Svigermor..Aargh! Klageinnlegg!

[Gjest Elextra]

På hvilken måte er det du legger godsiden til rent konkret? Hva er det du gjør eller unnlater å gjøre som gjør deg så sliten?

- Ved å stille opp pådet meste som blir foreslått, også på de tingene jeg ikke kunne tenke meg så godt i utgangspunktet, tolke ting i beste mening, også der det egentlig er ganske umulig, ved å forsøke å si i fra hvor mine grenser går, uten å bli hørt eller særlig respektert, og ved å stadig oppleve manglende interesse for ting vi kanskje kunne møtes på i samtale. Det jeg _unnlater_ å gjøre (har hvertfall gjort til nå) er å sette foten hardere ned, av redsel for å knote ting til, eller å forverre forholde. er ikke sikker på hvordan jeg burde gå frem.

På hvilken måte kommer dette til uttrykk? Hva skjer når du uttrykker din oppfatning?

- ved at hun ringer flere ganger daglig, og har meninger om alt praktisk, hvor vi bør kjøpe det, og når. F.eks. Hva hun mener om sånne & slike folk. Om jeg utrykker oppfatninger blir jeg enten ignorert, eller kraftig motsagt, og temaet kommer opp igjen som om jeg skulle ha sagt ikkno, etter alt mellom 5 minutter og en dag..;p Eller det blir bare fikset, på hennes måte, uten nøyere gjennomgang.

Hva er det kjæresten gjør som du ikke liker?

Ingenting, forsåvidt. han er vel vant til å bli mast på, og kjører derfor en "jeg hører deg ikke" greie, når ting blir masete. Selvom jeg ikke direkte misliker hans fremgang, hadde jeg vel kunne ønske meg noe klarere tale, og at han diskuerte åpent og sa i fra, da jeg tror det er mer lønnsomt på sikt.

Hva har skjedd når du har sagt i mot?

- jeg har enten blitt ignorert, eller tiltalt som om jeg var et lite barn. Og svigermor har fortsatt stått på sitt, og "ikke hørt det", og gjerne lags avtaler og arrangert på mine vegne, der jeg har sagt at jeg ikke ønsker det.

Jeg synes det er feil hvis hun har detaljbestemt menyen uten at dere har fått anledning til å komme med motforestillinger. Men jeg skjønner ikke at det gjør så mye at hun sier hva hun mener bør gjøres? Dere trenger jo ikke gjøre det hun mener av den grunn? De skal kanskje være med å betale for bryllupet, og bør muligens av den grunn få lov til å bestemme enkelte ting, men hva svigermor mener om veske er jo ikke noe du trenger å vektlegge.

- alt er bestemt uten oss. Ja vi får penger, men hvis disse pengene kun kommer ved at de bestemmer stort og smått, synes jeg dette burde ha blitt oss fortalt. Vi mottar en like stor sum fra mine foreldre, og de har ikke lagt noen føringer på oss i forbindelse med noe som helst, bare lykkeønsket oss. teller ikke de pengene for noe?

På hvilken måte er det hun viser manglende respekt?

-Ved å fortelle meg at hun ikke oppfatter slikt som viktig og at det er "sånt en vokser av seg" (Bøker! Venner! Musikk! filosofi!..For eksempel) Eller ved å ikke gidde å snakke om ting jeg tar opp, og bytte tilbake til sitt.

Hvor mange timer i uka er du nødt til å høre på hva hun sier? Jeg blir litt usikker på hvorfor du reagerer så sterkt på at hun er som hun er i denne sammenhengen.

_ Hver gang vi snakker sammen, og det er ganske ofte. Jeg reagerer på det fordi hun nesten BARE vil snakke om nevnte temaer, og er ganske harsk i sine uttalelser om folk som ikke er tilstede og som IKKE deler disse interessene. Dessuten er det ofte tatt opp i misjonerende kontekst. selvom jeg har sagt at det er fine ting å være opptatt av, og at jeg er glad for at disse tingene gjør henne glad, men at jeg ikke er så voldsomt opptatt av dette selv.

I såfall kan du jo si at du setter pris på gjestfriheten, men det er mange ting man skal rekke her i livet, inklusive familie på begge sider. (Legger merke til at du omtaler din familie som snill, og at du tydeligvis mener at det er en god ting at dere som par tilbringer tid sammen med dem. )

_ det har jeg sagt, og takket pent for at jeg er velkommen, og sagt at jeg setter pris på det. Jeg har også sagt at jeg allikevel må ha både alene tid, vennetid, og tid med egenfamilie. det blir lite respektert, for vi kan jo komme DIT. Forsåvidt hyggelig, men noen ganger ønsker jeg faktisk å besøke mine på våre premisser og hos, f.eks mamma. Vi, som par, erforøvrig nesten aldri hos mine, det er det jo knapt tid til så mye som MÅ samværes med svigerfamilie, selvom jeg synes det er hyggelig når han er med. Men nå snakket jeg primært om at jeg må få lov til å faktisk pleie kontakt med min, etter min mening, svært snille mamma, som jeg er fryktelig glad i, uten at det "skal komme i veien" for nok noe kakespiseri, som jeg synes vi bedriver mer enn nok av allerede.

Kremmmt... ut i fra dine innlegg på dol er jeg overbevist om at du både kan være stri og egen du også (i likhet med en del av oss andre), og du fremstår ikke akkurat som noen onkel Skrue. At svigermor har oppfattet dette, viser forsåvidt bare at hun ikke er dum. Tror ikke helt jeg skjønner at det er så grusomt at hun har tillatt seg å si det høyt til DIN mor, kan liksom ikke se det for meg at din mor ikke vet dette allerede...*s*

-Uansett hva dere her inne måtte synes om hvorvidt jeg er stri eller ikke, sløser penger eller ikke, synes jeg (og moren min også!) at det er å krysse alle mulige ikke kryssbare streker å forsøksvis baktale mammas datter på teleldefon med mamma! Hun ble helt satt ut, og sa noe ja & ha, og kanskje det, men ble selvsagt RASENDE inni seg på mine vegne. En annen ting er at det er forskjell på å diskutere på forum og på å besøke svigerforeldre. Jeg er svært godt oppdratt og har høflige og greie manerer, og har selvfølgelig ikke vært vanskelig hjemme hos mine svigerforeldre! jeg har gjort noen tafatte forsøk på å forsvare meg, og det synes jeg på langt nær er for mye.

