Kresen katt

[Gjest prust]

Joda..jeg er enig i det. Men hvem vet hva som er rett og riktig til enhver tid? Ikke jeg, i hvert fall. Og akkurat denne posisjonen kunne jeg godt ha vært foruten. Men det er ikke lett når man har kjæledyr.

Vil bare gi deg en klem, Colette! Det er tungt å måtte gi slipp på dyr en er glad i....

[Colette]

Vil bare gi deg en klem, Colette! Det er tungt å måtte gi slipp på dyr en er glad i....

Takk skal du ha, prust. Det er helt sikkert at det er helt forferdelig.

Klem.

[Colette]

Det er ofte dødelig...For når blæren ikke tømmes, vil det danne seg giftstoffer som går ut i kroppen... :0(

Jeg opdaget den var rar på mandagskveld, tirsdag kjørte vi til dyrlegen. Da lå den i drypp, og blære ble tømt og spylt. 3 timer holdt de på for å kmme inn i blæra...

Ikke klarte de finne ut hvilken type stein det var, for alt var bare "glassbiter"...Veldig sjeldent de ikke finner ut av det.

Nå har jeg satt alle de andre kattene på spesial for mot dette.

Jeg hadde ca 6mnd på billig butikkfor før dette... En fikk urinveisinfeksjon, og den andre som sagt urinsteiner...

Kastrerte hannkatter bør ha spesial for.

Aldri mer skal jeg bytte for... :0(

Huff, da var du veldig uheldig:-( Jeg vet at de mener at foret har mye å si. Men jeg har hatt katter som har levd på butikkfor i 10 år, uten å få en eneste urinstein. Og katter som har levd på kvalitetsfor, som allikevel har fått det. Men det er klart at det ikke er noen vits i å ta sjangser.

Jeg vet at det blir uremi hvs blæren ikke tømmes, men jeg trodde ikke at det gikk så fort :-(

[Gjest mora2]

Huff, da var du veldig uheldig:-( Jeg vet at de mener at foret har mye å si. Men jeg har hatt katter som har levd på butikkfor i 10 år, uten å få en eneste urinstein. Og katter som har levd på kvalitetsfor, som allikevel har fått det. Men det er klart at det ikke er noen vits i å ta sjangser.

Jeg vet at det blir uremi hvs blæren ikke tømmes, men jeg trodde ikke at det gikk så fort :-(

Ja, gikk kjempe fort...Og siden jeg oppdaget det såpass tidlig, vard et veldig uflaks også.. :0(

Hans tid var nok kommet.. *snufs*

Men, men...

[Colette]

Ja, gikk kjempe fort...Og siden jeg oppdaget det såpass tidlig, vard et veldig uflaks også.. :0(

Hans tid var nok kommet.. *snufs*

Men, men...

Dette må ha vært en utrolig vond opplevelse for deg:-( Det har aldri falt meg inn at urinstein kunne få så alvorlige følger- hvis det oppdages tidlig. Mine 2 hankatter har så tydelig gitt uttrykk for smerte når de har hatt dette- at jeg har løpt til dyrlegen med en gang. Og da har det ordnet seg i løpet av kort tid. Hadde han aldri hatt slike anfall før?

[Gjest mora2]

Dette må ha vært en utrolig vond opplevelse for deg:-( Det har aldri falt meg inn at urinstein kunne få så alvorlige følger- hvis det oppdages tidlig. Mine 2 hankatter har så tydelig gitt uttrykk for smerte når de har hatt dette- at jeg har løpt til dyrlegen med en gang. Og da har det ordnet seg i løpet av kort tid. Hadde han aldri hatt slike anfall før?

Jeg har hatt den i 10 år, og den har aldri vært syk....

Jeg merker det også godt på mine katter, derfor hadde jeg håpt at den klarte det...

Så det ble jo veldig sjokk for oss... Uff, vi strigråt alle mann her..

Nå ligger den begravd i hagen.. All ære til Snaxymannen som gravde! Så nå skal vi ordne stein til den også. :0(

Så nå sitter jeg her, ute pusen, og en rimelig tynn lommebok...

Du savner vel din også..Rart hvor tomrom det blir...Er liksom en som mangler.. *klem*

[Colette]

Jeg har hatt den i 10 år, og den har aldri vært syk....

Jeg merker det også godt på mine katter, derfor hadde jeg håpt at den klarte det...

Så det ble jo veldig sjokk for oss... Uff, vi strigråt alle mann her..

Nå ligger den begravd i hagen.. All ære til Snaxymannen som gravde! Så nå skal vi ordne stein til den også. :0(

Så nå sitter jeg her, ute pusen, og en rimelig tynn lommebok...

