valgte du mannens navn når du giftet deg?

[laban]

Ok

Høres litt rotete ut. Men når det gjelder rot sitter jeg jo i glasshus, iom at min mann og jeg har ulike etternavn :-)

Det er en ganske vanlig form for rot, da.

Siden vi voksne har forskjellig etternavn og ikke har ringer på oss, har det hendt at enkelte har antatt at vi "bare" er samboere. Men det må de nå gjerne tro. Hvis de virkelig lurer, er det bare å spørre.

[Skyer]

Jeg kjenner til eksempler på at kvinner som har ledsaget sin mann på reiser i f.eks. USA der har presentert seg under hans navn, selv om ikke dette er deres egentlige navn. Ikke noe problem å f.eks. registrere seg på en konferanse eller skrive seg inn på hotell med et ekstra etternavn - du behøver ikke å endre navn i Folkeregisteret av den grunn.

Må det ikke stemme overens med passet da?...De tar jo ofte kopi av pass eller kredittkort.

[mariaflyfly]

Nei. Kunne ikke ramle meg inn å bytte navn. Navnet mitt har jeg hatt hele livet, og det er meg.

Dessuten heter han jeg var gift med et av de mest vanlige -sen navnene, og mitt navn er det bare 4 stk som har.

[Mirabell]

Jeg endret ikke navn da jeg giftet meg, og det gjorde heller ikke mannen min. Dette var av praktiske årsaker, men først og fremst fordi ingen av oss ville bytte. Navnet føles som en sterk del av identiteten. og det var ikke naturlig for noen av oss å bytte i voksen alder.

[....AV]

Jeg tok mannen min sitt navn da vi giftet oss og beholdt mitt eget som mellomnavn. Dette gjorde jeg hovedsaklig fordi jeg synes det er praktisk at alle i familien har samme etternavn og for å markere at vi er en familie.

[Gjest majas mamma]

Selv valgte jeg å ta min manns navn da jeg giftet meg på nytt. Syns det ble mere "riktig" å gjøre det slik. Men jeg har valgt å beholde pikenavnet mitt som mellomnavn, i og med at alle mine fire barn har det etternavnet. Men vi fikk litt skjeve blikk på et hotell en gang, da vi voksne skrev oss inn med ett etternavn og datterern min med ett annet.

Min søster har derimot valgt å beholde pikenavnet, hun mener selv at hun er kjent under det navnet. Barna hennes heter imidlertid det samme som mannen.

[Gjest Elextra]

Må det ikke stemme overens med passet da?...De tar jo ofte kopi av pass eller kredittkort.

Det er svært sjelden de ber om mer enn ett pass ved innsjekking på hotell. Om kvinnen er med som mannens følge er det vel naturlig at rommet er i hans navn og at han betaler med kredittkort.

[Mirabell]

Jeg skjønner det, men vi døve har nok en litt annen innfallsvinkel til begrepet "identitet". Vi pleier å skille mellom "hørende" og "døv" identitet f.eks. Begrepet "identitet" er så stort og komplekst og favner så mange områder - og kanskje ikke de samme områdene for alle mennesker. Jeg tviler på at dere som hører, tenker at dere har "hørende" identitet

For min egen del kunne jeg nok ha skifta etternavn mange ganger uten å føle at jeg "mista" noe av identiteten min. Det er mulig jeg hadde følt det annerledes om det var fornavnet mitt det var snakk om, eller evt at jeg droppa mellomnavnet mitt (mitt fødenavn)?

''For min egen del kunne jeg nok ha skifta etternavn mange ganger uten å føle at jeg "mista" noe av identiteten min. ''

Det er vel her vi er forskjellige, tydeligvis. Noen kan drive en forretning med navnet sitt, gitt ut bok eller noe før man giftet seg. Eller navnet kan være tilknyttet hjemstedet. Og andre har andre grunner til ikke å ville bytte. Det betyr IKKE at de ser ned på folk som velger å bytte!

[Gjest bikku]

''De vil alltids bli forbundet med sin mor, men tilknytningen til faren skjer hovedsakelig i fhd til navn. ''

Det var en pussig holdning, den har jeg aldri hørt før! Barn blir vel uansett tilknyttet begge sine foreldre. Når det gjelder etternavn, syns jeg det er viktig å prøve å bevare de sjeldne, men ser at det ikke betyr så mye for alle.

Tja, jeg vet ikke. Hvis mor og barna har samme etternavn, som er forskjellig fra farens, så kan det vel være kjapt å trekke den konklusjonen at faren ikke er den biologiske faren? Men det var som sagt ikke veldig gjennomtenkt. Mest tradisjon.

Hva angår sjeldne etternavn, så er mitt etternavn beskyttet fordi vi er så få som heter det i Norge. Og siden vi er tre søstre, hvor ingen av oss lar navnet gå videre, så "dør" navnet ut i vår gren. Personlig ville jeg nok ha opplevd det som snobbete om vi hadde valgt mitt navn til ungene med den begrunnelse at det var sjeldnere enn min manns veldig utbredte -sen navn.

[Mirabell]

Jeg beholdt navnet mitt da jeg giftet meg.

Det hadde ingen ting med hans navn å gjøre, men snarere det faktum at navnebytte i hvertfall tidligere var et symbol på at kvinnen var underordnet mannen, og til en viss grad forsvant som meningsbærende selvstendig individ da hun giftet seg. Dette var ikke noe jeg følte meg komfortabel med å bekrefte.