Jeg synes ikke hun har noe med verken ditt alkoholforbruk eller pengebruk, og det kan du jo bare si til henne.

- forsøkt av kjæreste, forsøkt litt av meg. Behørig ignorert.

Du kan jo starte med å akseptere at hun er som hun er og bli litt mindre såret over at hun tillater seg å mene noe om deg og kjæresten din. Dere trenger ikke å føye dere etter hennes oppfatninger av den grunn, men det er kanskje ikke en fullt så stor katastrofe som du oppfatter det som , at hun er som hun er. Du får forhandle med kjæresten om hvor mye dere skal ta hensyn til hans mor ønsker i hverdagen.

_ det må vi selvsagt snakke om, men jeg blir faktisk såret over at hun mener så mye som hun gjør om meg og kjæresten, og er usikker på om det er særlig lurt "å bare akseptere at hun er som hun er" Jeg synes det er lov å reagere med både tristhet og sinne når noen tilstadighet er nedstettrende og trår over grensene en måtte ha!

Selv om du har en noe vanskelig svigermor, så mener jeg du primært har en jobb å gjøre med deg selv.

-Vel, det må du selvsagt ha lov til å synes, men i denne sammenhengen synes jeg faktisk det var en særdeles malplassert & delvis sårende kommentar og konklusjon. Hva i all verden er det du synes jeg bør jobbe med meg selv på i dette tilfellet da? Bortsett fra å melde meg inn i tupperwareforeningen og å slutte å lese bøker tror jeg det er lite jeg kan bidra med her for å få svigermor til å bli mindre kontrollerende.

Pst, du bør lære deg å lage sitatbokser, ellers blir slike lange innlegg veldig lite lesevennlige.

Sett inn tegnet ' (fnutt, dvs. tegnet ved siden av æ'en på de fleste vanlige PC'er) to ganger før og etter sitatet.

'' sånn ''

[laguna1]

Når du fyker slik opp pga. den lille kommentaren jeg skrev så synes jeg ikke bare synd på din svigermor, men din mann også.

Hvor lang tid tror du går til du har flyttet tilbake til Grunerløkka og er singel igjen?

Vil du at alle skal bade deg i sympati pga. en slem svigermor?

Tusen takk skal du ha! :S

Her får du en til : Siden du tillater deg å sitte å å ønske at noe jeg virkelig bryr meg om skal gå skikkelig dritt, så i likemåte! Håper da i tilsvarende ånd at mannen din går fra deg, eller om du ikke har noen, at du ikke får deg noen, eller at du blir uvenner med bestevenninnen din, eller eventuelt mister jobben!

Hyggelig, eh?

Hvis du ønsker deg mer får du bare si i fra. Jeg kan "fyke opp" langt bedre enn dette også om du vil, det er foreksempel bare å fortsette å skrive like meggete og ondskapsfulle ting om saker jeg bryr meg om det skal jeg vise deg skikkelig fyking, di surmaga hurpe!

[Gjest Elextra]

Gudbedre.

Med fare for å høres kjip ut (igjen): Det synes for meg som fullstendig galskap å flytte til en bitteliten plass der du blir sittende stuck med svigermor mens kjæresten din jobber utenbys. Du kommer til å kveles, og svigermor kommer til å være på pletten som kattepasser enten du liker det eller ikke. Hun virker jo helt og holdent rabiat når hun ikke får det som hun liker.

Hold deg i Oslo. Så lenge kjæresten din pendler, spiller det vel liten rolle for ham hvor dere bosetter dere uansett.

''med svigermor mens kjæresten din jobber utenbys.''

!? Den biten hadde jeg ikke fått med meg. Grøss.

[Gjest Elextra]

Nå hadde kjæresten min vært hjemme hos sine og tatt forsikitig opp noen av problemstillingene, og sagt at vi følte oss litt overkjørte hist og pist. Men at han, og jeg også, var veldig glad i dem, og for at de i utgangspunktet gidder og orker å styre sånn på for oss, og at vi skjønte at både detaljplanleggingen, og selv de økonomiske rådene var godt ment, men at det da føles både ganske overkjørende og formanende, og at vi får litt klaustrofobi.

Han sa også at det satte ut meg, fordi jeg er et selvstendig menneske som er veldig vant til å styre mine egne ting selv, samtidig som jeg gjerne kan ta i mot råd og diskutere, men at jeg liker særdeles dårlig å bli bestemt over. Han understreket at jeg også var takknemlig for bryllupshjelp & råd, men at enkelte ting var det viktig for _oss_ å få bestemme selv.

Han tok også opp hvor ufint det var å ringe mamma og si stygge ting om meg.

Desverrre ble dette ikke tatt nådig opp, og jeg fikk en illsint telefon der damemennesket faktisk LØY meg opp i ansiktet, og sa at det var JEG som detaljstyrte, at jeg hadde ropt og skreket (!!!..Jeg har ALDRI ropt og skreket borte hos noen (etter at jeg runda omtrent 5;)) og at det var moren min som hadde begynt med å baktale meg! (!!!!...Særlig;))

I steden for en liten beklager for at jeg var trist og følte meg utslitt og overkjørt.

Hun tok også en veldig martyr, og mente at jeg fikk ta meg av all snakking heretter da, siden det var så fælt å høre på henne, og sånne ting. Jeg svarte at jeg selvsagt ville synes det var leit, og at jeg hadde håpet på en kommunikasjon, og at jeg satte pris på råd, både om smått og stort, og både i den ene og andre sammenhengen, uten at det betød at jeg alltid kom til å følge dem, eller at jeg alltid ville være enig.

