Angst

[Isabella79]

Hei! Jeg er ei dame på 33år som har slitt/sliter med angst og depresjoner gjennom mange år. Jeg har vært utenfor arbeidslivet i nærmere 10år nå og er på aap under nav. Jeg har vært gjennom flere tiltak for å prøve meg ut jobb/skole. Sist gjennomført tiltak, nettstudier klarte jeg å fullføre og få omtrent bare toppkaraktere etter mye slit. Nå er jeg i AB tiltak hvor det er meningen at jeg skal ut i en praksisplass. Jeg har så mye angst ang dette at jeg flere ganger ikke har klart å møte opp til avtalene. Min tilrettelegger der har ikke forståelse for angst virker det som, og jeg føler meg så liten når jeg skal sitte å forklare hva som er problemene mine. Jeg har så store problemer med dette, og har hjertebank og vondt i hele kroppen. Eneste jeg klarer om dagen er å sove, skal også nevnes at jeg har diabetes og er kronisk trøtt. Jeg går på cipralex men føler ikke det hjelper så mye. Min fastlege har jeg også et dårlig forhold til, det er så tungt for meg at ingen tror meg når jeg prøver å forklare at denne angsten hindrer meg. Har tidligere også gått til psykolog men følte heller ikke det hjalp ang. å få jobb. Jeg har nå tatt steget å byttet fastlege, sagt fra til nav at jeg ikke lenger klarer det tiltaket jeg er i. Mister jeg nå min aap betaling?Tror du jeg kan søke om uføre?Jeg har virkelig prøvd alt fra forskj tiltak til psykolg men angsten og slitenheten blir bare værre.

[Gjest Labolina]

Leit at du sliter og har gjort det så lenge. At du møter lite forståelse gjør jo ikke saken bedre.

Mine tanker er jo at du må få en eller annen form for virksom behandling mot den angsten! Det kan være en tøff prosess, men verdt det. Å finne en psykolog det klaffer godt med, kan dessverre kreve flere forsøk. Vi er også veldig ulike mtp. hvilken type behandling som er mest virksom. Kognitiv/metakognitiv, andre tilnerminger. Cipralex er heller ikke det eneste medikamentet der ute. Personlig hadde heller ikke jeg særlig effekt av det i sin tid. Jeg har landa på Efexor, men det er meg. Det er et (i mine øyne) viktig mål å få kommet den verste depresjonen til livs før man går videre. Er man langt nok nede, blir det rett og slett vanskelig å jobbe terapeutisk med noe særlig fordi man gjerne blir ganske likegyldig. Misforstå meg rett; det betyr ikke at man aldri vil vinne på behandling. Snarere tvert om. Å gå der med en depresjon som bare griper om seg er jo bare helt grusomt vondt.

Synes du skal gå tilbake til fastlegen din jeg, og høre om det fines andre tiltak. Evt. om du kan forsøke andre medikamenter.

Når det gjelder AAP, så tror jeg kravet for å kunne motta det er at man enten er på vei ut i tiltak eller at man venter på/er i behandling. Således skulle jeg ikke tro at du mister ytelsen din om du må ta vare på helsa.