Svigermor..Aargh! Klageinnlegg!

[Gjest prust]

Har lest noen av innleggene dine gjennom noen år. Har alltid syns du har skrevet så levende, og rett fra levra. Du er en person (tror jeg) som lever etter følelsene dine, et følelsesmenneske. At du lar deg provosere av svigermor, syns jeg ikke er rart i det hele tatt - både pga deg som person og hennes atferd.

Er han enebarn? Hun høres vel overbeskyttende og kontrollerende ut. Vil ikke gi slipp på lillegutt? Hun høres ikke ut som en som er helt "i stand til" å gå i seg selv og endre egen atferd, med mindre hun får kniven på strupen (og da nok ganske så motvillig og kun fordi hun MÅ, ikke fordi hun vil).

Jeg tror, som mange andre her, at her må du gjøre en innsats på deg selv. Jeg syns du bør oppsøke en terapeut og snakke litt om ulike strategier du kan prøve for å distansere deg og markere deg ovf. svigermor (uten at det skal rustes opp til krig her).

Har sett litt på sånn tankefeltterapi - kanskje det kunne være noe? Det handler mye om å jobbe med følelser, det er kanskje midt i blinken

Jeg sier ikke at hun har rett og du feil (for jeg mener hun oppfører seg temmelig hårreisende), men jeg tror dessverre ikke at du kommer noen vei med å konfrontere og forlange endring i hennes atferd, annet enn å oppnå mer motstand og åpen krig.

Tross alt så er dere to de viktigste kvinnene i livet til kjæresten din. Han er vokst opp med henne, og er vant til hennes irriterende og frustrerende sider. Det vil være synd om han måtte velge mellom dere to. Forestill deg om din mor og han kom helt på kant? Det hadde vært vanskelig for deg som var glad i begge.

Når det er sagt, så BEHØVER man ikke ha så mye kontakt - selv om hun ringer, så BEHØVER du ikke ta den hver gang? Eller svare på sms umiddelbart? Det er ikke plikt til å være tilgjengelig. Det går kanskje an å si at dere to er såpass forskjellige, at dere fungerer best i et "avstandsforhold"? Jeg tror at dette vil roe seg ned etter hvert, og dere vil finne deres egen form, kanskje kjølig eller litt avstandsforhold.

Men dere må finne ut av det på ett eller annet vis...... Dessverre så tror jeg det er du som må gjøre jobben og prøve å distansere deg fra dette - hun kommer ikke til å gå i seg selv. I og med at du er såpass reflektert og opptatt av å få dette til å funke (du skriver jo tross alt inn her), så tror jeg også du er i stand til å gå en runde eller tre for å få dette til å funke nogenlunde.

Synes det du skriver her høres vleidg klokt ut.

[Gjest dinne]

Søk hjelp.Det er vel gratis på familierådgivningskontoret.

Lær deg hersketeknikker, det finnes sikkert en bok om temaet. Foreksempel når hun forsøker å avbryte prater du bare videre høyere og høyere.

Jeg hadde ikke likt at andre skulle bestemme for vårt bryllup. Betimmelig spørsmål til henne"Er det du som skal gifte deg?"

Når hun baksnakker og prakker sine meninger på deg. "Åh...så det synes du altså..."

Si nei noen ganger når det ikke passer. Og gi henne kort svar uten for mye dikkedarier. Gjentas hvis det gikk inn det ene øret og ut det andre.

Det går også ann å si helt uskyldig: "Hørte du hva jeg sa? "

[meg__123!]

''Oi!! Jeg skal slutte å mene at _jeg_ er lettirritert, altså!''

Men hva har han med å lukke min garasjeport!? På denne tiden av året er det gjerne både mye snø og glatt så jeg foretrekker å kjøre rett inn i garasjen og slippe et par ekstra runder til og fra bilen med fare for å gå på trynet...

Er det du som bor der da? Bor ikke dere hver for dere?

