Må ut av Norge fordi faren døde

[Gjest Persille]

Nei, det står ikke i artikkelen, og det er uansett totalt irrelevant.

Hvordan kan du påstå at det irrelevant for to barn hvor moren deres befinner seg??

Dersom moren deres er i Pakistan - er det klart best for dem å gjenforenes med henne.

[Gjest Persille]

Så lenge de har bodd og gått på skole her i 3 år, så er her "hjemme".

Det er ingen grunn til å rive dem opp enda en gang.

Antar dermed at du ser alle landene du har bodd i gjennom livet som like mye hjemme som Norge?

Alle som opprinnelig kommer fra et annet land anser dette som "hjemme" fremfor nåværende bosted.

Alle invandrere, flyktninger, asylsøkere og andre reisende benytter uttrykket "hjemme" når de forteller om stedet de kom fra.

Har du derimot bodd tre år i Australia for å gå på skole feks, anser du ikke det som hjemme. Det er et midlertidig oppholdssted.

[Gjest Persille]

At de ønsker å bo her er aldri et argument godt nok for noen som søker oppholdstilatelse.

Er det ikke du som er for likebehandling Sør?

Skal vi da la alle som ønsker å bo her få bo her?

"Skal vi da la alle som ønsker å bo her få bo her? "

Spesielt afghaneren som er tilbake for 8. gang. Er det noen som har et brennende ønske om å bo her er det jo ham

[Gjest Persille]

Nei, men nå bor de her, og det bør de selvsagt få fortsette med. De er ikke "pakker", og når man har bodd et sted (og gått på skole) i 3 år, så er det "hjemme" etter enhver fornuftig definisjon.

"Nei, men nå bor de her, og det bør de selvsagt få fortsette med."

Nei, det bør de ikke. Hvem skal forsørge dem? Hvem skal ta seg av dem? Det er selvfølgelig foresattes oppgave når det gjelder umyndige barn, og antagelig har de en mor i hjemlandet sitt som kan ta seg av dette. Har de ikke det har de annen familie som ordner opp for dem.

"De er ikke "pakker", og når man har bodd et sted (og gått på skole) i 3 år, så er det "hjemme" etter enhver fornuftig definisjon."

Nei, barn er ikke pakker. Og de burde fått bli i hjemlandet sitt der de hadde skole og venner i utgangspunktet - ikke bli dratt med hit.

Tror forøvrig ikke at du er rette mannen til å si hvilke definisjoner som er fornuftige eller ikke - du produserer jo stort sett dine egne, men å ha bodd et sted tre år gjør det ikke til hjemme.

For å forklare enkelt: når du skal besøke foreldrene dine - sier du ikke da at du skal hjem? Det er ditt første hjem (som du antagelig har et kjært forhold til), og det vil alltid være ditt hjem - uansett hvor mange andre steder i verden du har bodd.

[Gjest Persille]

DNA prøver burde selvfølgelig vært obligatoriske ved familiegjenforeningssaker.

Og at denne konkrete saken har mer enn en side ved seg, er jeg helt sikker på....

Spesielt synes jeg det er særdeles "misstenkelig" at deres mor ikke er nevnt med ett ord.

Årsaken er selvfølgelig at det er henne de skal sendes tilbake til, men at det ikke "gagner" slike popularistiske nyhetsartikler.....

Det er jo en mulighet for at også hun skal ut av landet og hjem, men det er heller ikke av like stor nyhetsverdi som at disse guttene blir kastet ensomme og alene ut av landet.

[Gjest Morsk]

Bare for å ha det på det rene, UNE har driti på draget før, så derfor er det vansklig for menigmann å vite om denne avgjørelsen er korrekt...!

Alle kan ta feil innimellom.

I denne saken er det imidlertid soleklart at nemda har holdt seg til gjeldende regelverk og har alt sitt på det tørre.

