Jump to content
Sign in to follow this  
laguna1

Svigermor..Aargh! Klageinnlegg!

Recommended Posts

Guest Nickløsheletiden

Du satt og spekulerte og utla teorier, der det for meg, hørtes ut som du tok det som en selvfølge at jeg både er blakk, udugelig og låner penger av gud og hver mann.

I tillegg høres det ut som du synes det er helt rimelig at man får en say-so på ting som ikke har noe med selve pengelåningen å gjøre, om en faktisk låner vekk en sum, eller gir en gave.

Jeg finner begge deler ganske usmakelig..:S

Det er riktig at jeg forsøkte å sette meg inn hvorfor svigermor klager på deres pengebruk, men det er ikke riktig at jeg tok som en selvfølge at du lånte penger. Jeg regnet selvfølgelig med at du ville komme på banen og fortelle hvorvidt det var tilfelle.

Når det viser seg at du ikke gjør det, synes jeg svigermors innblanding i hva dere bruker penger på er uforståelig.

Men om det hadde vært tilfelle, synes jeg det hadde vært forståelig.

Du må ikke glemme at det er du selv som har bygget deg opp et "image" som en som lever litt fra munn til hånd ;-)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Guest Nickløsheletiden

Det er riktig at jeg forsøkte å sette meg inn hvorfor svigermor klager på deres pengebruk, men det er ikke riktig at jeg tok som en selvfølge at du lånte penger. Jeg regnet selvfølgelig med at du ville komme på banen og fortelle hvorvidt det var tilfelle.

Når det viser seg at du ikke gjør det, synes jeg svigermors innblanding i hva dere bruker penger på er uforståelig.

Men om det hadde vært tilfelle, synes jeg det hadde vært forståelig.

Du må ikke glemme at det er du selv som har bygget deg opp et "image" som en som lever litt fra munn til hånd ;-)

Men når jeg leser innlegget mitt igjen nå, så ser jeg at det kan se ut som jeg tok det som en selvfølge at du lånte penger og det var ikke meningen. Det kom litt feil ut.

Når jeg svarer på innlegg, så prøver jeg å sette meg inn i saken fra den andres side også. Hvorfor handler hun som hun gjør? Det er jo ganske spesielt å blande seg inn i voksne menneskers pengebruk.

Share this post


Link to post
Share on other sites
laban

Det hører med til å bli voksen å innse at man ikke kommer til å bli likt av alle, og at verden ikke er avhengig av det. Du må slutte å oppfatte enhver uenighet dere imellom som krenkelser, mangel på respekt osv. Man kan respektere hverandre som personer selv om man har ulik størrelse på panteposen mandag morgen.

Hvis den stilen du beskriver, fortsetter etter at bryllupet er over, må du og sønnen hennes si rolig fra om at økonomien deres ikke er hennes sak. Deretter ignorerer dere alt gnål om pengebruk. Ikke forsvar dere, bare lat som dere ikke forstår hva hun sier, evt. gjenta at dere ikke diskuterer prioriteringer dere to er enige om, med noen utenforstående. Bruk samme metode når det gjelder husvask og alkohol - ikke start noen diskusjon, men gjenta at dette ikke er noe debattema, for dere to er på linje. Når situasjonen tåler det, kan du bruke humor slik det foreslås nedenfor her.

Vedr. bryllupet er hun nødt til å få bestemme litt, siden dere blir sponset. Men er det noe spesielt dere gjerne vil ha som hun synes er tull, kan dere si fra om at "jo, dette får vi til ved hjelp av pengene fra brudens side". Hun har ingen rett til å detaljstyre ting som ikke koster penger. På den annen side er kanskje noen av disse beslutningene så trivielle at det ikke spiller noen rolle. Spar noe av energien til det dreier seg om noe viktigere enn servietter og bordkort.

Selv om dere skulle komme i en knipe - lån aldri penger av henne. Be aldri om noe hun vil oppfatte som et stort offer, dere risikerer at dette blir brukt mot dere for all evighet.

Ikke la henne passe katten, hun kan komme til å gå gjennom verre ting enn panteposen.

