket over. Tilsynelatende ufarlig eller ikke.

mvh

Når du sier krafse under klærne er jeg selvsagt helt enig - og når du sier "utøve alternativ medisin" på elever, er jeg også enig. Her er konteksten ganske vesentlig... og jeg synes fortsatt det er å overreagere når man lager oppstyr ut av en situasjon der noen bare forsøkte å hjelpe så godt de kunne..