De fleste tror at alenemødre har det så godt!

[flisa]

"Du kan ikke forvente å fortsette å bo i det samme huset eller strøket dersom du blir skilt. Du får sikkert dårligere råd, men det er bare slik det er. Slik er det for alle single også."

Det er nettopp dette som er gått opp for meg. At når man får barn med en mann - som er her i dag, men Gud vet hvor han kan være i morgen - må man planlegge det som om man skal være alene om ansvaret for barnet.

Ergo må man for all del ikke flytte til et nabolag man ikke har råd til å bo i alene! Man må i det hele tatt nekte å påta seg økonomisk ansvar utover det man kan håndtere uten den mannen, faren til ungen(e).

Og i og med at 50 % av alle forhold går galt i våre dager, er jo valgene klare - enhver kvinne bør nekte å gå med på en livsstil som forutsetter hans inntekt i tillegg til hennes egen.

Det er jo også godt for ungene, for da vil jo hele mannens inntekt - eller et beløp tilsvarende hans inntekt, da - kunne brukes av familien til å bare ha det hyggelig!

Når så skilsmissen kommer, vil man ikke lenger ha penger til å ha det så moro som før - men ungene kan i hvert fall få beholde sitt nabolag, sine venner og skole. Og så kan jo far ta dem med ut og ha det moro når de er hos ham.

nemlig - og slik gjorde jeg det andre gangen! Jeg og min dengang bare samboer - valgte oss et hus som vi kunne klare på én lønning, ikke fordi vi ikke trodde på forholdet vårt - men fordi begge hadde opplevd å ha gjeld til oppunder hatten, AVHENGIG av to lønninger etc.

Det er en FRIHET i å ikke "bo seg ihjel" -man kan ha redusert arbeidstid en periode etc. etc.

Det er faktisk hverken fattislig eller dumt å tenke slik.

Ja, den ene kan faktisk dø også -

[petter smart]

"Du kan ikke forvente å fortsette å bo i det samme huset eller strøket dersom du blir skilt. Du får sikkert dårligere råd, men det er bare slik det er. Slik er det for alle single også."

Det er nettopp dette som er gått opp for meg. At når man får barn med en mann - som er her i dag, men Gud vet hvor han kan være i morgen - må man planlegge det som om man skal være alene om ansvaret for barnet.

Ergo må man for all del ikke flytte til et nabolag man ikke har råd til å bo i alene! Man må i det hele tatt nekte å påta seg økonomisk ansvar utover det man kan håndtere uten den mannen, faren til ungen(e).

Og i og med at 50 % av alle forhold går galt i våre dager, er jo valgene klare - enhver kvinne bør nekte å gå med på en livsstil som forutsetter hans inntekt i tillegg til hennes egen.

Det er jo også godt for ungene, for da vil jo hele mannens inntekt - eller et beløp tilsvarende hans inntekt, da - kunne brukes av familien til å bare ha det hyggelig!

Når så skilsmissen kommer, vil man ikke lenger ha penger til å ha det så moro som før - men ungene kan i hvert fall få beholde sitt nabolag, sine venner og skole. Og så kan jo far ta dem med ut og ha det moro når de er hos ham.

Logikken din er at man kan ikke redusere sitt krav til levestandard?

Dette er selvfølgelig tull. Man setter tæring etter næring. Og når man er to har man gjerne mye næring og kan sette tæringen høyt. Blir det derimot slutt må en redusere tæringen. Hvorfor er dette et problem? Er det slik at dersom du blir vant til "det gode liv" så kan du ikke nøye deg med et normalt liv der dine viktigste behov blir dekket?

[petter smart]

Nå må du gi deg! Det er da mange alenemødre som ikke fikk unger i ung alder - jeg tror ikke du finner dekning for din påstand om at de fleste ble alenemødre i ung alder, nei!

For ikke å snakke om - hvor er mennene? Det _er_ en grunn,som oftest, når kvinner velger å leve alene med barnet, til tross for at det vil "lønne seg" økonomisk og praktisk å bo sammen med en mann...

Kan du ikke lese? Jeg skrev "De fleste alenemødre som sliter er de som fikk barn i svært ung alder."

