Ville du ha hjulpet noen å begå selvmord (aktiv dødshjelp)?

[Dorthe]

Nei jeg mener jo selvfølgelig ikke det da.

Men alt må prøves,og hvis smertene er like uutoldelige hele 24 timer i døgnet, må pasienten legges inn på sykehus.

Og hvis alt er prøvd der også, så ja kanskje jeg hadde vært i stand til å ta liv.

Men huff,jeg vet ikke. Jeg kan ikke svare på det.

Jeg prøver å sette meg inn i det.

Hvis smertene er like uutholdelige som mine smerter var etter nest siste fødsel da morkaken ikke ville ut, ja da hadde jeg nok vært i stand til det. Slik hadde jeg orket å se en av mine nærmeste ha det over timer og ihvertfall ikke 24 timer i døgnet. Men da tror jeg egentlig pasienten hadde dødd av utmattelse etter en tid.

Det er mange mnd ventetid for å bli lagt inn på sykehuset for smertebehandling og det er 1 års ventetid på Smerteklinikken på Aker.

[Gjest KariKruskakli]

Det er mange mnd ventetid for å bli lagt inn på sykehuset for smertebehandling og det er 1 års ventetid på Smerteklinikken på Aker.

Jeg forstår bare ikke dette.

Hvis pasienten hyler og skriker av smerte, og smertene kjennes uutholdelige, så regner man bare med at ektefellen skal ta seg av dette?

[Dorthe]

Jeg forstår bare ikke dette.

Hvis pasienten hyler og skriker av smerte, og smertene kjennes uutholdelige, så regner man bare med at ektefellen skal ta seg av dette?

Ja, slik ser det ut til at det er. Drar man på legevakta, blir man bare sendt hjem, jeg har prøvd det et par ganger.

Det er helt nyttesløst.

[Gjest KariKruskakli]

Ja, slik ser det ut til at det er. Drar man på legevakta, blir man bare sendt hjem, jeg har prøvd det et par ganger.

Det er helt nyttesløst.

Det er utrolig at det skal være slik.

Men du kommer deg ihvertfall på legevakta.

Men hvis smertene er slik at man ikke er i stand til å komme seg noe sted, og pasienten hyler ut i smerte så kan det da ikke være slik at han skal bli overlatt til ektefellen?

For hva kan ektefellen gjøre?

[Dorthe]

Det er utrolig at det skal være slik.

Men du kommer deg ihvertfall på legevakta.

Men hvis smertene er slik at man ikke er i stand til å komme seg noe sted, og pasienten hyler ut i smerte så kan det da ikke være slik at han skal bli overlatt til ektefellen?

For hva kan ektefellen gjøre?

Man må komme seg på legevakta sjøl. De sender ikke leger hjem lenger. Måtte til og med ha med minstemann.

Eneste gangen jeg har fått lege hjem var da heisen sto og jeg hadde nyregrus. Men det hjalp jo ikke så veldig da ingen ville hente resepten på apoteket, hjemmetjenesten har sluttet med slike ting.

[Gjest KariKruskakli]

Man må komme seg på legevakta sjøl. De sender ikke leger hjem lenger. Måtte til og med ha med minstemann.

Eneste gangen jeg har fått lege hjem var da heisen sto og jeg hadde nyregrus. Men det hjalp jo ikke så veldig da ingen ville hente resepten på apoteket, hjemmetjenesten har sluttet med slike ting.

Å hva mener de da at man skal gjøre?

[Dorthe]

Å hva mener de da at man skal gjøre?

Nei, det tror jeg ikke de har noe svar på.

[Gjest KariKruskakli]

Har ikke noe med familiens økonomi å gjøre - kun med hva slags sykdom som er årsaken til smertene.

Men hva slags sykdom skal være årsak?

Ovenfor her nevte du kreft og aids, men sønnen min har ingen av delene.

[ShitDiddelyDo]

Gubben og jeg ble i går enig om å ikke ønske det av den andre. Kan være greit å ha snakket om det også.

Når det gjelder gubben din kan du jo bare si fra på dol. Han har helt sikkert ertet på seg et par stykker som med glede hjelper deg.

[Goliath]

Å hva mener de da at man skal gjøre?

Det er vel nettopp det som få (ingen?) har noe godt svar på.....