Hold oss underrettet gjennom de neste sesongene :-|

Share this post


Link to post
Share on other sites
Mandolaika

Jeg vet neimen ikke hva jeg skal si til deg jeg. Hun må få så hatten passer med å la være å legge seg opp i deres liv. Hun må bli satt kraftig på plass. Hvordan det vil gå da, er ikke godt å si. Hvordan tror du hun blir hvis dere får barn?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Mammantil3

Nei, jeg kan vel ikke forandre noe på henne, men jeg kan vel la være å akseptere at hun prøver å styre oss så voldsomt? Si klart i fra og sånn, så vet hun hvertfall hva jeg mener? (Vi. Heldigvis er kjæresten enig med meg i all hovedsak, men håndterer vanligvis konflikter annerledes enn meg)

Jeg tenker ikke at vi trenger å bli bestevenner, men jeg hadde synes det var kjekt om vi kom greit over ens, også ETTER at jeg sier fra om (nok en gang), og det siger inn, slikt som at hun ikke får nøkkel.. (For nei..Den får hun ALDRI neverever! ;p)

Kanskje det går seg litt til etter at ting har falt litt til ro,som du sier, jeg håper det, men akkurat nå er jeg litt bekymra..;p

Humor er fint, jeg prøver det ganske ofte, og noen ganger flyr det, men hun er også ganske lettstøtt, så andre ganger ikke.

Og ja, samværet får man jo bare regulere. Vi får si nei når vi ikke vil, og han kan dra alene når han vil, og jeg synes ikke vil eller kan. Og, takk for tips, jeg trenger jo slett ikke å drive å forklare meg når jeg ikke vil noe, det har jeg nemlig en tendens til, jeg kan jo rett og slett si nei, at denne gangen passer det ikke, men det hadde vært hyggelig en annen gang. Enkelt og genialt!

Hun liker å prate ja, det er et forsonende trekk, så avsporinger er heller ikke så dumt! ;)

Og jada, hun får styre masse i bryllupet, hun får bare ikke ALT! ;) ikke bare synes jeg litt synd i oss i forbindelse med dette, men også i mamma & pappa, som GJERNE skulle ha fått delta mere og funnet på noe og lagd et eller annet, men som også blir helt oversett/overkjørt fordi de ikke er så geskjeftige av natur.

Og jeg gir MASSE i dørene, hun får bestemme både dette & hint i både bryllupsplaner og annet, men ikke de tingene som er aller viktigst for at vi andre også skal trives.

Jeg er enig i nesten alt du skriver nedover her, bortsett fra antydningen som du (og flere andre kommer med), om at vi er litt like. det fornærmer meg faktisk litt! ;p Jeg lurer litt da på hvordan jeg fremstår på forumet..;p Riktignok har jeg egne meninger, men jeg har alltid forsøkt å begrunne hvorfor jeg har dem, og forventer sjelden eller aldri at folk skal høre på meg bare FORDI! Jeg er høflig og veloppdragen ute blandt folk, spør spørsmål, og prater gjerne på deres banehalvdel. Jeg respekterer folks behov for særintresser, alenetid og for at folk vil ha hemmeligheter. Jeg har mange samtaleevner, og jeg har gode nok sosiale følere til å se om jeg kjeder noen, eller verre, gjør noen lei seg.

Dette gjelder IKKE svigermor i særlig grad..! ;p

Avrundingsvis er jeg helt enig, en får beskytte seg der en ikke kan forandre. Takk for konstruktive og hyggelige innspill. :)

''Jeg er enig i nesten alt du skriver nedover her, bortsett fra antydningen som du (og flere andre kommer med), om at vi er litt like. det fornærmer meg faktisk litt!''

Jeg mente absolutt ikke å fornærme deg, og jeg tenkte akkurat idet jeg trykte på send at jeg burde nok ha forklart litt mer. Jeg tenker bare at dere begge to er like på den måten at dere har tydelige meninger, og at dere har tydelige interessefelt.

Jeg oppfatter IKKE at dere er like i uttryksmåte og væremåte ellers, altså, definitivt ikke!