Jeg sier ikke at de fleste alenemødre fikk barn i ung alder, men at de fleste som sliter gjorde det.

[petter smart]

Med ett barn, blir det selvsagt dobbel for en enslig forelder. Det kan jo selv... petter smart regne ut. Men for alle andre stemmer det ikke. Er det ikke da nokså misvisende å bruke et begrep som ikke finnes andre steder enn i ditt hode?

For øvrig:

Alle foreldre i Norge mottar barnetrygd. Også Pappa Bjørn.

Du får også den dagen det roer seg nok hjemme hos deg til at du får deg en beta som gir resultat

Du har selvfølgelig helt rett i det, og derfor ;-)

Alle mottar barnetrygd (selv om mange mener dette bør behovsprøves), men når den totale inntekten er mindre for 2voksne+barn enn for 1voksen+barn så hjelper ikke det.

Det blir ikke mye ro om min beta gir resultat.

[Gjest flerbarnsmor]

Kan du ikke lese? Jeg skrev "De fleste alenemødre som sliter er de som fikk barn i svært ung alder."

Jeg sier ikke at de fleste alenemødre fikk barn i ung alder, men at de fleste som sliter gjorde det.

Jeg sliter. Jeg er sykepleier av yrke og fikk mitt første barn da jeg var 30.

Jeg er ikke alene - i min alder og med min utdannelse - med å slite som alenemor, økonomisk.

Som alenemor kan jeg for eksempel bare jobbe dagskift, ettermiddag, natt og helgeskift kan jeg ikke ta.

Når det gjelder pappa Bjørn, har jeg notert meg at han har råd til å reise på ferie til Tyrkia. Vi har ikke sykler nok til å ta en sykkeltur sammen, engang, vi, langt mindre reise utenlands!

[favn]

Du har selvfølgelig helt rett i det, og derfor ;-)

Alle mottar barnetrygd (selv om mange mener dette bør behovsprøves), men når den totale inntekten er mindre for 2voksne+barn enn for 1voksen+barn så hjelper ikke det.

Det blir ikke mye ro om min beta gir resultat.

Men i herrens navn, verden er ikke organisert slik at netto sum å leve for er proposjonal i forhold til hvor mange som bebor en like stor boenhet.

'Problemet' du kretser rundt er jo helt tullete. Og hvorfor gidder jeg svare her, en enda større gåte...

[Gjest flerbarnsmor]

Logikken din er at man kan ikke redusere sitt krav til levestandard?

Dette er selvfølgelig tull. Man setter tæring etter næring. Og når man er to har man gjerne mye næring og kan sette tæringen høyt. Blir det derimot slutt må en redusere tæringen. Hvorfor er dette et problem? Er det slik at dersom du blir vant til "det gode liv" så kan du ikke nøye deg med et normalt liv der dine viktigste behov blir dekket?

"Jegøye meg med et normalt liv" - du har ingen barn, skjønner jeg. Det er reduksjonen, tapet, i ungenes liv _jeg_ snakker om. Selv kan jeg bo på hybel eller sove på en benk i parken!

Logikken er helt klar - kvinner bør _ikke_ under noen omstendighet innrette seg som om et forhold skal vare til ungene er store nok til å flytte hjemmefra.

Det er for _ungenes_ skyld at jeg blir boende her i stedet for på Svalbard!

[Spirea]

Jada, sikkert mange som har det vanskelig. Men det finner du innenfor alle lag av samfunnet; Eldre, flyktninger, ungdommer - det er alltid mulig å spa opp noen som har det ille.

Jeg har selv vært alenepappa noen år (fra ungene var 2 og 6 år), hadde full jobb og hus å ta meg av i tillegg. Ikke èn gang har jeg satt meg ned for å sutre over situasjonen.

For det første var det en livssituasjon jeg selv valgte, fordi den var bedre enn alternativet (fortsette med samlivet). Det valget har vel kanskje du og mange andre også tatt? Isåfall bør man vel ta konsekvensen av egne valg uten å sutre?

Selv om jeg hadde en grei inntekt, fikk jeg penger i "hue og ræva" av det offentlige; økt barnetrygd, (minste)barnebidrag, stønad til barnetilsyn - økonomien har vel knapt nok vært bedre noen gang... I tillegg til å ha barnefri hver 2. helg. Synes livet var helt topp, jeg.

