Gå til innhold

Vestkant


Gjest Jeg lurer litt på det, jeg

Anbefalte innlegg

laguna1365380434
Skrevet

Jeg har skikkelige fordommer. Jeg er rene vestkantrasisten. Uansett hvor du treffer folk fra vestkanten så spør de først hva du heter, gjerne med etternavn og deretter hva de jobber med. Helt utrolig overfladisk. Som om personligheten ligger i navnet eller stilling.

Og fryktelig mange er opptatt av statussymboler, hytte, bil, dyre merkeklær til seg og ungene osv osv.

Og så kommer de hit og cruiser Løkka liksom for å sjekke slummen. Og titter litt forskremt rundt seg som om en "farlig" mann finnes ett eller annet sted i nærheten. Og når de går inn på brune puber så rakker de ned på klientellet, er frekke i kjeften og graver og spør om alt mulig.

Jeg blir helt svett av veldig mange fra Vestkanten.

*lol* :-D Det verste er at sånt synes jeg det er litt også..Selvom jeg VET at jeg slett ikke engang vet at de fleste fra vestkanten er derfra engang, rett og slett fordi de oppfører seg anstendig;-)

Men hver gang en møter sånne, de som virkelig synes, da får en sannelig bekrefta fordommene sine ja...

Forøvrig, hvis folk er kjedelige nok til å måtte spørre hva jeg arbeider med istedet for tusen andre og morsomme ting man kunne velge å spørre om svarer jeg ofte at jeg er direktør i norsk hydro.

Det er VERDENS kjedeligste samtaleemnet, med mindre man etterhvert kjenner hverandre eller om det av en eller annen grunn er superelevant.

Fortsetter under...

  • Svar 209
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Dorthe

    33

  • laguna1365380434

    26

  • Ugga Bugga

    25

  • Maggi

    18

Mest aktive i denne tråden

Gjest Zatoichi
Skrevet

*lol* :-D Det verste er at sånt synes jeg det er litt også..Selvom jeg VET at jeg slett ikke engang vet at de fleste fra vestkanten er derfra engang, rett og slett fordi de oppfører seg anstendig;-)

Men hver gang en møter sånne, de som virkelig synes, da får en sannelig bekrefta fordommene sine ja...

Forøvrig, hvis folk er kjedelige nok til å måtte spørre hva jeg arbeider med istedet for tusen andre og morsomme ting man kunne velge å spørre om svarer jeg ofte at jeg er direktør i norsk hydro.

Det er VERDENS kjedeligste samtaleemnet, med mindre man etterhvert kjenner hverandre eller om det av en eller annen grunn er superelevant.

Det finnes da ikke noe bedre spørsmål dersom man har lyst til å få vite mer om et menneske.

Gjest linnelinn
Skrevet

Jammen en sier da ikke bannan i Oslo i det hele tatt?

Er det ikke stort sett drammensere og hønefossinger og sånn som snakker om frukten på den måten? og som dessuten sier kollidere, parrkere og dessuten kukk med to utalte k èr tilslutt?

*lurer*

Eller snakker de sånn godt oppå Vålerenga og sånn også?

Folk jeg kjenner fra Oslo, uansett bydel sier IKKE bannan! ;-)

Det vet jeg ikke, men vi endte med å flytte til en annen kant av landet istedet, så jeg begynte si BANNAN uansett. HAHA!

Men kan godt hende det var Ski hun mente de sa bannan da?

Men sier litt likevel... at det var så krise:)

Skrevet

Hva du driver med sier vel masse om hvem du er!!!!!!!

Nei, det sier ingenting om hvem du er. Jeg identifiserer meg lite med folk som jeg jobber/har jobbet sammen med. De fleste jeg kjenner har havnet i sitt yrke ganske tilfeldig.

laguna1365380434
Skrevet

Det finnes da ikke noe bedre spørsmål dersom man har lyst til å få vite mer om et menneske.

Jo, omtrent en millon etter min mening.

