Spise svin eller ei?

[Katt-ja]

''Ja, det er jo sant - men jeg tipper at faren i alle fall hadde syntes det var bedre om det direkte kjøttet ble unngått...''

Det får man håpe. Men om dette ikke er nok for faren, blir det kanskje vanskelig å unngå at han skyver gutten fra seg.

mvh

'' Men om dette ikke er nok for faren, blir det kanskje vanskelig å unngå at han skyver gutten fra seg.''

Uten å kjenne noe direkte til verken muslimer eller denne faren spesielt, ville jeg vel tro at han ikke ville skyve gutten fra seg - men heller føle sorg over at gutten går i en annen retning. Og hvis muslimer er vokst opp med - i generasjoner - troen på at svinekjøtt forgifter kroppen eller håner religionen eller noe slikt, er det _selvsagt_ ikke morsomt for denne faren å vite at hans kjære barn ikke etterlever de reglene som ligger dypt i ham selv.

Enhver dypt religiøs person - kristne intet unntak - vil vel synes det er vondt at ens kjære lever på en måte som ikke er forenlig med religionen?

[PieLill]

Nå tillegger du faren egenskaper som du ikke er i nærheten av å vite om han har eller ikke. Det er egentlig ganske usjarmerende.

''Nå har gutten begynt å lyve om hva han deltar på, hvem han besøker, og hva han har spist. Avstanden til far står på spill.''

Om faren mente at gutten skulle få velge selv, ville ikke gutten hatt behov for å lyve om hvor han har vært og hva han har spist. Så jeg tror ikke faren har tenkt å la gutten velge dette selv på en stund.

mvh

[frosken]

'' Men om dette ikke er nok for faren, blir det kanskje vanskelig å unngå at han skyver gutten fra seg.''

Uten å kjenne noe direkte til verken muslimer eller denne faren spesielt, ville jeg vel tro at han ikke ville skyve gutten fra seg - men heller føle sorg over at gutten går i en annen retning. Og hvis muslimer er vokst opp med - i generasjoner - troen på at svinekjøtt forgifter kroppen eller håner religionen eller noe slikt, er det _selvsagt_ ikke morsomt for denne faren å vite at hans kjære barn ikke etterlever de reglene som ligger dypt i ham selv.

Enhver dypt religiøs person - kristne intet unntak - vil vel synes det er vondt at ens kjære lever på en måte som ikke er forenlig med religionen?

''Uten å kjenne noe direkte til verken muslimer eller denne faren spesielt, ville jeg vel tro at han ikke ville skyve gutten fra seg - men heller føle sorg over at gutten går i en annen retning.''

Jeg tenker ikke at faren nødvendigvis er den som skyver gutten bort, men hvis gutten til stadighet lyver til sin far om dette temaet, så hindrer det at gutten selv opprettholder nærhet til sin far. De fleste unger får dårlig samvittighet når de lyver, og kronisk dårlig samvittighet gir neppe noe godt utgangspunkt for god tilknytning til far.

[Katt-ja]

''Uten å kjenne noe direkte til verken muslimer eller denne faren spesielt, ville jeg vel tro at han ikke ville skyve gutten fra seg - men heller føle sorg over at gutten går i en annen retning.''

Jeg tenker ikke at faren nødvendigvis er den som skyver gutten bort, men hvis gutten til stadighet lyver til sin far om dette temaet, så hindrer det at gutten selv opprettholder nærhet til sin far. De fleste unger får dårlig samvittighet når de lyver, og kronisk dårlig samvittighet gir neppe noe godt utgangspunkt for god tilknytning til far.

Det er jeg enig i - svaret mitt var til PieLill som mente at faren ville skyve gutten fra seg hvis ikke han overholdt svineforbudet....

[PieLill]

'' Men om dette ikke er nok for faren, blir det kanskje vanskelig å unngå at han skyver gutten fra seg.''

Uten å kjenne noe direkte til verken muslimer eller denne faren spesielt, ville jeg vel tro at han ikke ville skyve gutten fra seg - men heller føle sorg over at gutten går i en annen retning. Og hvis muslimer er vokst opp med - i generasjoner - troen på at svinekjøtt forgifter kroppen eller håner religionen eller noe slikt, er det _selvsagt_ ikke morsomt for denne faren å vite at hans kjære barn ikke etterlever de reglene som ligger dypt i ham selv.

