Nå må vi visst avlive pusen...

[meg__123!]

Jeg har hatt dyr i hele mitt liv - og jeg tror det livet har vart noe lenger enn ditt:-)

Og de har sansynligvis vært tilnærmet like tatt hånd om som om det hadde vært mine egne barn, når det gjelder å sørge for at de har det bra.

Men i alvor å sidestille dem fullt ut med mennesker på alle områder er sært - og på grensen til sykt mener nå jeg....

jeg har også hatt dyr i hele mitt liv. men gidder ikke diskutere mer med deg, for vi kommer ikke noe lenger uansett..

[meg__123!]

Morsom diskusjon - men nå må jeg logge av.

Skal hjem å grille naboen til middag....:-)

ja det var morsomt gitt...

[Goliath]

jeg spiser feks kylling. men det er fordi jeg ikke har noe forhold til de. hadde jeg bodd på en gård hadde jeg aldri tatt livet av kyllinger, kuer osv. skjønner ikke at jeg gidder å svare engang.. dårlig sammenlikning dere kommer med. nesten til å le av.

Det finnes de som mener som deg om de kyllingene du spiser (at de også har krav og rettigheter på et godt og langt liv).

Burde du ikke da tatt det samme hensynet til dem, som du "krever" at andre skal ta til dyr du ikke har noe forhold til - som f.eks mij's katt som du ikke har noe forhold til?

[meg__123!]

Det finnes de som mener som deg om de kyllingene du spiser (at de også har krav og rettigheter på et godt og langt liv).

Burde du ikke da tatt det samme hensynet til dem, som du "krever" at andre skal ta til dyr du ikke har noe forhold til - som f.eks mij's katt som du ikke har noe forhold til?

en katt er et kjæledyr som du har inne og som du koser med. det gjør man ikke med en ku feks..

[laguna1365380434]

Vilke argumenter skal man bruke overfor personer som skriver at - sitat:

"hva er forskjellen på et menneskeliv og et dyreliv?? de har like mye rett til å leve.."

Da - men kun da - blir det vanskelig å ikke hente frem det spørsmålet....:-)

Jaaa..Men jeg synes det er like mye bombastisk på den andre siden her..(Og da snakker jeg verken om deg eller Mij, selvom jeg startet i denne tråden på grunn av ting jeg synes var lettbeint sagt av mij..)

Jeg er også tilbøyelig til å mene at et liv som kan føle både glede og smerte..Det er ting om er alvorlig, det er e stooort ansvar, og ingenting å ta lett på..Og det er det jo en kjennsgjerning at mange gjør for det! Ikke sant?

På det annen side har jeg møtt mange som er på "min side" som plutselig slår til med at tomaten også har følelser og at folk so ikke testamenterer alt til pus burde henges etter ballene til det slutter å gjøre vondt..Hvem trenger egentlig meningsmotstandere da?;-)

Jeg synes allikevel, og til syvende og sist, at det er et _MYE_ større problem at folk bryr seg så lite om dyr enn når det tar litt av og folk blir litt vel "engasjerte".

Folk som er glade i dyr og har evne til å sette seg inn i dyrenes situasjon og ha medfølse og respekt for livene deres, har ofte medfølelse og respekt for mennesker _også_ Det er ikke noe enten eller, mener jeg..:-)

Så dyre og menneskeliv foregår jo ikke på samme måte og kan vel neppe sidestilles helt (En tar jo foreksempel ikke livet av en syk unge som har vondt), men jeg har dyp ærefrykt for begge deler.

:-)

[Goliath]

en katt er et kjæledyr som du har inne og som du koser med. det gjør man ikke med en ku feks..

I Kina spiser de katt, og i India spiser de ikke kuer....

Hvorfor er det bare "vi" som vet vilke dyr man skal mene hva om?

Tross alt er det noen flere indiere og kinesere enn nordmenn....

Poenget er at det kan se ut som om du lar deg styre for mye av følelser, og derfor har litt for store skylapper når det gjelder også å trekke inn litt fornuft.

[meg__123!]

I Kina spiser de katt, og i India spiser de ikke kuer....

Hvorfor er det bare "vi" som vet vilke dyr man skal mene hva om?

Tross alt er det noen flere indiere og kinesere enn nordmenn....

Poenget er at det kan se ut som om du lar deg styre for mye av følelser, og derfor har litt for store skylapper når det gjelder også å trekke inn litt fornuft.

bedre å styres av for mye følelser enn å være fullstendig kald.. jeg mener hvertfall at kjæledyr har like mye rett til å leve. tror ikke vi kommer særlig lenger i denne diskusjonen..

