Barn eller bra forhold

[Kayia]

5 timer siden, Gondor skrev:

Til ts: Dette er kanskje bare tull, men det kan være en ide å finne frem et ark og skrive på den ene siden fordeler med å få barn og på den andre siden ulemper og så gjøre det samme med forholdet ditt. Ikke gi deg før du har 15-20 fordeler/ulemper. Det kan føre til at du kommer litt ut av deg selv og får satt tanker og følelser i system og kanskje ser klarere. Dette kan være et skritt i retning av en løsning. Ellers kan du kanskje bestille time hos en privat psykolog eller annen terapeut, hvis du har råd og kun ha dette som tema. 

Godt råd!

[AnonymBruker]

13 timer siden, Gondor skrev:

Til ts: Dette er kanskje bare tull, men det kan være en ide å finne frem et ark og skrive på den ene siden fordeler med å få barn og på den andre siden ulemper og så gjøre det samme med forholdet ditt. Ikke gi deg før du har 15-20 fordeler/ulemper. Det kan føre til at du kommer litt ut av deg selv og får satt tanker og følelser i system og kanskje ser klarere. Dette kan være et skritt i retning av en løsning. Ellers kan du kanskje bestille time hos en privat psykolog eller annen terapeut, hvis du har råd og kun ha dette som tema. 

Takk for et godt tips! Jeg liker konkrete oppgaver. Jeg har snakket om dette med terapeut tidligere. 

Anonymkode: 33e55...8e6

[AnonymBruker]

12 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Du har tidligere vært inne på at du kan ha dystimi. Slik jeg har lest deg i mange år er det ditt humør og dystre tanker på så mangt her i livet som er til hinder for at dere skal få et godt forhold. 

Det er ikke bare forholdet du ser mørkt på. Det er alt annet også. 

Dere er glade i hverandre, så forutsetningene for å få det bra burde vært til stede. Å få et bra forhold er ikke noe som kommer av seg selv etter mange års samliv. Det må jobbes bevisst og aktivt med, men hvis den ene mangler viljen eller evnen til å se lyst på livet, vil det ikke gå i lengden.  Det siste har jeg erfaring med fra de siste årene av vårt lange samliv. 

Jeg tror det er noe som ligger i deg som du burde ha hatt behandling for for mange år siden og jeg tror du har rett i at dette « noe» kan være til hinder for at du får det noe bedre etter et brudd. 

Jeg tror det er store muligheter for at det er kjæresten din som til syvende og sist vil ta et valg for deg. 

 

Jeg har snakket med både psykolog og psykiater. Sistnevnte mente at jeg gjorde altfor mye til å kunne ha dystymi. Jeg ønsker ikke selv å «ha det» selvfølgelig, men synes mye av kriteriene passer på meg. Når det er sagt, så er det mye utover dette som er problematisk her. 

Anonymkode: 33e55...8e6

[AnonymBruker]

9 timer siden, issomethingwrong skrev:

Hei.

Jeg har holdt meg unna denne tråden til nå, men begynner å se et behov for å blande meg litt. 

Først av alt så har jeg forståelse for at dette ikke er så lett for trådstarter. Situasjonen er som karakterisert i det som kalles «fangens dilemma» som kan oppsummeres med at begge parter ville fått det bedre med å handle, men man blir stuck i en situasjon der begge får det verre siden de ikke handler, fordi man er redd for konsekvensene. 

Jeg synes gjennom årene som har gått at det har vært mye fordømmelse av trådstarter ut fra denne situasjonen. Jeg sitter med opplevelsen her av at trådstarter lever i en helvetes situasjon med en samboer man overhode ikke passer sammen med, men som man forblir sammen med grunnet en fin mix av samvittighet, altruisme og frykt for alternativet, noe feilaktig oppsummert som «handlingslammelse» - og at man stadig får dritt fra han fordi man ikke «leverer» som samboer. 

Det synes jeg er trist når man er så snill og god som trådstarter. Det er åpenbart en mismatch mellom hva trådstarter leverer på (godhet, oppofrelse, støtte) og hva som er viktig for han (sex og barn). Det i seg selv gjør jo forholdet lite levedyktig, og alternativet om å levere mot sin vilje synes jeg er spesielt trist. Men jeg tror altruisme og misforstått kjærlighet er nøkkelordet og problemet her.

😘

Anonymkode: 33e55...8e6

[AnonymBruker]

8 timer siden, Babette skrev:

Jeg ser at jeg muligens har framstilt barnløsheten min litt ufullstendig. For det var ikke slik at jeg fikk en "dom" om at jeg ikke kunne få barn, men det ville neppe skje uten behandling i flere omganger. I tillegg til et ekteskap som da var blitt skrantende, hadde jeg liten lyst på operasjoner og hormonbehandling og diverse. SÅ mye betydde det ikke å få barn at jeg var villig til å gjennomgå dette. Så avklaringen var det jeg selv som i siste instans ga meg selv. Og jeg har aldri grublet noe mer på dette eller angret.

