Ville du ha hjulpet noen å begå selvmord (aktiv dødshjelp)?

[Hawkwind]

I et ekstremt tilfelle vil jeg nok ikke avvise at jeg kunne ha vært medvirkende til aktiv dødshjelp.

Men det er helt umulig å gi noe klart svar på dette før man befinner seg i en situasjon hvor dette er aktuelt.

Og jeg håper inderlig at jeg aldri vil befinne meg i den situasjonen.

[Gjest etikk og livsverd]

De fleste psykisk syke har full funksjon i armene har de ikke?

Full førighet i armer vil jeg si er et uhyre spinkelt argument i en diskusjon om man skal endre lovverket til å omfatte aktiv dødshjelp.

[Dorthe]

Full førighet i armer vil jeg si er et uhyre spinkelt argument i en diskusjon om man skal endre lovverket til å omfatte aktiv dødshjelp.

Selvfølgelig er det et viktig argument. Har man full førlighet i armene, kan man ta selvmord sjøl og trenger ingen praktisk hjelp.

[frosken]

Hvis kriteriet om ikke-deprimert skal gjelde, er ikke det å fraskrive de med psykiske problemer en tenkt "rett" til å få dødshjelp?

Skal bare de med kroppslige sykdommer og smerter kunne kreve aktiv dødshjelp?

Ja

[frosken]

Nettopp, det er ytterst sjelden man vet noe med 100% sikkerhet om framtiden. Altså er euthanasi (dødshjelp) tvilsomt.

I praksis forholder man seg relativt ofte til situasjoner hvor man vil kunne si med sikkerhet at man vet utfallet. Man kan bare ikke si akkurat når detaljene vil inntreffe.

[frosken]

Men får man ikke dekket utgifter til slike medikamenter over frikortbeløpet?

Kun terminalt syke kreft og aidspasienter får dekket slik medikamenter på blå resept - terminalt syke pasienter med nevrologisk sykdom får det ikke dekket. Min manns medikamenter koster kr 10 000 hver måned.

[Gjest KariKruskakli]

Kun terminalt syke kreft og aidspasienter får dekket slik medikamenter på blå resept - terminalt syke pasienter med nevrologisk sykdom får det ikke dekket. Min manns medikamenter koster kr 10 000 hver måned.

Må det dere betale nesten 10 000 hver måned selv?

Nå ble jeg sjokkert.

Min sønn har nyoppdaget en immunsvikt.(han har da ikke aids) Medisinene skal han ha hele livet, og de koster også mange tusen hver måned. Men vi får dem heldigvis dekket.

[frosken]

""Jeg tror mange av de alvorlig syke har mer enn nok innsikt i sin egen situasjon til å foreta et rasjonelt valg.""

Kanskje, kanskje ikke. Ikke alle. De færreste, antagelig. Man tenker gudhjelpe meg ikke klart i bakrus eller spyende over rekka, så hvordan kan man forvente at alle dødssyke, mennesker som lever kronisk med smerter skal klare å foreta rasjonelle valg?

""Å tro på mirakuløse helbredelser er ikke det mest nærliggende i forhold til en del av de nevrologiske sykdommene...""

Eh nei, det sier seg vel selv?

""Det er selvfølgelig ingen av oss som ønsker å bidra til noen død - men poenget mitt er hvorvidt det er noe mer etisk forsvarlig å "nekte" en av sine nærmeste å slippe videre lidelse""

Passiv dødshjelp er tillatt i Norge. Aktiv dødshjelp er ikke tillatt. Forklar det for meg, hvordan kan det bli etisk forsvarlig å bidra til menneskers død? Og hvordan skal det i så fall løses juridisk dersom ens familie tar seg til rette når det gjelder å ta livet av et familiemedlem? Eller skal en lege pålegges jobben?

Jeg har ennå ikke sett, opplevd, hørt om, at noen har råderett over andre menneskers liv, det gjelder også pårørende av syke.

Du ber meg forklare deg hvordan det kan være etisk riktig å hjelpe noen å begå selvmord? Slik jeg ser det så er det muligens minst like stort behov for å forklare hvordan det er etisk riktig å ikke hjelpe sin nærmeste i den situasjonen jeg har skissert.

En du er glad i ber deg om støtte og hjelp til å avslutte lidelse. Hvordan forsvare å si nei?

At man kanskje beveger seg over grensen for det lovlige (avhengig av hva slags hjelp vedkommende trenger) er etter min oppfatning ikke et avgjørende argument.