[Gjest togli]

Jøyemeg.....du får forsøke å se litt humoristisk på det

Jeg tror den enkleste måten er å bruke humor for å vise henne at det er du som bestemmer på ditt område! Når hun gauler om feil pengebruk, så stopper du kjeften på henne ved å si at du simpelten eeelsker å bruke penger og at du nå sikler på ei Gucciveske (og så blunker du til svigermor )

Når hun vil bestemme antrekk til bryllupet så sier du at du egentlig hadde tenkt at alle skulle komme i bikini og at du jammen skal ta med svigermor på bikinishopping til helga etc etc...

Lykke til

[Gjest Nickløsheletiden]

Du må på et eller annet tidspunkt ha innvolvert henne i bryluppsplanleggingen. Jeg forstår vi hvorfor hun skulle ha noe å si ang dette i det hele tatt?

Planlegg alt bak hennes rygg og la henne få en invitasjon som alle andre gjester.

[Gjest segunda]

Du må på et eller annet tidspunkt ha innvolvert henne i bryluppsplanleggingen. Jeg forstår vi hvorfor hun skulle ha noe å si ang dette i det hele tatt?

Planlegg alt bak hennes rygg og la henne få en invitasjon som alle andre gjester.

Det kan være vanskelig hvis svigerforeldrene betaler for bryllupet og kanskje også har lånt det vordende brudeparet penger.

[Gjest Nickløsheletiden]

Det kan være vanskelig hvis svigerforeldrene betaler for bryllupet og kanskje også har lånt det vordende brudeparet penger.

Jeg har fått inntrykk av Laguna stadig er blakk og hvis det er slik at de stadig må låne penger av svigermor, ja synes jeg det er forståelig at de blander seg inn i pengebruken.

Hvis Laguna skal frigjøre seg fra svigermors innblanding, må hun vise seg selvstendig både hva gjelder planlegging av brylupp og håndtering av økonomi.

[Gjest Nickløsheletiden]

På hvilken måte er det du legger godsiden til rent konkret? Hva er det du gjør eller unnlater å gjøre som gjør deg så sliten?

- Ved å stille opp pådet meste som blir foreslått, også på de tingene jeg ikke kunne tenke meg så godt i utgangspunktet, tolke ting i beste mening, også der det egentlig er ganske umulig, ved å forsøke å si i fra hvor mine grenser går, uten å bli hørt eller særlig respektert, og ved å stadig oppleve manglende interesse for ting vi kanskje kunne møtes på i samtale. Det jeg _unnlater_ å gjøre (har hvertfall gjort til nå) er å sette foten hardere ned, av redsel for å knote ting til, eller å forverre forholde. er ikke sikker på hvordan jeg burde gå frem.

På hvilken måte kommer dette til uttrykk? Hva skjer når du uttrykker din oppfatning?

- ved at hun ringer flere ganger daglig, og har meninger om alt praktisk, hvor vi bør kjøpe det, og når. F.eks. Hva hun mener om sånne & slike folk. Om jeg utrykker oppfatninger blir jeg enten ignorert, eller kraftig motsagt, og temaet kommer opp igjen som om jeg skulle ha sagt ikkno, etter alt mellom 5 minutter og en dag..;p Eller det blir bare fikset, på hennes måte, uten nøyere gjennomgang.

Hva er det kjæresten gjør som du ikke liker?

Ingenting, forsåvidt. han er vel vant til å bli mast på, og kjører derfor en "jeg hører deg ikke" greie, når ting blir masete. Selvom jeg ikke direkte misliker hans fremgang, hadde jeg vel kunne ønske meg noe klarere tale, og at han diskuerte åpent og sa i fra, da jeg tror det er mer lønnsomt på sikt.

Hva har skjedd når du har sagt i mot?

- jeg har enten blitt ignorert, eller tiltalt som om jeg var et lite barn. Og svigermor har fortsatt stått på sitt, og "ikke hørt det", og gjerne lags avtaler og arrangert på mine vegne, der jeg har sagt at jeg ikke ønsker det.