Hun sa at det var jeg ikke, jeg var et egenrådig menneske som ikke ville høre på mennesker med fornuft, og at da skulle jeg få ha det så godt etc... Hun fikk også sagt at på henne hørtes det ut som jeg bare prioriterte alkoholen til bryllupet (fordi jeg vil at folk skal få ha anledning, på en eller annen måte, til å få seg noen kaldebpils i et junibryllup!) og at sånne som meg viste hun ikke hva som skulle gjøres med uansett.

Jaja.

Så så veldig vellykket var vel ikke dette.

Jeg merker at jeg har second thoughts med hele flyttingen, men det kan jo hende jeg bare har en dårlig dag, og at ting løser seg litt opp etterhvert. Kjæresten min og jeg er heldigvis på linje, og han er lei seg og sint på vegne av oss, og særlig meg, som får hele bøtta.

Svigerfar har også ringt, og HAN beklaget at ting var som de er, og sa at kona kunne være vanskelig på sånne ting, og at hun likte å bestemme, men at han var enig med meg han også, at enkelte ting var det verken ønskelig eller forlangbart at hun skulle styre med mot vår vilje. Han sa at han håpet, og trodde, at hun ville ta til fornuft, og at hun likte meg godt, og var glad for alliansen, men bare utrykte ting dårlig. Det var jo koselig at han ringte da, det synes jeg

Men dette har blitt kompliserte greier, synes jeg, og håper ikke alt er beyond all rescue!

Tusen takk for de hyggelige svarene nedover i tråden her!

Huff og huff!

Tipper denne utblåsingen var sunn, jeg. Kanskje hun får tenkt seg om etterhvert.

Men du har lite å tape på å være litt "large". Ligg lavt en stund, og vær hyggelig om hun tar kontakt. Forholdet kan bare tjene på at du er ørlite imøtekommende (re. Froskens forslag), men vær streng på å avvise innblanding i privatlivet deres.

Og forsøk å lukke ørene for ting du ikke er interessert i å høre, og ikke la det gå for mye inn over deg.

[Gjest Elextra]

Nå hadde kjæresten min vært hjemme hos sine og tatt forsikitig opp noen av problemstillingene, og sagt at vi følte oss litt overkjørte hist og pist. Men at han, og jeg også, var veldig glad i dem, og for at de i utgangspunktet gidder og orker å styre sånn på for oss, og at vi skjønte at både detaljplanleggingen, og selv de økonomiske rådene var godt ment, men at det da føles både ganske overkjørende og formanende, og at vi får litt klaustrofobi.

Han sa også at det satte ut meg, fordi jeg er et selvstendig menneske som er veldig vant til å styre mine egne ting selv, samtidig som jeg gjerne kan ta i mot råd og diskutere, men at jeg liker særdeles dårlig å bli bestemt over. Han understreket at jeg også var takknemlig for bryllupshjelp & råd, men at enkelte ting var det viktig for _oss_ å få bestemme selv.

Han tok også opp hvor ufint det var å ringe mamma og si stygge ting om meg.

Desverrre ble dette ikke tatt nådig opp, og jeg fikk en illsint telefon der damemennesket faktisk LØY meg opp i ansiktet, og sa at det var JEG som detaljstyrte, at jeg hadde ropt og skreket (!!!..Jeg har ALDRI ropt og skreket borte hos noen (etter at jeg runda omtrent 5;)) og at det var moren min som hadde begynt med å baktale meg! (!!!!...Særlig;))

I steden for en liten beklager for at jeg var trist og følte meg utslitt og overkjørt.

Hun tok også en veldig martyr, og mente at jeg fikk ta meg av all snakking heretter da, siden det var så fælt å høre på henne, og sånne ting. Jeg svarte at jeg selvsagt ville synes det var leit, og at jeg hadde håpet på en kommunikasjon, og at jeg satte pris på råd, både om smått og stort, og både i den ene og andre sammenhengen, uten at det betød at jeg alltid kom til å følge dem, eller at jeg alltid ville være enig.

Hun sa at det var jeg ikke, jeg var et egenrådig menneske som ikke ville høre på mennesker med fornuft, og at da skulle jeg få ha det så godt etc... Hun fikk også sagt at på henne hørtes det ut som jeg bare prioriterte alkoholen til bryllupet (fordi jeg vil at folk skal få ha anledning, på en eller annen måte, til å få seg noen kaldebpils i et junibryllup!) og at sånne som meg viste hun ikke hva som skulle gjøres med uansett.

Jaja.

Så så veldig vellykket var vel ikke dette.

Jeg merker at jeg har second thoughts med hele flyttingen, men det kan jo hende jeg bare har en dårlig dag, og at ting løser seg litt opp etterhvert. Kjæresten min og jeg er heldigvis på linje, og han er lei seg og sint på vegne av oss, og særlig meg, som får hele bøtta.

Svigerfar har også ringt, og HAN beklaget at ting var som de er, og sa at kona kunne være vanskelig på sånne ting, og at hun likte å bestemme, men at han var enig med meg han også, at enkelte ting var det verken ønskelig eller forlangbart at hun skulle styre med mot vår vilje. Han sa at han håpet, og trodde, at hun ville ta til fornuft, og at hun likte meg godt, og var glad for alliansen, men bare utrykte ting dårlig. Det var jo koselig at han ringte da, det synes jeg

Men dette har blitt kompliserte greier, synes jeg, og håper ikke alt er beyond all rescue!

Tusen takk for de hyggelige svarene nedover i tråden her!

Huff og huff!

Tipper denne utblåsingen var sunn, jeg. Kanskje hun får tenkt seg om etterhvert.

Men du har lite å tape på å være litt "large". Ligg lavt en stund, og vær hyggelig om hun tar kontakt. Forholdet kan bare tjene på at du er ørlite imøtekommende (re. Froskens forslag), men vær streng på å avvise innblanding i privatlivet deres.

Og forsøk å lukke ørene for ting du ikke er interessert i å høre, og ikke la det gå for mye inn over deg.