Og - jeg synes slett ikke du skal finne deg i og akseptere alt fra den kanten, men jeg tror det er smart å finne ut hvor du skal sette inn støtet. Dama er tydeligvis lettsåra, og det er aldri hyggelig å såre noen. Samtidig synes det uunngåelig, og da kan det være lurt å velge selv slik at man får tatt det viktigste først.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Mandolaika

Barn driver vi faktisk og avskriver HELT..Nå var ikke det noen kjempeprioritet i utgangspunktet, men vi kunne liksom bare se for oss stressnivået stige, når det er så høyt nå fordi vi skal gifte oss..;p

Svigermor har vel sikkert noen meninger rundt dette også. Dere skal nok ha barn, skal du se. :-)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

tonie

Det er nok det..:S Jeg ANTE ikke at et menneske kunne få meg til å få så voldsomt secondthoughts på noe jeg i utgangspunktet hadde lyst til..;p

(Og da mener jeg flytting,ikke gifting, altså..;))

Jeg tror tiden er inne for å vise dine mer bestemte sider og sette grenser for svigermor. Du må være tøff nok til å si fra, for det høres ut som hun er av de som kan invadere privatlivet deres og styre og stelle noe innmari hvis hun får slippe til.

Jeg ser de diskuterer økonomi og låning her. Jeg aner ikke om dere har fått noe tilskudd i hverdagen av henne, men jeg tror det vil være smart å sette henne og svigerfar veldig langt ned på lista over hvem dere tar imot penger fra. Det er å be om trøbbel, for da mener hun at hun har rett til å styre hva pengene brukes til, pluss at hun bekymrer seg for dere. Jeg tror jeg ville holdt munn og latt som alt var tipptopp økonomisk selv om det ikke var det, for å unngå innblanding og bekymring. Hun er sikkert livredd for at guttebassen har rota seg borti et uansvarlig ødeland, ei av de som prioriterer øl på kroa når kjøleskapet er tomt, ikke sant? Stakkars svigermor. Ikke rart hun føler hun må ordne opp litt;) Nei, vær voksne og hold henne helt utenfor den biten. Vis at dere klarer dere fint, så roer hun seg vel ned og slapper av etterhvert. Det er så mange som tror at respekt er noe man kan kreve. Respekt er noe man må gjøre seg fortjent til, spør du meg. Dere må vise henne over tid at dere er et sterkt og godt team, du må vise at du er en verdig svigerdatter, du må ta ansvar og sette foten ned når det er noe, osv.

Share this post


Link to post
Share on other sites
jubalong70

Oj!!! Kjenner jeg bare blir enda mer glad i svigermor.

Jeg hadde tatt en skikkelig prat med kjæresten min og fortalt at jeg snart klikker om han ikke forteller moren sin at hun må slutte å legge seg opp i ting hun ikke har noe med.

At hun kommenterer andre folk får være så sin sak, men at hun detaljbestemmer over bryllupet og økonomien deres, det hadde jeg ikke taklet!

Kjæresten din må også fortelle moren sin at dere trenger tid alene, og tid sammen med din familie. De er like viktige som hans familie.

Sender deg styrke :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
morsan

Nei, jeg kan vel ikke forandre noe på henne, men jeg kan vel la være å akseptere at hun prøver å styre oss så voldsomt? Si klart i fra og sånn, så vet hun hvertfall hva jeg mener? (Vi. Heldigvis er kjæresten enig med meg i all hovedsak, men håndterer vanligvis konflikter annerledes enn meg)

Jeg tenker ikke at vi trenger å bli bestevenner, men jeg hadde synes det var kjekt om vi kom greit over ens, også ETTER at jeg sier fra om (nok en gang), og det siger inn, slikt som at hun ikke får nøkkel.. (For nei..Den får hun ALDRI neverever! ;p)

Kanskje det går seg litt til etter at ting har falt litt til ro,som du sier, jeg håper det, men akkurat nå er jeg litt bekymra..;p

Humor er fint, jeg prøver det ganske ofte, og noen ganger flyr det, men hun er også ganske lettstøtt, så andre ganger ikke.

Og ja, samværet får man jo bare regulere. Vi får si nei når vi ikke vil, og han kan dra alene når han vil, og jeg synes ikke vil eller kan. Og, takk for tips, jeg trenger jo slett ikke å drive å forklare meg når jeg ikke vil noe, det har jeg nemlig en tendens til, jeg kan jo rett og slett si nei, at denne gangen passer det ikke, men det hadde vært hyggelig en annen gang. Enkelt og genialt!

