Ville du ha hjulpet noen å begå selvmord (aktiv dødshjelp)?

[Goliath]

???

Begrunnelse? Som holder vann etisk og juridisk.

Folk må selv kunne være i stand til rasjonelt å ta et valg. Det er som regel ikke situasjonen for folk med psykiske problemer.

Psykiske problemer kan som regel kureres, og psykiske problemer er ikke noe du "naturlig" vil dø av.

Psykiske problemer svinger ofte kraftig med gode og dårlige dager.

Fysisk uhelbredelig sykdom som vil føre til "snarlig" død, og som for resten av det korte livet du har igjen kun innebærer ytterligere økte lidelser, tap av verdighet, avhengighet av andre og ingen mulighet til igjen å kunne finne noen "nytelse" i livet - er noe helt annet.

[flisa]

Det var nettopp grunnen til at jeg spurte hva andre trodde de ville gjøre... For det er virkelig enorm avstand mellom en rent teoretisk betraktning rundt dette og det å ha problemstillingen mer nært innpå livet.

Og derfor får du heller ikke "bedre" svar - fordi de fleste (heldigvis) ikke har vært i en slik situasjon. Vi har likevel en overbevisning - og gubben og jeg fikk i alle fall en lang og god diskusjon rundt kjøkkenbordet i går kveld - og vi begge er enig om at vi i utganspunktet ikke skal "hjelpe" den andre - for vi vet ikke hva som venter oss "på den andre siden" - verken for den som skal dø først eller den som er igjen.

[flisa]

På den annen side vet jeg ikke om jeg hadde klart å be noen gjøre slutt på meg. Hvordan ber man noen man er glad i om sånt? Det kan jo ødelegge dem også.

Et umenneskelig valg.

Gubben og jeg ble i går enig om å ikke ønske det av den andre. Kan være greit å ha snakket om det også.

[flisa]

Fedon har sagt vi ikke skal spise konfekt :-( Men jeg har bevisst unngått å se hva han mener om cafe latte!

God natt, jeg tror jeg skal legge meg nå :-)

Kaffe latte er Fedon!

[flisa]

Dette høres jo helt vilt ut.

Det er umenneskelig.

Jeg har vært så naiv at jeg trodde ikke dette var mulig i Norge.

Jeg forstår bare ikke hvorfor dere ikke får dette dekket.

ja, for det spiller jo ingen rolle for pasienten hva smertene kommer av. Det er helt borti veggene!

[Goliath]

Og derfor får du heller ikke "bedre" svar - fordi de fleste (heldigvis) ikke har vært i en slik situasjon. Vi har likevel en overbevisning - og gubben og jeg fikk i alle fall en lang og god diskusjon rundt kjøkkenbordet i går kveld - og vi begge er enig om at vi i utganspunktet ikke skal "hjelpe" den andre - for vi vet ikke hva som venter oss "på den andre siden" - verken for den som skal dø først eller den som er igjen.

"- og vi begge er enig om at vi i utganspunktet ikke skal "hjelpe" den andre -"

Her tror jeg "i utgangspunktet" er et nøkkelord.

For jeg tror at INGEN med sikkerhet kan si (eller love) hvordan h*n ville ha reagert i en slik situasjon (og der situasjonene også kan variere kraftig).

Og det gjelder både for den som blir syk, og for den som må stille opp for den som er syk.

[frosken]

"Du ber meg forklare deg hvordan det kan være etisk riktig å hjelpe noen å begå selvmord? Slik jeg ser det så er det muligens minst like stort behov for å forklare hvordan det er etisk riktig å ikke hjelpe sin nærmeste i den situasjonen jeg har skissert."

Det er ikke lov å ta liv. Det er en fundamental etisk og juridisk sannhet. I visse tilfeller tillater man dog å ta liv, som feks i ytterste selvforsvar, i krig. Det er heller ikke lov å legge til rette for at mennesker skal ta liv, eget eller andres.

"En du er glad i ber deg om støtte og hjelp til å avslutte lidelse. Hvordan forsvare å si nei?"

Dette blir altfor, altfor vagt. En du er glad i...? Jaha, jeg er glad i mange, men skal jeg gjøre meg til forbryter for dem?