Jeg snakker forøvrig ikke her om det å ta valget for en annen - men å støtte og bistå en annen i sitt valg.

[frosken]

Ja, det ville jeg dersom det var en av mine kjære.

Å ikke ville hjelpe er også et valg. Et valg som innebærer helvedes redsler og pinsler.

Ja, dessverre...

[frosken]

Man vet vel aldri hvordan man hadde reagert i en slik situasjon. Det er enklere å sitte her å diskutere for og i mot.

Hadde noen fortalt meg for noen år siden at jeg skulle ta avgjørelsen på at babyen min skulle få dø, ville jeg ikke trodd dem. Alikevel gjorde jeg det...

Så man kan aldri vite hva man vil gjøre i en gitt situasjon.

Det var nettopp grunnen til at jeg spurte hva andre trodde de ville gjøre... For det er virkelig enorm avstand mellom en rent teoretisk betraktning rundt dette og det å ha problemstillingen mer nært innpå livet.

[maire]

Jeg ville ha hjulpet vedkommende til å dø dersom det hadde vært et uttrykt ønske fra den syke, og det ikke var tvil om at vedkommende ville dø av sykdommen innen en viss tid uansett. Syns det er en menneskerett å kunne få avslutte livet dersom det kjennes uverdig/ulevelig. Kan man ikke avslutte det selv og noen er villige til å hjelpe, syns jeg det er ok.

[frosken]

Jeg var i denne situasjonen. Men det er flere år siden nå. Har man havnet i en slik situasjon, uansett hva man velger tror jeg at når man har stirret døden i hvitøyet blir man aldri blir den samme igjen.

Jeg er sterkt i mot at aktiv dødshjelp legaliseres i for stor grad. Men det blir for naivt i å tro at man i `virkelige` livet aldri skal komme opp i en slik situasjon.

Det blir for enkelt, for lite reflektert og for snevert å hevde at "man gjør da bare en god gjerning". Når jeg leser slike `svar` spør jeg meg;- for `hvem` er dette den beste løsningen.

Andre igjen tror jeg velger å `skåne` seg selv ved å bevisst unngå `alt` om emnet.

Det er en ekstrem smertefull situasjon du og din kjære har levd og fortsatt lever i. Jeg føler med dere, begge.

Jeg er også mot legalisering av aktiv dødshjelp bortsett muligens fra enkelte ekstreme tilfeller. Jeg tror bivirkningene av en slik legalisering kan bli altfor destruktive til at samfunnet som helhet gagner på det.

Noe helt annet er hvorvidt man allikevel på individplan kan komme til at det etisk riktig er å bidra i større eller mindre grad.

Jeg ville forøvrig aldri på vegne av en annen mene at "det er best at vedkommende dør" såfremt ikke ønsket var klart og utvetydig uttrykt fra den andre vedvarende over tid - og fortsatt med de forutsetningene jeg har diskutert dette på.

[thinkerbell]

Jeg er også mot legalisering av aktiv dødshjelp bortsett muligens fra enkelte ekstreme tilfeller. Jeg tror bivirkningene av en slik legalisering kan bli altfor destruktive til at samfunnet som helhet gagner på det.

Noe helt annet er hvorvidt man allikevel på individplan kan komme til at det etisk riktig er å bidra i større eller mindre grad.

Jeg ville forøvrig aldri på vegne av en annen mene at "det er best at vedkommende dør" såfremt ikke ønsket var klart og utvetydig uttrykt fra den andre vedvarende over tid - og fortsatt med de forutsetningene jeg har diskutert dette på.

"Jeg ville forøvrig aldri på vegne av en annen mene at "det er best at vedkommende dør"- " -Det vet jeg Frosken, det var bare jeg som ordla meg så innmari klossete.

[frosken]

Jeg har på samme måte som flisa lest Nåde av Linn Ullmann. Fryktelig vanskelig tema, men etter å ha lest den ville jeg ikke ha gjort det.

Man kan ha blitt enig, men umulig å vite når rette øyeblikk er inne, så lenge pasienten er ute av stand til å kommunisere.

Men hva hvis vedkommende fullt ut er i stand til å kommunisere sine ønsker?

[frosken]

Jeg snakker nå ut fra et tenkt tilfelle, for min partner er heldigvis frisk og oppegående.