Jeg har jobbet som mye rart, ikke har jeg forandra meg sælig etter jobben i noen av tilfellene. Jeg tviler virkelig på at det er akkurat jobben som stort sett definerer folk.Jeg synes det er en uting å snakke jobb med mindre det er særdeles relevant, eller om noen gjør noe fryktelig spennende de vil fortelle om.

Jeg vil mye heller bli spurt om alt fra yndlingsfargen min til hva jeg mener om odd Nerdrum ller Volvo eller hva som hlst, yndlings boka mi, hvilket land jeg helst ville dra til om jeg ikk velge, om solbriller er pent og jordbær godt..Hva som helst.

Å MÅTTE småkonverse om jobb er KJEDELIG og ofte dessuten litt snobbete.

Synes jeg. (Som dessuten heller ikke vil vite hva andre jobber med, med mindre det som sagt er jævlig spennende/ tilføyer samtalen noe på et relevant plan. Nei, æsj, døvt..;-))

laguna1365380434
Skrevet

Det vet jeg ikke, men vi endte med å flytte til en annen kant av landet istedet, så jeg begynte si BANNAN uansett. HAHA!

Men kan godt hende det var Ski hun mente de sa bannan da?

Men sier litt likevel... at det var så krise:)

Det gjør dt! :-) Folk henger seg opp i sånt da, jeg husker bestemora mi var helt betutta for at jeg snakket LITT bredt når jeg var lita..Hva forventer man, jeg bodde på landet, der snakker man bredt. Det var uansett litt krise, og enkelte ting fikk jeg bare ikke si. Som Bannan eller stassjon ;-)

Men jeg tror sånt var viktigere før. Mora mi, foreksempel, ga selvsagt beng.

Annonse

Gjest Zatoichi
Skrevet

Jo, omtrent en millon etter min mening.

Jeg har jobbet som mye rart, ikke har jeg forandra meg sælig etter jobben i noen av tilfellene. Jeg tviler virkelig på at det er akkurat jobben som stort sett definerer folk.Jeg synes det er en uting å snakke jobb med mindre det er særdeles relevant, eller om noen gjør noe fryktelig spennende de vil fortelle om.

Jeg vil mye heller bli spurt om alt fra yndlingsfargen min til hva jeg mener om odd Nerdrum ller Volvo eller hva som hlst, yndlings boka mi, hvilket land jeg helst ville dra til om jeg ikk velge, om solbriller er pent og jordbær godt..Hva som helst.

Å MÅTTE småkonverse om jobb er KJEDELIG og ofte dessuten litt snobbete.

Synes jeg. (Som dessuten heller ikke vil vite hva andre jobber med, med mindre det som sagt er jævlig spennende/ tilføyer samtalen noe på et relevant plan. Nei, æsj, døvt..;-))

Jobben er noe som opptar deg mellom 8 og 24 timer i døgnet, enten du jobber med noe du er utdannet innenfor, liker, om du bare har havnet der tilfeldig eller om du mistrives.

Om du synes jordbære er godt, eller har grønt som yndlingsfarge, det er helt og totalt uinteressant. At jeg bryr meg mindre om du liker eller misliker odd nerdrum er revnende likegyldig. Men dersom jeg ikke bryr meg om å vite hva du gjør mesteparten av ditt våkne liv, da, kan jeg umulig være særlig interessert i deg heller.

Skrevet

Vestkantjente jeg, ja. "Heldigvis" ikke fra et av de mest "belastede" strøkene. Likevel kvier jeg meg ofte for å si hvor jeg er fra når folk spør, nettopp av frykt for å bli møtt med slike fordommer som du beskriver. Kvier meg for å bruke nick også faktisk.

"Og fryktelig mange er opptatt av statussymboler, hytte, bil, dyre merkeklær til seg og ungene osv osv."

