Folk skiller seg for lett

[Gjest sjøstjerna]

Lett og lett Fru Blom, det tror jeg ikke at det er, men at folk tar lettere på ekteskap, det mistenker jeg.

Kanskje folk skal spørre seg selv om hva et ekteskap er, og hva som kan skje "i gode og vonde dager". Hva det er vi sier JA til når vi blir viet. Hva ER gode og vonde dager? Hva er vennskap, respekt, samspill, utvikling, oppdragelse osv?

Mens vi går ekteskapets sti, så må vi jo følge med på hverandres (og felles) interesser, studier og hva det måtte være. Respektere hverandres vekst og utvikling. Samarbeide og være hverandres beste venn. Mister man taket på dette så blir det lettere å tenke skilsmisse, tror jeg. Om ekteskapet ble holdt ved like så ville ikke den tanken kommet. Det kreves to parter for å være et godt forhold, og kommunikasjon er et must.

Det er ikke lett å mene noe om dette temaet uten at det mangler noe i teksten, men sånn kort sagt er dette det jeg tenker.

Viktig å huske at vi ikke stopper å utvikle oss selv om vi gifter oss. Blir jo nesten som det å oppdra et barn, vi ser hvordan det går om barn blir oversett og satt til å klare seg selv.....

''men at folk tar lettere på ekteskap, det mistenker jeg.''

Ja, det gjør jeg også.

[Sør]

''men at folk tar lettere på ekteskap, det mistenker jeg.''

Ja, det gjør jeg også.

Skillsmissestatistikken har vært relativt stabil i flere tiår nå.

Uansett, det er vel ca like mange barn som blir født av samboere.

Med vennlig hilsen

[Gjest sjøstjerna]

Skillsmissestatistikken har vært relativt stabil i flere tiår nå.

Uansett, det er vel ca like mange barn som blir født av samboere.

Med vennlig hilsen

Samboere/ekteskap med felles barn- det går i mine øyne for det samme.

[Mandolaika]

Og så lager vi unger med en ny en og ena en ny en. Og så skriver vi på dol at det er ikke så lett å tilfredsstille mine barn, hans barn og våres barn.

Så derfor så går vi også fra hverandre.

Så kommer barna på skolen, etter at barnehagen har passa på de som gullkumper og har ikke fått lov til noen ting.

På skolen er det lett å miste konsentrasjonen, og lekser bør jo de få slippe.

Hvis de ikke gidder å gå på skolen, så må enten foreldrene ta et tak, eller så ordner det offentlige et eller annet.

Skulle man bli så heldig at man blir russ, så skal det løpes naken, drikkes og spyes.

Hva russen gjør forå sjokkere en gang i fremtiden tør jeg ikke twnke på. Om i det hele tatt noen gidder å stebe så langt

Fremtiden ? Nei fyttikatta !

At forholdene var bedre før, vil jeg ikke skrive under på.

Men om de er bedre nå, eller vil bli det i fremtiden - slik vi holder på.........

Dette var det verste sammensuriumet jeg kan huske å ha lest på lenge. Hvor mange sånne tilfeller kjenner du egentlig til?

[Mandolaika]

Samboere/ekteskap med felles barn- det går i mine øyne for det samme.

''Samboere/ekteskap med felles barn- det går i mine øyne for det samme.''

Samme her. Samlivsbrudd er det uansett.

[Sør]

Samboere/ekteskap med felles barn- det går i mine øyne for det samme.

Diskusjonen hvor fokus er på "foreldre som ikke bor sammen mer" er en helt annen diskusjon (med andre faktorer (for eksempel barn) enn en diskusjon rundt ekteskapes "evighet" på grunn av ekteskapsløfter, religion, osv.

Man kan ha en diskusjon om selv folk i barnløse ekteskap skiller seg "for lett" for folk som er religiøse, for eksempel.