[EnolaGay]

Nå hadde kjæresten min vært hjemme hos sine og tatt forsikitig opp noen av problemstillingene, og sagt at vi følte oss litt overkjørte hist og pist. Men at han, og jeg også, var veldig glad i dem, og for at de i utgangspunktet gidder og orker å styre sånn på for oss, og at vi skjønte at både detaljplanleggingen, og selv de økonomiske rådene var godt ment, men at det da føles både ganske overkjørende og formanende, og at vi får litt klaustrofobi.

Han sa også at det satte ut meg, fordi jeg er et selvstendig menneske som er veldig vant til å styre mine egne ting selv, samtidig som jeg gjerne kan ta i mot råd og diskutere, men at jeg liker særdeles dårlig å bli bestemt over. Han understreket at jeg også var takknemlig for bryllupshjelp & råd, men at enkelte ting var det viktig for _oss_ å få bestemme selv.

Han tok også opp hvor ufint det var å ringe mamma og si stygge ting om meg.

Desverrre ble dette ikke tatt nådig opp, og jeg fikk en illsint telefon der damemennesket faktisk LØY meg opp i ansiktet, og sa at det var JEG som detaljstyrte, at jeg hadde ropt og skreket (!!!..Jeg har ALDRI ropt og skreket borte hos noen (etter at jeg runda omtrent 5;)) og at det var moren min som hadde begynt med å baktale meg! (!!!!...Særlig;))

I steden for en liten beklager for at jeg var trist og følte meg utslitt og overkjørt.

Hun tok også en veldig martyr, og mente at jeg fikk ta meg av all snakking heretter da, siden det var så fælt å høre på henne, og sånne ting. Jeg svarte at jeg selvsagt ville synes det var leit, og at jeg hadde håpet på en kommunikasjon, og at jeg satte pris på råd, både om smått og stort, og både i den ene og andre sammenhengen, uten at det betød at jeg alltid kom til å følge dem, eller at jeg alltid ville være enig.

Hun sa at det var jeg ikke, jeg var et egenrådig menneske som ikke ville høre på mennesker med fornuft, og at da skulle jeg få ha det så godt etc... Hun fikk også sagt at på henne hørtes det ut som jeg bare prioriterte alkoholen til bryllupet (fordi jeg vil at folk skal få ha anledning, på en eller annen måte, til å få seg noen kaldebpils i et junibryllup!) og at sånne som meg viste hun ikke hva som skulle gjøres med uansett.

Jaja.

Så så veldig vellykket var vel ikke dette.

Jeg merker at jeg har second thoughts med hele flyttingen, men det kan jo hende jeg bare har en dårlig dag, og at ting løser seg litt opp etterhvert. Kjæresten min og jeg er heldigvis på linje, og han er lei seg og sint på vegne av oss, og særlig meg, som får hele bøtta.

Svigerfar har også ringt, og HAN beklaget at ting var som de er, og sa at kona kunne være vanskelig på sånne ting, og at hun likte å bestemme, men at han var enig med meg han også, at enkelte ting var det verken ønskelig eller forlangbart at hun skulle styre med mot vår vilje. Han sa at han håpet, og trodde, at hun ville ta til fornuft, og at hun likte meg godt, og var glad for alliansen, men bare utrykte ting dårlig. Det var jo koselig at han ringte da, det synes jeg

Men dette har blitt kompliserte greier, synes jeg, og håper ikke alt er beyond all rescue!

Tusen takk for de hyggelige svarene nedover i tråden her!

Hva var det jeg sa... *gnukker negler*

Du har gammer`n på din side. Da er det håp. La dragen kjøle seg ned, så vil det kanskje gå seg til med tiden. Og la sønnen hennes ta seg av kommunikasjonen en stund..

*Krysse fingre og håpe det går rett vei*

[Gjest Nickløsheletiden]

Nå hadde kjæresten min vært hjemme hos sine og tatt forsikitig opp noen av problemstillingene, og sagt at vi følte oss litt overkjørte hist og pist. Men at han, og jeg også, var veldig glad i dem, og for at de i utgangspunktet gidder og orker å styre sånn på for oss, og at vi skjønte at både detaljplanleggingen, og selv de økonomiske rådene var godt ment, men at det da føles både ganske overkjørende og formanende, og at vi får litt klaustrofobi.

Han sa også at det satte ut meg, fordi jeg er et selvstendig menneske som er veldig vant til å styre mine egne ting selv, samtidig som jeg gjerne kan ta i mot råd og diskutere, men at jeg liker særdeles dårlig å bli bestemt over. Han understreket at jeg også var takknemlig for bryllupshjelp & råd, men at enkelte ting var det viktig for _oss_ å få bestemme selv.

Han tok også opp hvor ufint det var å ringe mamma og si stygge ting om meg.

Desverrre ble dette ikke tatt nådig opp, og jeg fikk en illsint telefon der damemennesket faktisk LØY meg opp i ansiktet, og sa at det var JEG som detaljstyrte, at jeg hadde ropt og skreket (!!!..Jeg har ALDRI ropt og skreket borte hos noen (etter at jeg runda omtrent 5;)) og at det var moren min som hadde begynt med å baktale meg! (!!!!...Særlig;))

I steden for en liten beklager for at jeg var trist og følte meg utslitt og overkjørt.

Hun tok også en veldig martyr, og mente at jeg fikk ta meg av all snakking heretter da, siden det var så fælt å høre på henne, og sånne ting. Jeg svarte at jeg selvsagt ville synes det var leit, og at jeg hadde håpet på en kommunikasjon, og at jeg satte pris på råd, både om smått og stort, og både i den ene og andre sammenhengen, uten at det betød at jeg alltid kom til å følge dem, eller at jeg alltid ville være enig.

Hun sa at det var jeg ikke, jeg var et egenrådig menneske som ikke ville høre på mennesker med fornuft, og at da skulle jeg få ha det så godt etc... Hun fikk også sagt at på henne hørtes det ut som jeg bare prioriterte alkoholen til bryllupet (fordi jeg vil at folk skal få ha anledning, på en eller annen måte, til å få seg noen kaldebpils i et junibryllup!) og at sånne som meg viste hun ikke hva som skulle gjøres med uansett.

Jaja.