Ekstreme snobbetilfeller ler man av på vestkanten også. Det regnes som ganske ufint å snakke for mye om sånt. "Man kan ikke kjøpe seg klasse", pleier min Drammenser-fetter å si da. Han synes drammenserne er verre enn Oslofolk på den fronten, men han sier det selvsagt på spøk :-)

"Og så kommer de hit og cruiser Løkka liksom for å sjekke slummen. Og titter litt forskremt rundt seg som om en "farlig" mann finnes ett eller annet sted i nærheten. Og når de går inn på brune puber så rakker de ned på klientellet, er frekke i kjeften og graver og spør om alt mulig."

Akkurat det irriterer meg også! At folk er frekke! Men husk at det er mange fra Oslo vest som bor på, og frekventerer løkka uten at du nødvendigvis merker at de er fra vestkanten. Det er ikke bare østkantfolk som synes det er morsommere med barhopping på løkka enn se-og-bli-sett og grisedyr CC på Neon.

Merker en sjelden gang min vestkant-arv i situasjoner der ting jeg har tatt som selvfølger viser seg å kanskje ikke være så selvsagt for alle andre. At "alle" er mot skatt på aksjeutbytte f.eks. Men det tror jeg mer skyldes at jeg kommer fra et tidligere ganske "lukket" miljø. :-(

Når bor jeg et stenkast fra "Ælva", men fortsatt vest for den. Det er jo fryktelig trist hvis det skulle ha seg slik at jeg ikke er ønsket på andre siden, synes jeg...

Nå har jeg lest hele tråden og jeg skjønner at jeg lever et liv som er ganske annerledes enn de fleste andre som har svart og mener det motsatte av meg. Jeg har f.eks ikke kunne velge utdannelsen min sjøl, jeg hadde i grunnen lyst til å gjøre noe helt annet men det lot seg ikke gjennomføre.

Mine valg i livet er ikke begrunnet av hva jeg har lyst til å gjøre men av økonomi og livssituasjonen jeg har vært i. Derfor så sier ikke valgene noe om meg.

Skrevet

*lol* :-D Det verste er at sånt synes jeg det er litt også..Selvom jeg VET at jeg slett ikke engang vet at de fleste fra vestkanten er derfra engang, rett og slett fordi de oppfører seg anstendig;-)

Men hver gang en møter sånne, de som virkelig synes, da får en sannelig bekrefta fordommene sine ja...

Forøvrig, hvis folk er kjedelige nok til å måtte spørre hva jeg arbeider med istedet for tusen andre og morsomme ting man kunne velge å spørre om svarer jeg ofte at jeg er direktør i norsk hydro.

Det er VERDENS kjedeligste samtaleemnet, med mindre man etterhvert kjenner hverandre eller om det av en eller annen grunn er superelevant.

Har du vært ute her i dag? Knis, skikkelig mye cruising, jeg ble helt svett og måtte stikke hjem.

Dessuten var det altfor mange barnevogner og folk som trodde de eide verden ;o)

laguna1365380434
Skrevet

Jobben er noe som opptar deg mellom 8 og 24 timer i døgnet, enten du jobber med noe du er utdannet innenfor, liker, om du bare har havnet der tilfeldig eller om du mistrives.

Om du synes jordbære er godt, eller har grønt som yndlingsfarge, det er helt og totalt uinteressant. At jeg bryr meg mindre om du liker eller misliker odd nerdrum er revnende likegyldig. Men dersom jeg ikke bryr meg om å vite hva du gjør mesteparten av ditt våkne liv, da, kan jeg umulig være særlig interessert i deg heller.

Hvis man jobber så mye vil man HVERTFALL ikke nakke mer om det når man har fri! :-o

Det er kjedelig og fantasiløst, og i mange tlfeller fornærmende, å anta at folk skaper sin identitet ut i fra yrke sitt. Jeg vil ikke bli trodd det om jeg tror ikke spennende folk har det sånn, og de som har det sånn vil jeg ikke kjenne. Gjeeesp!

Unntaket er som sagt det fåtallet som jobber med noe spennende, noe som interesser meg å høre om.(Jeg tror det vil interessere et fåtall, sånn på ordentelig å høre hva JEG jobber med. Bortsett fra for å putte meg på klassekartet da, for dem DET måtte interessere, og akkrat som de ikke finnes andre måter å finne ut av sånt på, om en er av den legningen;-) Mere spennende måter og!)

