Gå til innhold

Barn eller bra forhold


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Alderen min er nå så høy, så jeg har følgende alternativ(kniven på strupen)

1. Prøve å få barn i siste liten i et årelangt forhold som er svært dårlig. (Mer og mer ulike, ensomme sammen, frustrasjon, destruktivt, null «lyst» osv, men likevel «ville gitt en nyre til») Han vil dette og ønsker seg barn over alt, og vi er fullt kapable til å ta vare på et barn sammen. 
 

2. Bryte, og dermed, for min del pga alder, stenge muligheten til å få barn for godt. Men  samtidig ha muligheten til å finne et godt forhold. Jeg vil imidlertid heller ha et eget barn enn å bli stemor for små barn. Jeg er selvfølgelig også redd for å angre på at jeg ikke prøvde å få et barn i siste liten på sikt. På en annen side er jeg også redd for å gå inn i en prøve-verden som kanskje vil mislykkes pga alder uansett. Det frister i så fall mer med prøverør enn å fysisk prøve, slik det er mellom oss. 

Her er det dessverre ikke tid til annet enn å gå for et av alternativene nå. Det kjennes ut som om jeg har fått ME og akutt depresjon av denne problemstillingen som jeg har stukket hodet i sanden for i årevis. 

Setter pris på refleksjoner - og NB! - på å skrive som anonym nå. 
 

 

 

Anonymkode: 33e55...8e6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Prøve å få barn i siste liten i et årelangt forhold som er svært dårlig. (Mer og mer ulike, ensomme sammen, frustrasjon, destruktivt, null «lyst» osv, men likevel «ville gitt en nyre til»)

Hvis forholdet er dårlig, er det risikabelt å få barn. Baby- og småbarnsperioden er slitsom, selv om det også er mye kos. Så du bør tenke over om du orker alternativ 3 - først barn og så brudd, med påfølgende samarbeid med eksen om barnet i mange år framover.

Slik kan det selvsagt gå selv om forholdet er bra også, det er en risik man må ta. Jeg ville bare trekke det fram, siden du skriver at dere har glidd fra hverandre. Det er ikke noe godt utgangspunkt for våkenetter, mangedobling av logistikk- og andre kjedelige oppgaver, trangere økonomi og andre bekymringer.

Når det er sagt, tror jeg de færreste angrer på at de har fått barn. Det forandrer livet på mange forskjellige måter - og i ettertid husker man nesten bare de positive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alderen min er nå så høy, så jeg har følgende alternativ(kniven på strupen)

1. Prøve å få barn i siste liten i et årelangt forhold som er svært dårlig. (Mer og mer ulike, ensomme sammen, frustrasjon, destruktivt, null «lyst» osv, men likevel «ville gitt en nyre til») Han vil dette og ønsker seg barn over alt, og vi er fullt kapable til å ta vare på et barn sammen. 


Anonymkode: 33e55...8e6

Hva med alternativ 3 - kunstig inseminasjon? Vet ikke om det er aldersgrense for det, men mange gjør jo det i Danmark.

Det er kun du som kan bestemme dette, men som Laban kan jeg bare understreke at det nok er uhyre sjeldent at et allerede dårlig forhold blir bedre av å få et barn... Å få barn er ingen dans på roser. Selvfølgelig er det aldeles fantastisk (jeg elsket å gå gravid også), men det er også fryktelig slitsomt og altoppslukende, i alle fall det første året.

Dette må dere jo snakke grundig sammen om. Få alle kortene på bordet når det kommer til forholdet, hvorfor dere har holdt sammen så lenge, hvorfor dere fremdeles er sammen og om dere begge to er innstilt på å få et barn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gargamel
5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alderen min er nå så høy, så jeg har følgende alternativ(kniven på strupen)

1. Prøve å få barn i siste liten i et årelangt forhold som er svært dårlig. (Mer og mer ulike, ensomme sammen, frustrasjon, destruktivt, null «lyst» osv, men likevel «ville gitt en nyre til») Han vil dette og ønsker seg barn over alt, og vi er fullt kapable til å ta vare på et barn sammen. 
 