Så så veldig vellykket var vel ikke dette.

Jeg merker at jeg har second thoughts med hele flyttingen, men det kan jo hende jeg bare har en dårlig dag, og at ting løser seg litt opp etterhvert. Kjæresten min og jeg er heldigvis på linje, og han er lei seg og sint på vegne av oss, og særlig meg, som får hele bøtta.

Svigerfar har også ringt, og HAN beklaget at ting var som de er, og sa at kona kunne være vanskelig på sånne ting, og at hun likte å bestemme, men at han var enig med meg han også, at enkelte ting var det verken ønskelig eller forlangbart at hun skulle styre med mot vår vilje. Han sa at han håpet, og trodde, at hun ville ta til fornuft, og at hun likte meg godt, og var glad for alliansen, men bare utrykte ting dårlig. Det var jo koselig at han ringte da, det synes jeg

Men dette har blitt kompliserte greier, synes jeg, og håper ikke alt er beyond all rescue!

Tusen takk for de hyggelige svarene nedover i tråden her!

Jeg tror dette var bra. Nå vet hun hvor hun har deg. Hun har å gjøre med ei svigerdatter som er nærmere 40 enn 20. Virker ikke som hun har forstått det. Hun er såret nå, men først må hun furte fra seg og deretter kan det bare gå en vei og det i positiv retning.

[Gjest Høstløv]

Nå hadde kjæresten min vært hjemme hos sine og tatt forsikitig opp noen av problemstillingene, og sagt at vi følte oss litt overkjørte hist og pist. Men at han, og jeg også, var veldig glad i dem, og for at de i utgangspunktet gidder og orker å styre sånn på for oss, og at vi skjønte at både detaljplanleggingen, og selv de økonomiske rådene var godt ment, men at det da føles både ganske overkjørende og formanende, og at vi får litt klaustrofobi.

Han sa også at det satte ut meg, fordi jeg er et selvstendig menneske som er veldig vant til å styre mine egne ting selv, samtidig som jeg gjerne kan ta i mot råd og diskutere, men at jeg liker særdeles dårlig å bli bestemt over. Han understreket at jeg også var takknemlig for bryllupshjelp & råd, men at enkelte ting var det viktig for _oss_ å få bestemme selv.

Han tok også opp hvor ufint det var å ringe mamma og si stygge ting om meg.

Desverrre ble dette ikke tatt nådig opp, og jeg fikk en illsint telefon der damemennesket faktisk LØY meg opp i ansiktet, og sa at det var JEG som detaljstyrte, at jeg hadde ropt og skreket (!!!..Jeg har ALDRI ropt og skreket borte hos noen (etter at jeg runda omtrent 5;)) og at det var moren min som hadde begynt med å baktale meg! (!!!!...Særlig;))

I steden for en liten beklager for at jeg var trist og følte meg utslitt og overkjørt.

Hun tok også en veldig martyr, og mente at jeg fikk ta meg av all snakking heretter da, siden det var så fælt å høre på henne, og sånne ting. Jeg svarte at jeg selvsagt ville synes det var leit, og at jeg hadde håpet på en kommunikasjon, og at jeg satte pris på råd, både om smått og stort, og både i den ene og andre sammenhengen, uten at det betød at jeg alltid kom til å følge dem, eller at jeg alltid ville være enig.

Hun sa at det var jeg ikke, jeg var et egenrådig menneske som ikke ville høre på mennesker med fornuft, og at da skulle jeg få ha det så godt etc... Hun fikk også sagt at på henne hørtes det ut som jeg bare prioriterte alkoholen til bryllupet (fordi jeg vil at folk skal få ha anledning, på en eller annen måte, til å få seg noen kaldebpils i et junibryllup!) og at sånne som meg viste hun ikke hva som skulle gjøres med uansett.

Jaja.

Så så veldig vellykket var vel ikke dette.

Jeg merker at jeg har second thoughts med hele flyttingen, men det kan jo hende jeg bare har en dårlig dag, og at ting løser seg litt opp etterhvert. Kjæresten min og jeg er heldigvis på linje, og han er lei seg og sint på vegne av oss, og særlig meg, som får hele bøtta.

Svigerfar har også ringt, og HAN beklaget at ting var som de er, og sa at kona kunne være vanskelig på sånne ting, og at hun likte å bestemme, men at han var enig med meg han også, at enkelte ting var det verken ønskelig eller forlangbart at hun skulle styre med mot vår vilje. Han sa at han håpet, og trodde, at hun ville ta til fornuft, og at hun likte meg godt, og var glad for alliansen, men bare utrykte ting dårlig. Det var jo koselig at han ringte da, det synes jeg

Men dette har blitt kompliserte greier, synes jeg, og håper ikke alt er beyond all rescue!

Tusen takk for de hyggelige svarene nedover i tråden her!

Jeg må innrømme at svigermoren din driver maktkamp på høyt nivå, hun vil kive med deg om sønnens gunst, oppmerksomhet og kjærlighet, i denne kampen er du vinneren for det er deg sønnen har valgt, moren har han ikke valgt selv :-)

Hyggelig at svigerfaren din også kan se at hun er urimelig.

[laban]

Tusen takk skal du ha! :S

Her får du en til : Siden du tillater deg å sitte å å ønske at noe jeg virkelig bryr meg om skal gå skikkelig dritt, så i likemåte! Håper da i tilsvarende ånd at mannen din går fra deg, eller om du ikke har noen, at du ikke får deg noen, eller at du blir uvenner med bestevenninnen din, eller eventuelt mister jobben!

Hyggelig, eh?

Hvis du ønsker deg mer får du bare si i fra. Jeg kan "fyke opp" langt bedre enn dette også om du vil, det er foreksempel bare å fortsette å skrive like meggete og ondskapsfulle ting om saker jeg bryr meg om det skal jeg vise deg skikkelig fyking, di surmaga hurpe!

Hmm - nå er det snart tid for å hente popcorn...

[mariaflyfly]

Hmm - nå er det snart tid for å hente popcorn...