Jeg synes det er feil hvis hun har detaljbestemt menyen uten at dere har fått anledning til å komme med motforestillinger. Men jeg skjønner ikke at det gjør så mye at hun sier hva hun mener bør gjøres? Dere trenger jo ikke gjøre det hun mener av den grunn? De skal kanskje være med å betale for bryllupet, og bør muligens av den grunn få lov til å bestemme enkelte ting, men hva svigermor mener om veske er jo ikke noe du trenger å vektlegge.

- alt er bestemt uten oss. Ja vi får penger, men hvis disse pengene kun kommer ved at de bestemmer stort og smått, synes jeg dette burde ha blitt oss fortalt. Vi mottar en like stor sum fra mine foreldre, og de har ikke lagt noen føringer på oss i forbindelse med noe som helst, bare lykkeønsket oss. teller ikke de pengene for noe?

På hvilken måte er det hun viser manglende respekt?

-Ved å fortelle meg at hun ikke oppfatter slikt som viktig og at det er "sånt en vokser av seg" (Bøker! Venner! Musikk! filosofi!..For eksempel) Eller ved å ikke gidde å snakke om ting jeg tar opp, og bytte tilbake til sitt.

Hvor mange timer i uka er du nødt til å høre på hva hun sier? Jeg blir litt usikker på hvorfor du reagerer så sterkt på at hun er som hun er i denne sammenhengen.

_ Hver gang vi snakker sammen, og det er ganske ofte. Jeg reagerer på det fordi hun nesten BARE vil snakke om nevnte temaer, og er ganske harsk i sine uttalelser om folk som ikke er tilstede og som IKKE deler disse interessene. Dessuten er det ofte tatt opp i misjonerende kontekst. selvom jeg har sagt at det er fine ting å være opptatt av, og at jeg er glad for at disse tingene gjør henne glad, men at jeg ikke er så voldsomt opptatt av dette selv.

I såfall kan du jo si at du setter pris på gjestfriheten, men det er mange ting man skal rekke her i livet, inklusive familie på begge sider. (Legger merke til at du omtaler din familie som snill, og at du tydeligvis mener at det er en god ting at dere som par tilbringer tid sammen med dem. )

_ det har jeg sagt, og takket pent for at jeg er velkommen, og sagt at jeg setter pris på det. Jeg har også sagt at jeg allikevel må ha både alene tid, vennetid, og tid med egenfamilie. det blir lite respektert, for vi kan jo komme DIT. Forsåvidt hyggelig, men noen ganger ønsker jeg faktisk å besøke mine på våre premisser og hos, f.eks mamma. Vi, som par, erforøvrig nesten aldri hos mine, det er det jo knapt tid til så mye som MÅ samværes med svigerfamilie, selvom jeg synes det er hyggelig når han er med. Men nå snakket jeg primært om at jeg må få lov til å faktisk pleie kontakt med min, etter min mening, svært snille mamma, som jeg er fryktelig glad i, uten at det "skal komme i veien" for nok noe kakespiseri, som jeg synes vi bedriver mer enn nok av allerede.

Kremmmt... ut i fra dine innlegg på dol er jeg overbevist om at du både kan være stri og egen du også (i likhet med en del av oss andre), og du fremstår ikke akkurat som noen onkel Skrue. At svigermor har oppfattet dette, viser forsåvidt bare at hun ikke er dum. Tror ikke helt jeg skjønner at det er så grusomt at hun har tillatt seg å si det høyt til DIN mor, kan liksom ikke se det for meg at din mor ikke vet dette allerede...*s*

-Uansett hva dere her inne måtte synes om hvorvidt jeg er stri eller ikke, sløser penger eller ikke, synes jeg (og moren min også!) at det er å krysse alle mulige ikke kryssbare streker å forsøksvis baktale mammas datter på teleldefon med mamma! Hun ble helt satt ut, og sa noe ja & ha, og kanskje det, men ble selvsagt RASENDE inni seg på mine vegne. En annen ting er at det er forskjell på å diskutere på forum og på å besøke svigerforeldre. Jeg er svært godt oppdratt og har høflige og greie manerer, og har selvfølgelig ikke vært vanskelig hjemme hos mine svigerforeldre! jeg har gjort noen tafatte forsøk på å forsvare meg, og det synes jeg på langt nær er for mye.

