Lærere!

[Gjest Hva med å se....]

Men vi har stort sett ikke mulighet til det. Mye som skal forberedes til neste time osv. Greit nok egentlig, men da vil jeg ikke folk skal tro jeg gjør noe annet enn jeg egentlig gjør

Stort sett er dere vel borte fra elevene? At det er andre ting som skal forberedes, samtale med inspektør osv, er jo noe annet. Men ideelt sett burde dere tatt en kaffi, ja...

[Gjest Hva med å se....]

Ja, mange lærere gjør det. Jeg kjenner lærere som sitter på jobb fra kvart over åtte til klokka 22 nesten hver eneste dag (minus helga). Dette er selvsagt lærere som ikke har små barn. For meg er det umulig å jobbe så mye, så av den grunn har jeg også deltidsstilling.

Vi har i perioder vært pålagt å føre regnskap for hvor mange timer overtid vi har hatt, men stort sett har jeg gitt opp etter en tid

Vel, jeg tror ikke jeg tar barnløse lærere til inntekt for hvor mye det er NØDVENDIG å jobbe, selv om mange gjør det. Jeg jobbet også mye mer før jeg fikk barn,kjenner meg godt igjen i 12timerdager pluss helger, men det var jo fordi jeg kunne det. Jeg er ikke sikker på om kvaliteten på arbeidet egentlig var så mye bedre heller, men det føltes bedre for egen del.

En rektor jeg vet om innkalte faktisk en lærer fordi hun jobbet for mye:"Dersom du må jobbe så mye, så jobber du feil...." Hehe,,,,

Men det funket, og læreren forbedret arbeidsvaner etter det, uten at det gikk ut over resultatene (i den grad de kan måles, naturligvis)

[Gjest togli]

Jeg skal innrømme at jeg personlig ikke kjenner så mange lærere som klager - men noen.Derimot ser man stadig lærere i mediene som klager og "vurderer å bytte yrke"... Her inne, synes jeg stadig vekk det er kommentarer på hvor "sinnsykt mye jeg sliter og jobber hele året....". Det å i det hele tatt ta en sånn avspaseringsordning som en selvfølge uten å se at man kanskje da burde holde kjeft om en del andre ting, synes jeg er et stort tegn på manglende forståelse for egen vs. andres situasjon. OG det er et så gedigent frynsegode at det burde komme inn som element i lønnsforhandlinger, noe som også heldigvis blir gjort.

Og om våren er det altså ingen som slår lærerorganisasjonene i svartmaling og syting!

Poenget mitt var for så vidt heller ikke at så mange lærere klager over yrkesvalget, men at dere anser arbeidssituasjonen deres for å være så helt helt forskjellig og mye mer krevende enn andres arbeidssituasjon. Det tror jeg ikke stemmer, og det synes jeg flere lærere burde kunne klare å skjønne! Tror med fordel noen lærere kunne prøvd andres sko også, innimellom.

Jeg tror så absolutt ikke at læreryrket er så mye mer krevende enn andre yrker. Problemet er at så mange tror at læreryrket er så lettvint fordi lærerne har så mye "ferie"

Jeg ønsker at folk skal forstå at vårt yrke er et like tøft yrke som de fleste andre yrker

[Gjest togli]

Stort sett er dere vel borte fra elevene? At det er andre ting som skal forberedes, samtale med inspektør osv, er jo noe annet. Men ideelt sett burde dere tatt en kaffi, ja...

Hehe, skulle vært godt med pusterom med jevne mellomrom, ja. Jeg pleier å kose meg i bilen på vei hjem fra jobb for endelig kan jeg "ha mine egne tanker".

Å jobbe som lærer er veldig intenst og du må være på "hugget" hvert sekund av undervisningstida. Nå er det jo slik at vi ofte ikke underviser i seks-syv timer i strekk, men har f.eks. en eller to timer planlegging i løpet av den tida elevene er på skolen. Den individuelle planlegginga er ganske avslappende fordi man kan sitte alene og jobbe på egen hånd

[Gjest Hva med å se....]

Jeg tror så absolutt ikke at læreryrket er så mye mer krevende enn andre yrker. Problemet er at så mange tror at læreryrket er så lettvint fordi lærerne har så mye "ferie"

Jeg ønsker at folk skal forstå at vårt yrke er et like tøft yrke som de fleste andre yrker

Jeg tror absolutt at lærere har det like tøft som andre yrkesgrupper, og skjønner at dere har en spesiell arbeidssituasjon. Men dere har gode ordninger som kompenserer for det, sånn at totalbildet ikke kan være veldig forskjellig.