Jeg anser meg ikke som en supermann, men kanskje jeg tar ansvar for min egen situasjon og de valg jeg har tatt og gjør det beste ut av det, fremfor å sette meg ned å sutre slik du og mange andre ser ut til å gjøre?

"Synes livet var helt topp, jeg.." *kremt*

"Jeg anser meg ikke som en supermann, men kanskje jeg tar ansvar for min egen situasjon og de valg jeg har tatt og gjør det beste ut av det,.." Kom igjen'a.... supermann *s* Godt å vite at du tar ansvar for din egen situasjon og gjør det beste ut av det ;o) Ikke alle gjør det vet du vennen min.

[Gjest flerbarnsmor]

nemlig - og slik gjorde jeg det andre gangen! Jeg og min dengang bare samboer - valgte oss et hus som vi kunne klare på én lønning, ikke fordi vi ikke trodde på forholdet vårt - men fordi begge hadde opplevd å ha gjeld til oppunder hatten, AVHENGIG av to lønninger etc.

Det er en FRIHET i å ikke "bo seg ihjel" -man kan ha redusert arbeidstid en periode etc. etc.

Det er faktisk hverken fattislig eller dumt å tenke slik.

Ja, den ene kan faktisk dø også -

Nettopp - så du forstår altså hva jeg mener.

Takk og lov!

[Gjest enslig far]

Pappabjørn får ikke barnebidrag da han bor sammen med mor til barnet. De får ikke lavere skatt eller overgangsstønad. Hun får ikke støtte da hun bor sammen med han, og han jobber.

Hvordan vet du at pappabjørn og kona har mer å rutte med enn 9062 + bidrag +lavere skatt +dobbel barnetrygd?

Det høres i såfall merkelig ut at Pappa Bjørn ikke skulle ha mer en det med to voksne i en familie.

Dette er selvsagt ikke noe jeg vet, men går utifra.

[Gjest flerbarnsmor]

"Synes livet var helt topp, jeg.." *kremt*

"Jeg anser meg ikke som en supermann, men kanskje jeg tar ansvar for min egen situasjon og de valg jeg har tatt og gjør det beste ut av det,.." Kom igjen'a.... supermann *s* Godt å vite at du tar ansvar for din egen situasjon og gjør det beste ut av det ;o) Ikke alle gjør det vet du vennen min.

Noen av oss kvinner går fra våre menn fordi vi ønsker å ta ansvar for våre liv. Og for barnas.

Mange kvinner holder ut i dårlige forhold i mange, mange år fordi de tenker på barna, på konsekvensene for ungene om de skiller seg.

Mange har ikke råd, rett og slett, til å skille seg - uten at det går kraftig ut over ungene.

Andre er så heldige at vi kan klare det - eller vi ser at å bli i forholdet vil bli mer belastende for ungene enn om vi går, tross dårlig økonomi etterpå.

Uansett er det forsøk på å ta ansvar for eget og andres liv det er snakk om!

[Gjest også enslig]

Pappabjørn får ikke barnebidrag da han bor sammen med mor til barnet. De får ikke lavere skatt eller overgangsstønad. Hun får ikke støtte da hun bor sammen med han, og han jobber.

Hvordan vet du at pappabjørn og kona har mer å rutte med enn 9062 + bidrag +lavere skatt +dobbel barnetrygd?

Troverdigheten blir svekket når vedkommende tidligere opplyser om at han er eier av hus,bil og båt.

ref: til hans tidliger innlegg.

[Lillemus]

Jeg orker ikke å lese hele tråden, men det er tydelig at det er forskjell på hvem som søker og hvem som sitter og behandler og i hvilken kommune.

Et eksempel: kvinne 34 år to barn på 7 og 9 år.

Hun har ikke jobbet siden 9 åringen ble født, før det hadde hun en deltidsjobb. I løpet av disse årene mens hun er gift blir hun rammet av angst, ergo ufør, men ikke noe grunnlag for penger da hun kun har vært hjemme.

Så blir hun alene, og jeg VET hun får overgangsstønad.