Hun liker å prate ja, det er et forsonende trekk, så avsporinger er heller ikke så dumt! ;)

Og jada, hun får styre masse i bryllupet, hun får bare ikke ALT! ;) ikke bare synes jeg litt synd i oss i forbindelse med dette, men også i mamma & pappa, som GJERNE skulle ha fått delta mere og funnet på noe og lagd et eller annet, men som også blir helt oversett/overkjørt fordi de ikke er så geskjeftige av natur.

Og jeg gir MASSE i dørene, hun får bestemme både dette & hint i både bryllupsplaner og annet, men ikke de tingene som er aller viktigst for at vi andre også skal trives.

Jeg er enig i nesten alt du skriver nedover her, bortsett fra antydningen som du (og flere andre kommer med), om at vi er litt like. det fornærmer meg faktisk litt! ;p Jeg lurer litt da på hvordan jeg fremstår på forumet..;p Riktignok har jeg egne meninger, men jeg har alltid forsøkt å begrunne hvorfor jeg har dem, og forventer sjelden eller aldri at folk skal høre på meg bare FORDI! Jeg er høflig og veloppdragen ute blandt folk, spør spørsmål, og prater gjerne på deres banehalvdel. Jeg respekterer folks behov for særintresser, alenetid og for at folk vil ha hemmeligheter. Jeg har mange samtaleevner, og jeg har gode nok sosiale følere til å se om jeg kjeder noen, eller verre, gjør noen lei seg.

Dette gjelder IKKE svigermor i særlig grad..! ;p

Avrundingsvis er jeg helt enig, en får beskytte seg der en ikke kan forandre. Takk for konstruktive og hyggelige innspill. :)

''antydningen som du (og flere andre kommer med), om at vi er litt like. det fornærmer meg faktisk litt! ;p ''

Det skjønner jeg godt :-) Min manns 'beste' måte å fornærme meg på, er å si at jeg er litt lik en side ved en eller annen person som han meget godt vet jeg misliker (siden altså, og ikke personen).

Share this post


Link to post
Share on other sites
morsan

Nå må dere faen meg gi dere!

Jeg er hvertfall glad jeg aldri har trengt å låne så mye som en hundrings av noen av dere...! Det får da være måte på, låner dere virkelig aldri bort en hundrelapp uten å deretter diktere hva den (og andre penger vedkommende måtte ha, før og etter lånet)

Kan folk kjøpe ens ideer og holdninger for en viss sum? Er der rimelig?

Jeg har ALDRI lånt så mye som en tier av min svigerfamilie, men, ja, de og mine foreldre legger i en sum (likelydende) til vårt bryllup.

Fra min side har jeg ikke fått et ord om hva dette nøyaktig skal brukes på, mens svigermor da har satt sammen menyen uten å diskutere den med verken den ene eller andre av brudeparet, samt forsøker både å regulere gjesteliste, alkoholkomsum og latterlige detaljer som hva gjestene skal ha på seg.

Hvis dere faktisk mener at penger berettiger den slags makt, så stakkars, stakkars dere, egentlig.

''Det får da være måte på, låner dere virkelig aldri bort en hundrelapp uten å deretter diktere hva den (og andre penger vedkommende måtte ha, før og etter lånet) ''

Jeg skjønner av andre innlegg (har ikke lest alle ennå) at du ikke låner penger av svigers.

Men for å svare generelt på sitatet over: Jeg synes ikke man kan diktere slik dersom det er et reelt lån, men av og til "låner" jo unge voksne penger av foreldrene sine uten å betale det tilbake, og da synes jeg at det er større grunn for bidragsyterne til å kommentere visse sider av økonomien til bidragsmottakerne.

Share this post


Link to post
Share on other sites
morsan

'' Det eneste jeg satte som betingelse var at det var mat og drikke nok til alle og helst rikelig samt at min familie også ble invitert.''

AKkurat gjestelisten kan bli et diskusjonstema når foreldre er med og betaler, det var det også for oss. Jeg ville gjerne slippe å invitere fjernere slektninger vi ikke hadde kontakt med, og heller invitere flere venner. Mine foreldre var merkelig nok av motsatt oppfatning ;). De vant.