[Goliath]

Jaaa..Men jeg synes det er like mye bombastisk på den andre siden her..(Og da snakker jeg verken om deg eller Mij, selvom jeg startet i denne tråden på grunn av ting jeg synes var lettbeint sagt av mij..)

Jeg er også tilbøyelig til å mene at et liv som kan føle både glede og smerte..Det er ting om er alvorlig, det er e stooort ansvar, og ingenting å ta lett på..Og det er det jo en kjennsgjerning at mange gjør for det! Ikke sant?

På det annen side har jeg møtt mange som er på "min side" som plutselig slår til med at tomaten også har følelser og at folk so ikke testamenterer alt til pus burde henges etter ballene til det slutter å gjøre vondt..Hvem trenger egentlig meningsmotstandere da?;-)

Jeg synes allikevel, og til syvende og sist, at det er et _MYE_ større problem at folk bryr seg så lite om dyr enn når det tar litt av og folk blir litt vel "engasjerte".

Folk som er glade i dyr og har evne til å sette seg inn i dyrenes situasjon og ha medfølse og respekt for livene deres, har ofte medfølelse og respekt for mennesker _også_ Det er ikke noe enten eller, mener jeg..:-)

Så dyre og menneskeliv foregår jo ikke på samme måte og kan vel neppe sidestilles helt (En tar jo foreksempel ikke livet av en syk unge som har vondt), men jeg har dyp ærefrykt for begge deler.

:-)

Hvis noe skiller oss i slike saker, så tror jeg det i så fall kun dreier seg om mindre detaljer.

Og like "gira" som jeg kan bli overfor mennesker som ikke viser respekt for dyrs liv og "velvære", kan jeg bli overfor de som drar det helt ut den andre veien.

I denne tråden gjaldt det "den andre veien", men i neste tråd kan det godt være tvert om:-)

[Goliath]

bedre å styres av for mye følelser enn å være fullstendig kald.. jeg mener hvertfall at kjæledyr har like mye rett til å leve. tror ikke vi kommer særlig lenger i denne diskusjonen..

vel - de fleste slåsskamper og noen kriger starter fordi man ikke klarer å styre følelsene sine, i stedet for å være kald:-)

Men jeg tror du ville blitt overrasket over hvor mye følelser jeg faktisk har for dyr.

Uansett får du ha en riktig fin kveld - med hunden din! Så skal jeg dra hjem nå og kose og leke litt med kattene, i stedet for å grille naboen:-)

[meg__123!]

vel - de fleste slåsskamper og noen kriger starter fordi man ikke klarer å styre følelsene sine, i stedet for å være kald:-)

Men jeg tror du ville blitt overrasket over hvor mye følelser jeg faktisk har for dyr.

Uansett får du ha en riktig fin kveld - med hunden din! Så skal jeg dra hjem nå og kose og leke litt med kattene, i stedet for å grille naboen:-)

hehe.. du må jo få mene hva du vil..

ha det fint

[Patsi]

...Hva mer kunne hun ha gjort for katten sin enn hva som allerede er gjort??

Det finnes sikkert folk som tar for lett på dette med å ha dyr. Men "mij" er definitivt ikke en av dem!

Hun har beholdt denne katten i 6 år!! tiltross for at den har problemadferd, og har krevd mye mere stell og innsats fra henne enn katter flest.

Og når hun nå vurderer å avlive den av, i mine øyne, tungtveiende og godt gjennomtenkte grunner, så synes jeg det er helt hårreisende hvilken uttalelser og sammenligninger enkelte har klart å komme med!

(Til og med at å velge bort katten vil være som å velge bort et barn!?)

For det må da være lov å komme til et punkt hvor man innser at nok er nok, uten å bli stemplet og fordømt som udugelig dyre eier, eller høre dumme kommentarer som at hun ikke burde skaffet katten i utgangspunktet?

For uansett hvordan man vrir og vender på det. Så skaffer folk seg kjæledyr fordi de ønsker å ha glede av dem, og dyret er faktisk der på eierens premisser!

Og når man, av ulike grunner, opplever at gleden er borte og byrdene større, så må det da vel lov å "ombestemme" seg, etter at man har gjort et redelig forsøk?