Helst vil jeg jo bli KJENT med nye folk, og da driter jeg jo i om de rydder bord for livsoppholdet, eller om de er4 barnehagemedarbeidere, bilselgere eller ITkonsulenter.

Jeg vil MYE heller høre om de liker Turboneger, har lest Sagaen om isfolket, og om de skammet seg eller ikke;-),om de får noe ut av Aphex twin,stemmer venstre, helst bruker tanga eller sloggi, om de synes piercing er stygt eller fint, liker hårete brystkasser, om de har katt eller gullfisk, om de drømmer i farger... og så videre..Hva som helst..! men litt fantasi synes jeg er en god ting i nye bekjentskaper. Og jeg driter i hva de tjener.

laguna1365380434
Skrevet

Har du vært ute her i dag? Knis, skikkelig mye cruising, jeg ble helt svett og måtte stikke hjem.

Dessuten var det altfor mange barnevogner og folk som trodde de eide verden ;o)

Å ja! Jeg har vært på tivoli, jeg har spist bodmat, jeg har kjøpt dilldall og jeg har blitt solbrent! :-) Dumt vi ikke møttes, men det var jo litt som nåla i den berømte høystakken der borte i sted da!

Og ja, MYE ungehyl og to og to trendy barnevogner i bredden!:-o

Skal du bort der i morgen også?

:-)

Gjest Zatoichi
Skrevet

Hvis man jobber så mye vil man HVERTFALL ikke nakke mer om det når man har fri! :-o

Det er kjedelig og fantasiløst, og i mange tlfeller fornærmende, å anta at folk skaper sin identitet ut i fra yrke sitt. Jeg vil ikke bli trodd det om jeg tror ikke spennende folk har det sånn, og de som har det sånn vil jeg ikke kjenne. Gjeeesp!

Unntaket er som sagt det fåtallet som jobber med noe spennende, noe som interesser meg å høre om.(Jeg tror det vil interessere et fåtall, sånn på ordentelig å høre hva JEG jobber med. Bortsett fra for å putte meg på klassekartet da, for dem DET måtte interessere, og akkrat som de ikke finnes andre måter å finne ut av sånt på, om en er av den legningen;-) Mere spennende måter og!)

Helst vil jeg jo bli KJENT med nye folk, og da driter jeg jo i om de rydder bord for livsoppholdet, eller om de er4 barnehagemedarbeidere, bilselgere eller ITkonsulenter.

Jeg vil MYE heller høre om de liker Turboneger, har lest Sagaen om isfolket, og om de skammet seg eller ikke;-),om de får noe ut av Aphex twin,stemmer venstre, helst bruker tanga eller sloggi, om de synes piercing er stygt eller fint, liker hårete brystkasser, om de har katt eller gullfisk, om de drømmer i farger... og så videre..Hva som helst..! men litt fantasi synes jeg er en god ting i nye bekjentskaper. Og jeg driter i hva de tjener.

Du putter da ikke folk i noe "klassekart" når de forteller deg hva de jobber med. Jeg gjør hvertfall ikke det.

Ved å spørre hva de jobber med, så kan jeg lære å kjenne dem litt skikkelig med en gang, for det gir alltid en kjempemulighet til å fortelle om seg selv. Og det er spennende. Jeg vil mye heller finne ut hva du har av drømmer og håp, lengsler og frustrasjoner, enn å få vite om du liker turboneger eller tapas.

Skrevet

Å ja! Jeg har vært på tivoli, jeg har spist bodmat, jeg har kjøpt dilldall og jeg har blitt solbrent! :-) Dumt vi ikke møttes, men det var jo litt som nåla i den berømte høystakken der borte i sted da!

Og ja, MYE ungehyl og to og to trendy barnevogner i bredden!:-o

Skal du bort der i morgen også?

:-)

Jeg titta etter deg men det var jo utrolig mange folk ute da. Men jeg har ikke vært på tivoli for minstemann ble igjen hjemme i bakgården. Isteden fant vi et bord på Grünerhagen eller var det Freddy's corner det plutselig het, og der ble vi sittende etter å ha stappet oss med all bodmaten.