*nikker gjenkjennende*

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest best svaret på lenge :o)

Svigermor har vel sikkert noen meninger rundt dette også. Dere skal nok ha barn, skal du se. :-)

He he he :o) Beste svar på lenge :o)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest prust

''antydningen som du (og flere andre kommer med), om at vi er litt like. det fornærmer meg faktisk litt! ;p ''

Det skjønner jeg godt :-) Min manns 'beste' måte å fornærme meg på, er å si at jeg er litt lik en side ved en eller annen person som han meget godt vet jeg misliker (siden altså, og ikke personen).

En av de verste måtene mannen min kan såre meg på, er å si at jeg likner faren min når jeg reagerer på en negativ måte....

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Guest segunda

Selvfølgelig :)

Når jeg skrev " dere" mente jeg "Nicløsheletiden" og "Segunda" som satt og spekulerte i hvorvidt jeg var blakk, og om at hvis jeg skulle finne på å være/eller å ha vært det noengang, så var det bare rett og rimelig at svigermor bestemte såvel bryllup som det meste annet.

(Nå har jeg forøvrig aldri lånt penger av svigernmor, og har såpass lite deatwish at jeg selvsagt ikke kommer til å gjøre det heller! ;))

Hvilket jerg anser som en så forjævlig, smålig og dum holdning at jeg tenker den i første rekke rammer dem selv, men samtidig gadd å finne noe provoserende.

:)

Når du fyker slik opp pga. den lille kommentaren jeg skrev så synes jeg ikke bare synd på din svigermor, men din mann også.

Hvor lang tid tror du går til du har flyttet tilbake til Grunerløkka og er singel igjen?

Vil du at alle skal bade deg i sympati pga. en slem svigermor?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest lingza

Kanskje du skal si at du gleder deg til å arrangere hennes *runde dag*, for da skal du jammen ta 'an ut, slik hun nå har tenkt å gjøre i ditt bryllup? Eller du kan si "jammen det har jeg allerede ordnet" de gangene hun kommer med "gode forslag" til hvordan ting skal være (selv om du ikke har fikset noe som helst).

Jeg tror i grunnen din kommende ektemake bør ta en real prat med moren sin her. Han kjenner henne best og vet hvor krenkelsesgrensene hennes går og hvilke knapper han bør trykke på for å nå igjennom. I forhold til bryllupet bør det settes opp klare grenser for hvem som har ansvar for hva. Hvis svigermor kjører på med noe du er uenig i, får du gjøre som kjæresten din, lukke øra og late som du ikke har oppfattet forslaget.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Nickløsheletiden

På hvilken måte er det du legger godsiden til rent konkret? Hva er det du gjør eller unnlater å gjøre som gjør deg så sliten?

- Ved å stille opp pådet meste som blir foreslått, også på de tingene jeg ikke kunne tenke meg så godt i utgangspunktet, tolke ting i beste mening, også der det egentlig er ganske umulig, ved å forsøke å si i fra hvor mine grenser går, uten å bli hørt eller særlig respektert, og ved å stadig oppleve manglende interesse for ting vi kanskje kunne møtes på i samtale. Det jeg _unnlater_ å gjøre (har hvertfall gjort til nå) er å sette foten hardere ned, av redsel for å knote ting til, eller å forverre forholde. er ikke sikker på hvordan jeg burde gå frem.

På hvilken måte kommer dette til uttrykk? Hva skjer når du uttrykker din oppfatning?

- ved at hun ringer flere ganger daglig, og har meninger om alt praktisk, hvor vi bør kjøpe det, og når. F.eks. Hva hun mener om sånne & slike folk. Om jeg utrykker oppfatninger blir jeg enten ignorert, eller kraftig motsagt, og temaet kommer opp igjen som om jeg skulle ha sagt ikkno, etter alt mellom 5 minutter og en dag..;p Eller det blir bare fikset, på hennes måte, uten nøyere gjennomgang.

Hva er det kjæresten gjør som du ikke liker?