Jeg synes ikke hun har noe med verken ditt alkoholforbruk eller pengebruk, og det kan du jo bare si til henne.

- forsøkt av kjæreste, forsøkt litt av meg. Behørig ignorert.

Du kan jo starte med å akseptere at hun er som hun er og bli litt mindre såret over at hun tillater seg å mene noe om deg og kjæresten din. Dere trenger ikke å føye dere etter hennes oppfatninger av den grunn, men det er kanskje ikke en fullt så stor katastrofe som du oppfatter det som , at hun er som hun er. Du får forhandle med kjæresten om hvor mye dere skal ta hensyn til hans mor ønsker i hverdagen.

_ det må vi selvsagt snakke om, men jeg blir faktisk såret over at hun mener så mye som hun gjør om meg og kjæresten, og er usikker på om det er særlig lurt "å bare akseptere at hun er som hun er" Jeg synes det er lov å reagere med både tristhet og sinne når noen tilstadighet er nedstettrende og trår over grensene en måtte ha!

Selv om du har en noe vanskelig svigermor, så mener jeg du primært har en jobb å gjøre med deg selv.

-Vel, det må du selvsagt ha lov til å synes, men i denne sammenhengen synes jeg faktisk det var en særdeles malplassert & delvis sårende kommentar og konklusjon. Hva i all verden er det du synes jeg bør jobbe med meg selv på i dette tilfellet da? Bortsett fra å melde meg inn i tupperwareforeningen og å slutte å lese bøker tror jeg det er lite jeg kan bidra med her for å få svigermor til å bli mindre kontrollerende.

''det må vi selvsagt snakke om, men jeg blir faktisk såret over at hun mener så mye som hun gjør om meg og kjæresten, og er usikker på om det er særlig lurt "å bare akseptere at hun er som hun er" Jeg synes det er lov å reagere med både tristhet og sinne når noen tilstadighet er nedstettrende og trår over grensene en måtte ha!''

Ikke reager med sinne. Ignorer bare alle hennes forsøk på å bestemme. Si: Dette fikser jeg! Ferdig med det. Gjør kort prosess. Ikke gi henne muligheten til videre diskusjon en gang.

Og selvsagt skal du ikke gi henne nøkkel til leiligehetn/huset.

[Gjest segunda]

Jeg har fått inntrykk av Laguna stadig er blakk og hvis det er slik at de stadig må låne penger av svigermor, ja synes jeg det er forståelig at de blander seg inn i pengebruken.

Hvis Laguna skal frigjøre seg fra svigermors innblanding, må hun vise seg selvstendig både hva gjelder planlegging av brylupp og håndtering av økonomi.

Vi ser bare den ene siden her. Hvis svigermor skrev et annet sted på dol hadde hun nok fått en del sympatierklæringer også;-) De er nok sta og egenrådige begge to og nå driver de maktkamp.

Jeg er enig i at hvis dette er slik med pengene så er det viktigst å vise seg selvstendig. Jeg låner og gir penger til mine barn innimellom i studenttida, men jamenn må de tåle alle mine sider. Nå har jeg ingen svigerbarn så langt.

[ShitDiddelyDo]

Jeg tror den eneste løsningen på ditt problem i verste fall kan gi deg 21 år.

[Lillemus]

Det er sikkert godt ment - at han tenker du blir glad for at du slapp å gå ut fra bilen om morgenen for å lukke etter deg.

Eller kanskje han tenker på å holde katter (og kattepiss?) ute fra garasjen? Eller hindre folk i å stjele ting?

én ting at du irriterer deg litt der & da når du kommer hjem til lukket port, men at du går så langt sm å ta det opp som en sak med kjæresten synes ihvertfall jeg er å overdrive klagingen og irritasjonen :-)

''Eller kanskje han tenker på å holde katter (og kattepiss?) ute fra garasjen? Eller hindre folk i å stjele ting?''