Enhver dypt religiøs person - kristne intet unntak - vil vel synes det er vondt at ens kjære lever på en måte som ikke er forenlig med religionen?

''Nå har gutten begynt å lyve om hva han deltar på, hvem han besøker, og hva han har spist. Avstanden til far står på spill.''

For øyeblikket ser sønnen ut til å oppleve faren så kritisk/missfornøyd at han velger å lyve. Fortsetter dette mellom far og sønn, vil faren kunne skyve sønnen fra seg selv om det ikke er tilsiktet fra farens side i det hele tatt.

Det er ikke så vanskelig å uttilsiktet skyve sine barn fra seg.

mvh

[Katt-ja]

''Nå har gutten begynt å lyve om hva han deltar på, hvem han besøker, og hva han har spist. Avstanden til far står på spill.''

For øyeblikket ser sønnen ut til å oppleve faren så kritisk/missfornøyd at han velger å lyve. Fortsetter dette mellom far og sønn, vil faren kunne skyve sønnen fra seg selv om det ikke er tilsiktet fra farens side i det hele tatt.

Det er ikke så vanskelig å uttilsiktet skyve sine barn fra seg.

mvh

''Det er ikke så vanskelig å uttilsiktet skyve sine barn fra seg.''

Det er jeg enig i. Jeg oppfattet deg som litt mer bastant...

Men, akkurat det med å hemmeligholde saker og ting for sine foreldre er nok ganske vanlig i kristne familier også...i alle fall når tenårene setter inn.

[PieLill]

Vi har egentlig litt lite bakgrunnsinformasjon til å kunne gi gode råd om dette, synes jeg.

I mine øyne handler det mye om hva slags relasjon gutten har til faren, samt hva som har blitt praktisert tidligere.

Moren har fått et barn med en praktiserende muslim (?), og veit hva dette innebærer. Dermed er det hennes oppgave å legge til rette for svinefri kost, slik at gutten ikke kommer i skvis. Det er selvfølgelig ingen drømmeløsning, men hun har selv satt seg i denne situasjonen, og bør uansett sørge for at gutten ikke havner i en uheldig posisjon.

Dersom faren ikke har samvær med gutten, tenker jeg litt annerledes på det.

Min oppfatning er at barn generelt heller bør skånes fra religion snarere enn å utsettes for det. Det burde ideelt sett ikke være noe problem at barnet spiser svin hos moren og at det er svinefri sone hos faren, men dette forstår jeg at kanskje ikke er mulig å gjennomføre i praksis?

''Moren har fått et barn med en praktiserende muslim (?), og veit hva dette innebærer. Dermed er det hennes oppgave å legge til rette for svinefri kost, slik at gutten ikke kommer i skvis. ''

Og faren har selvfølgelig ikke ansvar for å ha fått barn med en ikke-muslim. Hvorfor skal et livssyn automatisk har forkjørsrett foran et annet?

Du får det til å låte som det er morens skyld at faren opptrer på en måte som får gutten til å velge å lyve og trekke seg unna.

mvh

[mariaflyfly]

''Nå har gutten begynt å lyve om hva han deltar på, hvem han besøker, og hva han har spist. Avstanden til far står på spill.''

Om faren mente at gutten skulle få velge selv, ville ikke gutten hatt behov for å lyve om hvor han har vært og hva han har spist. Så jeg tror ikke faren har tenkt å la gutten velge dette selv på en stund.

mvh

''Så jeg tror''

Du tror, på akkurat samme måte som at du beskylder faren for å drive kontrolladferd lenger nede her. Dette er dine høyst subjektive tolkninger.

Du veit ingenting om hva moren og faren har vært enige om tidligere, hva som ellers har blitt praktisert av muslimsk tro eller hva de har diskutert. Derfor er det ganske skummelt å svartmale denne faren bare fordi han er muslim.

I denne sammenhengen hadde det vært ganske interessant å vite f.eks. hvilket språk gutten og faren snakker og hva som har blitt praktisert av muslimske skikker og ritualer tidligere. Jeg synes dette er ganske vesentlig for hva utfallet av konflikten er.