Ingenting, forsåvidt. han er vel vant til å bli mast på, og kjører derfor en "jeg hører deg ikke" greie, når ting blir masete. Selvom jeg ikke direkte misliker hans fremgang, hadde jeg vel kunne ønske meg noe klarere tale, og at han diskuerte åpent og sa i fra, da jeg tror det er mer lønnsomt på sikt.

Hva har skjedd når du har sagt i mot?

- jeg har enten blitt ignorert, eller tiltalt som om jeg var et lite barn. Og svigermor har fortsatt stått på sitt, og "ikke hørt det", og gjerne lags avtaler og arrangert på mine vegne, der jeg har sagt at jeg ikke ønsker det.

Jeg synes det er feil hvis hun har detaljbestemt menyen uten at dere har fått anledning til å komme med motforestillinger. Men jeg skjønner ikke at det gjør så mye at hun sier hva hun mener bør gjøres? Dere trenger jo ikke gjøre det hun mener av den grunn? De skal kanskje være med å betale for bryllupet, og bør muligens av den grunn få lov til å bestemme enkelte ting, men hva svigermor mener om veske er jo ikke noe du trenger å vektlegge.

- alt er bestemt uten oss. Ja vi får penger, men hvis disse pengene kun kommer ved at de bestemmer stort og smått, synes jeg dette burde ha blitt oss fortalt. Vi mottar en like stor sum fra mine foreldre, og de har ikke lagt noen føringer på oss i forbindelse med noe som helst, bare lykkeønsket oss. teller ikke de pengene for noe?

På hvilken måte er det hun viser manglende respekt?

-Ved å fortelle meg at hun ikke oppfatter slikt som viktig og at det er "sånt en vokser av seg" (Bøker! Venner! Musikk! filosofi!..For eksempel) Eller ved å ikke gidde å snakke om ting jeg tar opp, og bytte tilbake til sitt.

Hvor mange timer i uka er du nødt til å høre på hva hun sier? Jeg blir litt usikker på hvorfor du reagerer så sterkt på at hun er som hun er i denne sammenhengen.

_ Hver gang vi snakker sammen, og det er ganske ofte. Jeg reagerer på det fordi hun nesten BARE vil snakke om nevnte temaer, og er ganske harsk i sine uttalelser om folk som ikke er tilstede og som IKKE deler disse interessene. Dessuten er det ofte tatt opp i misjonerende kontekst. selvom jeg har sagt at det er fine ting å være opptatt av, og at jeg er glad for at disse tingene gjør henne glad, men at jeg ikke er så voldsomt opptatt av dette selv.

I såfall kan du jo si at du setter pris på gjestfriheten, men det er mange ting man skal rekke her i livet, inklusive familie på begge sider. (Legger merke til at du omtaler din familie som snill, og at du tydeligvis mener at det er en god ting at dere som par tilbringer tid sammen med dem. )

_ det har jeg sagt, og takket pent for at jeg er velkommen, og sagt at jeg setter pris på det. Jeg har også sagt at jeg allikevel må ha både alene tid, vennetid, og tid med egenfamilie. det blir lite respektert, for vi kan jo komme DIT. Forsåvidt hyggelig, men noen ganger ønsker jeg faktisk å besøke mine på våre premisser og hos, f.eks mamma. Vi, som par, erforøvrig nesten aldri hos mine, det er det jo knapt tid til så mye som MÅ samværes med svigerfamilie, selvom jeg synes det er hyggelig når han er med. Men nå snakket jeg primært om at jeg må få lov til å faktisk pleie kontakt med min, etter min mening, svært snille mamma, som jeg er fryktelig glad i, uten at det "skal komme i veien" for nok noe kakespiseri, som jeg synes vi bedriver mer enn nok av allerede.