Det er åpent i størrelse av en vanlig dør mellom garasjene så det spiller ingen rolle for verken katter eller tyver om den er åpen eller ikke. Dessuten er det ingenting i "min" garasje, men det er det i kjærestens som alltid står åpen. Ikke at det er noe noen ville vært interessert i å stjele. ;o)

[Lillemus]

Er det du som bor der da? Bor ikke dere hver for dere?

Jeg "bor" her halve tiden og gjør det meste av husarbeide og sånt her og får disponere den ene garasjen. Svigerfar derimot, bor IKKE her og disponerer ikke garasjen.

[Lillemus]

Hvorfor nevner du det ikke for svigerfar, da? Han tror antakelig han gjør deg en tjeneste. Sånt skjønner jeg ikke - at en irriterer seg over noe i lengre tid og ikke sier fra selv om man vet det bare skyldes en misforståelse.

Svigerfar og jeg er litt på kollisjonskurs av en annen grunn for tiden så dette er i alle fall ikke riktig tidspunkt å ta opp saken på! )

[Lillemus]

På hvilken måte er det du legger godsiden til rent konkret? Hva er det du gjør eller unnlater å gjøre som gjør deg så sliten?

- Ved å stille opp pådet meste som blir foreslått, også på de tingene jeg ikke kunne tenke meg så godt i utgangspunktet, tolke ting i beste mening, også der det egentlig er ganske umulig, ved å forsøke å si i fra hvor mine grenser går, uten å bli hørt eller særlig respektert, og ved å stadig oppleve manglende interesse for ting vi kanskje kunne møtes på i samtale. Det jeg _unnlater_ å gjøre (har hvertfall gjort til nå) er å sette foten hardere ned, av redsel for å knote ting til, eller å forverre forholde. er ikke sikker på hvordan jeg burde gå frem.

På hvilken måte kommer dette til uttrykk? Hva skjer når du uttrykker din oppfatning?

- ved at hun ringer flere ganger daglig, og har meninger om alt praktisk, hvor vi bør kjøpe det, og når. F.eks. Hva hun mener om sånne & slike folk. Om jeg utrykker oppfatninger blir jeg enten ignorert, eller kraftig motsagt, og temaet kommer opp igjen som om jeg skulle ha sagt ikkno, etter alt mellom 5 minutter og en dag..;p Eller det blir bare fikset, på hennes måte, uten nøyere gjennomgang.

Hva er det kjæresten gjør som du ikke liker?

Ingenting, forsåvidt. han er vel vant til å bli mast på, og kjører derfor en "jeg hører deg ikke" greie, når ting blir masete. Selvom jeg ikke direkte misliker hans fremgang, hadde jeg vel kunne ønske meg noe klarere tale, og at han diskuerte åpent og sa i fra, da jeg tror det er mer lønnsomt på sikt.

Hva har skjedd når du har sagt i mot?

- jeg har enten blitt ignorert, eller tiltalt som om jeg var et lite barn. Og svigermor har fortsatt stått på sitt, og "ikke hørt det", og gjerne lags avtaler og arrangert på mine vegne, der jeg har sagt at jeg ikke ønsker det.

Jeg synes det er feil hvis hun har detaljbestemt menyen uten at dere har fått anledning til å komme med motforestillinger. Men jeg skjønner ikke at det gjør så mye at hun sier hva hun mener bør gjøres? Dere trenger jo ikke gjøre det hun mener av den grunn? De skal kanskje være med å betale for bryllupet, og bør muligens av den grunn få lov til å bestemme enkelte ting, men hva svigermor mener om veske er jo ikke noe du trenger å vektlegge.

- alt er bestemt uten oss. Ja vi får penger, men hvis disse pengene kun kommer ved at de bestemmer stort og smått, synes jeg dette burde ha blitt oss fortalt. Vi mottar en like stor sum fra mine foreldre, og de har ikke lagt noen føringer på oss i forbindelse med noe som helst, bare lykkeønsket oss. teller ikke de pengene for noe?