Er det liksom en selvfølge at absolutt alle katter (eller andre kjæledyr for den slags skyld) skal ha "rett" til å dø naturlig av alderdom, uansett hvilke adferd de har, eller problemer og byrder de er/blir for sin eier??

Jeg er veldig glad i dyr selv. Men synes nå likevel ikke at deres "rett" til liv skal gå på bekostning av eierens helse eller livskvalitet.

Man må ha glede av dyret sitt for å kunne være en god dyre eier.

Og som en god dyre eier, er man også innsiktsfull nok til å forstå dyrets beste når man ikke er er det lenger..

Helt enig med løvinnen!

[Osiris]

hva er forskjellen på et menneskeliv og et dyreliv?? de har like mye rett til å leve..

Men er ikke kyr dyr da? Jeg syns ikke det er noen som helst sammenheng i det du prøver å presentere som logisk tenking

[Gjest Hymla]

Spiser du kjøtt?

Er svaret ja til det, så er det meste av alt annet du har skrevet her kun ren dobbeltmoral - og intet annet.

Jeg lager aldri mat til meg selv med kjøtt, men jeg spiser det viss jeg får servert (noe som ikke er så ofte). Jeg mener vi mennesker bruker alt for mye ressurser på kjøtt, når vi kunne klart oss med mye mindre.

Jeg er på ingen måte ekstrem, men jeg innrømmer at det vrir seg inni meg når jeg har kjøtt i munnen. Noen dager mer enn andre.

[Gjest mij]

et par forslag, hvis du vil prøve litt til??

homeopat for allergien..mitt søskenbarn var så allergisk for pelsdyr at han måtte flyes med helikopter til sykehus om det hadde vært f.eks. en katt i rommet han kom inn i for et par timer siden.. han er helt bra nå etter å ha gått til homeopat..

og en til ting, har du prøvd dyrebutikken sitt dyrefor, royal canin? kjempebra, full av vitaminer..kattene våre nekter å spise annet og nabokattene er vill etter det(sniker seg inn og spiser opp)..

bare som råd om du vil prøve litt til..

men skjønner godt at situasjonen er håpløs! lykke til..

Homeopati har jeg vært innom, men har ikke store troen.

Han har hele tiden gått på veterinørfôr, men må holde seg til ett spesielt merke pga tarmproblemer.

[Gjest Hymla]

"Mij hadde fått mye mere av min sympati og medføelse i denne saken, om hun hadde styrt unna å snakke om at pus tro i vaska og slikt..Det synes jeg var flåsete og dumt i en sak som går på hennes personlige pusekatt væren eller ikke væren."

Jeg er ikke ute etter deres sympati og medfølelse, jeg har tatt en avgjørelse og ville lufte tankene mine. Det er flott å få tilbakemeldinger som sier at folk bryr seg - men det må være mulig å forstå at dette er en vond sak sammenfiltret av både mindre og større faktorer.

At jeg har kompetanse på dyr og tatt fullt ansvar for kattens ulike lidelser frem til nå er visst ikke interessant.

Hvilke faktorer jeg skrev i første innlegg ble egentlig tilfeldig, ettersom jeg er frustrert over avgjørselsen, og ikke ville blande inn for mye medisinsk. Sikkert dumt det, men skulle ikke forundre meg om jeg da hadde fått kritikk for det også.

Noen skal alltid kritisere, og noen skal aldri klare å se hovedpoenget fordi man har formulert seg krøkkete.

Og som du selv skriver - den sammenligningen din henger ikke helt på greip.

Så det jeg blir skuffet over er når jeg har utdypået og utdypet, og f.eks du ikke vil gi deg med å trekke fram faktorene du mener er helt uvesentlige. Og fortsatt "dømme" meg på bakgrunn av det.

Jeg er også idealist, men jeg er faen ta like mye realist, i tillegg med faglig kompetanse. Sånn.

Faglig kompetanse innen dyrehold for å vurdere avliving trenger ikke å være positivt. Etter en stund så kan en bli herdet og det etiske synet forsvinner.

En har jo sett det det skjedd med så mange katter før, så hvorfor ikke. For katten ønsker jo selvfølgelig å ikke leve. Han er sliten og vil bare sove. Katter er en spesielt dyr i dyreverden siden de ikke eier dødsangst eller har noe glede av livet.

[Gjest mij]

Faglig kompetanse innen dyrehold for å vurdere avliving trenger ikke å være positivt. Etter en stund så kan en bli herdet og det etiske synet forsvinner.

