Barn eller bra forhold

[AnonymBruker]

2 timer siden, Kayia skrev:

Helt klart 2.  Dette har vært en problemstilling i årevis, og jeg tror det vil være riktigst for dere begge at dere bryter. Jeg syns det er trist for deg at du velger å bli i et forhold som gjør deg deprimert, og jeg syns det er veldig trist at han ikke får oppfulgt drømmen om å bli far. 

Å seriøst tenke at man som par skal prøve å få et barn i siste liten, og i fullt alvor håpe at dette kan la seg gjennomføre uten at dere har sex, er så trist at jeg syns det er rart du ikke ser det selv 😑

Det siste ble sagt litt på spøk og da... Det er sikkert flere enn meg her som ikke har masse passion etter lang tid

Jeg kan jo ikke unngå å se alle i media, som Camilla Phil, og venner/bekjente som jeg har tenkt forblir barnløse som ender opp med et barn lovlig sent likevel - og det noen ganger i omstendigheter som jeg vil si er langt fra optimale. Da «kjenner» jeg veldig på det. 

Anonymkode: 33e55...8e6

[Gjest Xtra]

Jeg kan bare overhodet ikke forstå hvorfor du blir i dette forholdet. Mistenker at jeg har sagt det til deg før for mange år siden.

 

Å få barn i et dårlig forhold er aldri noen god idé.

Endret 6. oktober 2019 av Xtra

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Xtra skrev:

Jeg kan bare overhodet ikke forstå hvorfor du blir i dette forholdet. Mistenker at jeg har sagt det til deg før for mange år siden.

 

Å få barn i et dårlig forhold er aldri noen god idé.

Ja, men nå er det ikke noe valg lenger da. Nå er det å stenge muligheten på «livstid.» Ingen har noen garanti på at jeg får noe bedre forhold eller bedre liv ved å begynne på nytt. 

Anonymkode: 33e55...8e6

[Kayia]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Prøve å få barn i siste liten i et årelangt forhold som er svært dårlig. (...) null «lyst» osv, 
 

På en annen side er jeg også redd for å gå inn i en prøve-verden som kanskje vil mislykkes pga alder uansett. Det frister i så fall mer med prøverør enn å fysisk prøve, slik det er mellom oss. 

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det siste ble sagt litt på spøk og da...

Syns det høres veldig presist ut jeg, leser slettes i gen spøk i dette. 

Uansett, holder på at jeg syns alternativ 2 høres riktigst ut for dere begge, faktisk uavhengig barn eller ikke. 

Endret 6. oktober 2019 av Kayia

[påskelilje]

Bryt opp.

Den nærmeste venninna mi gikk ut av et langt ekteskap for tre år siden. Hun var fryktelig engstelig for hva som ventet henne. Hun har aldri angret. Hun blomstrer og har fått et helt annet liv enn det hun hadde. Selvsagt har ikke alt vært fryd og gammen, men hun ville aldri gått tilbake til eksmannen. 

Når det gjelder barn, så er jeg enig med de andre her. Ikke få barn når forholdet deres er så dårlig.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke redd for å være alene eller for å ikke treffe noen andre, men for å angre på at jeg ikke fikk barn.

Folk rundt oss har sagt «kjør på» om du vil ha barn. Nå blir jeg så gammel at jeg tror det er verre å nevne det. 

Flere av dere som svarer, har barn, men blitt skilt. Dere er vel likevel glad for at dere fikk barn? 

Anonymkode: 33e55...8e6

[påskelilje]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke redd for å være alene eller for å ikke treffe noen andre, men for å angre på at jeg ikke fikk barn.

Folk rundt oss har sagt «kjør på» om du vil ha barn. Nå blir jeg så gammel at jeg tror det er verre å nevne det. 

Flere av dere som svarer, har barn, men blitt skilt. Dere er vel likevel glad for at dere fikk barn? 

Anonymkode: 33e55...8e6

Jeg tror de fleste som har fått barn, er glade for det. Og jeg tror at mange av de som ikke fikk barn, har en sorg over at livet ikke ble som de hadde håpet mht barn. Når det er sagt,  så er det jo mange som fikk et annet liv enn de så dor seg som 20 eller 30 åring, uansett barn eller ei. 

[Lillemus]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke redd for å være alene eller for å ikke treffe noen andre, men for å angre på at jeg ikke fikk barn.

Folk rundt oss har sagt «kjør på» om du vil ha barn. Nå blir jeg så gammel at jeg tror det er verre å nevne det. 

Flere av dere som svarer, har barn, men blitt skilt. Dere er vel likevel glad for at dere fikk barn? 