Da jeg ble skilt, var jeg singel et kvarters tid, så møtte jeg en mann med flere tenåringsbarn som var klar på at han overhodet ikke ville ha flere. En perfekt match, med andre ord. Trøst deg selv med at jo eldre du blir, jo svakere er sjansen for at din eventuelle neste kjæreste skal ha små barn. Dessuten styrer du til en viss grad selv om du vil slippe forelskelsen løs når du møter nye. 

Du tenker kanskje at du og jeg er veldig ulike. Jeg sier både ja og nei til det også. For selv om ekteskapet mitt var helt ræva, ville jeg aldri ha tatt initiativet til å bryte ut. Det var så mye felles historie, familie og vennskap som bandt oss sammen, dessuten liker jeg ikke forandringer. Men min eks brøt ut, heldigvis. 

Ja, noen ganger er det godt å slippe å ta det endelige valget selv. Ved å la ting skure og gå - og tiden renne ut - tar jeg egentlig valget selv.
 

Bra at du har stått i valget ditt og ikke dveler ved det. Jeg har dessverre erfaring i at jeg opp gjennom livet først har blitt klar for noe når det er har vært litt sent. 

Anonymkode: 33e55...8e6

[cathlin]

På 6.10.2019 den 5.25, AnonymBruker skrev:

Alderen min er nå så høy, så jeg har følgende alternativ(kniven på strupen)

1. Prøve å få barn i siste liten i et årelangt forhold som er svært dårlig. (Mer og mer ulike, ensomme sammen, frustrasjon, destruktivt, null «lyst» osv, men likevel «ville gitt en nyre til») Han vil dette og ønsker seg barn over alt, og vi er fullt kapable til å ta vare på et barn sammen. 
 

2. Bryte, og dermed, for min del pga alder, stenge muligheten til å få barn for godt. Men  samtidig ha muligheten til å finne et godt forhold. Jeg vil imidlertid heller ha et eget barn enn å bli stemor for små barn. Jeg er selvfølgelig også redd for å angre på at jeg ikke prøvde å få et barn i siste liten på sikt. På en annen side er jeg også redd for å gå inn i en prøve-verden som kanskje vil mislykkes pga alder uansett. Det frister i så fall mer med prøverør enn å fysisk prøve, slik det er mellom oss. 

Her er det dessverre ikke tid til annet enn å gå for et av alternativene nå. Det kjennes ut som om jeg har fått ME og akutt depresjon av denne problemstillingen som jeg har stukket hodet i sanden for i årevis. 

Setter pris på refleksjoner - og NB! - på å skrive som anonym nå. 
 

 

 

Anonymkode: 33e55...8e6

Parterapi? 

[AnonymBruker]

På 12.10.2019 den 23.12, cathlin skrev:

Parterapi? 

Det er det ikke tid til😬

Anonymkode: 33e55...8e6

[AnonymBruker]

Nettopp sett på «Else og barn» eller hva det het. Uff. Er nok for sent uansett. Skulle ønske jeg bare la det dødt for godt. Bare vanskelig når flere rundt plutselig er gravide i siste liten. Selv om det på mange måter ikke frister, føler jeg at alle med barn mener at jeg går glipp av det beste. 

Anonymkode: 33e55...8e6

[AnonymBruker]

På 6.10.2019 den 5.25, AnonymBruker skrev:

frister i så fall mer med prøverør enn å fysisk prøve, slik det er mellom oss. 

Er det staten som alltid betaler for prøverørsbefruktning? I så fall er vel det forbeholdt dem som av medisinske årsaker trenger hjelp til å få barn. 

Årsaker som "Jeg har ikke lyst på partneren min" er ikke grunn god nok. 

Når du lever i et heteroseksuelt parforhold, deler seng, og har lyst på barn, ja så får man jammen lage barn på naturmetoden i stedet for å la staten betale. Hvis man har så avsky for å ha sex med samboeren eller ektefellen sin, så burde man heller gå ut av forholdet. 

Muligheten for å få barn ligger jo rett ved siden av deg om natten, hvorfor går det ikke an å bare ha sex selv om man ikke har "de følelsene" for hverandre lenger? Som ung hadde du sikkert ikke noen problemer med å ligge med folk du feks traff på fest, hvorfor kan du ikke da ha sex med din egen partner hvis barneønske er der? Jeg forstår meg ikke på slikt. 

Anonymkode: e8201...fd4

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det staten som alltid betaler for prøverørsbefruktning? I så fall er vel det forbeholdt dem som av medisinske årsaker trenger hjelp til å få barn. 

Selvfølgelig!! Jeg ordla meg i veldig store ord som et virkemiddel for å beskrive at den slags aktivitet ikke er så naturlig om dagen. Det ville så klart blitt gjort på naturlig måte. 

Anonymkode: 33e55...8e6

[laban]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som ung hadde du sikkert ikke noen problemer med å ligge med folk du feks traff på fest

Beklager avsporingen, men det er ikke nødvendigvis slik at alle benytter seg av enhver mulighet selv om man er ung.