2. Bryte, og dermed, for min del pga alder, stenge muligheten til å få barn for godt. Men  samtidig ha muligheten til å finne et godt forhold. Jeg vil imidlertid heller ha et eget barn enn å bli stemor for små barn. Jeg er selvfølgelig også redd for å angre på at jeg ikke prøvde å få et barn i siste liten på sikt. På en annen side er jeg også redd for å gå inn i en prøve-verden som kanskje vil mislykkes pga alder uansett. Det frister i så fall mer med prøverør enn å fysisk prøve, slik det er mellom oss. 

Her er det dessverre ikke tid til annet enn å gå for et av alternativene nå. Det kjennes ut som om jeg har fått ME og akutt depresjon av denne problemstillingen som jeg har stukket hodet i sanden for i årevis. 

Setter pris på refleksjoner - og NB! - på å skrive som anonym nå. 
 

 

 

Anonymkode: 33e55...8e6

 

Du beskriver forholdet som "svært dårlig". Skrekkscenariet i mitt hode er at dere holder sammen i mange år til på grunn av felles barn. Jeg forstår godt at dere kan være glad i hverandre, men det betyr ikke at dere bør være sammen hvis dere ikke gjør hverandre lykkelige. 

Det høres ut som om det er han som har mest lyst på barn, mens du bare er redd for å angre om du blir barnløs

Jeg synes ME og akutt depresjon er sterke argumenter for å ikke få barn nå. Du kan ikke satse på at det skal løse problemet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror som Gargamel at du ikke har så veldig lyst på barn og egentlig kan leve godt uten, men at du er redd for å angre hvis du aldri prøvde i tide.

Jeg ville ha gått for alternativ 2.  Og man kan bli syk av å leve i et ulykkelig forhold. Det med ME er vel en overdrivelse, du har det ikke, men kan i blant føle det slik?

Det er tungt og vanskelig å bryte ut uansett om det er rett, men det blir ikke lettere av å vente. Hvis samboeren din ønsker seg så veldig barn, bør han jo også bli fri til å finne seg en ny å få barn med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drømmeautomat

Det er fullstendig uansvarlig å få barn i et forhold som skranter, i hvert fall hvis hensikten med å få barn er å redde forholdet. I stedet for å tenke på hva barnet kan gi deg bør du fokusere på hva du kan gi barnet. Du bør i hvert fall vise såpass ansvar at du unngår å sette et barn til verden i en situasjon som kan skade det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alderen min er nå så høy, så jeg har følgende alternativ(kniven på strupen)

1. Prøve å få barn i siste liten i et årelangt forhold som er svært dårlig. (Mer og mer ulike, ensomme sammen, frustrasjon, destruktivt, null «lyst» osv, men likevel «ville gitt en nyre til») Han vil dette og ønsker seg barn over alt, og vi er fullt kapable til å ta vare på et barn sammen. 
 

2. Bryte, og dermed, for min del pga alder, stenge muligheten til å få barn for godt. Men  samtidig ha muligheten til å finne et godt forhold. Jeg vil imidlertid heller ha et eget barn enn å bli stemor for små barn. Jeg er selvfølgelig også redd for å angre på at jeg ikke prøvde å få et barn i siste liten på sikt. På en annen side er jeg også redd for å gå inn i en prøve-verden som kanskje vil mislykkes pga alder uansett. Det frister i så fall mer med prøverør enn å fysisk prøve, slik det er mellom oss. 

Her er det dessverre ikke tid til annet enn å gå for et av alternativene nå. Det kjennes ut som om jeg har fått ME og akutt depresjon av denne problemstillingen som jeg har stukket hodet i sanden for i årevis. 

Setter pris på refleksjoner - og NB! - på å skrive som anonym nå. 
 

 

 

Anonymkode: 33e55...8e6

Dette er nesten misbruk av ordet ME som kan føre til at ordet vannes ut. Er du klar over hvor mange symptomer du skal oppfylle for å få diagnosen ME? Du kan søke opp diagnosekriteriene. Det er en alvorlig og svært livsbegrensende sykdom, der tanken om å få barn ikke er det du fokuserer på mens du ligger i en seng i mørket med svært store smerter. Folk glemmer at ved ME har du store smerter i tillegg til en ekstrem utmattelse. Det er ikke som en utmattelse light.