[ShitDiddelyDo]

Gubben og jeg ble i går enig om å ikke ønske det av den andre. Kan være greit å ha snakket om det også.

Nei, nå spøker jeg nesten litt over streken i en seriøs tråd.

[frosken]

Men hva slags sykdom skal være årsak?

Ovenfor her nevte du kreft og aids, men sønnen min har ingen av delene.

Full refusjon av utgifter til vanedannende medikamenter gis kun til pasienter med kreft eller immunsvikt i "terminal" (husker ikke akkurat hvilket begrep som benyttes i forskriften) fase.

90 % dekning av utgifter til vanedannende medikamenter kan gis til alle med kroniske smerter - men dersom preparatet er fremstilt på apotek er det kun kreft- og immunsviktpasienter som får preparatet dekket.

[Gjest etikk og livsverd]

*"Du ber meg forklare deg hvordan det kan være etisk riktig å hjelpe noen å begå selvmord? Slik jeg ser det så er det muligens minst like stort behov for å forklare hvordan det er etisk riktig å ikke hjelpe sin nærmeste i den situasjonen jeg har skissert."

Det er ikke lov å ta liv. Det er en fundamental etisk og juridisk sannhet. I visse tilfeller tillater man dog å ta liv, som feks i ytterste selvforsvar, i krig. Det er heller ikke lov å legge til rette for at mennesker skal ta liv, eget eller andres.*

Her blander du sammen begrepene. Det er ikke på noen måte noen fundamental etisk sannhet i det at det aldri skal være mulig å bistå noen i å ta sitt eget liv.

*"En du er glad i ber deg om støtte og hjelp til å avslutte lidelse. Hvordan forsvare å si nei?"

Dette blir altfor, altfor vagt. En du er glad i...? Jaha, jeg er glad i mange, men skal jeg gjøre meg til forbryter for dem?*

Når det gjelder den konkrete saken som ligger bak froskens spørsmål her, så er det intet vagt i det. For henne er dette et spørsmål som hun nå er nødt til å ta stilling til.

Leser du i en av hennes tidligere tråder på åpent forum, så forstår du nærmere hva det gjelder.

*"At man kanskje beveger seg over grensen for det lovlige (avhengig av hva slags hjelp vedkommende trenger) er etter min oppfatning ikke et avgjørende argument."

Hvis ikke lov og rett betyr noe i spørsmål om liv og død for deg, er det vanskelig å forholde seg til synspunktene dine.*

Henns spørsmål går jo nettopp på om man skal sette lov og rett over hva man mener er etisk riktig i en helt konkret og vanskelig sak.

Et menneske du har levd lenge sammen med og som du elsker høyt er svært alvorlig syk. Han vil dø av sykdommen, og det finnes ingen kur. Alt vedkommende har å se frem til er ytterligere smerte og økt lidelse.

Helsevesenet vil ikke hjelpe økonomisk når det gjelder svært dyr smertemedisin for denne type lidelse, og selv denne medisinen vil bare kunne ha en moderat effekt i en periode.

*"Jeg snakker forøvrig ikke her om det å ta valget for en annen - men å støtte og bistå en annen i sitt valg."

Du kan selvsagt mene det, men som du vet er det svært få som er på linje med deg av den grunn at dette er meget komplisert og etisk tvilsomt. *

Her gjelder det et menneske som vedkommende kjenner meget godt, og hvor hun vet at hans eventuelle valg om dette er tatt av en person som absolutt kjenner alle alternativer og er klar i hodet.

Jeg vet ikke om du noen gang har vært i en slik situasjon når det gjelder en av dine aller nærmeste?

Jeg har. Og jeg vet at uansett hva jeg tidligere har måttet mene om det, så er det noe helt annet når du selv står midt oppe i det.

En du er svært glad i, som du har all mulig respekt for, som du vet er meget bevisst og klar over egen situasjon og hva vedkommende har å se frem til før h*n dør - ber deg innstendig om bistand til selv å kunne ta sitt eget liv.

Gjør du det ikke så svikter du vedkommende når vedkommende har aller mest behov for deg.

Gjør du det så må du stå til rette overfor rettsvesenet - noe avhengig av omfanget av bistanden.