På hvilken måte er det hun viser manglende respekt?

-Ved å fortelle meg at hun ikke oppfatter slikt som viktig og at det er "sånt en vokser av seg" (Bøker! Venner! Musikk! filosofi!..For eksempel) Eller ved å ikke gidde å snakke om ting jeg tar opp, og bytte tilbake til sitt.

Hvor mange timer i uka er du nødt til å høre på hva hun sier? Jeg blir litt usikker på hvorfor du reagerer så sterkt på at hun er som hun er i denne sammenhengen.

_ Hver gang vi snakker sammen, og det er ganske ofte. Jeg reagerer på det fordi hun nesten BARE vil snakke om nevnte temaer, og er ganske harsk i sine uttalelser om folk som ikke er tilstede og som IKKE deler disse interessene. Dessuten er det ofte tatt opp i misjonerende kontekst. selvom jeg har sagt at det er fine ting å være opptatt av, og at jeg er glad for at disse tingene gjør henne glad, men at jeg ikke er så voldsomt opptatt av dette selv.

I såfall kan du jo si at du setter pris på gjestfriheten, men det er mange ting man skal rekke her i livet, inklusive familie på begge sider. (Legger merke til at du omtaler din familie som snill, og at du tydeligvis mener at det er en god ting at dere som par tilbringer tid sammen med dem. )

_ det har jeg sagt, og takket pent for at jeg er velkommen, og sagt at jeg setter pris på det. Jeg har også sagt at jeg allikevel må ha både alene tid, vennetid, og tid med egenfamilie. det blir lite respektert, for vi kan jo komme DIT. Forsåvidt hyggelig, men noen ganger ønsker jeg faktisk å besøke mine på våre premisser og hos, f.eks mamma. Vi, som par, erforøvrig nesten aldri hos mine, det er det jo knapt tid til så mye som MÅ samværes med svigerfamilie, selvom jeg synes det er hyggelig når han er med. Men nå snakket jeg primært om at jeg må få lov til å faktisk pleie kontakt med min, etter min mening, svært snille mamma, som jeg er fryktelig glad i, uten at det "skal komme i veien" for nok noe kakespiseri, som jeg synes vi bedriver mer enn nok av allerede.

Kremmmt... ut i fra dine innlegg på dol er jeg overbevist om at du både kan være stri og egen du også (i likhet med en del av oss andre), og du fremstår ikke akkurat som noen onkel Skrue. At svigermor har oppfattet dette, viser forsåvidt bare at hun ikke er dum. Tror ikke helt jeg skjønner at det er så grusomt at hun har tillatt seg å si det høyt til DIN mor, kan liksom ikke se det for meg at din mor ikke vet dette allerede...*s*

-Uansett hva dere her inne måtte synes om hvorvidt jeg er stri eller ikke, sløser penger eller ikke, synes jeg (og moren min også!) at det er å krysse alle mulige ikke kryssbare streker å forsøksvis baktale mammas datter på teleldefon med mamma! Hun ble helt satt ut, og sa noe ja & ha, og kanskje det, men ble selvsagt RASENDE inni seg på mine vegne. En annen ting er at det er forskjell på å diskutere på forum og på å besøke svigerforeldre. Jeg er svært godt oppdratt og har høflige og greie manerer, og har selvfølgelig ikke vært vanskelig hjemme hos mine svigerforeldre! jeg har gjort noen tafatte forsøk på å forsvare meg, og det synes jeg på langt nær er for mye.

Jeg synes ikke hun har noe med verken ditt alkoholforbruk eller pengebruk, og det kan du jo bare si til henne.

- forsøkt av kjæreste, forsøkt litt av meg. Behørig ignorert.