Derfor synes jeg offentlig syt-og klag er helt unødvendig, dere kan heller innrømme at totalpakken for lærere faktisk er helt unik i norsk arbeidsliv.

[Gjest togli]

Vel, jeg tror ikke jeg tar barnløse lærere til inntekt for hvor mye det er NØDVENDIG å jobbe, selv om mange gjør det. Jeg jobbet også mye mer før jeg fikk barn,kjenner meg godt igjen i 12timerdager pluss helger, men det var jo fordi jeg kunne det. Jeg er ikke sikker på om kvaliteten på arbeidet egentlig var så mye bedre heller, men det føltes bedre for egen del.

En rektor jeg vet om innkalte faktisk en lærer fordi hun jobbet for mye:"Dersom du må jobbe så mye, så jobber du feil...." Hehe,,,,

Men det funket, og læreren forbedret arbeidsvaner etter det, uten at det gikk ut over resultatene (i den grad de kan måles, naturligvis)

Sikkert noe i det, ja - men så blir man aldri så effektiv som etter at man har fått barn heller da

[Gjest togli]

Jeg tror absolutt at lærere har det like tøft som andre yrkesgrupper, og skjønner at dere har en spesiell arbeidssituasjon. Men dere har gode ordninger som kompenserer for det, sånn at totalbildet ikke kan være veldig forskjellig.

Derfor synes jeg offentlig syt-og klag er helt unødvendig, dere kan heller innrømme at totalpakken for lærere faktisk er helt unik i norsk arbeidsliv.

Det er ikke jeg som bestemmer at Helga Hjetland skal klage

Men jeg støtter så absolutt at det er nødvendig med et betydelig lønnsløft, men da først og fremst for å hindre utarming av den norske skolen.

[Gjest Hva med å....]

Sikkert noe i det, ja - men så blir man aldri så effektiv som etter at man har fått barn heller da

Det er sant!

[Gjest togli]

Jeg har prøvd flere ganger å få tak i læreren på telefon. Det har vært i 14-tida, rett etter skoledagen er slutt for elevene. Da får jeg de samme svar hver gang at hun har gått hjem for dagen. Greit om gjør papirabreidet hjemme men hun gjør det også slik at det nesten er håpløst å få tak i henne. Hun har altså tre timer til papirarbeid. Det burde da være rikelig med tid til forberedelser, prat med barn, foreldre og inspektør i desse timene utenom friminuttene.

Min arbeidsadag starter kl. 07.30 og jeg er ferdig kl. 15.30. Går sjelden før 16.00 og skriver som regel ikke det opp en gang som hverken avspasering eller overtid.

Ettersom en lærer får full lønn så er det en selfølge at de bør jobbe til minst kl. 16.30 ettersom de begynner dagen kl. 09.00. Greier de ikke der bør de kunne lære seg å jobbe mere effektivt eller jobbe uten avspasering.

Begynner vi dagen klokka 09.00? Alle lærere jeg kjenner begynner på jobb klokka 08.15. De færreste går hjem klokka 14, men det er klart at når flere lærere må dele arbeidsbord eller PC, så sier det seg selv at det er lettere å jobbe hjemmefra.

Forresten er det rart du ikke får tak i læreren. Vanligvis er mine barns lærere tilgjengelige hele dagen, enten de er hjemme eller på skolen. Jeg får også ofte telefoner utover ettermiddagen/kvelden.

[laban]

Lærernes oppfordring om mer ressurser til skolen blandes ofte sammen med krav om bedring av deres egen arbeidssituasjon. Når skolepolitikk diskuteres, som f.eks. i valgkampen, kan det fort virke som om det er lærerne som fører an og stiller krav. Men det handler om to forskjellige ting, selv om de glir over i hverandre - på en måte som gjør at folk kan få inntrykk av at lærere er en konstant misfornøyd yrkesgruppe.

Siden skolen debatteres omtrent konstant (av en rekke gode grunner), blir det også et evig gnål om hva lærere burde forandre og gjøre mer eller mindre av. En ganske menneskelig reaksjon på dette, er å framheve hva man faktisk utretter allerede.