En har jo sett det det skjedd med så mange katter før, så hvorfor ikke. For katten ønsker jo selvfølgelig å ikke leve. Han er sliten og vil bare sove. Katter er en spesielt dyr i dyreverden siden de ikke eier dødsangst eller har noe glede av livet.

Spar deg. Det gjelder ikke meg.

[Gjest mij]

...Hva mer kunne hun ha gjort for katten sin enn hva som allerede er gjort??

Det finnes sikkert folk som tar for lett på dette med å ha dyr. Men "mij" er definitivt ikke en av dem!

Hun har beholdt denne katten i 6 år!! tiltross for at den har problemadferd, og har krevd mye mere stell og innsats fra henne enn katter flest.

Og når hun nå vurderer å avlive den av, i mine øyne, tungtveiende og godt gjennomtenkte grunner, så synes jeg det er helt hårreisende hvilken uttalelser og sammenligninger enkelte har klart å komme med!

(Til og med at å velge bort katten vil være som å velge bort et barn!?)

For det må da være lov å komme til et punkt hvor man innser at nok er nok, uten å bli stemplet og fordømt som udugelig dyre eier, eller høre dumme kommentarer som at hun ikke burde skaffet katten i utgangspunktet?

For uansett hvordan man vrir og vender på det. Så skaffer folk seg kjæledyr fordi de ønsker å ha glede av dem, og dyret er faktisk der på eierens premisser!

Og når man, av ulike grunner, opplever at gleden er borte og byrdene større, så må det da vel lov å "ombestemme" seg, etter at man har gjort et redelig forsøk?

Er det liksom en selvfølge at absolutt alle katter (eller andre kjæledyr for den slags skyld) skal ha "rett" til å dø naturlig av alderdom, uansett hvilke adferd de har, eller problemer og byrder de er/blir for sin eier??

Jeg er veldig glad i dyr selv. Men synes nå likevel ikke at deres "rett" til liv skal gå på bekostning av eierens helse eller livskvalitet.

Man må ha glede av dyret sitt for å kunne være en god dyre eier.

Og som en god dyre eier, er man også innsiktsfull nok til å forstå dyrets beste når man ikke er er det lenger..

Jeg melder meg ut nå :-)

[Gjest Hymla]

Jeg tviler på at jeg finner noen ny eier til en voksen pus man må ta såpass mye ekstra hensyn til som min, når de ikke engang får gitt bort kattunger. Leser du ikke aviser - om hvor overfylt slike omplasseringssteder er?

Han er ikke vant til andre katter i det hele tatt, og så skal han sperres inne i et kattehus overfylt av ukjente mennesker, dyr og lukter? Han kommer til å sitte dødsredd i en krok og gjemme seg. Om han etterhvert skulle bliomplassert vil det antakelig gå såpass lang tid at han rekker å lide ganske mye i mellomtiden. Og det grenser til mishandling i mine øyne.

Så, mange sier sikkert fy meg, men ærlig talt, så vondt vil ikke jeg pusen min. Faktsk.

Og "førerprøve" for å få lov å ha dyr kan jeg forsikre deg om at jeg har. Mer enn de fleste her.

"Han er ikke vant til andre katter i det hele tatt, og så skal han sperres inne i et kattehus overfylt av ukjente mennesker, dyr og lukter? Han kommer til å sitte dødsredd i en krok og gjemme seg. Om han etterhvert skulle bliomplassert vil det antakelig gå såpass lang tid at han rekker å lide ganske mye i mellomtiden. Og det grenser til mishandling i mine øyne."

Tror du ikke katten heller vil dette viss alternativet er døden? Sympatien for katten din er desverre alvorlig feilstilt.

[citygirl]

Kanskje ikke så rart - veterinæren har ingen særlig kompetanse når det gjelder å behandle gamle mennesker....

Hehe - godt poeng. Men du skjønte kanskje hva jeg mente likevel:-)

*knis*

[Gjest mij]

"Han er ikke vant til andre katter i det hele tatt, og så skal han sperres inne i et kattehus overfylt av ukjente mennesker, dyr og lukter? Han kommer til å sitte dødsredd i en krok og gjemme seg. Om han etterhvert skulle bliomplassert vil det antakelig gå såpass lang tid at han rekker å lide ganske mye i mellomtiden. Og det grenser til mishandling i mine øyne."

Tror du ikke katten heller vil dette viss alternativet er døden? Sympatien for katten din er desverre alvorlig feilstilt.

Nei, Hymla, jeg tror faktisk ikke han hadde villet det.