Helt ærlig, jeg blir gal av alle barnevognene med foreldre som ser på meg som jeg er et utskudd som er i veien. De har overhode ikke noen antenner for å bevege vogna to cm til siden så andre kommer fram.

Annonse

laguna1365380434
Skrevet

Du putter da ikke folk i noe "klassekart" når de forteller deg hva de jobber med. Jeg gjør hvertfall ikke det.

Ved å spørre hva de jobber med, så kan jeg lære å kjenne dem litt skikkelig med en gang, for det gir alltid en kjempemulighet til å fortelle om seg selv. Og det er spennende. Jeg vil mye heller finne ut hva du har av drømmer og håp, lengsler og frustrasjoner, enn å få vite om du liker turboneger eller tapas.

Du, jeg tror det er litt naivt å tro at folk ikke gjør det altså..;-) Ikke ALLE, men mange. De vil vite om du tjener allright, har statusyrke etc.

Uansett, jeg gidder ikke å krange på det her, noen synes det er OK å snakke jobb, og da er dem vel undt. Jeg synes dt er kjedelig og foretrekker å slippe det. Med mindre det kommer naturlig og passer i samtalen. Verre er det jo ikke.:-)

laguna1365380434
Skrevet

Jeg titta etter deg men det var jo utrolig mange folk ute da. Men jeg har ikke vært på tivoli for minstemann ble igjen hjemme i bakgården. Isteden fant vi et bord på Grünerhagen eller var det Freddy's corner det plutselig het, og der ble vi sittende etter å ha stappet oss med all bodmaten.

Helt ærlig, jeg blir gal av alle barnevognene med foreldre som ser på meg som jeg er et utskudd som er i veien. De har overhode ikke noen antenner for å bevege vogna to cm til siden så andre kommer fram.

Ja og det sier DE som uten blygsel kjører to og to i bredden hvor som helst! Du får skule det du kan! ;-)

Bord på grunerhagen? Det var nimenn ikke dårlig. Det var ikke noe sånt til meg, vi satt utenfor på pledd en stund.

:-)

Skrevet

Jo, omtrent en millon etter min mening.

Jeg har jobbet som mye rart, ikke har jeg forandra meg sælig etter jobben i noen av tilfellene. Jeg tviler virkelig på at det er akkurat jobben som stort sett definerer folk.Jeg synes det er en uting å snakke jobb med mindre det er særdeles relevant, eller om noen gjør noe fryktelig spennende de vil fortelle om.

Jeg vil mye heller bli spurt om alt fra yndlingsfargen min til hva jeg mener om odd Nerdrum ller Volvo eller hva som hlst, yndlings boka mi, hvilket land jeg helst ville dra til om jeg ikk velge, om solbriller er pent og jordbær godt..Hva som helst.

Å MÅTTE småkonverse om jobb er KJEDELIG og ofte dessuten litt snobbete.

Synes jeg. (Som dessuten heller ikke vil vite hva andre jobber med, med mindre det som sagt er jævlig spennende/ tilføyer samtalen noe på et relevant plan. Nei, æsj, døvt..;-))

Når jeg leser hva du skriver så begynner jeg virkelig å lure om folk rundt meg og deg er helt annerledes enn resten av verden. For du sier akkurat det jeg mener og nå har jeg jammen diskutert dette med venninnene mine i dag også og de mener det samme som oss.

laguna1365380434
Skrevet

Når jeg leser hva du skriver så begynner jeg virkelig å lure om folk rundt meg og deg er helt annerledes enn resten av verden. For du sier akkurat det jeg mener og nå har jeg jammen diskutert dette med venninnene mine i dag også og de mener det samme som oss.

Ja, jeg trodde også det var en utbredt holdning blandt hyggelige folk at å spørre/snakke jobb + å anta at den er avgjørende for hvem du er er både fantasiløst og fordomsfullt (!) og litt fornrmende og, i enkelte tilfeller.