Alle har sett skolen fra minst én side, i og med at de har gått der selv, og fordi mange har eller har hatt barn der. Dermed føler folk flest seg mye mer meningsberettiget i skolesaker enn f.eks. i diskusjoner rundt helsevesenet, hvor det også stadig mases om ressurser. Noen av disse som ikke har annen bakgrunn enn som elever (for ganske lenge siden) og foreldre, er ganske opphengt i at lærerne burde gjøre mye mer fordi de har så lang ferie. Dette gir de såpass tydelig uttrykk for at mange lærere nærmest på refleks tømmer en beskrivelse ut av seg om alt jobben deres omfatter, spesielt de mindre synlige tingene, hver gang det blir snakk om arbeidsforholdene deres.

Den generasjonen lærere som er omtrent ved pensjonsalder nå, har nok opplevd at ting har forandret seg til det verre. Lærerne har (i likhet med andre tradisjonsrike yrkesgrupper som prester eller bankansatte) gått fra å ha masse "automatisk" autoritet, til å være en vanlig dødelig som man kan kritisere, klage på og saksøke. Dette er på mange måter positivt og en naturlig samfunnsutvikling, men samtidig er det sikkert ikke så hyggelig å vite at f.eks. enkelte foreldre kan si til ungene at læreren må være dum eller lat som valgte et slikt yrke. I tillegg til dette autoritetstapet har lærerjobben til en viss grad blitt endret fra en ganske selvstyrt pedagogisk jobb, til et tungt omsorgsyrke. Dette fordi spesialskolene omtrent har forsvunnet og skolene har større utfordringer med f.eks. elever som ikke snakker norsk. Dette skaper frustrasjon, og frustrerte personer har lett for å klage. Selv om arbeidslivet generelt er blitt hardere, er det nok mange andre yrker som har fått økt godene i større grad enn lærerne.

Noen lærere har nok også fått et litt hardt møte med virkeligheten. Det er selvfølgelig noen som har valgt yrket pga. juni, juli og august og det de trodde var kort arbeidstid. Med de siste årenes utvikling med mer bundet arbeidstid og masse dokumentasjonsarbeid og måling, er det ikke så rart at det klages hvis man i utgangspunktet var dårlig forberedt på at det faktisk ER en jobb.

Det finnes massevis av gode lærere, og det finnes unnasluntrere, latsabber og vanskelige personer også i denne yrkesgruppen, akkurat som i alle andre. Ulempen er at en person som fungerer dårlig sammen med andre mennesker, ofte kan gjemmes litt bort på andre typer arbeidsplasser. Det kan være surt for kollegene å ha en slik person iblant seg, men man kan skjerme kunder / brukere ved å fordele de mest utadrettede oppgavene til andre. Lærere MÅ ha kontakt med elever og foreldre, uansett hvor dårlig dette fungerer. Lærere i feil yrke blir dermed veldig synlige.

[Gjest togli]

Lærernes oppfordring om mer ressurser til skolen blandes ofte sammen med krav om bedring av deres egen arbeidssituasjon. Når skolepolitikk diskuteres, som f.eks. i valgkampen, kan det fort virke som om det er lærerne som fører an og stiller krav. Men det handler om to forskjellige ting, selv om de glir over i hverandre - på en måte som gjør at folk kan få inntrykk av at lærere er en konstant misfornøyd yrkesgruppe.

Siden skolen debatteres omtrent konstant (av en rekke gode grunner), blir det også et evig gnål om hva lærere burde forandre og gjøre mer eller mindre av. En ganske menneskelig reaksjon på dette, er å framheve hva man faktisk utretter allerede.

Alle har sett skolen fra minst én side, i og med at de har gått der selv, og fordi mange har eller har hatt barn der. Dermed føler folk flest seg mye mer meningsberettiget i skolesaker enn f.eks. i diskusjoner rundt helsevesenet, hvor det også stadig mases om ressurser. Noen av disse som ikke har annen bakgrunn enn som elever (for ganske lenge siden) og foreldre, er ganske opphengt i at lærerne burde gjøre mye mer fordi de har så lang ferie. Dette gir de såpass tydelig uttrykk for at mange lærere nærmest på refleks tømmer en beskrivelse ut av seg om alt jobben deres omfatter, spesielt de mindre synlige tingene, hver gang det blir snakk om arbeidsforholdene deres.