Du savner vel din også..Rart hvor tomrom det blir...Er liksom en som mangler.. *klem*

Jeg blir så lei meg av å lese hva du skriver. For dette er bare så utrolig uflaks- for å bruke det ordet. Føler virkelig med deg :-(

Hvordan fikk dere begravet han nå? Er det ikke tele i jorda hos dere? Min katt ligger i en fryseboks i kjelleren. I en eske med yndlingsteppet inni, og et brev fra meg under teppet. Jeg har hatt en slik halvsprø dag i dag, hvor jeg hele tiden har en følelse av at det er noen som mangler. Han var egentlig ikke seg selv de siste ukene, så jeg har bearbeidet sorgen gradvis. Denne uken har jeg grått meg gjennom dagene, før han døde på fredag. Jeg visste at det bare var et tidsspørsmål før jeg ville miste han. Men fy søren..så vondt det er:-(

Klem til deg også :-)

[Gjest mora2]

Jeg blir så lei meg av å lese hva du skriver. For dette er bare så utrolig uflaks- for å bruke det ordet. Føler virkelig med deg :-(

Hvordan fikk dere begravet han nå? Er det ikke tele i jorda hos dere? Min katt ligger i en fryseboks i kjelleren. I en eske med yndlingsteppet inni, og et brev fra meg under teppet. Jeg har hatt en slik halvsprø dag i dag, hvor jeg hele tiden har en følelse av at det er noen som mangler. Han var egentlig ikke seg selv de siste ukene, så jeg har bearbeidet sorgen gradvis. Denne uken har jeg grått meg gjennom dagene, før han døde på fredag. Jeg visste at det bare var et tidsspørsmål før jeg ville miste han. Men fy søren..så vondt det er:-(

Klem til deg også :-)

Åååå.... Det er så trist....Skjønner godt hva du mener!

Men høres ut som du har stelt godt med den!

Ja, vi fikk faktisk gravd den ned, utrolig nok var det bare hardt de første 10-20 cm, så gikk det greit etter det.

Eller, jeg hadde sikkert ikke klart det, men Snaxy stod på!

Alternativet var å gå fra den hos dyrlegen, og det hadde vi ikke lyst til..

Pysen hadde en bestevenn her, de to kattene hang alltid sammen. Så da vi reiste til dyrlegen la jeg pysen ned på gulvet, slik at alle kunne ta farvel med den. Da kom bestevennen bort å slikket den på hodet. Det var så rørende, jeg bare gråt!

Og første natten uten vennen, gikk pysen bare å mjauet rundt huset.. Den lengter nok fælt etter vennen sin. *snufs*

Jeg måtte ut på tøfler og i morgenkåpe, vasset igjennom nysnøen og fikk henten pysen inn...Stakkars, den virker bare helt tung.. Veldig trist, men håper den blir glad igjen...

Usj, hadde du vært på et annet forum skulle jeg vist deg bilder!

[Colette]

Åååå.... Det er så trist....Skjønner godt hva du mener!

Men høres ut som du har stelt godt med den!

Ja, vi fikk faktisk gravd den ned, utrolig nok var det bare hardt de første 10-20 cm, så gikk det greit etter det.

Eller, jeg hadde sikkert ikke klart det, men Snaxy stod på!

Alternativet var å gå fra den hos dyrlegen, og det hadde vi ikke lyst til..

Pysen hadde en bestevenn her, de to kattene hang alltid sammen. Så da vi reiste til dyrlegen la jeg pysen ned på gulvet, slik at alle kunne ta farvel med den. Da kom bestevennen bort å slikket den på hodet. Det var så rørende, jeg bare gråt!

Og første natten uten vennen, gikk pysen bare å mjauet rundt huset.. Den lengter nok fælt etter vennen sin. *snufs*

Jeg måtte ut på tøfler og i morgenkåpe, vasset igjennom nysnøen og fikk henten pysen inn...Stakkars, den virker bare helt tung.. Veldig trist, men håper den blir glad igjen...

Usj, hadde du vært på et annet forum skulle jeg vist deg bilder!

Huff, dette er trist å lese:-( Dyrene har mer å fare med enn vi noengang kommer til å skjønne. Det er jeg helt sikker på. Jeg synes du skal være glad for at dere fikk begravet han- for det er ikke noe stas å måtte fryse ned sine kjære dyr.

Min katt har hatt det som en prins. Han fikk en merkelig sult den siste tiden, men samtidig var han kresen. Jeg visste ikke hva jeg skulle gi han for at han skulle bli fornøyd. Og før jeg gikk på jobb om morgenen, så hendte det at jeg åpnet både 2 og 3 poser med noe jeg trodde han likte. Men det varierte hele tiden. Han elsket torsk, og sei, men ikke alltid. Dyrlegen sa at ved noen kreftformer så oppsto sult. Så jeg er glad for at jeg gjorde alt jeg kunne for å gi han den maten han ville ha.

Skulle så gjerne ha sett bilder av pusen din :-( Det er så godt å kunne dele erfaringer med et menneske som faktisk vet hva jeg snakker om akkurat nå.

[Gjest]

Hvis den er for god for maten deres får du si til den at den må ut å fange sin egen mat.

[Colette]

Hvis den er for god for maten deres får du si til den at den må ut å fange sin egen mat.

Slik som du gjør når du er sulten og ikke liker det som blir servert? :-)

[Gjest]

Slik som du gjør når du er sulten og ikke liker det som blir servert? :-)

Hehe - jeg spiser det meste.