Du kan jo starte med å akseptere at hun er som hun er og bli litt mindre såret over at hun tillater seg å mene noe om deg og kjæresten din. Dere trenger ikke å føye dere etter hennes oppfatninger av den grunn, men det er kanskje ikke en fullt så stor katastrofe som du oppfatter det som , at hun er som hun er. Du får forhandle med kjæresten om hvor mye dere skal ta hensyn til hans mor ønsker i hverdagen.

_ det må vi selvsagt snakke om, men jeg blir faktisk såret over at hun mener så mye som hun gjør om meg og kjæresten, og er usikker på om det er særlig lurt "å bare akseptere at hun er som hun er" Jeg synes det er lov å reagere med både tristhet og sinne når noen tilstadighet er nedstettrende og trår over grensene en måtte ha!

Selv om du har en noe vanskelig svigermor, så mener jeg du primært har en jobb å gjøre med deg selv.

-Vel, det må du selvsagt ha lov til å synes, men i denne sammenhengen synes jeg faktisk det var en særdeles malplassert & delvis sårende kommentar og konklusjon. Hva i all verden er det du synes jeg bør jobbe med meg selv på i dette tilfellet da? Bortsett fra å melde meg inn i tupperwareforeningen og å slutte å lese bøker tror jeg det er lite jeg kan bidra med her for å få svigermor til å bli mindre kontrollerende.

Jeg hadde klikket på kryss og tvers hadde min svigermor oppført som din så du har min fulle medlidenhet og forståelse. ) Men hvorfor i all verden er du med på besøk dit hele tiden?

Jeg pleide å sende eksen alene til foreldrene så fant jeg på noe på egenhånd rett som det var. Der var det også forventninger om at hver helg ble tilbrakt der osv. Men de var ikke nærheten av så ville som din svigermor!

[EnolaGay]

Det finnes ikke håp. Og hvis dere planlegger barn så foreslår jeg at dere vurderer å flytte til Labrador eller deromkring.

*brent barn lukter vondt*

[Mammantil3]

Oj.

Som flere påpeker, så kan du ikke forandre på dama. Hun er sånn, like it or not (not er vel nærmest her, ja).

Først og fremst må du legge fra deg tanken om at dere to vil bli (veldig) gode venner. Det _kan_ skje, men det vil ikke skje i nærmeste framtid, og det vil i beste fall skje av seg selv når kantene hos dere begge er slipt betraktelig ned. Husk, dere elsker den samme mannen, og slikt har det aldri kommet noe godt ut av opp gjennom historien. :-/

Jeg tenker litt på hva jeg ville gjort om min svigermor hadde vært slik, og jeg tror humor i kombinasjon med ignoranse og ironi er løsningen. Hvis hun påpeker ølforbruket, så le høyt og si noe sånn som at "det ble jo den verste festen på de 3 ølla der!". Snakker dere bøker, så spør om hennes preferanser. Og du trenger jo ikke gi deg på at du liker den og den boka, blir hun sur for noe slikt så får hun bare furte, da.

Samvær med svigerfamilien må du selv bare regulere. Si takk, men nei takk om hun ber dere komme når du/dere ikke har lyst. Man trenger ikke engang si hvorfor, og man trenger ikke ha noe annet man skal ut på. Spør hun hva du/dere skal, så kan du le hjertelig og si "nei det er hemmelig, vett'u" og følge på med et spørsmål om noe hun er opptatt av. Hun liker tydeligvis å prate, og helst om seg og sitt, og da er det lett å få henne i gang.

Bryllupsplanene har hun tydeligvis fått styre på med, så det toget er kanskje kjørt. Kommer hun med forslag til ting dere ikke vil, så si bestemt nei, og legg til - gjerne med en latter - at det får hun ta i sitt eget bryllup.

Svigerfamilie er jo noe man automatisk får på kjøpet, men man må verken like dem eller ha spesielt mye å gjøre med dem. Jeg tror også at dere to er litt like, dere vil ha ting på deres måte, og dessverre er ikke måtene like (det hadde jo vært det beste, i grunnen, om dere hadde lik smak :-)). Du må selv kjenne på hva som er viktig, mindre viktig og totalt uviktig, og for husfredens skyld kan du jo la henne få ansvar for det som for deg ikke er så viktig. Som kakebordet i bryllupet, kanskje?