Vel JEG skjønner sannelig ikke at det er noe stas, hvertfall.

:-)

Ugga Bugga
Skrevet

Hvis man jobber så mye vil man HVERTFALL ikke nakke mer om det når man har fri! :-o

Det er kjedelig og fantasiløst, og i mange tlfeller fornærmende, å anta at folk skaper sin identitet ut i fra yrke sitt. Jeg vil ikke bli trodd det om jeg tror ikke spennende folk har det sånn, og de som har det sånn vil jeg ikke kjenne. Gjeeesp!

Unntaket er som sagt det fåtallet som jobber med noe spennende, noe som interesser meg å høre om.(Jeg tror det vil interessere et fåtall, sånn på ordentelig å høre hva JEG jobber med. Bortsett fra for å putte meg på klassekartet da, for dem DET måtte interessere, og akkrat som de ikke finnes andre måter å finne ut av sånt på, om en er av den legningen;-) Mere spennende måter og!)

Helst vil jeg jo bli KJENT med nye folk, og da driter jeg jo i om de rydder bord for livsoppholdet, eller om de er4 barnehagemedarbeidere, bilselgere eller ITkonsulenter.

Jeg vil MYE heller høre om de liker Turboneger, har lest Sagaen om isfolket, og om de skammet seg eller ikke;-),om de får noe ut av Aphex twin,stemmer venstre, helst bruker tanga eller sloggi, om de synes piercing er stygt eller fint, liker hårete brystkasser, om de har katt eller gullfisk, om de drømmer i farger... og så videre..Hva som helst..! men litt fantasi synes jeg er en god ting i nye bekjentskaper. Og jeg driter i hva de tjener.

"Det er kjedelig og fantasiløst, og i mange tlfeller fornærmende, å anta at folk skaper sin identitet ut i fra yrke sitt."

Men det er ikke fantasiløst og fornærmende å anta at folk skaper sin identitet ut fra hvorvidt de liker Turboneger eller ikke? Hmmm...

Ugga Bugga
Skrevet

Ja, jeg trodde også det var en utbredt holdning blandt hyggelige folk at å spørre/snakke jobb + å anta at den er avgjørende for hvem du er er både fantasiløst og fordomsfullt (!) og litt fornrmende og, i enkelte tilfeller.

Vel JEG skjønner sannelig ikke at det er noe stas, hvertfall.

:-)

Selv om noen spør deg hva du jobber som, så trenger det ikke bety at de mener det er avgjørende for hvem du er. Det kan bety at de bare ønsker å få igang en konversasjon. I en del tilfeller kan spørsmålet føre til en interessant samtale videre. Kanskje den som spør har samme yrke som deg, eller kjenner noen med samme yrke som deg, kjenner noen av dine kolleger eller noen du har studert med og så videre. Og så har man det gående. Man trenger ikke utbrodere kjedelige tekniske detaljer om jobben i seg selv, da.

Om jeg får vite at yndlingsfargen din er grønn, så gir det meg ikke noe særlig å føre samtalen videre med, men det kan hende jeg er sosialt inkompetent.

laguna1365380434
Skrevet

"Det er kjedelig og fantasiløst, og i mange tlfeller fornærmende, å anta at folk skaper sin identitet ut i fra yrke sitt."

Men det er ikke fantasiløst og fornærmende å anta at folk skaper sin identitet ut fra hvorvidt de liker Turboneger eller ikke? Hmmm...

Sånne ting spiller en MYE større rolle dah..;-) Sånne småting sammenlagt er jo selve personen!Quirks, lidenskaper, drømmer,preferanser... Ikke hva de gjør for å skrape til smør på brødskiva.

Det er jo hvertfall min hjertelige mening.

Dannmer du deg best et bilde av hvem du synes er greie, og hvordan folk er her inne, ut i fra hva de sier om sånne småting eller ut ifra en kjedelig jobbtråd?

Personlig er jeg ikke i tvil!

Og det mener jeg glatt kan overføres til livet utenfor også.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...