Men jeg kjenner ham godt nok til at jeg vet at om han hadde bestemt seg for å dø, så ville det ikke nyttet å overtale, han ville nok kjeftet på meg for mas om noe jeg ikke visste noe om. Jeg hadde nok måttet godta hans beslutning, og dermed lette beslutningen hans ved å si eller vise at jeg forstår og godtar.

Man kan vel lese dem litt om man kjenner dem godt? Vil han egentlig dette ut fra sin egen situsajon, eller er det for å lette byrdene for dem rundt? Hvis det er for å lette byrdene for andre rundt, så kan man selvfølgelig si at man støtter gjerne av kjærlighet til ham, så han trenger ikke tenke på at det er tungt for de rundt at han er syk.

Sorgen vil bli like stor om han dør ved egen hjelp tidligere enn etter lengre tids pine. Min nabos barn sa at de skjønte sin mors valg, men det ble ikke mindre grusomt å miste henne. De anså det ikke som et normalt selvmord, men at det var kreften som hadde tatt beslutningen for henne. Hun døde av kreft, ikke av at hun var suicidal. Hadde hun vært frisk ville hun aldri gjort det.

I vår situasjon er evt. dilemmaet hans ikke hvorvidt han ønsker å dø, men hvorvidt det er riktig mot oss andre å velge den løsningen siden det jo innebærer å forlate oss før han må.

Jeg har alltid vært mot legalisering av aktiv dødshjelp nettopp fordi jeg har vært bekymret for at pasienter skal be om dødshjelp fordi de ikke vil være andre til byrde - samt at jeg ser for meg at det da vil bli enda enklere for politikerne å ikke gi nødvendige tilskudd slik at alvorlig syke kan behandles på en verdig måte.

[frosken]

Vanskelig å sette seg inn i en sånn situasjon da jeg aldri har opplevd noe i nærheten, men her og nå - uten og ha vært i en sånn situasjon - er svaret mitt et soleklart nei.

Jeg ville aldri gjort meg til Gud, og har ingen rett til å bistå med slik en handling.

Betyr det at du mener at din Gud ønsker at noen skal lide?

[frosken]

Må det dere betale nesten 10 000 hver måned selv?

Nå ble jeg sjokkert.

Min sønn har nyoppdaget en immunsvikt.(han har da ikke aids) Medisinene skal han ha hele livet, og de koster også mange tusen hver måned. Men vi får dem heldigvis dekket.

Vi betalte over 100 000 i fjor og kommer opp i adskillig større beløp dette året sannsynligvis... Betaler nå 11 000 hver måned og behovet og dermed kostnadene øker stadig .-(

[frosken]

Ja, dessverre er det mye som kan gjøres som ikke gjøres.. Det er jo pengene som avgjør, og det er jo alltid en drakamp på stortinget det der.

Jeg frykter at om dødshjelp legaliseres vil det føre til mindre tilskudd til terminale og uhelbredelig syke. Men jeg har ikke et svart hvitt syn på dette - jeg ser poenget. Det blir altfor langsiktig tenkning for den som ligger der med uutholdelige lidelser akkurat nå.

Jeg vil bare slippe å være den som må gjøre det - så egoistisk er jeg. Jeg skal tross alt leve videre med meg selv etterpå.

Jeg tror jeg fortsatt er mot legalisering av dødshjelp nettopp pga de momenter du nevner der. Men det er av hensyn til samfunnet som helhet - og løser ikke dilemmaet mht hvordan forholde seg til sine nærmeste.

Det dreier seg forøvrig ikke nødvendigvis om at man rent praktisk skal ta livet av en annen - mer om å legge til rette og være villig til å være sammen med sin elskede til det siste.

[frosken]

Sånn går det ikke an å ta det, man kan ikke tenke sånn at man er i skyld i andres smerte om man ikke tar livet av vedkommende?

Unnlatelseshandlinger kan ha like store konsekvenser for andre som aktive handlinger.

Hvis du unnlater å redde en som har gått gjennom isen og vedkommende drukner så blir konsekvensene for vedkommende nøyaktig de samme som om du dyttet vedkommende uti vannet...

[frosken]

Hva om han ikke hadde hatt en partner - - hadde han da fått refundert disse pengene? - jeg syns ikke vi skal godta slike regler i Norge!

Verdighet og smertefrihet burde alle ha krav på - uansett diagnose.

Har ikke noe med familiens økonomi å gjøre - kun med hva slags sykdom som er årsaken til smertene.