Med vennlig hilsen

[ShitDiddelyDo]

Vel ... akkurat på partnerområdet er det vel jævla greit å være egoist. Du ødelegger jo livet ditt hvis du fortsetter sammen med en person det ikke føles rett å være med. I mange tilfeller går det også utover felles barn.

Jeg for min del tror flere burde skille seg.

[Mandolaika]

Vel ... akkurat på partnerområdet er det vel jævla greit å være egoist. Du ødelegger jo livet ditt hvis du fortsetter sammen med en person det ikke føles rett å være med. I mange tilfeller går det også utover felles barn.

Jeg for min del tror flere burde skille seg.

''Jeg for min del tror flere burde skille seg. :)''

Eller at færre burde gifte seg i det hele tatt. :-)

[ShitDiddelyDo]

''Jeg for min del tror flere burde skille seg. :)''

Eller at færre burde gifte seg i det hele tatt. :-)

Ja, godt poeng.

Men at det er enklere å skille seg i dag hvis du først har begått blemma, er bra. Det er ikke mange år man skal tilbake i tid før det var forbundet med skam.

[Sør]

Ja, godt poeng.

Men at det er enklere å skille seg i dag hvis du først har begått blemma, er bra. Det er ikke mange år man skal tilbake i tid før det var forbundet med skam.

Sjekk nedenfor, der jeg skriver om "Chile-modellen"! ;-)

Med vennlig hilsen

[frosken]

Ja, det vil nok være forskjeller. I ekteskap med mye krangel/uro/utrygghet så vil det kanskej være best for barnet om foreldrene skiller lag.

I rolige ekteskap, hvor mor og far lever i fred men mangler de store følelsene for hverandre.... vil jeg anta at de fleste barn heller ville ha foreldrene som par enn som skilt. Jeg var skilsmissebarn av slike foreldre.

Skilsmisse er et sårt tema, fordi det berører så mange parter. Ungene er svake part. Samtidig er foreldrene to individer med egne behov og ønsker. Det å skulle ofre av egne ønsker/behov for å forbli i et ekteskap pga barn er det færre som gjør i dag.

''Skilsmisse er et sårt tema, fordi det berører så mange parter. ''

En klok advokat jeg kjenner, pleier å si at det er uhyre underkommunisert i det offentlige rom hvor vanskelig det for mange er å gjennomgå skilsmisse.

[hidi, the scorpion]

''Jeg tror faktisk de aller fleste skilsmissebarn får det bedre enn om foreldrene hadde holdt sammen.''

Det er jeg sterkt uenig i! Dette er noe skilte foreldre forsøker å trøste seg med, er jeg redd. Og barna er selvfølgelig lojale og sier seg enig.

Jeg ser mange barn som mistrives med å flytte rundt, en uke her og en uke der. De får etterhvert steforeldre, som egentlig helst ikke vil ha barna der..

Jeg synes mange ektepar (med barn) gir opp for lett.

''Det er jeg sterkt uenig i! Dette er noe skilte foreldre forsøker å trøste seg med, er jeg redd. Og barna er selvfølgelig lojale og sier seg enig.

Jeg ser mange barn som mistrives med å flytte rundt, en uke her og en uke der. De får etterhvert steforeldre, som egentlig helst ikke vil ha barna der..

Jeg synes mange ektepar (med barn) gir opp for lett.''

Mulig noen ektepar/samboere gir opp for lett. Og at barn som flyttes hit og dit, en uke her og en uke der, så skjønner jeg barnas frustrasjon.

Likevel er størstedelen av ulykkelige barn etter et samlivsbrudd ikke de overnevnte årsaker, men derimot foreldre som ikke oppfører seg skikkelig mot hverandre!

Barn er lojale, og når foreldrene bare snakker skitt om hverandre, så utsetter de barna for noe av det verste som kan skje med barn!

Om foreldrene oppfører seg som skikkelig voksne mennesker mot hverandre, vil hverdagen for mange barn blitt tusen ganger bedre!