Kremmmt... ut i fra dine innlegg på dol er jeg overbevist om at du både kan være stri og egen du også (i likhet med en del av oss andre), og du fremstår ikke akkurat som noen onkel Skrue. At svigermor har oppfattet dette, viser forsåvidt bare at hun ikke er dum. Tror ikke helt jeg skjønner at det er så grusomt at hun har tillatt seg å si det høyt til DIN mor, kan liksom ikke se det for meg at din mor ikke vet dette allerede...*s*

-Uansett hva dere her inne måtte synes om hvorvidt jeg er stri eller ikke, sløser penger eller ikke, synes jeg (og moren min også!) at det er å krysse alle mulige ikke kryssbare streker å forsøksvis baktale mammas datter på teleldefon med mamma! Hun ble helt satt ut, og sa noe ja & ha, og kanskje det, men ble selvsagt RASENDE inni seg på mine vegne. En annen ting er at det er forskjell på å diskutere på forum og på å besøke svigerforeldre. Jeg er svært godt oppdratt og har høflige og greie manerer, og har selvfølgelig ikke vært vanskelig hjemme hos mine svigerforeldre! jeg har gjort noen tafatte forsøk på å forsvare meg, og det synes jeg på langt nær er for mye.

Jeg synes ikke hun har noe med verken ditt alkoholforbruk eller pengebruk, og det kan du jo bare si til henne.

- forsøkt av kjæreste, forsøkt litt av meg. Behørig ignorert.

Du kan jo starte med å akseptere at hun er som hun er og bli litt mindre såret over at hun tillater seg å mene noe om deg og kjæresten din. Dere trenger ikke å føye dere etter hennes oppfatninger av den grunn, men det er kanskje ikke en fullt så stor katastrofe som du oppfatter det som , at hun er som hun er. Du får forhandle med kjæresten om hvor mye dere skal ta hensyn til hans mor ønsker i hverdagen.

_ det må vi selvsagt snakke om, men jeg blir faktisk såret over at hun mener så mye som hun gjør om meg og kjæresten, og er usikker på om det er særlig lurt "å bare akseptere at hun er som hun er" Jeg synes det er lov å reagere med både tristhet og sinne når noen tilstadighet er nedstettrende og trår over grensene en måtte ha!

Selv om du har en noe vanskelig svigermor, så mener jeg du primært har en jobb å gjøre med deg selv.

-Vel, det må du selvsagt ha lov til å synes, men i denne sammenhengen synes jeg faktisk det var en særdeles malplassert & delvis sårende kommentar og konklusjon. Hva i all verden er det du synes jeg bør jobbe med meg selv på i dette tilfellet da? Bortsett fra å melde meg inn i tupperwareforeningen og å slutte å lese bøker tror jeg det er lite jeg kan bidra med her for å få svigermor til å bli mindre kontrollerende.

''Uansett hva dere her inne måtte synes om hvorvidt jeg er stri eller ikke, sløser penger eller ikke, synes jeg (og moren min også!) at det er å krysse alle mulige ikke kryssbare streker å forsøksvis baktale mammas datter på teleldefon med mamma!''

Enig! Dette er laaangt over grensen.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lillemus

''Uansett hva dere her inne måtte synes om hvorvidt jeg er stri eller ikke, sløser penger eller ikke, synes jeg (og moren min også!) at det er å krysse alle mulige ikke kryssbare streker å forsøksvis baktale mammas datter på teleldefon med mamma!''

Enig! Dette er laaangt over grensen.

Jeg vet av en voksen kvinne som var rasende fordi hennes svigerdatters mor (altså sønnens svigermor) hadde ringt henne og klaget på at sønnen ikke vasket hvitvasken hvit nok... Jeg må tilstå at jeg lo godt... :o)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Nickløsheletiden

Jeg vet av en voksen kvinne som var rasende fordi hennes svigerdatters mor (altså sønnens svigermor) hadde ringt henne og klaget på at sønnen ikke vasket hvitvasken hvit nok... Jeg må tilstå at jeg lo godt... :o)

Da hadde jeg ledd og altså ;o))

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Hilsen en familieterapeut

Med forbehold om at jeg ikke kjenner hverken din svigermors eller din forlovedes side av saken, men kun tar utgangspunkt i det du forteller, vil jeg si følgende:

Her har dere et stort problem, som dere bør gripe fatt i allerede i starten. Hvis ikke kan det på sikt kunne skape så store konflikter at det vil kunne ødelegge ekteskapet deres.

Hvis en person skal tre inn i en slik familie, vil det etter min mening være særs viktig å avklare ordentlig hva slags holdning sønnen (altså forlovenden din) har til sin mor og til det å sette grenser for henne.