[mariaflyfly]

''Moren har fått et barn med en praktiserende muslim (?), og veit hva dette innebærer. Dermed er det hennes oppgave å legge til rette for svinefri kost, slik at gutten ikke kommer i skvis. ''

Og faren har selvfølgelig ikke ansvar for å ha fått barn med en ikke-muslim. Hvorfor skal et livssyn automatisk har forkjørsrett foran et annet?

Du får det til å låte som det er morens skyld at faren opptrer på en måte som får gutten til å velge å lyve og trekke seg unna.

mvh

''Og faren har selvfølgelig ikke ansvar for å ha fått barn med en ikke-muslim. Hvorfor skal et livssyn automatisk har forkjørsrett foran et annet?''

Det handler ikke om det. Det handler om at en av foreldrene åpenbart praktiserer en religion som krever visse kostholdsmessige hensyn. Da er det nærliggende å tro at den andre parten viser respekt nok til å etterkomme dette når vedkommende først har valgt å stifte familie med denne personen.

Jeg sier ikke at det er ideelt, men det er det som er nærliggende å mene at er skikk & bruk.

''Du får det til å låte som det er morens skyld at faren opptrer på en måte som får gutten til å velge å lyve og trekke seg unna.''

Jeg mener at det er moren som setter gutten i skvis slik at han må lyve for faren, ja. Nå veit vi ingenting om hva foreldrene har diskutert seg i mellom på forhånd, men moren veit hva det vil si å være praktiserende muslim og hva dette innebærer.

[Mandolaika]

''Så jeg tror''

Du tror, på akkurat samme måte som at du beskylder faren for å drive kontrolladferd lenger nede her. Dette er dine høyst subjektive tolkninger.

Du veit ingenting om hva moren og faren har vært enige om tidligere, hva som ellers har blitt praktisert av muslimsk tro eller hva de har diskutert. Derfor er det ganske skummelt å svartmale denne faren bare fordi han er muslim.

I denne sammenhengen hadde det vært ganske interessant å vite f.eks. hvilket språk gutten og faren snakker og hva som har blitt praktisert av muslimske skikker og ritualer tidligere. Jeg synes dette er ganske vesentlig for hva utfallet av konflikten er.

Jeg synes også vi vet litt for lite.

[PieLill]

''Det er ikke så vanskelig å uttilsiktet skyve sine barn fra seg.''

Det er jeg enig i. Jeg oppfattet deg som litt mer bastant...

Men, akkurat det med å hemmeligholde saker og ting for sine foreldre er nok ganske vanlig i kristne familier også...i alle fall når tenårene setter inn.

''Men, akkurat det med å hemmeligholde saker og ting for sine foreldre er nok ganske vanlig i kristne familier også...i alle fall når tenårene setter inn.''

Det er vanlig i familier der foreldrene ikke har et bevisst forhold til det å gi barna spillerom til å gjøre valg som ikke er alltid er i tråd med foreldrenes ønsker og verdier. Det være seg kosthold, ateisme, trening, kristendom eller hva som helst.

For kontrollerende foreldre vil ofte skyve barna fra seg. Det samme om barna føler at foreldrene ikke aksepterer dem. Kan være ganske store sprik mellom hva foreldrene mener de gjør, hva utenforstående oppfatter det som og hva barna mener om det.

mvh

[PieLill]

''Og faren har selvfølgelig ikke ansvar for å ha fått barn med en ikke-muslim. Hvorfor skal et livssyn automatisk har forkjørsrett foran et annet?''

Det handler ikke om det. Det handler om at en av foreldrene åpenbart praktiserer en religion som krever visse kostholdsmessige hensyn. Da er det nærliggende å tro at den andre parten viser respekt nok til å etterkomme dette når vedkommende først har valgt å stifte familie med denne personen.

Jeg sier ikke at det er ideelt, men det er det som er nærliggende å mene at er skikk & bruk.

''Du får det til å låte som det er morens skyld at faren opptrer på en måte som får gutten til å velge å lyve og trekke seg unna.''

Jeg mener at det er moren som setter gutten i skvis slik at han må lyve for faren, ja. Nå veit vi ingenting om hva foreldrene har diskutert seg i mellom på forhånd, men moren veit hva det vil si å være praktiserende muslim og hva dette innebærer.

