valgte du mannens navn når du giftet deg?

[Glimtipper]

Faren min og kona hans valgte først å ha to forskjellige etternavn - altså beholde sine egne. De ble litt ubehagelig ettersom pappa må reise mye til USA i forbindelse med jobb og da er ofte kona med. Ingen forsto at de var gift og det ble antatt at hun var en elskerinne (siden hotell og forretningsforbinelsene visste han var gift). Hun tok hans navn i tillegg til sitt eget etter noen turer dit.

Vår lille familie har alle forskjellige etternavn. Sønnen min har farens etternavn, sambo har sitt og jeg har mitt. Jeg skulle gjerne sett at vi hadde samme etternavn - i hvert fall jeg og sønnen min. Dette er mest av praktiske hensyn. Vi reiser mye og jeg får ofte oppfølgingsspørsmål i passkontrollen fordi etternavnene våre er forskjellige.

[Gjest Elextra]

Det virker som om noen av de som har beholdt sine egne etternavn har en eller annen nedlatende holdning til de som har valgt å ta mannens- eller kvinnens etternavn når de gifta seg? Hvorfor er det slik? Hvorfor kan ikke hver enkelts måte å gjøre det på respekteres?

Jeg synes begge sider tildels kan være litt nedlatende.

Men skal ærlig innrømme at jeg har litt vondt for å forstå at kvinner synes det er greit at de, i hvertfall navneteknisk, skal underordnes mannen.

Men jeg ser jo den praktiske siden :-).

[Gjest høstløv]

Handler ikke det mer om to ulike varianter av "identitet"? Det heter jo å "stjele" andres identitet dersom en person bruker en annens navn (pass etc.).

Jeg er forøvrig enig i at navnet mitt er en del av min identitet, men min indre identitet (oppfatningen av meg selv) endres ikke selv om etternavnet endres. Fornavnet ville kanskje hatt større betydning i så måte?

Jeg tror at du blander litt sammen ordet "identitet" med "personlighet"

Personligheten din endres ikke, uansett hvor mange navnebytte du foretar deg i livet, men identiteten din blir endret iom at navnet endres.

[laban]

Ditt innlegg reagerte jeg overhode ikke på heller. Du hadde gode argumenter for hvorfor du valgte som du gjorde, uten å virke nedlatende overfor andre som velger andre løsninger

Neida, jeg følte meg ikke spesielt truffet. Tenkte det samme som deg da jeg leste noen av svarene. For meg er det ingen big deal følelsesmessig, det er mer en praktisk greie.

Det har aldri vært noe problem med at vi ikke har samme navn alle fire, men det er nok fordi det er jeg som skiller meg ut. Hadde ungene hatt mitt navn og faren vært alene om sitt, hadde nok litt flere lurt på om han var faren eller ikke - de fleste antar nok at jeg er moren uansett hva jeg heter. Men i våre dager er det så mange familievarianter at man ikke kan lese noe som helst om biologien ut av navnene.

Han som er gift med søsteren min tok hennes navn da de giftet seg, så der har både foreldrene og de to barna "mitt" etternavn og bare det. Men svogeren min het "Petter Andersen" fra før, altså et navn han delte med maaange andre. Moren hans tørnet imidlertid nesten av det, til tross for at hun ikke er på talefot med den opprinnelige "Andersen" (altså min søsters svigerfar) etter en helt katastrofal skilsmisse mange år tidligere.

Så etternavn er ingen triviell sak :-))

[Gjest Elextra]

Faren min og kona hans valgte først å ha to forskjellige etternavn - altså beholde sine egne. De ble litt ubehagelig ettersom pappa må reise mye til USA i forbindelse med jobb og da er ofte kona med. Ingen forsto at de var gift og det ble antatt at hun var en elskerinne (siden hotell og forretningsforbinelsene visste han var gift). Hun tok hans navn i tillegg til sitt eget etter noen turer dit.

Vår lille familie har alle forskjellige etternavn. Sønnen min har farens etternavn, sambo har sitt og jeg har mitt. Jeg skulle gjerne sett at vi hadde samme etternavn - i hvert fall jeg og sønnen min. Dette er mest av praktiske hensyn. Vi reiser mye og jeg får ofte oppfølgingsspørsmål i passkontrollen fordi etternavnene våre er forskjellige.

Jeg kjenner til eksempler på at kvinner som har ledsaget sin mann på reiser i f.eks. USA der har presentert seg under hans navn, selv om ikke dette er deres egentlige navn. Ikke noe problem å f.eks. registrere seg på en konferanse eller skrive seg inn på hotell med et ekstra etternavn - du behøver ikke å endre navn i Folkeregisteret av den grunn.