Så til et praktisk råd:

Du og forloveden din bør sette dere ned og skrive ned de reglene dere blir enige om i forhold til svigermor. Feks: Hun skal ikke ha nøkkel til huset. Hun skal ringe og avtale før hun kommer på besøk. Hun skal besøke dere maks to ganger i uken. Hun skal ikke bestemme over det og det (konkretiser). Hvis svigermor kritiserer deg i plenum, skal din forlovede støtte deg. osv.

Det er viktig at han er enig i punktene og kan stå for dem, for hans mor kommer mest sannsynlit til å presse ham hardt på tomannshånd for disse reglene (og si at alt komme fra deg). Han bør derfor bare skrive opp punkter han virkelig mener.

Deretter tar dere to et møte med svigermor og leser opp alle punktene for henne. Sett veldig tydelige og konkrete grenser for henne, men rolig, ikke sint. Forvent at hun vil protestere. Gjenta rolig alle punktene. Dette bør skje så tidlig som mulig, slik at dere markerer tydelig hvordan dere sammen vil ha det.

Om nødvendig bør dere søke råd hos en familieterapeut. Ta et par samtaler der, og deretter evt ha med svigermor til en samtaler der terapeuten kan støtte dere.

Jeg vil også tro at det vil være en fordel å bosette seg et stykke unna dem (feks en times tid unna) - da er man såpass unna at det ikke er lett å bare stikke innom, men heller ikke så langt at ethvert besøk av svigermor forusetter at hun må overnatte.

Jeg ønsker dere lykke til!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Høstløv

Med forbehold om at jeg ikke kjenner hverken din svigermors eller din forlovedes side av saken, men kun tar utgangspunkt i det du forteller, vil jeg si følgende:

Her har dere et stort problem, som dere bør gripe fatt i allerede i starten. Hvis ikke kan det på sikt kunne skape så store konflikter at det vil kunne ødelegge ekteskapet deres.

Hvis en person skal tre inn i en slik familie, vil det etter min mening være særs viktig å avklare ordentlig hva slags holdning sønnen (altså forlovenden din) har til sin mor og til det å sette grenser for henne.

Så til et praktisk råd:

Du og forloveden din bør sette dere ned og skrive ned de reglene dere blir enige om i forhold til svigermor. Feks: Hun skal ikke ha nøkkel til huset. Hun skal ringe og avtale før hun kommer på besøk. Hun skal besøke dere maks to ganger i uken. Hun skal ikke bestemme over det og det (konkretiser). Hvis svigermor kritiserer deg i plenum, skal din forlovede støtte deg. osv.

Det er viktig at han er enig i punktene og kan stå for dem, for hans mor kommer mest sannsynlit til å presse ham hardt på tomannshånd for disse reglene (og si at alt komme fra deg). Han bør derfor bare skrive opp punkter han virkelig mener.

Deretter tar dere to et møte med svigermor og leser opp alle punktene for henne. Sett veldig tydelige og konkrete grenser for henne, men rolig, ikke sint. Forvent at hun vil protestere. Gjenta rolig alle punktene. Dette bør skje så tidlig som mulig, slik at dere markerer tydelig hvordan dere sammen vil ha det.

Om nødvendig bør dere søke råd hos en familieterapeut. Ta et par samtaler der, og deretter evt ha med svigermor til en samtaler der terapeuten kan støtte dere.

Jeg vil også tro at det vil være en fordel å bosette seg et stykke unna dem (feks en times tid unna) - da er man såpass unna at det ikke er lett å bare stikke innom, men heller ikke så langt at ethvert besøk av svigermor forusetter at hun må overnatte.

Jeg ønsker dere lykke til!

''Deretter tar dere to et møte med svigermor og leser opp alle punktene for henne. Sett veldig tydelige og konkrete grenser for henne, men rolig, ikke sint. Forvent at hun vil protestere. Gjenta rolig alle punktene. Dette bør skje så tidlig som mulig, slik at dere markerer tydelig hvordan dere sammen vil ha det.''

Hadde sønn og svigerdatter kommet med et slikt skjema hadde det vært drepende for all videre kommunikasjon og familierelasjon. Det ville vært altfor sårende.

Jeg tror ikke at du kan være noen god "familieterapeut", for noen dårlige råd, det gir du.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...