Hun får hjelp til å komme seg videre, så hun får betalt utdanning over nett. Da må hun ha en sterkere PC, hvilket hun også får dekket. Deriblant internett bruk.

Da to år av overgangsperioden har gått får hun et barn til og perioden blir forlenget.

Jeg vet ikke hvordan hun får det til, bortsett fra å kutte kontakten med begge fedrene for så å motta fullt bidrag fra begge (smart!), men i dag sitter hun da med eget hus og en helt fin Volvo.

Hun har fortsatt ikke jobbet et slag.

Systemet er blodig urettferdig, så enkelt er det.

Jeg har en kjenning som har jobbet i trygdeverket og h*n fortalte at den tiden overgangsstønaden varte i 10 år (!) handte det titt og ofte at kvinner stakk på byen, knullet på seg ett barn til når minsteungen nærmet seg 9-10 år og vips! så hadde de inntekt i enda 10 år. Kjekt - hæ?!

[Gjest også enslig]

Jeg har en kjenning som har jobbet i trygdeverket og h*n fortalte at den tiden overgangsstønaden varte i 10 år (!) handte det titt og ofte at kvinner stakk på byen, knullet på seg ett barn til når minsteungen nærmet seg 9-10 år og vips! så hadde de inntekt i enda 10 år. Kjekt - hæ?!

For å opplyse en voksen kvinne som deg: det skal to for å lage barn.

[petter smart]

Troverdigheten blir svekket når vedkommende tidligere opplyser om at han er eier av hus,bil og båt.

ref: til hans tidliger innlegg.

Dette kan være ting de har skaffet seg tidligere, eller evt at de bruker pengene fornuftig.

Jeg kjenner ikke pappabjørn, men ser ingen grunn til å anta at han lyver.

[Gjest også enslig]

Pappabjørn har fasitsvaret på hva hans svigerinne gjorde. Det er ikke noe alenemor kan vite noe om. Hun sier hun nekter å tro på det, og det blir bare for dumt når hun ikke kjenner verken pappabjørn eller svigerinnen hans.

pappa bjørn sin historie henger ikke sammen. Han har så dårlig råd, men skriver ofte om hans ferietur til Tyrkia.

[Gjest humre]

Dette kan være ting de har skaffet seg tidligere, eller evt at de bruker pengene fornuftig.

Jeg kjenner ikke pappabjørn, men ser ingen grunn til å anta at han lyver.

Nei men som mange andre her, klarer du også legge to og to sammen.*s*

[Lurveline]

Jeg sliter. Jeg er sykepleier av yrke og fikk mitt første barn da jeg var 30.

Jeg er ikke alene - i min alder og med min utdannelse - med å slite som alenemor, økonomisk.

Som alenemor kan jeg for eksempel bare jobbe dagskift, ettermiddag, natt og helgeskift kan jeg ikke ta.

Når det gjelder pappa Bjørn, har jeg notert meg at han har råd til å reise på ferie til Tyrkia. Vi har ikke sykler nok til å ta en sykkeltur sammen, engang, vi, langt mindre reise utenlands!

Kanskje han fikk "sponset" turen av noen?

Ikke vet jeg...

[petter smart]

Jeg sliter. Jeg er sykepleier av yrke og fikk mitt første barn da jeg var 30.

Jeg er ikke alene - i min alder og med min utdannelse - med å slite som alenemor, økonomisk.

Som alenemor kan jeg for eksempel bare jobbe dagskift, ettermiddag, natt og helgeskift kan jeg ikke ta.

Når det gjelder pappa Bjørn, har jeg notert meg at han har råd til å reise på ferie til Tyrkia. Vi har ikke sykler nok til å ta en sykkeltur sammen, engang, vi, langt mindre reise utenlands!

Sykepleiere tjener skammelig dårlig i forhold til utdannelse, arbeidsforhold og arbeidstid. Dersom du i tillegg er alenemor vanskeliggjør dette ting da du ikke kan være så fleksibel ift arbeidstid som de krever.

[petter smart]

For å opplyse en voksen kvinne som deg: det skal to for å lage barn.

En sannhet med visse modifikasjoner.

Det er tilfeller der kvinner hevder de bruker prevensjon for å lure en mann til ikke å bruke kondom og dermed bli gravide.