Den generasjonen lærere som er omtrent ved pensjonsalder nå, har nok opplevd at ting har forandret seg til det verre. Lærerne har (i likhet med andre tradisjonsrike yrkesgrupper som prester eller bankansatte) gått fra å ha masse "automatisk" autoritet, til å være en vanlig dødelig som man kan kritisere, klage på og saksøke. Dette er på mange måter positivt og en naturlig samfunnsutvikling, men samtidig er det sikkert ikke så hyggelig å vite at f.eks. enkelte foreldre kan si til ungene at læreren må være dum eller lat som valgte et slikt yrke. I tillegg til dette autoritetstapet har lærerjobben til en viss grad blitt endret fra en ganske selvstyrt pedagogisk jobb, til et tungt omsorgsyrke. Dette fordi spesialskolene omtrent har forsvunnet og skolene har større utfordringer med f.eks. elever som ikke snakker norsk. Dette skaper frustrasjon, og frustrerte personer har lett for å klage. Selv om arbeidslivet generelt er blitt hardere, er det nok mange andre yrker som har fått økt godene i større grad enn lærerne.

Noen lærere har nok også fått et litt hardt møte med virkeligheten. Det er selvfølgelig noen som har valgt yrket pga. juni, juli og august og det de trodde var kort arbeidstid. Med de siste årenes utvikling med mer bundet arbeidstid og masse dokumentasjonsarbeid og måling, er det ikke så rart at det klages hvis man i utgangspunktet var dårlig forberedt på at det faktisk ER en jobb.

Det finnes massevis av gode lærere, og det finnes unnasluntrere, latsabber og vanskelige personer også i denne yrkesgruppen, akkurat som i alle andre. Ulempen er at en person som fungerer dårlig sammen med andre mennesker, ofte kan gjemmes litt bort på andre typer arbeidsplasser. Det kan være surt for kollegene å ha en slik person iblant seg, men man kan skjerme kunder / brukere ved å fordele de mest utadrettede oppgavene til andre. Lærere MÅ ha kontakt med elever og foreldre, uansett hvor dårlig dette fungerer. Lærere i feil yrke blir dermed veldig synlige.

Dette tror jeg er det klokeste innlegget i hele denne tråden

[laban]

Det er ikke jeg som bestemmer at Helga Hjetland skal klage

Men jeg støtter så absolutt at det er nødvendig med et betydelig lønnsløft, men da først og fremst for å hindre utarming av den norske skolen.

Ledere av interesseorganisasjoner skal ikke si at alt er bra og alle er fornøyde, da gjør de vel jobben sin ganske dårlig.

Men måten man presenterer krav på, kan være ganske avgjørende for hva slags syn folk flest får på saken. Det er nok mange "gamle" fagforeningsledere som kunne trengt litt medieopplæring. To personer kan si omtrent det samme saklig sett, og likevel framstå som henholdsvis kampvillig / engasjert og klagende / sytende.

[sola60]

Nei, jeg vil ikke bytte. Jeg er lærer i videregående med ti års ansennitet og tilsammen 8 års utdannelse (Svennebrev i fag + høyskole og ped.) og tjener kr.50 000 MINDRE enn deg. Jeg skal ha 43 1/2 arbeidstime i uka etter siste store Skolpakke" der vi gikk med på å jobbe to timer mer i uka mot å få 20 000 mer i lønn...Realiteten blir nærmere 45 timer i uka - uten overtid. Men jeg fortsetter som lærer, tross mangel på penger til utstyr og materialer til mine elever, lite betalt kurstid for å henge med i utviklingen i yrket. Hvorfor? Jo - det er så mange ungdommer der ute som trenger en person med kunnskap om hvordan best utvikle evner og egenskaper, med dårlig selvtillit og usikker framtid, ingen å snakke med fordi foreldrene enten har gitt opp eller ikke har tid. Så får mine unger nyte tiden i høst, vinter og sommerferie med mamma. Hvis hun ikke retter prøver, da...

[Gjest prust]

Du har fått svar!

Da er vi i gang igjen :-) Har svart deg jeg og, men nå må jeg male!

[Gjest togli]

Ledere av interesseorganisasjoner skal ikke si at alt er bra og alle er fornøyde, da gjør de vel jobben sin ganske dårlig.

Men måten man presenterer krav på, kan være ganske avgjørende for hva slags syn folk flest får på saken. Det er nok mange "gamle" fagforeningsledere som kunne trengt litt medieopplæring. To personer kan si omtrent det samme saklig sett, og likevel framstå som henholdsvis kampvillig / engasjert og klagende / sytende.