Jeg er helt enig med deg i at den svigermora høres slitsom ut, men siden du jo ikke kan forandre på henne, så må du bare beskytte deg selv. Latter er et fint våpen. :-)

(Og for guds skyld, gi henne aldri nøkkel til leiligheten. ALDRI.)

[laguna1]

Jeg har fått inntrykk av Laguna stadig er blakk og hvis det er slik at de stadig må låne penger av svigermor, ja synes jeg det er forståelig at de blander seg inn i pengebruken.

Hvis Laguna skal frigjøre seg fra svigermors innblanding, må hun vise seg selvstendig både hva gjelder planlegging av brylupp og håndtering av økonomi.

Nå må dere faen meg gi dere!

Jeg er hvertfall glad jeg aldri har trengt å låne så mye som en hundrings av noen av dere...! Det får da være måte på, låner dere virkelig aldri bort en hundrelapp uten å deretter diktere hva den (og andre penger vedkommende måtte ha, før og etter lånet)

Kan folk kjøpe ens ideer og holdninger for en viss sum? Er der rimelig?

Jeg har ALDRI lånt så mye som en tier av min svigerfamilie, men, ja, de og mine foreldre legger i en sum (likelydende) til vårt bryllup.

Fra min side har jeg ikke fått et ord om hva dette nøyaktig skal brukes på, mens svigermor da har satt sammen menyen uten å diskutere den med verken den ene eller andre av brudeparet, samt forsøker både å regulere gjesteliste, alkoholkomsum og latterlige detaljer som hva gjestene skal ha på seg.

Hvis dere faktisk mener at penger berettiger den slags makt, så stakkars, stakkars dere, egentlig.

[Gjest togli]

Vi ser bare den ene siden her. Hvis svigermor skrev et annet sted på dol hadde hun nok fått en del sympatierklæringer også;-) De er nok sta og egenrådige begge to og nå driver de maktkamp.

Jeg er enig i at hvis dette er slik med pengene så er det viktigst å vise seg selvstendig. Jeg låner og gir penger til mine barn innimellom i studenttida, men jamenn må de tåle alle mine sider. Nå har jeg ingen svigerbarn så langt.

Jeg er enig i at det som regel er to sider av samme sak, men hvis det er slik laguna beskriver så er det langt over grensen for hva en svigermor (eller annen person i det hele tatt) har lov til å blande seg opp i

[laguna1]

Min svigermor sa at jeg har ødelagt livet til sønnen hennes ved å "la" han forelske seg i meg, hun skrek at jeg er et uhøflig menneske og at jeg er en dårlig mor med en tilbakestående sønn. Det er mye mer.

Vi inviterer henne fremdeles over på middag nå og da.

Hva skal jeg si?

Når jeg hadde dette problemet, så var det en meget klok person på DOL som sa til meg: "Du må bare komme over det. Hun er moren til den du elsker." Og det var det jeg gjorde.

Nikk og smil og tenk at hennes tanker skader ikke deg. Om hun vil kalle deg sta og vanskelig for å sette grenser, så får hun heller gjøre det. Du er ikke mer eller mindre vanskelig på bakgrunn av at hun uttrykker hva hun mener.

Og tenk på alt det du har sagt om henne bak hennes rygg

Klokt innlegg, takk

Det blir nok litt lettere når vi bare får kommet oss i orden der nede, også med hensyn til husregler og rutiner i forhold til besøk, etc.

[laguna1]

Nå begynner det. Snart knasker du piller, og mennene med de hvite frakkene venter rundt hjørnet.

Er det helt irreversibelt, det med flyttinga...?

Det er nok det..:S Jeg ANTE ikke at et menneske kunne få meg til å få så voldsomt secondthoughts på noe jeg i utgangspunktet hadde lyst til..;p

(Og da mener jeg flytting,ikke gifting, altså..)