Anonymkode: da60d...ac6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alderen min er nå så høy, så jeg har følgende alternativ(kniven på strupen)

1. Prøve å få barn i siste liten i et årelangt forhold som er svært dårlig. (Mer og mer ulike, ensomme sammen, frustrasjon, destruktivt, null «lyst» osv, men likevel «ville gitt en nyre til») Han vil dette og ønsker seg barn over alt, og vi er fullt kapable til å ta vare på et barn sammen. 
 

2. Bryte, og dermed, for min del pga alder, stenge muligheten til å få barn for godt. Men  samtidig ha muligheten til å finne et godt forhold. Jeg vil imidlertid heller ha et eget barn enn å bli stemor for små barn. Jeg er selvfølgelig også redd for å angre på at jeg ikke prøvde å få et barn i siste liten på sikt. På en annen side er jeg også redd for å gå inn i en prøve-verden som kanskje vil mislykkes pga alder uansett. Det frister i så fall mer med prøverør enn å fysisk prøve, slik det er mellom oss. 

Her er det dessverre ikke tid til annet enn å gå for et av alternativene nå. Det kjennes ut som om jeg har fått ME og akutt depresjon av denne problemstillingen som jeg har stukket hodet i sanden for i årevis. 

Setter pris på refleksjoner - og NB! - på å skrive som anonym nå. 
 

 

 

Anonymkode: 33e55...8e6

Dette har vel vært et tema i mange år nå, og siden du har valgt å ikke gå, så skjønner jeg ikke helt hvorfor diskusjonen om barn skulle gjøre noe fra eller til akkurat der. Dermed ender du opp med dilemmaet få eller ikke få barn der du er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, laban skrev:

Hvis forholdet er dårlig, er det risikabelt å få barn. Baby- og småbarnsperioden er slitsom, selv om det også er mye kos. Så du bør tenke over om du orker alternativ 3 - først barn og så brudd, med påfølgende samarbeid med eksen om barnet i mange år framover.

Slik kan det selvsagt gå selv om forholdet er bra også, det er en risik man må ta. Jeg ville bare trekke det fram, siden du skriver at dere har glidd fra hverandre. Det er ikke noe godt utgangspunkt for våkenetter, mangedobling av logistikk- og andre kjedelige oppgaver, trangere økonomi og andre bekymringer.

Når det er sagt, tror jeg de færreste angrer på at de har fått barn. Det forandrer livet på mange forskjellige måter - og i ettertid husker man nesten bare de positive.

Takk for refleksjon! 
 

Anonymkode: 33e55...8e6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Lillemus skrev:

Hva med alternativ 3 - kunstig inseminasjon? Vet ikke om det er aldersgrense for det, men mange gjør jo det i Danmark.

Det er kun du som kan bestemme dette, men som Laban kan jeg bare understreke at det nok er uhyre sjeldent at et allerede dårlig forhold blir bedre av å få et barn... Å få barn er ingen dans på roser. Selvfølgelig er det aldeles fantastisk (jeg elsket å gå gravid også), men det er også fryktelig slitsomt og altoppslukende, i alle fall det første året.

Dette må dere jo snakke grundig sammen om. Få alle kortene på bordet når det kommer til forholdet, hvorfor dere har holdt sammen så lenge, hvorfor dere fremdeles er sammen og om dere begge to er innstilt på å få et barn. 

Det dreier seg ikke om å redde et forhold, men om å få barn eller ikke. 
Jeg er helt imot - for meg selv - og ønsker ikke barn uten kjent far. Han kunne prøvd nå og fatter ikke at jeg ikke vil ha barn. 

Anonymkode: 33e55...8e6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Gargamel skrev:

 

Du beskriver forholdet som "svært dårlig". Skrekkscenariet i mitt hode er at dere holder sammen i mange år til på grunn av felles barn. Jeg forstår godt at dere kan være glad i hverandre, men det betyr ikke at dere bør være sammen hvis dere ikke gjør hverandre lykkelige. 