"At man kanskje beveger seg over grensen for det lovlige (avhengig av hva slags hjelp vedkommende trenger) er etter min oppfatning ikke et avgjørende argument."

Hvis ikke lov og rett betyr noe i spørsmål om liv og død for deg, er det vanskelig å forholde seg til synspunktene dine.

"Jeg snakker forøvrig ikke her om det å ta valget for en annen - men å støtte og bistå en annen i sitt valg."

Du kan selvsagt mene det, men som du vet er det svært få som er på linje med deg av den grunn at dette er meget komplisert og etisk tvilsomt.

Du hevder at

"det svært få som er på linje med deg ".

Dette synes jeg denne tråden viser at ikke nødvendigvis er tilfelle. Når man er i den konkrete situasjon jeg beskriver, så synes jeg det er relativt mange i denne tråden som ikke på noen måte synes det er opplagt hva som er det etisk riktige.

[frosken]

???

Begrunnelse? Som holder vann etisk og juridisk.

For meg er dette en konkret diskusjon som gjelder hva som oppleves som det etisk riktige valget - ikke hva som er juridisk holdbart.

Jus og etikk følges ikke alltid ad 100%.

[Gjest Uglemor]

Kun terminalt syke kreft og aidspasienter får dekket slik medikamenter på blå resept - terminalt syke pasienter med nevrologisk sykdom får det ikke dekket. Min manns medikamenter koster kr 10 000 hver måned.

Trist og tragisk at det skal være sånn! Det er jammen for galt i et rikt land som Norge.

[frosken]

Jeg synes det er så fryktelig vanskelig tema, at jeg vet egentlig ikke hva jeg skal svare.

Å se en av sine kjære ligge med helt uutholdelige smerter, må være forferdelig.

Hvis jeg i det hele tatt skal vurdere noe slikt, må det være sikkert at vedkommende ligger for døden uansett, og at morfin ikke hjelper.

Hvis personen har flere år igjen, så hadde det vært uaktuelt.

Så kontinuerlig ekstrem lidelse skal holdes ut 24 timer i døgnet hvis den varer mer enn noen uker?

[Dorthe]

Alle skal dø. Det er ikke gitt for noen av oss når det skal skje.

Du snakker om at de nærmeste bør ha en slags rett til å bidra til å avkorte liv. Du har sikkert fått med deg saken om denne amerikanske kvinnen der ektemann ønsker å dra ut pluggen, men foreldrene vil ikke. Hvem skal bestemme dette, synes du? Kvinnen selv er ikke i stand til å formidle noe (klart) synspunkt.

Jeg har fulgt med denne saken. Denne kvinnen ønsker ikke å dø, det er ektemannen som ønsker å slutte å gi henne mat gjennom sonde.

Hvis du har lyst å gjøre noe aktivt der, kan jeg sikkert skaffe deg en mailadresse så du kan legge press på amerikanske myndigheter slik at hun får beholde livet.

[Gemini]

Så kontinuerlig ekstrem lidelse skal holdes ut 24 timer i døgnet hvis den varer mer enn noen uker?

Det er jo forferdelig når alternativet står mellom økonomisk ruin pga vanvittig dyre smertelindrende medisiner, eller at den syke ønsker å ta livet sitt, enten for å slippe lidelsene, eller for å spare de som vedkommende er glad i for nettopp det økonomiske uføret.

Vet ikke om ønsket om å avslutte livet hadde vært like sterkt dersom effektiv smertelindring hadde vært tilbudt gratis (evt. svært rimelig innenfor gjeldende refusjonsordninger som gjelder i andre tilfeller).

[Dorthe]

Men det du snakker om, er dine private ønsker og tanker om hva som er etisk riktig.

Det er jo tydelig at noen i Nederland finner den situasjonen du ikke vil ha, som etisk riktig...

Så lenge helsevesenet ikke tar ansvar så kan man ikke si at det er etisk riktig å tvinge mennesker med store lidelser til å fortsette å lide.

[Goliath]

Jeg synes det er så fryktelig vanskelig tema, at jeg vet egentlig ikke hva jeg skal svare.

Å se en av sine kjære ligge med helt uutholdelige smerter, må være forferdelig.