[Gjest togli]

Når vi er i forsamlinger og hilser på ukjente mennesker, da er det ikke alltid at vi er sammen, men når vi presenterer oss, så når folk hører at vi har samme etternavn, så blir vi koblet sammen og jeg slipper å fortelle at jeg altså er gift med NN.

Ok, det kan jeg forstå

[Gjest Ulvinnen]

Jeg beholdt mitt etternavn. Det er greit å skifte sivilstand når man gifter seg, uten å skifte identitet av den grunn...

Mitt etternavn er litt spesielt, og mannens er av den helt ordinære typen. Barna våre har hans etternavn.

Hvorfor har barna hans etternavn og ikke ditt, når det er ditt etternavn som er det sjeldne?

[Gjest togli]

Jeg synes begge sider tildels kan være litt nedlatende.

Men skal ærlig innrømme at jeg har litt vondt for å forstå at kvinner synes det er greit at de, i hvertfall navneteknisk, skal underordnes mannen.

Men jeg ser jo den praktiske siden :-).

Jeg håper da virkelig ikke at dagens kvinner tar mannens navn fordi de føler de MÅ dette pga underordnelse?

Mannen min og jeg ønsket begge å beholde våre egne etternavn, men at en av oss tok den andres etternavn som "påheng" (pga at vi ønsket felles navn på oss og barna). I vår situasjon passet kombinasjonen mitt+hans navn mye bedre sammen enn hans+mitt, så da ble det sånn.

Idag sier han at han godt kunne droppa sitt eget etternavn og at vi alle hadde tatt mitt. Grunnen er at hans er mye mer vanlig enn mitt. Samtidig vil det påvirke ungene våre og vi føler det blir for dumt å "ombestemme" oss nå.

[Glimtipper]

Jeg kjenner til eksempler på at kvinner som har ledsaget sin mann på reiser i f.eks. USA der har presentert seg under hans navn, selv om ikke dette er deres egentlige navn. Ikke noe problem å f.eks. registrere seg på en konferanse eller skrive seg inn på hotell med et ekstra etternavn - du behøver ikke å endre navn i Folkeregisteret av den grunn.

Neida, det behøver man selvfølgelig ikke. Men det var greiest å gjøre det, siden det ikke handlet om prinsipper. De syntes bare ikke det var så viktig.

[Gjest bikku]

''

Det er ikke navnet som bestemmer om man hører sammen, og det er ikke navnet som bestemmer identiteten

''

Enig

Jo, navnet _er_ en del av identiteten. Og for oss som gjerne vil bli googlet for å vise fram tidligere arbeid til nye oppdragsgivere, så ville det vært som å hviske ut hele CV'en og begynne med blanke ark.

''identite't m1

2 sum av element som gir et individ, et samfunn o l individualitet; "jeg"-bevissthet finne, miste sin i- / nasjonal i- / navn, stilling o l til en person fastslå den dødes i- ''

[Gjest bikku]

Hvorfor har barna hans etternavn og ikke ditt, når det er ditt etternavn som er det sjeldne?

Vet egentlig ikke - det har aldri vært et diskusjonstema. Sikkert fordi det er den mest tradisjonelle måten å gjøre det på. De vil alltids bli forbundet med sin mor, men tilknytningen til faren skjer hovedsakelig i fhd til navn. De har mitt navn som mellomnavn, og iflg min mann må de gjerne velge bort hans når de kan velge selv.

[Gjest togli]

Jeg tror at du blander litt sammen ordet "identitet" med "personlighet"

Personligheten din endres ikke, uansett hvor mange navnebytte du foretar deg i livet, men identiteten din blir endret iom at navnet endres.

Jeg skjønner det, men vi døve har nok en litt annen innfallsvinkel til begrepet "identitet". Vi pleier å skille mellom "hørende" og "døv" identitet f.eks. Begrepet "identitet" er så stort og komplekst og favner så mange områder - og kanskje ikke de samme områdene for alle mennesker. Jeg tviler på at dere som hører, tenker at dere har "hørende" identitet

For min egen del kunne jeg nok ha skifta etternavn mange ganger uten å føle at jeg "mista" noe av identiteten min. Det er mulig jeg hadde følt det annerledes om det var fornavnet mitt det var snakk om, eller evt at jeg droppa mellomnavnet mitt (mitt fødenavn)?