''Jeg mener at det er moren som setter gutten i skvis slik at han må lyve for faren, ja. Nå veit vi ingenting om hva foreldrene har diskutert seg i mellom på forhånd, men moren veit hva det vil si å være praktiserende muslim og hva dette innebærer.''

Faren bør også vite hva det vil si å være ikke-praktiserende muslim. Et livssyn kan ikke ha forkjørsrett fremfor et annet.

Å holde styr på absolutt alt som kan ha spor av svinefett er ingen enkel oppgave og kan virke sosialt begrensende for et barn.

Er det også moren som setter gutten i skvis i forhold til de valg han gjør når han ikke er hjemme hos moren, men på besøk hos venner, på trening eller andre arenaer?

mvh

[PieLill]

''Uten å kjenne noe direkte til verken muslimer eller denne faren spesielt, ville jeg vel tro at han ikke ville skyve gutten fra seg - men heller føle sorg over at gutten går i en annen retning.''

Jeg tenker ikke at faren nødvendigvis er den som skyver gutten bort, men hvis gutten til stadighet lyver til sin far om dette temaet, så hindrer det at gutten selv opprettholder nærhet til sin far. De fleste unger får dårlig samvittighet når de lyver, og kronisk dårlig samvittighet gir neppe noe godt utgangspunkt for god tilknytning til far.

Men hva er det som får gutten til å synes det er så vanskelig å være ærlig overfor faren på dette området? Det må enten være noe faren gjør/mener eller noe gutten tror faren gjør mener.

Om foreldre setter barn i en situasjon der barna opplever det nødvendig å lyve, skyver man barna fra seg eller får dem til å trekke seg unna om det høres bedre ut.

mvh

[Katt-ja]

''Moren har fått et barn med en praktiserende muslim (?), og veit hva dette innebærer. Dermed er det hennes oppgave å legge til rette for svinefri kost, slik at gutten ikke kommer i skvis. ''

Og faren har selvfølgelig ikke ansvar for å ha fått barn med en ikke-muslim. Hvorfor skal et livssyn automatisk har forkjørsrett foran et annet?

Du får det til å låte som det er morens skyld at faren opptrer på en måte som får gutten til å velge å lyve og trekke seg unna.

mvh

''Og faren har selvfølgelig ikke ansvar for å ha fått barn med en ikke-muslim. Hvorfor skal et livssyn automatisk har forkjørsrett foran et annet?''

Det der hadde vært riktig å si hvis moren hadde et livssyn der det var viktig å spise svin. Det er det vel ikke så mange som mener at det er ;-)

Hvis noen mener forskjellig om noe, og det betyr mer for den ene enn den andre - og man respekterer hverandre - er det jo vanlig å la den bestemme som det betyr noe for.

Jeg liker f.eks. ikke....la oss si....blomstrete gardiner. Min mann har ingen sterke meninger om gardiner. Hvis han da skulle ha kjøpt gardiner, vil han nok ikke velge blomstrete...

[Mandolaika]

''Og faren har selvfølgelig ikke ansvar for å ha fått barn med en ikke-muslim. Hvorfor skal et livssyn automatisk har forkjørsrett foran et annet?''

Det der hadde vært riktig å si hvis moren hadde et livssyn der det var viktig å spise svin. Det er det vel ikke så mange som mener at det er ;-)

Hvis noen mener forskjellig om noe, og det betyr mer for den ene enn den andre - og man respekterer hverandre - er det jo vanlig å la den bestemme som det betyr noe for.

Jeg liker f.eks. ikke....la oss si....blomstrete gardiner. Min mann har ingen sterke meninger om gardiner. Hvis han da skulle ha kjøpt gardiner, vil han nok ikke velge blomstrete...

Her snakker du om to voksne mennesker. I trådstarters situasjon er det snakk om hvordan to voksne skal løse dette i forhold til felles barn. Det kan jo hende barnet faktisk ikke synes det gjør noe å spise svin selv. Skal det telle noe eller ikke?