Jepp. Jeg har sørga for å utstyre meg med laptop på forelesning i dag, slik at jeg ikke går glipp av noe.

[Katt-ja]

Nå hadde kjæresten min vært hjemme hos sine og tatt forsikitig opp noen av problemstillingene, og sagt at vi følte oss litt overkjørte hist og pist. Men at han, og jeg også, var veldig glad i dem, og for at de i utgangspunktet gidder og orker å styre sånn på for oss, og at vi skjønte at både detaljplanleggingen, og selv de økonomiske rådene var godt ment, men at det da føles både ganske overkjørende og formanende, og at vi får litt klaustrofobi.

Han sa også at det satte ut meg, fordi jeg er et selvstendig menneske som er veldig vant til å styre mine egne ting selv, samtidig som jeg gjerne kan ta i mot råd og diskutere, men at jeg liker særdeles dårlig å bli bestemt over. Han understreket at jeg også var takknemlig for bryllupshjelp & råd, men at enkelte ting var det viktig for _oss_ å få bestemme selv.

Han tok også opp hvor ufint det var å ringe mamma og si stygge ting om meg.

Desverrre ble dette ikke tatt nådig opp, og jeg fikk en illsint telefon der damemennesket faktisk LØY meg opp i ansiktet, og sa at det var JEG som detaljstyrte, at jeg hadde ropt og skreket (!!!..Jeg har ALDRI ropt og skreket borte hos noen (etter at jeg runda omtrent 5;)) og at det var moren min som hadde begynt med å baktale meg! (!!!!...Særlig;))

I steden for en liten beklager for at jeg var trist og følte meg utslitt og overkjørt.

Hun tok også en veldig martyr, og mente at jeg fikk ta meg av all snakking heretter da, siden det var så fælt å høre på henne, og sånne ting. Jeg svarte at jeg selvsagt ville synes det var leit, og at jeg hadde håpet på en kommunikasjon, og at jeg satte pris på råd, både om smått og stort, og både i den ene og andre sammenhengen, uten at det betød at jeg alltid kom til å følge dem, eller at jeg alltid ville være enig.

Hun sa at det var jeg ikke, jeg var et egenrådig menneske som ikke ville høre på mennesker med fornuft, og at da skulle jeg få ha det så godt etc... Hun fikk også sagt at på henne hørtes det ut som jeg bare prioriterte alkoholen til bryllupet (fordi jeg vil at folk skal få ha anledning, på en eller annen måte, til å få seg noen kaldebpils i et junibryllup!) og at sånne som meg viste hun ikke hva som skulle gjøres med uansett.

Jaja.

Så så veldig vellykket var vel ikke dette.

Jeg merker at jeg har second thoughts med hele flyttingen, men det kan jo hende jeg bare har en dårlig dag, og at ting løser seg litt opp etterhvert. Kjæresten min og jeg er heldigvis på linje, og han er lei seg og sint på vegne av oss, og særlig meg, som får hele bøtta.

Svigerfar har også ringt, og HAN beklaget at ting var som de er, og sa at kona kunne være vanskelig på sånne ting, og at hun likte å bestemme, men at han var enig med meg han også, at enkelte ting var det verken ønskelig eller forlangbart at hun skulle styre med mot vår vilje. Han sa at han håpet, og trodde, at hun ville ta til fornuft, og at hun likte meg godt, og var glad for alliansen, men bare utrykte ting dårlig. Det var jo koselig at han ringte da, det synes jeg

Men dette har blitt kompliserte greier, synes jeg, og håper ikke alt er beyond all rescue!

Tusen takk for de hyggelige svarene nedover i tråden her!

Fy pokker.

Jeg hadde droppet hele brylluppet - og giftet meg på en ambassade et eller annet hyggelig sted i verden. (Men, nå skal det jo sies at stort bryllup aldri har vært noen stor drøm (snarere et mareritt) for meg...) Men, å snu litt om på det, ville kanskje gi den signaleffekten som trengs her.

Ellers:

''det kan jo hende det bare er meg som har en dårlig dag..."

Haha,- jo - du er nok litt vel nærtagende her (*ironi*)

[laguna1]

''Kremmmt... ut i fra dine innlegg på dol er jeg overbevist om at du både kan være stri og egen du også (i likhet med en del av oss andre), og du fremstår ikke akkurat som noen onkel Skrue. At svigermor har oppfattet dette, viser forsåvidt bare at hun ikke er dum. Tror ikke helt jeg skjønner at det er så grusomt at hun har tillatt seg å si det høyt til DIN mor, kan liksom ikke se det for meg at din mor ikke vet dette allerede...*s*''

*fnis*

Jaja. Godt at dere finner det underholdene da.

Håper dere finner dere selv like overbærende, tålmodige og ville til å "akseptere enhver person som den er" om dere skulle være så velsignede å få en eller annen drage fra helvete nedover nakken, inn i kjøkkenskap & lommebok og alt som er av privatliv, drittsengende ringende til folk dere liker..;p

Og, jada, det er jo åpenbart at jeg må jobbe med meg selv her. Jeg kan jo begynne med å filt opp flere nøkler til henne, og til noen tupperwarevenniner hun kanskje har, så de kan låse seg inn å se mere på panten og annet interessant (Kanskje de finner ett eller annet de synes er skamløst dyrt og unødvendig i et og annet skap), skrive lister til meg selv om hvordan jeg bedre kan respektere svigermor og hvordan jeg kan dypere bøye hodet om jega allikevel skulle gjøre noe som ikke behager, samt komme opp med noen flere telefonnumre til folk jeg liker som hun kan få, tilfelle hun kjeder seg litt en dag og har lyst til å slenge dritt om meg til flere jeg kjenner.

Jeg lover å skjerpe meg!

Ser at Frosken utnevner seg til en eller annen slags universal-ekspert på mellommenneskelig relasjoner av alle slag, der nøkkelord er litt avlegse moteord som kompromisser og selvjobbing uansett, kombinert med lun morromannholdning.

Ikke så veldig sprekt synes jeg, og jeg er dessuten uenig i at dette er noen universaloppskrift på alt.