[Goliath]

Det er jo en mulighet for at også hun skal ut av landet og hjem, men det er heller ikke av like stor nyhetsverdi som at disse guttene blir kastet ensomme og alene ut av landet.

Det kan også være tilfelle, og det hadde ikke overrasket meg om slik informasjon ble "uteglemt".

[Goliath]

"Skal vi da la alle som ønsker å bo her få bo her? "

Spesielt afghaneren som er tilbake for 8. gang. Er det noen som har et brennende ønske om å bo her er det jo ham

Han burde jo stille langt foran disse i køen, hvis det er ønsket som skal ligge til grunn:-)

[Sør]

Ikke hvis gjenlevende foreldre (mor) og hennes familie bor i det landet de har bodd fire femtedeler av livet, og de fortsatt er umyndige, da er hjemmet deres hos mor.

Nei, når man er 15 og 17 og venner/familie bor i Norge, så er hjemmet i Norge. De er ikke pakker, og hva skulle hensikten være med å utvise dem?

[Sør]

Siden Norge er slik et grusomt land gjøres de vel egentlig en tjeneste ved å bli ledsaget ut av Norge...

Etter å ha lest Sørs stadige angrep på landet Norge har jeg rett og slett ikke lenger hjerte til å slippe noen inn her -- de som vil inn kan jo umulig vite hvor grusomt det er her.

De burde få en introduksjon av Sør...så kanskje Sør burde ansettes av UDI?

Og FN bør raskest stryke Norge fra listen over et trygt land å reise til...

Evt. kunne vi sende deg ut først.

[Sør]

"Nei, men nå bor de her, og det bør de selvsagt få fortsette med."

Nei, det bør de ikke. Hvem skal forsørge dem? Hvem skal ta seg av dem? Det er selvfølgelig foresattes oppgave når det gjelder umyndige barn, og antagelig har de en mor i hjemlandet sitt som kan ta seg av dette. Har de ikke det har de annen familie som ordner opp for dem.

"De er ikke "pakker", og når man har bodd et sted (og gått på skole) i 3 år, så er det "hjemme" etter enhver fornuftig definisjon."

Nei, barn er ikke pakker. Og de burde fått bli i hjemlandet sitt der de hadde skole og venner i utgangspunktet - ikke bli dratt med hit.

Tror forøvrig ikke at du er rette mannen til å si hvilke definisjoner som er fornuftige eller ikke - du produserer jo stort sett dine egne, men å ha bodd et sted tre år gjør det ikke til hjemme.

For å forklare enkelt: når du skal besøke foreldrene dine - sier du ikke da at du skal hjem? Det er ditt første hjem (som du antagelig har et kjært forhold til), og det vil alltid være ditt hjem - uansett hvor mange andre steder i verden du har bodd.

Hvis det hadde vært slik du sa, så hadde de selvsagt ikke villet være her.

[Gjest Morsk]

Nei, når man er 15 og 17 og venner/familie bor i Norge, så er hjemmet i Norge. De er ikke pakker, og hva skulle hensikten være med å utvise dem?

Sitat:Nei, når man er 15 og 17

Usaklig.

Sitat:og venner/familie bor i Norge, så er hjemmet i Norge.

Usaklig all den tid de også følger med på lassset ut. Og venner? Er det en menneskerett å være sammen med venner?

Sitat:De er ikke pakker,

Usaklig. De kommer til å få et flott flysete hjem, og trenger ikke ligge i bagasjerommet.

Sitat:og hva skulle hensikten være med å utvise dem?

Hensikten med å ha et regelverk som hindrer fri invandring? Ta pillen din.

[Sør]

I ALLE familiegjenforeningssaker er nettopp familietilknytning det som avgjør sakene - og IKKE hvor barna bor.

Det DU sier er jo også at i de tilfeller der en eller begge foreldre har kommet til Norge, så skal barna ikke få følge etter - fordi de bor der de bor, og har sine venner og skole der de faktisk bor.

Eller for kortversjonen:

Familiegjenforening er IKKE et argument for å få komme til Norge.