Hvis jeg i det hele tatt skal vurdere noe slikt, må det være sikkert at vedkommende ligger for døden uansett, og at morfin ikke hjelper.

Hvis personen har flere år igjen, så hadde det vært uaktuelt.

Mener du det er bedre å måtte leve med uutholdelige smerter i flere år, enn i noen uker?

Og at det er "riktigere" å bistå med å forkorte disse lidelsene med noen få uker enn flere år?

Den logikken har jeg et problem med å forstå......

[frosken]

Alle skal dø. Det er ikke gitt for noen av oss når det skal skje.

Du snakker om at de nærmeste bør ha en slags rett til å bidra til å avkorte liv. Du har sikkert fått med deg saken om denne amerikanske kvinnen der ektemann ønsker å dra ut pluggen, men foreldrene vil ikke. Hvem skal bestemme dette, synes du? Kvinnen selv er ikke i stand til å formidle noe (klart) synspunkt.

Jeg er ikke opptatt av å mene så mye generelt om alle de ulike variantene av slike problemstillinger som oppstår.

Min problemstilling er hvorvidt man vil hjelpe dersom man er nærmeste pårørende til en som fullt ut er i stand til å formidle sine ønsker, men som kanskje trenger noe praktisk hjelp mht tilrettelegging og hvorvidt man vil være med vedkommende i prosessen rundt en slik handling.

[flisa]

"- og vi begge er enig om at vi i utganspunktet ikke skal "hjelpe" den andre -"

Her tror jeg "i utgangspunktet" er et nøkkelord.

For jeg tror at INGEN med sikkerhet kan si (eller love) hvordan h*n ville ha reagert i en slik situasjon (og der situasjonene også kan variere kraftig).

Og det gjelder både for den som blir syk, og for den som må stille opp for den som er syk.

det betyr at jeg IKKE GIR HAN TILLATELSE TIL Å DREPE MEG uansett om jeg trygler.

[Goliath]

det betyr at jeg IKKE GIR HAN TILLATELSE TIL Å DREPE MEG uansett om jeg trygler.

Er det da for hans skyld du sier det?

Og i så fall - hva vil han i en gitt situasjon synes om det?

Han VET hva du har fått han til å love, og han VET at det er for hans skyld - og ikke for din.

Han VET da at de umenneskelige lidelser du utsettes for i lang tid fremover, er pga hensynet til han.....

Det er heller ingen enkel sak å leve med.

[flisa]

Er det da for hans skyld du sier det?

Og i så fall - hva vil han i en gitt situasjon synes om det?

Han VET hva du har fått han til å love, og han VET at det er for hans skyld - og ikke for din.

Han VET da at de umenneskelige lidelser du utsettes for i lang tid fremover, er pga hensynet til han.....

Det er heller ingen enkel sak å leve med.

nei -det er også av hensyn til meg, og det som måtte vente oss "på den andre siden".

[Gjest KariKruskakli]

Mener du det er bedre å måtte leve med uutholdelige smerter i flere år, enn i noen uker?

Og at det er "riktigere" å bistå med å forkorte disse lidelsene med noen få uker enn flere år?

Den logikken har jeg et problem med å forstå......

Nei jeg mener jo selvfølgelig ikke det da.

Men alt må prøves,og hvis smertene er like uutoldelige hele 24 timer i døgnet, må pasienten legges inn på sykehus.

Og hvis alt er prøvd der også, så ja kanskje jeg hadde vært i stand til å ta liv.

Men huff,jeg vet ikke. Jeg kan ikke svare på det.

Jeg prøver å sette meg inn i det.

Hvis smertene er like uutholdelige som mine smerter var etter nest siste fødsel da morkaken ikke ville ut, ja da hadde jeg nok vært i stand til det. Slik hadde jeg orket å se en av mine nærmeste ha det over timer og ihvertfall ikke 24 timer i døgnet. Men da tror jeg egentlig pasienten hadde dødd av utmattelse etter en tid.

[Gjest KariKruskakli]

Så kontinuerlig ekstrem lidelse skal holdes ut 24 timer i døgnet hvis den varer mer enn noen uker?

Se svaret mitt til Goliat.