Steforeldre kan også elske sitt stebarn, og jo flere som elsker et barn, desto bedre selvfølelse vil barnet få.

Man kan ikke dømme foreldre fordi de skiller seg, men man kan/bør fordømme foreldre som bakprater den annen foreldre til barn/barna!!

[Dorthe]

Ja, godt poeng.

Men at det er enklere å skille seg i dag hvis du først har begått blemma, er bra. Det er ikke mange år man skal tilbake i tid før det var forbundet med skam.

Det må i hvert fall være over 25 år for det var ikke skam å bli skilt da jeg ble det i hvert fall. Men den gangen var det skam å få barn uten å være gift, men det var det ikke da jeg fikk minstemann 11 år etterpå og bare hadde samboer.

[Sør]

''Det er jeg sterkt uenig i! Dette er noe skilte foreldre forsøker å trøste seg med, er jeg redd. Og barna er selvfølgelig lojale og sier seg enig.

Jeg ser mange barn som mistrives med å flytte rundt, en uke her og en uke der. De får etterhvert steforeldre, som egentlig helst ikke vil ha barna der..

Jeg synes mange ektepar (med barn) gir opp for lett.''

Mulig noen ektepar/samboere gir opp for lett. Og at barn som flyttes hit og dit, en uke her og en uke der, så skjønner jeg barnas frustrasjon.

Likevel er størstedelen av ulykkelige barn etter et samlivsbrudd ikke de overnevnte årsaker, men derimot foreldre som ikke oppfører seg skikkelig mot hverandre!

Barn er lojale, og når foreldrene bare snakker skitt om hverandre, så utsetter de barna for noe av det verste som kan skje med barn!

Om foreldrene oppfører seg som skikkelig voksne mennesker mot hverandre, vil hverdagen for mange barn blitt tusen ganger bedre!

Steforeldre kan også elske sitt stebarn, og jo flere som elsker et barn, desto bedre selvfølelse vil barnet få.

Man kan ikke dømme foreldre fordi de skiller seg, men man kan/bør fordømme foreldre som bakprater den annen foreldre til barn/barna!!

Meget godt innlegg, hidi!

Med vennlig hilsen

[EnolaGay]

''Skilsmisse er et sårt tema, fordi det berører så mange parter. ''

En klok advokat jeg kjenner, pleier å si at det er uhyre underkommunisert i det offentlige rom hvor vanskelig det for mange er å gjennomgå skilsmisse.

Ikke minst fordi man forventes å smile blidt og akseptere en skillsmisse man ikke ante kom, og den nye partneren som omtrent leverer papirene.

Alt annet gjør deg til den bitre som bare er ute etter hevn..

;0)

[ShitDiddelyDo]

Det må i hvert fall være over 25 år for det var ikke skam å bli skilt da jeg ble det i hvert fall. Men den gangen var det skam å få barn uten å være gift, men det var det ikke da jeg fikk minstemann 11 år etterpå og bare hadde samboer.

Jeg husker visking og tisking og ord som "skillsmissebarn" om de få av mine venner som kom fra skilte hjem, og i disse tilfellene var det også litt spesielle hjem, med rus og den slags, men det skjedde et eller annet utpå åttitallet, og også mer vanlige ekteskap begynte å ryke.

Pappa kom fra skillsmissehjem på go'bygda. Etter at han døde fikk jeg høre at han hadde hatt en tøff barndom blant annet fordi han var "lausunge".

[Babette]

Jeg synes det er vanskelig å mene noe generelt om dette. Noen gir kanskje opp for tidlig, andre holder ut lenger enn de burde og får tretthetsbrudd.

Men: Jeg registrerer en del triste ting rundt meg. Farmødre som har mistet kontakten med barnebarna fordi foreldrene er skilt, og moren har flyttet langt vekk med barna og fått ny samboer. Som overtar farsrollen.