Det stemmer nok

[cathlin]

Man klager vel først og fremst fordi man føler behov for å markere at det å jobbe som lærer er en jobb som alle andre jobber og at det ikke er mindre slitsomt å være lærer enn elektriker.

Ok.

Jeg tenkte fenomenet klaging generelt sett. Ikke tilknyttet spesielle yrkesgrupper.

[cathlin]

Det tror jeg faktisk alle lærere er - og noe annet hadde jo vært rart ;-)

Jeg tenkte på de som ikke føler de må rettferdiggjøre den ferien de har, ved å klage, hvis det kan være noe av grunnen.

[Gjest ChiengMai]

Sikkert ikke på enkelt-lærer nivå.

Men hun i organisasjonen snakker i store ord. Og det blir mye i mediene hvert år hvor ille det er. Selv rett etter god lønnsvekst. Kanskje lærere blir dømt for å være "kravstor" pga dette?

''Selv rett etter god lønnsvekst. ''

Sist lærerne hadde noen lunde god lønnsvekst var vel i 2000, siden har de vel bare sakket mer akterut igjen for hvert år og den såkalt gode lønnsveksten er oppspist for lengst.

[Gjest har man ikke større problemer...]

Ettersom lærerstudiet er så altfor lett å komme inn på så er dette kanskje siste alternativet flere søker på. Dermed så vil det være skoletaperne selv som blir lærere. Ettersom de ikke har fått til skolen selv så vil de trolig ha en lav seltillit. Dette fører igjen til manglende evne til å takle kritikk fra foreldre samt arroganse som er et typisk tegn på dårlig selvtillit.

Det bør bli langt høyere krav for å bli lærer både når det gjelder karakterer for å komme inn og for det de skal lære under utdanningen. Vi har ikke bruke for en udugelig gruppe lærere som ikke kan gjøre en tilfredsstillende jobb. Da sikter jeg altså til de som ikke gjør en god jobb. Det ser faktisk ut som det er litt for mange av dem noe heldigvis politikerne også begynner å innse.

Hvor lett er det å gjøre en god jobb når det ikke investeres i skolen? Jeg er ikke blind for at det finnes dårlige lærere, men dette gjelder alle yrkesgrupper. Hvorfor er det sånn i dag at lærere blir skyldebukker når ikke myndighetene vil investere i en bedre skole? Tror de lærere er Guder som skal få til alt mulig? Tenk på alle gruppene lærere skal stå til rette for, tror du at dette er en "lett" jobb som de som er skoletapere tar fordi de ikke klarer noe annet? Det er en av de vanskeligste jobbene en kan oppdrive - og så velger en skoletaper av alle ting en lærerjobb?

Nei, den må du lenger ut på landet med.

[Gjest har man ikke større problemer...]

''Det å jobbe med elevers oppdragelse, sosialisering og faglige/psykiske utvikling er særs givende, men også særs krevende. En må ta hensyn til så mye og en må trø riktig. Det innebærer også at i tillegg til en gode faglige kunnskaper må en ha visse personlige egenskaper for å jobbe som lærer. Og det er ikke alle som har. Kanskje det er da lettere å jobbe med økonomi og tall?''

For en idiotisk ting å si - ja, jeg er siviløkonom fordi jeg ikke ville taklet å være lærer, liksom? Til info så HAR jeg jobbet som lærer en periode, men da med videregående- elever. Fikset det strålende, og ville antagelig gått tilbake til det nå, dersom det hadde vært mulig. Arbeidsmessig var det faktisk peanøtter i forhold til det jeg gjør nå¨. Dessuten så jobber jeg ikke med økonomi og tall, men derimot med organisasjonsutvikling, så jeg må nok ha noen "sosiale antenner" ji jobben, jeg også.

''At du lar dette irritere deg så mye, synes jeg er intet mindre enn umodent og antakelig uttrykk for dypereliggende frustrasjon. Har du ikke større problemer å gruble på, så blir det vel kanskje sånn.''

For en fantastisk analyse! *rister på hodet*

Jeg gidder ikke kommentere det du skriver - fordi du i utgangspunktet virker negativ rett og slett og fordi det virker som du vrir alt i negativ retning.

Det var du som først kom med sure oppgulp og voldsomme generaliseringer om lærere. Og du virker en smule bitter. Hva med å satse på læreryrket da, hvis du er så misfornøyd??