[nitty-gritty]

Jaja. Godt at dere finner det underholdene da.

Håper dere finner dere selv like overbærende, tålmodige og ville til å "akseptere enhver person som den er" om dere skulle være så velsignede å få en eller annen drage fra helvete nedover nakken, inn i kjøkkenskap & lommebok og alt som er av privatliv, drittsengende ringende til folk dere liker..;p

Og, jada, det er jo åpenbart at jeg må jobbe med meg selv her. Jeg kan jo begynne med å filt opp flere nøkler til henne, og til noen tupperwarevenniner hun kanskje har, så de kan låse seg inn å se mere på panten og annet interessant (Kanskje de finner ett eller annet de synes er skamløst dyrt og unødvendig i et og annet skap), skrive lister til meg selv om hvordan jeg bedre kan respektere svigermor og hvordan jeg kan dypere bøye hodet om jega allikevel skulle gjøre noe som ikke behager, samt komme opp med noen flere telefonnumre til folk jeg liker som hun kan få, tilfelle hun kjeder seg litt en dag og har lyst til å slenge dritt om meg til flere jeg kjenner.

Jeg lover å skjerpe meg!

Ser at Frosken utnevner seg til en eller annen slags universal-ekspert på mellommenneskelig relasjoner av alle slag, der nøkkelord er litt avlegse moteord som kompromisser og selvjobbing uansett, kombinert med lun morromannholdning.

Ikke så veldig sprekt synes jeg, og jeg er dessuten uenig i at dette er noen universaloppskrift på alt.

Hva mener du selv er løsningen, da?

[laguna1]

Hva mener du selv er løsningen, da?

Hvertfall ikke mye av der frosken etc foreslår (og morer seg på min bekostning av..;p)

Men har fått mange andre nyttige råd jeg setter pris på her i tråden.

[Gjest prust]

Jaja. Godt at dere finner det underholdene da.

Håper dere finner dere selv like overbærende, tålmodige og ville til å "akseptere enhver person som den er" om dere skulle være så velsignede å få en eller annen drage fra helvete nedover nakken, inn i kjøkkenskap & lommebok og alt som er av privatliv, drittsengende ringende til folk dere liker..;p

Og, jada, det er jo åpenbart at jeg må jobbe med meg selv her. Jeg kan jo begynne med å filt opp flere nøkler til henne, og til noen tupperwarevenniner hun kanskje har, så de kan låse seg inn å se mere på panten og annet interessant (Kanskje de finner ett eller annet de synes er skamløst dyrt og unødvendig i et og annet skap), skrive lister til meg selv om hvordan jeg bedre kan respektere svigermor og hvordan jeg kan dypere bøye hodet om jega allikevel skulle gjøre noe som ikke behager, samt komme opp med noen flere telefonnumre til folk jeg liker som hun kan få, tilfelle hun kjeder seg litt en dag og har lyst til å slenge dritt om meg til flere jeg kjenner.

Jeg lover å skjerpe meg!

Ser at Frosken utnevner seg til en eller annen slags universal-ekspert på mellommenneskelig relasjoner av alle slag, der nøkkelord er litt avlegse moteord som kompromisser og selvjobbing uansett, kombinert med lun morromannholdning.

Ikke så veldig sprekt synes jeg, og jeg er dessuten uenig i at dette er noen universaloppskrift på alt.

Kjære Laguna. jeg har lest hele tråden, og skal bare komme med noen ord fra sidelinja her.

Jeg har hatt min svigermor i 20 år nå, og vi er totalt forskjellige. Der jeg er en rotekopp og en som tar rengjøring temmelig lett, er hun en husmor av den gamle typen (som inkluderer nedvask, nystrøket tøy, vaske vinduer mange ganger i året, osv osv osv) - der jeg som regel er seint ute, er hun alltid tidlig ute - der jeg liker å gi og få gode ord, er hun en som viser kjærlighet med å gjøre ting, og forstår best kjærlighet med at vi andre gjør gode ting for henne....

Dette siste har jeg blitt klar over nå først de siste årene.

Hun bor langt fra oss, og når hun først er på besøk, blir hun som regel lenge. I alle år har det vært 7-10 dager, men vi har knepet dette inn, de siste par årene. Vi har vært hos henne 1-2 uker i strekk, men vi har også knepet dette inn det siste året-

Vi hadde en stor konflikt i høst (jeg skrev om det her), der jeg følte hun overkjørte meg noe vanvittig. Mannen min og jeg har pratet mye om dette (også fått hjelp på et familiesenter) - og vi tror at en del har løsnet. Vi har fått hjelp til å sette grenser, og også at mannen min står ved MIN side når det stormer, ikke ved hennes (han har ofte følt seg mellom barken og veden).

Det gikk greit i jula, og nå har faktisk JEG invitert henne på besøk. Jeg er spent, men håper det går greit. Hun har nok forstått at hun tråkket over grenser, og jeg har blitt mer bevisst på at jeg skal si i fra. Samtidig setter jeg pris på hennes tjenester både ift huset og barna, og det skla jeg bli enda flinkere å vise henne.

Håper det ordner seg for dere. Det kunen kanskje være lurt å involvere noen eksterne for å få hjelp før det knyter seg helt. Kanskje utblåsningen nå i helga var det som skulle til, så roer stormen seg? Godt for dere å høre at svigerfar forstår dere :-)

Lykke til!

[Katt-ja]

Hvertfall ikke mye av der frosken etc foreslår (og morer seg på min bekostning av..;p)

Men har fått mange andre nyttige råd jeg setter pris på her i tråden.

Jeg må bare si at sånn som du framstiller damen, hadde jeg glatt droppet henne totalt, særlig når kjæresten din er helt på din side i konflikten. Det er grenser for hvor mye man skal la seg tråkke på.

[Gjest måtte bare prøve]

Pst, du bør lære deg å lage sitatbokser, ellers blir slike lange innlegg veldig lite lesevennlige.

Sett inn tegnet ' (fnutt, dvs. tegnet ved siden av æ'en på de fleste vanlige PC'er) to ganger før og etter sitatet.