Barn som blir boende hos moren etter skilsmissen og opplever at faren deres flytter sammenmed ny kjæreste som også har barn, og de nye stebarna får mere omsorg og oppfølging fra ham enn de selv får.

I et innlegg under her sies det at omverdenen ikke har noe med at folk skiller seg, det er jo bare de impliserte det går ut over.

Javel, men de impliserte er ikke bare selve kjernefamilien. Det er ikke minst den eldre generasjon, som ikke alltid klarer å henge med i svingene, og det er andre i og utenfor familien som ufrivillig også blir skilt fra en kjær svoger, svigersønn, eller omgangsvenn - og også sørger over dette.

Personlig sørget jeg sterkere over tapet av to svogere enn av min egen mann.

Jeg mener ikke at ektefeller som hater hverandre skal holde ut for å unngå at folk rundt dem skal sørge, men jeg sier at dette er også en del av totalbildet.

[Gjest segunda]

Hvordan er statistikken da? Er det nesten 50% av ekteskap som ryker nå?

Hvordan var det for 20 år siden? Enn 50 år siden?

Hvordan er skilsmissestatistikken i andre land der begge også er økonomisk mer uavhengig av hverandre?

Statistikken i nabolandene er den samme som i Norge. Jeg kjenner ikke til sør-europeiske land hvor katolisme er mer vanlig, men der er det greiere at menn har elskerinner.

Skilsmissestatistikk er høy der hvor kvinner har muligheter til å stå på egne bein.

[Gjest segunda]

Så du mener at kvinner bør ofre seg og forbli i forholdene? Menn har i alle samfunn og tidsaldre funnet seg elskerinner. Forandringene er pga. at kvinner trenger ikke å godta alt fra mennene lenger.

[Mandolaika]

Jeg synes det er vanskelig å mene noe generelt om dette. Noen gir kanskje opp for tidlig, andre holder ut lenger enn de burde og får tretthetsbrudd.

Men: Jeg registrerer en del triste ting rundt meg. Farmødre som har mistet kontakten med barnebarna fordi foreldrene er skilt, og moren har flyttet langt vekk med barna og fått ny samboer. Som overtar farsrollen.

Barn som blir boende hos moren etter skilsmissen og opplever at faren deres flytter sammenmed ny kjæreste som også har barn, og de nye stebarna får mere omsorg og oppfølging fra ham enn de selv får.

I et innlegg under her sies det at omverdenen ikke har noe med at folk skiller seg, det er jo bare de impliserte det går ut over.

Javel, men de impliserte er ikke bare selve kjernefamilien. Det er ikke minst den eldre generasjon, som ikke alltid klarer å henge med i svingene, og det er andre i og utenfor familien som ufrivillig også blir skilt fra en kjær svoger, svigersønn, eller omgangsvenn - og også sørger over dette.

Personlig sørget jeg sterkere over tapet av to svogere enn av min egen mann.

Jeg mener ikke at ektefeller som hater hverandre skal holde ut for å unngå at folk rundt dem skal sørge, men jeg sier at dette er også en del av totalbildet.

Jeg synes innlegget ditt er veldig bra. Jeg er veldig enig med deg i det meste som står her, men mye av det du skriver omhandler jo andre ting enn akkurat det om man skiller seg for lett eller ikke.

Det du skriver mest om er nemlig hvordan folk "ordner" seg etterpå.

''I et innlegg under her sies det at omverdenen ikke har noe med at folk skiller seg, det er jo bare de impliserte det går ut over.''

Det var det vel jeg som skrev tror jeg. Jeg understreker at jeg ikke bare mener kjernefamilien, men samtidig kan man jo ikke f.eks. velge å bli i et dårlig ekteskap av hensyn til farmor heller. Forstår du hva jeg mener? Du mener sikkert mest hvordan man oppfører seg etterpå når man har funnet en ny osv., og der er det selvfølgelig viktig at man tar hensyn.