For du er for likebehandling - er du ikke?

*ler*

De bor her nå. Familiegjenforening skjer ikke mot folks vilje.

[Sør]

Som jeg skrev i forrige innlegg; jeg vet ikke om han gjorde det.

Men i innlegget du svarte på sto det:

"Det finnes drøssevis med kyniske voksne som gjerne misbruker både sine egne og andres barn for å kunne bli her og snylte på velferdsamfunnet. "

Du svarte:

"Ja, den slemme slemme faren var faktisk så kynisk at han døde. "

(Noe jeg forøvrig sier for meg at du sier med Harald Eias stemme mens du gjør grimaser).

Og jeg forklarte deg at han ikke var kynisk _fordi han døde_, men fordi han misbrukte ungene sine for å bli i landet _før_ han døde.

Eksempler på dette er foreldre som sender ungene til et annet land og deretter søker om gjenforening, bruker ungenes sykdommer som argument, dikter opp flere unger og familieforhold - i det hele tatt.

Jeg skrev _aldri_ at denne mannen gjorde det - jeg bare forklarte deg betydningen av det Morsk skrev.

Hva er relevansen av hva ANDRE mennesker evt. har gjort?

[Sør]

Hvordan kan du påstå at det irrelevant for to barn hvor moren deres befinner seg??

Dersom moren deres er i Pakistan - er det klart best for dem å gjenforenes med henne.

Nei, når man er på deres alder så er det ikke relevant, når de har annen familie her, og har sitt hjem her.

[Sør]

Det er jo NETTOPP det som er relevant i alle familiegjenforeningssaker.

Hvorfor skulle ikke det være like relevant den andre veien?

Fordi familiegjenforeningssaker er FRIVILLIGE!

[Sør]

Antar dermed at du ser alle landene du har bodd i gjennom livet som like mye hjemme som Norge?

Alle som opprinnelig kommer fra et annet land anser dette som "hjemme" fremfor nåværende bosted.

Alle invandrere, flyktninger, asylsøkere og andre reisende benytter uttrykket "hjemme" når de forteller om stedet de kom fra.

Har du derimot bodd tre år i Australia for å gå på skole feks, anser du ikke det som hjemme. Det er et midlertidig oppholdssted.

Norge er ikke noe "midlertidig oppholdssted" for disse guttene. Hvis ikke faren hadde dødd, var det ikke noen diskusjon om de skulle bli boende her.

Det kan selvsagt ikke sammenlignes med å studere noen år (alene, uten foreldre) i Australia.

Og ja, alle steder jeg bor mer enn ett år betrakter jeg som hjemme.

[Sør]

Det svaret der var så tynt og ynkelig, at det ikke er verdt å tenke mer over.

Selv her, hvor du for EN gangs skyld innrømmer at du ikke vet, er du bastant.

Du er rett og slett uvitende i saken, og selv DU kan da ikke forsvare noe du ikke vet sannheten om.

Puh!

Jeg vet mer enn nok til å si at man ikke skal utvise barn fordi faren deres dør. Så enkelt er det.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Det du nå sier er at familiegjenforeningssaker TIL Norge heller ikke er relevant - og man skulle derfor avvist alle slike saker.

Nei, det sier jeg ikke.

Familiegjenforening er FRIVILLIG, og det vet du selvsagt godt.

[Gjest Morsk]

Norge er ikke noe "midlertidig oppholdssted" for disse guttene. Hvis ikke faren hadde dødd, var det ikke noen diskusjon om de skulle bli boende her.

Det kan selvsagt ikke sammenlignes med å studere noen år (alene, uten foreldre) i Australia.

Og ja, alle steder jeg bor mer enn ett år betrakter jeg som hjemme.

LOL.

Med teskje: Gutten er her av en grunn: Deres far var forfulgt i Pakistan.

Nå som faren er borte er hele grunnlaget for at de fikk opphold også borte.

Har du tungt for det?