'' sånn ''

'' sitat''

[Katt-ja]

Jeg er enig med svigermor i at du som brud ikke bør ha veske :-)

Ellers lurer jeg på om det får an å ta det klassiske dol-svaret "dump henne" når det gjelder svigermødre?

''Ellers lurer jeg på om det får an å ta det klassiske dol-svaret "dump henne" når det gjelder svigermødre?''

Jo, det må kunne gå - for alle slags relasjoner - unntatt egne barn. Alle bør kunne dumpes om det går over alle støvleskaft - hvilket jeg synes det gjør her.

[nitty-gritty]

Hvertfall ikke mye av der frosken etc foreslår (og morer seg på min bekostning av..;p)

Men har fått mange andre nyttige råd jeg setter pris på her i tråden.

Det er ingen som sier (tror jeg) at du ikke skal ha grenser og framsette disse grensene med den "styrken" som behøves.

Jeg har forøvrig all mulig empati med at det er vanskelig å bli baksnakket og generelt å svelge andres negative karakteristikker av en selv. Men hold fast ved at dette er en mening og den skader ikke deg.

[Mammantil3]

Nå hadde kjæresten min vært hjemme hos sine og tatt forsikitig opp noen av problemstillingene, og sagt at vi følte oss litt overkjørte hist og pist. Men at han, og jeg også, var veldig glad i dem, og for at de i utgangspunktet gidder og orker å styre sånn på for oss, og at vi skjønte at både detaljplanleggingen, og selv de økonomiske rådene var godt ment, men at det da føles både ganske overkjørende og formanende, og at vi får litt klaustrofobi.

Han sa også at det satte ut meg, fordi jeg er et selvstendig menneske som er veldig vant til å styre mine egne ting selv, samtidig som jeg gjerne kan ta i mot råd og diskutere, men at jeg liker særdeles dårlig å bli bestemt over. Han understreket at jeg også var takknemlig for bryllupshjelp & råd, men at enkelte ting var det viktig for _oss_ å få bestemme selv.

Han tok også opp hvor ufint det var å ringe mamma og si stygge ting om meg.

Desverrre ble dette ikke tatt nådig opp, og jeg fikk en illsint telefon der damemennesket faktisk LØY meg opp i ansiktet, og sa at det var JEG som detaljstyrte, at jeg hadde ropt og skreket (!!!..Jeg har ALDRI ropt og skreket borte hos noen (etter at jeg runda omtrent 5;)) og at det var moren min som hadde begynt med å baktale meg! (!!!!...Særlig;))

I steden for en liten beklager for at jeg var trist og følte meg utslitt og overkjørt.

Hun tok også en veldig martyr, og mente at jeg fikk ta meg av all snakking heretter da, siden det var så fælt å høre på henne, og sånne ting. Jeg svarte at jeg selvsagt ville synes det var leit, og at jeg hadde håpet på en kommunikasjon, og at jeg satte pris på råd, både om smått og stort, og både i den ene og andre sammenhengen, uten at det betød at jeg alltid kom til å følge dem, eller at jeg alltid ville være enig.

Hun sa at det var jeg ikke, jeg var et egenrådig menneske som ikke ville høre på mennesker med fornuft, og at da skulle jeg få ha det så godt etc... Hun fikk også sagt at på henne hørtes det ut som jeg bare prioriterte alkoholen til bryllupet (fordi jeg vil at folk skal få ha anledning, på en eller annen måte, til å få seg noen kaldebpils i et junibryllup!) og at sånne som meg viste hun ikke hva som skulle gjøres med uansett.

Jaja.

Så så veldig vellykket var vel ikke dette.

Jeg merker at jeg har second thoughts med hele flyttingen, men det kan jo hende jeg bare har en dårlig dag, og at ting løser seg litt opp etterhvert. Kjæresten min og jeg er heldigvis på linje, og han er lei seg og sint på vegne av oss, og særlig meg, som får hele bøtta.

Svigerfar har også ringt, og HAN beklaget at ting var som de er, og sa at kona kunne være vanskelig på sånne ting, og at hun likte å bestemme, men at han var enig med meg han også, at enkelte ting var det verken ønskelig eller forlangbart at hun skulle styre med mot vår vilje. Han sa at han håpet, og trodde, at hun ville ta til fornuft, og at hun likte meg godt, og var glad for alliansen, men bare utrykte ting dårlig. Det var jo koselig at han ringte da, det synes jeg

Men dette har blitt kompliserte greier, synes jeg, og håper ikke alt er beyond all rescue!

Tusen takk for de hyggelige svarene nedover i tråden her!

Åduverden, du har virkelig fått en drage å slåss med, ja... :-(

Vel, nå er katta ute av sekken, og det er kanskje greit det også. La henne få frese noen dager, hun får neppe støtte verken hos sin sønn eller sin mann, og når hun har frest ferdig _kan_ det jo hende at hun ser at hun har tråkket feil. Hvis ikke, så er det jo ikke noe dere kan gjøre fra eller til, skapet er reist og satt på plass - og der står det.

Hva bryllupet angår, så er det kanskje ikke for sent å gjøre om på ting slik at det blir slik dere ønsker. Kanskje dere tar en helt annen variant, for hvis jeg husker riktig så er ikke dette store, tradisjonelle bryllupet helt deres hovedønske? (Her kan jeg ta feil, altså, hvis så beklager jeg.) Start planleggingen på nytt, ikke involvèr henne, bare send henne en invitasjon som de andre.

Og flyttingen - den høres kanskje litt mer skummel ut... Er dere helt sikre på at det er riktig å flytte dit? Dere skal ikke ta en periode i Oslo først, som "ordentlige" samboere/ektefolk og så se det hele an? Jeg tror kanskje ikke det nødvendigvis blir så greit for deg å sitte alene på en ny plass når du vet at dragen drar rundt i gatene.

Kjenner at jeg har massevis av sympati for deg, laguna1, det var jo ikke slik du tenkte det skulle bli... Samtidig så tror jeg du er typen som "står 'an av", på en eller annen måte.

Lykke til!