Anonymkode: 33e55...8e6

Selvfølgelig er jeg veldig glad for barna mine, men nå var jeg ikke i et så dårlig forhold som du er i den gangen de ble født. Og du har vært i tvil om dette forholdet i mange, mange år... Men dette har vi jo snakket om her inne i minst 10 år må det vel være nå? 

[Kayia]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Flere av dere som svarer, har barn, men blitt skilt. Dere er vel likevel glad for at dere fikk barn? 

Jeg er en av dem, men vi hadde et godt forhold til jr var mot slutten av tenåra. Dét er jeg veldig glad for nå når vi ikke bor sammen lenger. Som flere har vært inne på blir forholdet svært ofte satt på en prøve i småbarnsfasen, og jeg anbefaler derfor ingen å få barn når forholdet er dårlig før man har fått barn. 

[Gjest Gargamel]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener ikke at jeg har ME heller altså, så det trengs ikke vurderes. Livssituasjonen kan være en del av det, ev så kan det hende at jeg er litt negativ og sentimentalt innstilt når det gjelder mye. Liker ikke å bli eldre hvert fall. Og kan godt se for meg at jeg aldri blir fornøyd uansett. Så nå var egentlig spm hvorvidt jeg burde prøve å få barn ev velge noe helt annet.

Anonymkode: 33e55...8e6

Det forstår jeg, og hvis jeg ikke har vært tydelig nok før så er mitt svar alternativ 2: Å bryte.

Du bør kanskje tenke mye på hvor bra du kunne hatt det alene eller i et virkelig godt forhold. Hva kunne du gjort? Du bør ha litt mer spenstige drømmer enn å holde ut i et "svært dårlig" forhold (dine ord).

[mariaflyfly]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke redd for å være alene eller for å ikke treffe noen andre, men for å angre på at jeg ikke fikk barn.

Folk rundt oss har sagt «kjør på» om du vil ha barn. Nå blir jeg så gammel at jeg tror det er verre å nevne det. 

Flere av dere som svarer, har barn, men blitt skilt. Dere er vel likevel glad for at dere fikk barn? 

Anonymkode: 33e55...8e6

Disse folka som sier «kjør på» er enten ikke klar over hvor skrantende forholdet deres er, eller neppe helt vee sine fulle fem...

Jeg er en av dem som fikk barn i et ræva forhold, og som brukte alt for mange år før jeg skilte meg. Jeg er ikke glad for at jeg fikk barn, og det handler ikke om at jeg ikke er glad i barna mine. Dette er sikkert ikke særlig PK å si. Livet tok en helt annen vending enn jeg hadde tenkt, og jeg ser hvordan jeg kunne spart meg sjøl, men først og fremst unga mine, for mye drit gjennom mange år. Å sette barn til verden er en ganske egoistisk handling. Det er et ganske stort poeng å oppdra seg sjøl først, før man skal oppdra barn. Dette kunne godt flere ha tenkt nøyere gjennom på forhånd, meg sjøl inkludert.

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alderen min er nå så høy, så jeg har følgende alternativ(kniven på strupen)

1. Prøve å få barn i siste liten i et årelangt forhold som er svært dårlig. (Mer og mer ulike, ensomme sammen, frustrasjon, destruktivt, null «lyst» osv, men likevel «ville gitt en nyre til») Han vil dette og ønsker seg barn over alt, og vi er fullt kapable til å ta vare på et barn sammen. 
 

2. Bryte, og dermed, for min del pga alder, stenge muligheten til å få barn for godt. Men  samtidig ha muligheten til å finne et godt forhold. Jeg vil imidlertid heller ha et eget barn enn å bli stemor for små barn. Jeg er selvfølgelig også redd for å angre på at jeg ikke prøvde å få et barn i siste liten på sikt. På en annen side er jeg også redd for å gå inn i en prøve-verden som kanskje vil mislykkes pga alder uansett. Det frister i så fall mer med prøverør enn å fysisk prøve, slik det er mellom oss. 

Her er det dessverre ikke tid til annet enn å gå for et av alternativene nå. Det kjennes ut som om jeg har fått ME og akutt depresjon av denne problemstillingen som jeg har stukket hodet i sanden for i årevis. 

Setter pris på refleksjoner - og NB! - på å skrive som anonym nå. 
 

 

 

Anonymkode: 33e55...8e6

Dere kan ikke få barn i et slikt forhold.

Anonymkode: 268a2...d76

[AnonymBruker]

15 timer siden, Lillemus skrev:

Hva med alternativ 3 - kunstig inseminasjon? Vet ikke om det er aldersgrense for det, men mange gjør jo det i Danmark.

Stakkars barn som skal vokse opp uten far. 