Tolk den nøyaktig som det måtte forgodtbefinne deg =)

[Gjest mora2]

Huff, dette er trist å lese:-( Dyrene har mer å fare med enn vi noengang kommer til å skjønne. Det er jeg helt sikker på. Jeg synes du skal være glad for at dere fikk begravet han- for det er ikke noe stas å måtte fryse ned sine kjære dyr.

Min katt har hatt det som en prins. Han fikk en merkelig sult den siste tiden, men samtidig var han kresen. Jeg visste ikke hva jeg skulle gi han for at han skulle bli fornøyd. Og før jeg gikk på jobb om morgenen, så hendte det at jeg åpnet både 2 og 3 poser med noe jeg trodde han likte. Men det varierte hele tiden. Han elsket torsk, og sei, men ikke alltid. Dyrlegen sa at ved noen kreftformer så oppsto sult. Så jeg er glad for at jeg gjorde alt jeg kunne for å gi han den maten han ville ha.

Skulle så gjerne ha sett bilder av pusen din :-( Det er så godt å kunne dele erfaringer med et menneske som faktisk vet hva jeg snakker om akkurat nå.

Ja, jeg tror helt klart at dyrene skjønner mer enn vi tror.

Jeg er helt sikker på du gjorde alt du kunne for pysen din. Og det er godt for deg selv å tenke på i ettertid. Men man kommer til et punkt der man har gjort alt, og det enste rette er å avlive..

Men det er en grusom avgjørelse....Men jeg prøver å tenke at nå har ikke pysen vondt lengre.

Når man mister familie medlemmer, for det er det katten er, så må man igjennomm en sorgproosess på lik linje med når man mister et menneske. Det kan være like tøft og vondt.

Jeg håpet at pysen skulle få sovne inn hjemme, det hade vært det aller beste. Men desverre måtte vi til dyrlegen.

Det å stå å se, og være med å avgjøre at pys skal dø, unner jeg ikke min verste fiende. :0/

[Colette]

Hehe - jeg spiser det meste.

Tolk den nøyaktig som det måtte forgodtbefinne deg =)

Bare vær klar over at vanlige, tamme huskatter er temmelig "ødelagte" mht det å være et vilt rovdyr. Min katt ble avlivet i går- 15 år gammel - og han hadde hjerte og lunger som var helt friske og sunne. Takket være godt stell og kosthold, ifg. dyrlegen.

[Gjest]

Bare vær klar over at vanlige, tamme huskatter er temmelig "ødelagte" mht det å være et vilt rovdyr. Min katt ble avlivet i går- 15 år gammel - og han hadde hjerte og lunger som var helt friske og sunne. Takket være godt stell og kosthold, ifg. dyrlegen.

Kondolerer.

Ja, er klar over det. Jeg var ikke ved mine fulle fem da jeg sa det =P

[sort som natta]

min er 12 så langt,men sunn og frisk:)

[Colette]

Ja, jeg tror helt klart at dyrene skjønner mer enn vi tror.

Jeg er helt sikker på du gjorde alt du kunne for pysen din. Og det er godt for deg selv å tenke på i ettertid. Men man kommer til et punkt der man har gjort alt, og det enste rette er å avlive..

Men det er en grusom avgjørelse....Men jeg prøver å tenke at nå har ikke pysen vondt lengre.

Når man mister familie medlemmer, for det er det katten er, så må man igjennomm en sorgproosess på lik linje med når man mister et menneske. Det kan være like tøft og vondt.

Jeg håpet at pysen skulle få sovne inn hjemme, det hade vært det aller beste. Men desverre måtte vi til dyrlegen.

Det å stå å se, og være med å avgjøre at pys skal dø, unner jeg ikke min verste fiende. :0/

Det har vært et helvete, for å si det mildt. Som jeg ikke unner min verste fiende. Å se han miste livsgøden, se han slutte med alt han elsket å gjøre hver dag....Til og med se at han fikk rynker i pannen....Beina bar han ikke til slutt, og han skalv i kroppen når han sto oppreist. Dyrlegen fant nesten ikke en muskel å sette bedøvelsen i...

Forferdelig vondt. Men jeg vet at du også vet hvordan det føles. Og det er jo på en måte en trøst :-)

[sort som natta]

Bare vær klar over at vanlige, tamme huskatter er temmelig "ødelagte" mht det å være et vilt rovdyr. Min katt ble avlivet i går- 15 år gammel - og han hadde hjerte og lunger som var helt friske og sunne. Takket være godt stell og kosthold, ifg. dyrlegen.

synd når man mister noen man er glad i...og dyr kan da absolutt være det!på godt og vondt

[Gjest mora2]

min er 12 så langt,men sunn og frisk:)

Ei på 8, to på 10 og en på 6 år.

Avlivet en på 10år på onsdag. :0/

[Colette]

Kondolerer.

Ja, er klar over det. Jeg var ikke ved mine fulle fem da jeg sa det =P

Det går bra, SMIR. Jeg forventer ikke at alle skal ha fått med seg det som skjer med meg og mine.