I ettertid ser jeg at det kan ha en viss praktisk betydning å ha samme etternavn på hele familien, men det medfører ingen egentlige vanskeligheter ikke å ha det.

''navnebytte i hvertfall tidligere var et symbol på at kvinnen var underordnet mannen''

Jeg husker en gammel dame fra bardommen; hun var gift med Harald Hansen og ble kalt Fru Harald Hansen. Man kunne også bli kalt fru doktor Hansen hvis mannen var lege. Osv... Da jeg fortalte dette for datteren min, ble hun stille ganske lenge :-)

[Gjest togli]

''For min egen del kunne jeg nok ha skifta etternavn mange ganger uten å føle at jeg "mista" noe av identiteten min. ''

Det er vel her vi er forskjellige, tydeligvis. Noen kan drive en forretning med navnet sitt, gitt ut bok eller noe før man giftet seg. Eller navnet kan være tilknyttet hjemstedet. Og andre har andre grunner til ikke å ville bytte. Det betyr IKKE at de ser ned på folk som velger å bytte!

Det tror jeg nok, ja.

Det er slett ikke alle som ser ned på de som velger å bytte navn (heldigvis), men det er nok av de som lar det skinne igjennom at de synes slike navnebytter er ganske tullete også

- og så har du de som synes det er en selvfølge å ta ektefellens navn. Like snodig det

(bare å lese noen av innleggene i tråden her ;-))

[Gjest togli]

''navnebytte i hvertfall tidligere var et symbol på at kvinnen var underordnet mannen''

Jeg husker en gammel dame fra bardommen; hun var gift med Harald Hansen og ble kalt Fru Harald Hansen. Man kunne også bli kalt fru doktor Hansen hvis mannen var lege. Osv... Da jeg fortalte dette for datteren min, ble hun stille ganske lenge :-)

Fortsatt er det folk som kan skrive "Til familien -mannens fornavn og etternavn" på brev.... :-/

Hvis jeg sender julekort til en stor familie, pleier jeg å skrive "Til familien - etternavn-" (Har mor og far ulike etternavn, setter jeg opp begge navnene med skråstrek mellom).

[Gjest Elextra]

Fortsatt er det folk som kan skrive "Til familien -mannens fornavn og etternavn" på brev.... :-/

Hvis jeg sender julekort til en stor familie, pleier jeg å skrive "Til familien - etternavn-" (Har mor og far ulike etternavn, setter jeg opp begge navnene med skråstrek mellom).

Jeg har et par ganger opplevd å få julekort med påskriften "til familien [mannens etternavn]", selv om avsender nok vet at jeg heter noe annet.

[hulkert]

Jeg skulle ønske samboeren ville gjøre det, men det kommer aldri til å skje ;-)

For meg er det en fin gest, et symbol på hengivenhet og samhold.

For at søskenbarnet mitt skulle få kona til å ta hans etternavn, måtte han ta hennes. Egentlig en grei løsning - litt sånn Paal Waaktaar-Savoy-aktig... :-)

[Gjest Elextra]

Jeg skulle ønske samboeren ville gjøre det, men det kommer aldri til å skje ;-)

For meg er det en fin gest, et symbol på hengivenhet og samhold.

For at søskenbarnet mitt skulle få kona til å ta hans etternavn, måtte han ta hennes. Egentlig en grei løsning - litt sånn Paal Waaktaar-Savoy-aktig... :-)

''For meg er det en fin gest, et symbol på hengivenhet og samhold.

''

Om det går begge veier kan du jo bytte selv

[Sepe]

Det er en ganske vanlig form for rot, da.

Siden vi voksne har forskjellig etternavn og ikke har ringer på oss, har det hendt at enkelte har antatt at vi "bare" er samboere. Men det må de nå gjerne tro. Hvis de virkelig lurer, er det bare å spørre.

Akkurat som med oss: forskjellige etternavn, ikke ringer, og i mange år hadde vi heller ikke bryllupsbilde av oss selv på veggen! Men, gift er vi, og det har vi vært i 20 år.

Ingenting jeg bryr meg mindre om enn om noen skulle tro vi var samboere!

mvh

[laban]

Akkurat som med oss: forskjellige etternavn, ikke ringer, og i mange år hadde vi heller ikke bryllupsbilde av oss selv på veggen! Men, gift er vi, og det har vi vært i 20 år.

Ingenting jeg bryr meg mindre om enn om noen skulle tro vi var samboere!

mvh

Vi har også vært gift i 20 år.

Foreldrene mine har et bryllupsbilde av oss stående framme, det får holde.

[Lillemus]

Ja, jeg tok hans navn. Hadde en fiks ide om at vi alle (var gravid med nr. 1 da) skulle ha samme etternavn som familie og greier.

Da vi tok ut separasjon var jeg lynsnar til å ta tilbake mitt eget navn og kommer ikke til å ta mannens navn om jeg skulle gifte meg igjen.

[Lillemus]

Nei. Kunne ikke ramle meg inn å bytte navn. Navnet mitt har jeg hatt hele livet, og det er meg.

Dessuten heter han jeg var gift med et av de mest vanlige -sen navnene, og mitt navn er det bare 4 stk som har.

Bare 4? Da vet jeg om 3 av dem! Ifølge SSB er dere 72...

[mariaflyfly]

Bare 4? Da vet jeg om 3 av dem! Ifølge SSB er dere 72...

Søk på mellomnavn + etternavn