[Gjest Nickløsheletiden]

''Moren har fått et barn med en praktiserende muslim (?), og veit hva dette innebærer. Dermed er det hennes oppgave å legge til rette for svinefri kost, slik at gutten ikke kommer i skvis. ''

Og faren har selvfølgelig ikke ansvar for å ha fått barn med en ikke-muslim. Hvorfor skal et livssyn automatisk har forkjørsrett foran et annet?

Du får det til å låte som det er morens skyld at faren opptrer på en måte som får gutten til å velge å lyve og trekke seg unna.

mvh

''Og faren har selvfølgelig ikke ansvar for å ha fått barn med en ikke-muslim. Hvorfor skal et livssyn automatisk har forkjørsrett foran et annet?''

Det er dette jeg heller ikke greier å forstå. Kjenner jeg blir litt irritert nesten.

[PieLill]

''Og faren har selvfølgelig ikke ansvar for å ha fått barn med en ikke-muslim. Hvorfor skal et livssyn automatisk har forkjørsrett foran et annet?''

Det der hadde vært riktig å si hvis moren hadde et livssyn der det var viktig å spise svin. Det er det vel ikke så mange som mener at det er ;-)

Hvis noen mener forskjellig om noe, og det betyr mer for den ene enn den andre - og man respekterer hverandre - er det jo vanlig å la den bestemme som det betyr noe for.

Jeg liker f.eks. ikke....la oss si....blomstrete gardiner. Min mann har ingen sterke meninger om gardiner. Hvis han da skulle ha kjøpt gardiner, vil han nok ikke velge blomstrete...

''Det der hadde vært riktig å si hvis moren hadde et livssyn der det var viktig å spise svin. Det er det vel ikke så mange som mener at det er ;-) ''

Men om moren har et livssyn som tilsier at det er viktig å la barnet selv få velge innenfor rimelig helsemessig grenser. Et livssyn som tilsier at hun ikke vil forsure barnets sosiale liv med strenge kostholdsregler. Skal man holde seg unna alt som kan ha spor av svinefett, blir det slitsomt.

''Hvis noen mener forskjellig om noe, og det betyr mer for den ene enn den andre - og man respekterer hverandre - er det jo vanlig å la den bestemme som det betyr noe for.''

Det stemmer ikke lengre når det er den ene som mener og den andre som får jobben, utgiftene og konfrontasjonene.

Helt feil om noen skal kunne kreve at andre innretter livet sitt etter deres preferanser fordi de har _valgt_ en religion. En muslim må være villig til å kompromisse på lik linje med alle andre.

mvh

[PieLill]

''Og faren har selvfølgelig ikke ansvar for å ha fått barn med en ikke-muslim. Hvorfor skal et livssyn automatisk har forkjørsrett foran et annet?''

Det er dette jeg heller ikke greier å forstå. Kjenner jeg blir litt irritert nesten.

Da er vi to.

mvh

[PieLill]

Her snakker du om to voksne mennesker. I trådstarters situasjon er det snakk om hvordan to voksne skal løse dette i forhold til felles barn. Det kan jo hende barnet faktisk ikke synes det gjør noe å spise svin selv. Skal det telle noe eller ikke?

Godt poeng.

mvh

[Katt-ja]

''Det der hadde vært riktig å si hvis moren hadde et livssyn der det var viktig å spise svin. Det er det vel ikke så mange som mener at det er ;-) ''

Men om moren har et livssyn som tilsier at det er viktig å la barnet selv få velge innenfor rimelig helsemessig grenser. Et livssyn som tilsier at hun ikke vil forsure barnets sosiale liv med strenge kostholdsregler. Skal man holde seg unna alt som kan ha spor av svinefett, blir det slitsomt.

''Hvis noen mener forskjellig om noe, og det betyr mer for den ene enn den andre - og man respekterer hverandre - er det jo vanlig å la den bestemme som det betyr noe for.''

Det stemmer ikke lengre når det er den ene som mener og den andre som får jobben, utgiftene og konfrontasjonene.

Helt feil om noen skal kunne kreve at andre innretter livet sitt etter deres preferanser fordi de har _valgt_ en religion. En muslim må være villig til å kompromisse på lik linje med alle andre.

mvh

Jeg registrerer at vi er litt uenige - men gidder ikke diskutere mer

;-)