Anonymkode: 268a2...d76

[emilie321]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Stakkars barn som skal vokse opp uten far. 

Anonymkode: 268a2...d76

Hadde jeg kunnet valgt, ville jeg gjerne ha vokst opp uten min far (og alt det medbrakte)

[Lillemus]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Stakkars barn som skal vokse opp uten far. 

Anonymkode: 268a2...d76

Jeg er selv oppvokst med en svært lite tilstedeværende far (både fysisk og psykisk) og det har ikke vært synd på meg av den grunn.

[AnonymBruker]

13 timer siden, Xtra skrev:

Jeg kan bare overhodet ikke forstå hvorfor du blir i dette forholdet. Mistenker at jeg har sagt det til deg før for mange år siden.

 

Å få barn i et dårlig forhold er aldri noen god idé.

Nei, men nå er ståen slik at det er et være el ikke være for å få barn i det hele tatt.
Det sier seg selv at det er noe som gjør at jeg blir. Jeg uttrykker meg i veldig harde ordelag her inne, merker jeg, så jeg bør kanskje moderere meg noe mer. Samtidig er jeg svært kategorisk og svart i tankene i lysningen når jeg ofte skriver... Men «barn -ikke barn» er et mareritt. 

Anonymkode: 33e55...8e6

[AnonymBruker]

12 timer siden, Kayia skrev:

Jeg er en av dem, men vi hadde et godt forhold til jr var mot slutten av tenåra. Dét er jeg veldig glad for nå når vi ikke bor sammen lenger. Som flere har vært inne på blir forholdet svært ofte satt på en prøve i småbarnsfasen, og jeg anbefaler derfor ingen å få barn når forholdet er dårlig før man har fått barn. 

Vi har jo grodd sammen og er glad i hverandre, så et samarbeid vil uansett ikke være noe problem. Jeg frykter jo at jeg uansett valg i livet aldri blir fornøyd. 

Anonymkode: 33e55...8e6

[AnonymBruker]

9 timer siden, Gargamel skrev:

Det forstår jeg, og hvis jeg ikke har vært tydelig nok før så er mitt svar alternativ 2: Å bryte.

Du bør kanskje tenke mye på hvor bra du kunne hatt det alene eller i et virkelig godt forhold. Hva kunne du gjort? Du bør ha litt mer spenstige drømmer enn å holde ut i et "svært dårlig" forhold (dine ord).

Det er ikke sikkert livet blir så mye bedre med «Ola med barna Anne på 5 og Per på 3» heller da. Eller med Tom på 38 som ønsker seg barn, han ikke får med meg - for å sette det på spissen.

Vi har levd så lenge sammen uten å gjøre de store livsvalgene som bryllup og barn og har dermed kanskje rukket å få det kjedelig, rutine, hva er meningen osv.. Dvs det siste gjelder kun meg. Han er fornøyd med mer enn meg og ser ingen hinder for å få barn.  

Anonymkode: 33e55...8e6

[AnonymBruker]

9 timer siden, mariaflyfly skrev:

Disse folka som sier «kjør på» er enten ikke klar over hvor skrantende forholdet deres er, eller neppe helt vee sine fulle fem...

Jeg er en av dem som fikk barn i et ræva forhold, og som brukte alt for mange år før jeg skilte meg. Jeg er ikke glad for at jeg fikk barn, og det handler ikke om at jeg ikke er glad i barna mine. Dette er sikkert ikke særlig PK å si. Livet tok en helt annen vending enn jeg hadde tenkt, og jeg ser hvordan jeg kunne spart meg sjøl, men først og fremst unga mine, for mye drit gjennom mange år. Å sette barn til verden er en ganske egoistisk handling. Det er et ganske stort poeng å oppdra seg sjøl først, før man skal oppdra barn. Dette kunne godt flere ha tenkt nøyere gjennom på forhånd, meg sjøl inkludert.

Håper du har det bedre nå! 
Jeg tror at mange i dag tenker at to godt voksne oppegående(sånn noen lunde i hvert fall😂) som har holdt sammen i evigheter godt kan få et barn sammen til tross for at det ikke er bare harmoni. For noen - eller de aller fleste - virker det som det å få barn er det største av alt. Jeg som ikke har kjent på lysten, føler meg jo litt utenfor det gode selskap og er redd at for mye eksistensielle tanker, eller depressivt og negativt sinn, har gjort at jeg ikke har orket tanken på graviditet og ansvar. 

Anonymkode: 33e55...8e6

[AnonymBruker]

Å få barn er vanskelig, og tøft. Man skal være to om det, og det er viktig at mammaen og pappaen samarbeider godt

Anonymkode: ae593...9c1