Det høres ut som om det er han som har mest lyst på barn, mens du bare er redd for å angre om du blir barnløs

Jeg synes ME og akutt depresjon er sterke argumenter for å ikke få barn nå. Du kan ikke satse på at det skal løse problemet. 

Satser ikke på at det skal løse noen problemer, nei, men spm er hvorvidt vi i dette ene livet skal få barn eller ikke. Han kan selvfølgelig bli en enda eldre far med noen andre, noe som selvfølgelig heller ikke er dømt til å lykkes. Da må han gå langt ned i alder. 
 

Jeg er ikke diagnostisert med verken ME eller depresjon- det var mer en beskrivelse av hvordan jeg føler meg- som jeg ser kan oppfattes feil av noen i tråden her. 

Anonymkode: 33e55...8e6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Babette skrev:

Jeg tror som Gargamel at du ikke har så veldig lyst på barn og egentlig kan leve godt uten, men at du er redd for å angre hvis du aldri prøvde i tide.

Jeg ville ha gått for alternativ 2.  Og man kan bli syk av å leve i et ulykkelig forhold. Det med ME er vel en overdrivelse, du har det ikke, men kan i blant føle det slik?

Det er tungt og vanskelig å bryte ut uansett om det er rett, men det blir ikke lettere av å vente. Hvis samboeren din ønsker seg så veldig barn, bør han jo også bli fri til å finne seg en ny å få barn med.

Han lever og gjør akkurat det han vil og vet veldig godt hvor jeg står. Han har nok håpet at jeg skulle ombestemme meg. 
Jeg har ikke ME - brukte det som en beskrivelse av hvordan alt dette får meg til å føle meg. Ellers er jeg for øvrig enig i det første avsnittet dit. 

Anonymkode: 33e55...8e6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, Drømmeautomat skrev:

Det er fullstendig uansvarlig å få barn i et forhold som skranter, i hvert fall hvis hensikten med å få barn er å redde forholdet. I stedet for å tenke på hva barnet kan gi deg bør du fokusere på hva du kan gi barnet. Du bør i hvert fall vise såpass ansvar at du unngår å sette et barn til verden i en situasjon som kan skade det.

Hensikten er overhodet ikke å redde forholdet, nei. De fleste som får barn, får vel det fordi de ønsker barn OG har noe å gi det. Vi snakker da overhodet ikke om noe som helst som kan skade et barn her😳

Anonymkode: 33e55...8e6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er nesten misbruk av ordet ME som kan føre til at ordet vannes ut. Er du klar over hvor mange symptomer du skal oppfylle for å få diagnosen ME? Du kan søke opp diagnosekriteriene. Det er en alvorlig og svært livsbegrensende sykdom, der tanken om å få barn ikke er det du fokuserer på mens du ligger i en seng i mørket med svært store smerter. Folk glemmer at ved ME har du store smerter i tillegg til en ekstrem utmattelse. Det er ikke som en utmattelse light.

Anonymkode: da60d...ac6

Ok, jeg skjønner at den sammenlikningen var litt uheldig. Den ble brukt som et virkemiddel for å understreke hvordan formen er, og jeg tenkte ikke på at det kunne bli feil for andre. 

Anonymkode: 33e55...8e6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, frosken skrev:

Dette har vel vært et tema i mange år nå, og siden du har valgt å ikke gå, så skjønner jeg ikke helt hvorfor diskusjonen om barn skulle gjøre noe fra eller til akkurat der. Dermed ender du opp med dilemmaet få eller ikke få barn der du er?

Jeg skjønner ikke helt svaret ditt. Det dreier seg om hvorvidt vi to «middelaldrende mennesker» skal prøve å få barn eller ikke. Og nå er det ikke mer tid til å grunne på det. Sikkert for sent uansett - for meg. 

Anonymkode: 33e55...8e6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gargamel
52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Satser ikke på at det skal løse noen problemer, nei, men spm er hvorvidt vi i dette ene livet skal få barn eller ikke. Han kan selvfølgelig bli en enda eldre far med noen andre, noe som selvfølgelig heller ikke er dømt til å lykkes. Da må han gå langt ned i alder. 
 