[Gjest togli]

Neida, jeg følte meg ikke spesielt truffet. Tenkte det samme som deg da jeg leste noen av svarene. For meg er det ingen big deal følelsesmessig, det er mer en praktisk greie.

Det har aldri vært noe problem med at vi ikke har samme navn alle fire, men det er nok fordi det er jeg som skiller meg ut. Hadde ungene hatt mitt navn og faren vært alene om sitt, hadde nok litt flere lurt på om han var faren eller ikke - de fleste antar nok at jeg er moren uansett hva jeg heter. Men i våre dager er det så mange familievarianter at man ikke kan lese noe som helst om biologien ut av navnene.

Han som er gift med søsteren min tok hennes navn da de giftet seg, så der har både foreldrene og de to barna "mitt" etternavn og bare det. Men svogeren min het "Petter Andersen" fra før, altså et navn han delte med maaange andre. Moren hans tørnet imidlertid nesten av det, til tross for at hun ikke er på talefot med den opprinnelige "Andersen" (altså min søsters svigerfar) etter en helt katastrofal skilsmisse mange år tidligere.

Så etternavn er ingen triviell sak :-))

Nei, det skal ikke være enkelt ;-)

Det jeg synes er litt snodig (sikkert fordi det føles uvant?) er når et par har flere barn og barna har ulike etternavn. Da føler jeg det nesten blir litt sånn "dette er min unge og han er din"

[Gjest Elextra]

Nei, det skal ikke være enkelt ;-)

Det jeg synes er litt snodig (sikkert fordi det føles uvant?) er når et par har flere barn og barna har ulike etternavn. Da føler jeg det nesten blir litt sånn "dette er min unge og han er din"

''Det jeg synes er litt snodig (sikkert fordi det føles uvant?) er når et par har flere barn og barna har ulike etternavn. Da føler jeg det nesten blir litt sånn "dette er min unge og han er din" ;)''

Enig i det, men jeg har heller ikke hørt om tilfeller der barn av samme foreldre har ulike navn.

[Gjest togli]

''Det jeg synes er litt snodig (sikkert fordi det føles uvant?) er når et par har flere barn og barna har ulike etternavn. Da føler jeg det nesten blir litt sånn "dette er min unge og han er din" ;)''

Enig i det, men jeg har heller ikke hørt om tilfeller der barn av samme foreldre har ulike navn.

Jeg kjenner to familier der de har gjort det slik, så det forekommer iallefall. Skulle ikke forundre meg om det vil bli mer og mer vanlig også...

[laban]

Nei, det skal ikke være enkelt ;-)

Det jeg synes er litt snodig (sikkert fordi det føles uvant?) er når et par har flere barn og barna har ulike etternavn. Da føler jeg det nesten blir litt sånn "dette er min unge og han er din"

Jeg så et dørskilt en gang, der foreldrene hadde "hver sin" sønn på den måten du beskriver. Jeg vet at begge guttene er felles.

Men de hadde også hundens navn på dørskiltet - og han hadde begges etternavn :-))

[Gjest togli]

Jeg så et dørskilt en gang, der foreldrene hadde "hver sin" sønn på den måten du beskriver. Jeg vet at begge guttene er felles.

Men de hadde også hundens navn på dørskiltet - og han hadde begges etternavn :-))

Hehe )))

[Gjest Ulvinnen]

Vet egentlig ikke - det har aldri vært et diskusjonstema. Sikkert fordi det er den mest tradisjonelle måten å gjøre det på. De vil alltids bli forbundet med sin mor, men tilknytningen til faren skjer hovedsakelig i fhd til navn. De har mitt navn som mellomnavn, og iflg min mann må de gjerne velge bort hans når de kan velge selv.

''De vil alltids bli forbundet med sin mor, men tilknytningen til faren skjer hovedsakelig i fhd til navn. ''

Det var en pussig holdning, den har jeg aldri hørt før! Barn blir vel uansett tilknyttet begge sine foreldre. Når det gjelder etternavn, syns jeg det er viktig å prøve å bevare de sjeldne, men ser at det ikke betyr så mye for alle.

[Mrs D]

Jeg gjorde det ikke. Beholdt mitt navn fordi det, selv om det ikke er et veldig sjelden navn, er ingen andre enn meg heromkring som heter det.

[Gjest Elextra]

Jeg kjenner to familier der de har gjort det slik, så det forekommer iallefall. Skulle ikke forundre meg om det vil bli mer og mer vanlig også...

Ok

Høres litt rotete ut. Men når det gjelder rot sitter jeg jo i glasshus, iom at min mann og jeg har ulike etternavn :-)