Uansett valg så er det du som må leve med det videre. Og velger du ikke å bistå, så er det du som må leve sammen med vedkommende i hans/hennes siste uker/måneder, og sammen med vekommende gå igjennom de pinsler h*n utsettes for. Pinsler som kunne vært sluppet, hvis du hadde bidratt til løsningen vekommende selv ønsket.

Du virker så sikker i din sak, men jeg tror ikke det finnes noen som ville vært sikker i sitt valg i en slik situasjon - uansett valg.

For når det gjelder dette, så er det en svært stor forskjell på teori og praksis......

Sikker? Det er jo nettopp alt det usikre som gjør at det ikke er tillatt med assistert drap eller aktiv dødshjelp.

[Gjest etikk og livsverd]

Du hevder at

"det svært få som er på linje med deg ".

Dette synes jeg denne tråden viser at ikke nødvendigvis er tilfelle. Når man er i den konkrete situasjon jeg beskriver, så synes jeg det er relativt mange i denne tråden som ikke på noen måte synes det er opplagt hva som er det etisk riktige.

Jeg snakker da ikke om hva søtten personer i dette forumet mener, men hva helsepersonell og andre etikk-"eksperter" sier om aktiv dødshjelp og assistert drap.

[frosken]

Å hva mener de da at man skal gjøre?

De fleste instansene er mest opptatt av at de ikke må påta seg flere oppgaver enn det som er helt nødvendig - og at de ikke kan påta seg ansvaret for å finne ut av hvordan pasientene skal løse sine problemer.

Denne filosofien kan være grei nok så lenge pasienten selv har ressurser til å finne løsninger - men problemet er at systemet er enda bedre på ansvarsfraskrivelse i forhold en del av de dårligste pasientene.

[frosken]

Det er jo forferdelig når alternativet står mellom økonomisk ruin pga vanvittig dyre smertelindrende medisiner, eller at den syke ønsker å ta livet sitt, enten for å slippe lidelsene, eller for å spare de som vedkommende er glad i for nettopp det økonomiske uføret.

Vet ikke om ønsket om å avslutte livet hadde vært like sterkt dersom effektiv smertelindring hadde vært tilbudt gratis (evt. svært rimelig innenfor gjeldende refusjonsordninger som gjelder i andre tilfeller).

Mange ville sannsynligvis ønsket å leve lenger dersom det ble gitt effektiv lindring av symptomene i tide - og man hadde råd til behandlingen.

[Gjest etikk og livsverd]

For meg er dette en konkret diskusjon som gjelder hva som oppleves som det etisk riktige valget - ikke hva som er juridisk holdbart.

Jus og etikk følges ikke alltid ad 100%.

Og i diskusjoner om etikk ser man at hva som er etisk riktig eller galt, er svært vanskelig å bli enige om.

Obs: Konsensus, enighet, forteller ikke med nødvendighet hva som er riktig eller galt. Det kan like gjerne være et mindretall som støtter det etisk rette.

[Gjest etikk og livsverd]

Jeg har fulgt med denne saken. Denne kvinnen ønsker ikke å dø, det er ektemannen som ønsker å slutte å gi henne mat gjennom sonde.

Hvis du har lyst å gjøre noe aktivt der, kan jeg sikkert skaffe deg en mailadresse så du kan legge press på amerikanske myndigheter slik at hun får beholde livet.

Men skal ektemannen bestemme at hun ikke skal leve videre? Hun har jo ikke bedt om å dø, og foreldrene kjemper for at hun skal leve.

[Gjest etikk og livsverd]

Så lenge helsevesenet ikke tar ansvar så kan man ikke si at det er etisk riktig å tvinge mennesker med store lidelser til å fortsette å lide.

Nei, hvis aktiv dødshjelp og assistert drap var tillatt, kunne vi sikkert si at valgene ville stått mellom større og mindre onder.

[frosken]

Sikker? Det er jo nettopp alt det usikre som gjør at det ikke er tillatt med assistert drap eller aktiv dødshjelp.

Det er ikke alle sider ved mennskelivet som er så egnet for lovregulering. Bistand til å avslutte livet gis vel i ulike former i større grad enn vi hører om det.

Det er ikke lenger forbudt i Norge å ta sitt eget liv, og grensen mellom et selvmord og dødshjelp kan fort bli litt flytende dersom den syke fortsatt er i stand til å utføre størstedelen av handlingen selv.