Jeg er ikke diagnostisert med verken ME eller depresjon- det var mer en beskrivelse av hvordan jeg føler meg- som jeg ser kan oppfattes feil av noen i tråden her. 

Anonymkode: 33e55...8e6

Andre kan vurdere om MS og depresjon er riktig diagnose, men oppfatter det som at du ikke har det bra og at du tror livssituasjonen er årsaken.

Kanskje du blomstrer opp og blir en ny person hvis du klarer å bryte ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alderen min er nå så høy, så jeg har følgende alternativ(kniven på strupen)

1. Prøve å få barn i siste liten i et årelangt forhold som er svært dårlig. (Mer og mer ulike, ensomme sammen, frustrasjon, destruktivt, null «lyst» osv, men likevel «ville gitt en nyre til») Han vil dette og ønsker seg barn over alt, og vi er fullt kapable til å ta vare på et barn sammen. 
 

2. Bryte, og dermed, for min del pga alder, stenge muligheten til å få barn for godt. Men  samtidig ha muligheten til å finne et godt forhold. Jeg vil imidlertid heller ha et eget barn enn å bli stemor for små barn. Jeg er selvfølgelig også redd for å angre på at jeg ikke prøvde å få et barn i siste liten på sikt. På en annen side er jeg også redd for å gå inn i en prøve-verden som kanskje vil mislykkes pga alder uansett. Det frister i så fall mer med prøverør enn å fysisk prøve, slik det er mellom oss. 

Her er det dessverre ikke tid til annet enn å gå for et av alternativene nå. Det kjennes ut som om jeg har fått ME og akutt depresjon av denne problemstillingen som jeg har stukket hodet i sanden for i årevis. 

Setter pris på refleksjoner - og NB! - på å skrive som anonym nå. 
 

 

 

Anonymkode: 33e55...8e6

ang punkt 1. det er noe jeg ikke skjønner, hvorfor er dere sammen ?

Anonymkode: b00f9...055

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alderen min er nå så høy, så jeg har følgende alternativ(kniven på strupen)

1. Prøve å få barn i siste liten i et årelangt forhold som er svært dårlig. (Mer og mer ulike, ensomme sammen, frustrasjon, destruktivt, null «lyst» osv, men likevel «ville gitt en nyre til») Han vil dette og ønsker seg barn over alt, og vi er fullt kapable til å ta vare på et barn sammen. 
 

2. Bryte, og dermed, for min del pga alder, stenge muligheten til å få barn for godt. Men  samtidig ha muligheten til å finne et godt forhold.

Anonymkode: 33e55...8e6

Helt klart 2.  Dette har vært en problemstilling i årevis, og jeg tror det vil være riktigst for dere begge at dere bryter. Jeg syns det er trist for deg at du velger å bli i et forhold som gjør deg deprimert, og jeg syns det er veldig trist at han ikke får oppfulgt drømmen om å bli far. 

Å seriøst tenke at man som par skal prøve å få et barn i siste liten, og i fullt alvor håpe at dette kan la seg gjennomføre uten at dere har sex, er så trist at jeg syns det er rart du ikke ser det selv 😑

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Gargamel skrev:

Andre kan vurdere om MS og depresjon er riktig diagnose, men oppfatter det som at du ikke har det bra og at du tror livssituasjonen er årsaken.

Kanskje du blomstrer opp og blir en ny person hvis du klarer å bryte ut?

Jeg mener ikke at jeg har ME heller altså, så det trengs ikke vurderes. Livssituasjonen kan være en del av det, ev så kan det hende at jeg er litt negativ og sentimentalt innstilt når det gjelder mye. Liker ikke å bli eldre hvert fall. Og kan godt se for meg at jeg aldri blir fornøyd uansett. Så nå var egentlig spm hvorvidt jeg burde prøve å få barn ev velge noe helt annet.

Anonymkode: 33e55...8e6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

ang punkt 1. det er noe jeg ikke skjønner, hvorfor er dere sammen ?

Anonymkode: b00f9...055

Lang historie og glad i hverandre feks. 

Anonymkode: 33e55...8e6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...