Gjest dina2 Skrevet 17. juni 2005 Skrevet 17. juni 2005 Leste i et annet innlegg at folk mente at det var jammen meg på tide å flytte hjemmefra når man var 21. er det virkelig så viktig å flytte ut hjemmefra? Om mine barn feks studerer når de er 21 og vil bo hjemme, så synes jeg det bare er koselig. Hvordan tenker dere andre om saken? 0 Siter
mariaflyfly Skrevet 17. juni 2005 Skrevet 17. juni 2005 Jeg var svært klar for å flytte hjemmefra da jeg var 19. Kunne ikke tenkt meg å bo hjemme stort lenger enn det, for min egen del 0 Siter
Dorthe Skrevet 17. juni 2005 Skrevet 17. juni 2005 Hvor gamle unger har du sjøl da? Jeg synes det var greit at sønnen min flyttet hjemmenifra etter militæret og et år i Kosova. Dattera mi flyttet da hun var ferdig med videregående, både hun og jeg ville nok at hun skulle bodd her litt til men det ble for vanskelig pga plassmangel. Jeg måtte flytte fra en fireroms til en tre roms og det ville nok vært litt kjedelig å dele et lite rom med broren som var 11 år yngre. 0 Siter
Gjest Dice Skrevet 17. juni 2005 Skrevet 17. juni 2005 Det kommer helt an på hvilken type ungdom det er. 0 Siter
Gjest M.Angelica Skrevet 17. juni 2005 Skrevet 17. juni 2005 Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 19, men ville flytte da jeg var 17. Var kjempeklar for å flytte hjemmefra, og fikk tusen ganger bedre forhold til foreldrene mine etter at jeg flyttet. Men brødrene mine bor fortsatt hjemme, han eldste er 21. Så det kommer an på situasjonen og type person man er. (Men må si jeg stusser litt når folk over 20 fortsatt bor hjemme..=) 0 Siter
Gjest Aimabel Skrevet 17. juni 2005 Skrevet 17. juni 2005 Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 19, men ville flytte da jeg var 17. Var kjempeklar for å flytte hjemmefra, og fikk tusen ganger bedre forhold til foreldrene mine etter at jeg flyttet. Men brødrene mine bor fortsatt hjemme, han eldste er 21. Så det kommer an på situasjonen og type person man er. (Men må si jeg stusser litt når folk over 20 fortsatt bor hjemme..=) 20 er da ingenting. En slektning av meg flyttet ut i slutten av tredveåra. Alle hadde slått seg til ro med at han ville bli boende, men plutselig en dag..! Det kan jo ofte være mye å spare på å bo hjemme, men ellers er det vel naturlig å hoppe ut av reiret når man er ferdig med skolen. 0 Siter
Gjest M.Angelica Skrevet 17. juni 2005 Skrevet 17. juni 2005 20 er da ingenting. En slektning av meg flyttet ut i slutten av tredveåra. Alle hadde slått seg til ro med at han ville bli boende, men plutselig en dag..! Det kan jo ofte være mye å spare på å bo hjemme, men ellers er det vel naturlig å hoppe ut av reiret når man er ferdig med skolen. Oi! Hadde han planer om å bare bo der til foreldrene gikk bort, så kunne han ta over huset? ;p "men ellers er det vel naturlig å hoppe ut av reiret når man er ferdig med skolen." Kanskje mer naturlig å flytte hjemmefra når en begynner på skole? -Altså VGS/Høgskole..? =) 0 Siter
Gjest Aimabel Skrevet 17. juni 2005 Skrevet 17. juni 2005 Oi! Hadde han planer om å bare bo der til foreldrene gikk bort, så kunne han ta over huset? ;p "men ellers er det vel naturlig å hoppe ut av reiret når man er ferdig med skolen." Kanskje mer naturlig å flytte hjemmefra når en begynner på skole? -Altså VGS/Høgskole..? =) Ja, klart det. Jeg tenkte på grunnskole/videregående. Denne fyren ville sikkert ta over huset ja, men litt av en pris å betale da. Vil ikke tenke på om det var noen damer som ble invitert hjem på gutterommet :-) Han kommer nok til å arve en dag uansett 0 Siter
Gjest M.Angelica Skrevet 17. juni 2005 Skrevet 17. juni 2005 Ja, klart det. Jeg tenkte på grunnskole/videregående. Denne fyren ville sikkert ta over huset ja, men litt av en pris å betale da. Vil ikke tenke på om det var noen damer som ble invitert hjem på gutterommet :-) Han kommer nok til å arve en dag uansett Han fant vel ut at det ble for lenge å vente, så han flyttet på hybel i mens. 0 Siter
tiliti Skrevet 17. juni 2005 Skrevet 17. juni 2005 GIkk først folkehøgskole fra 16-17 og flyttet hjemmefra da jeg kom tilbake, bodde på hybel under VGS. Synes forsåvidt det var helt greit, for vi holdt på å bite hodet av hverandre. Når det gjelder generelt synes jeg at dette må være noe helt individuelt. Det kommer jo an på så utrolig mye. Mitt grunnlag for å si til 21-åringen at han burde flytte var at han var såpass gammel at han overhodet ikke burde ha problemer med å klare seg selv, samtidig som han (og mamma) helt tydeligvis hadde en del problemer med å få ting til å fungere hjemme sammen. 0 Siter
tigertrollet Skrevet 17. juni 2005 Skrevet 17. juni 2005 Skjønner heller ikke egentlig at det trenger å være et tema. De fleste flytter vel ut når de er klare for det. Synes det er kjipt å høre hvis foreldre sier noe i den duren om at "nå er det på tide at h*n flytter". Det har aldri vært et issue med mine foreldre og meg og mine brødre, men vi har flyttet når det var naturlig. Jeg var 18, og mine brødre bodde "på skift" i sokkelleiligheten til de var hhv 21 og 27. Kan kanskje forstå at det kan bli vanskelig når "barna" har blitt voksne og at konflikter kan dukke opp, men generelt ville jeg ikke "kaste" ut mine barn. Aldri. 0 Siter
Gjest bananarama Skrevet 17. juni 2005 Skrevet 17. juni 2005 Jeg flyttet hjemmefra som 18-åring og flyttet tilbake når jeg var 23. Har full jobb og betaler husleige. Vi har stort hus da, men jeg bor på "jenterommet". Bestemte meg for å flytte hjem pga at familien har et medlem med store omsorgsbehov... 0 Siter
mrxx Skrevet 20. juni 2005 Skrevet 20. juni 2005 Synes det er greit så lenge de studerer og så synes jeg det er koselig også. Men bor de hjemme etter at de har fylt 30, så blir det jo litt spesielt, hvis det ikke er noe spesiellt grunn for det. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.