Siden vi er så godt igang - kunne du....

[frosken]

Fordi det er noe annet å delta i en setting med mange deltagere enn i en setting der du kommuniserer med en person...

På jobb velger jeg alltid å ha tolk på møter for å være sikker på å få med meg alt, da jeg vet jeg ikke kan munnavlese alle når det går fort unna - og noen kanskje setter på en bråkete kaffemaskin like ved På noen møter tolkes det nesten ikke, mens jeg på andre møter liker at det blir tolka nesten hele tiden (enten fordi jeg er sliten eller fordi folk prater i munnen på hverandre).

På møte der vi er bare tre-fire deltagere bruker jegaldri tolk.

Jeg synes du overdriver litt i måten du omtaler døves talespråkkompetanse på. Hvis de fleste døve var så gode talespråklig som du gir uttrykk for, så ville det ikke være fullt så mange f.eks. foreslesninger som ble tolket. Og det ville heller ikke vært så nødvendig med tegnspråklig kompetanse .

[Gjest togli]

Jeg synes du overdriver litt i måten du omtaler døves talespråkkompetanse på. Hvis de fleste døve var så gode talespråklig som du gir uttrykk for, så ville det ikke være fullt så mange f.eks. foreslesninger som ble tolket. Og det ville heller ikke vært så nødvendig med tegnspråklig kompetanse .

Poenget var å få fram at døve ikke er en homogen gruppe der alle har dårlg talespråk, og at døve barn som vokser opp idag ikke kan sammenlignes med godt voksne døve.

De aller fleste døve har forståelig talespråk, men det er selvsagt mange nyanser der. - og når en døv bruker tegnspråk, så tar mange det som en selvfølge at denne døve ikke har talespråkskompetanse. Idag møtte jeg f.eks. en coda (hørende barn med døve foreldre), og vi valgte tegnspråk selv om vi like gjerne kunne velge talespråk.

[Gjest togli]

Jeg synes du overdriver litt i måten du omtaler døves talespråkkompetanse på. Hvis de fleste døve var så gode talespråklig som du gir uttrykk for, så ville det ikke være fullt så mange f.eks. foreslesninger som ble tolket. Og det ville heller ikke vært så nødvendig med tegnspråklig kompetanse .

Forresten..... du tror vel ikke det er talespråkskompetansen til en døv som bestemmer om vedkommende trenger tolk eller ikke?

Jeg er tolkebruker selv om jeg snakker som de fleste andre her inne... men var ikke tolkebruker før jeg ble 20 og starta på høyskoleutdanning. Idag velger jeg helst tolk fordi jeg faktisk er så heldig at jeg har mulighet til å velge, og det at ulike settinger i kommunikasjonssituasjoner der mange deltar, kan gjøre at jeg mister vesentlig informasjon.

[frosken]

Poenget var å få fram at døve ikke er en homogen gruppe der alle har dårlg talespråk, og at døve barn som vokser opp idag ikke kan sammenlignes med godt voksne døve.

De aller fleste døve har forståelig talespråk, men det er selvsagt mange nyanser der. - og når en døv bruker tegnspråk, så tar mange det som en selvfølge at denne døve ikke har talespråkskompetanse. Idag møtte jeg f.eks. en coda (hørende barn med døve foreldre), og vi valgte tegnspråk selv om vi like gjerne kunne velge talespråk.

''Poenget var å få fram at døve ikke er en homogen gruppe der alle har dårlg talespråk, og at døve barn som vokser opp idag ikke kan sammenlignes med godt voksne døve.

''

Jeg er klar over at døve ikke er en homogen gruppe, blant annet som følge av at jeg både har en nær slektning som er døv og bekjente som er døve.

[morsan]

Heh..?? Jeg har cochlea implantat og har normalt tonefall, så tror du undervurderer en del av dagens døve

Uansett..med en slik holdning er det neppe noen døve som ville hatt deg heller

''Uansett..med en slik holdning er det neppe noen døve som ville hatt deg heller :P''

Nei, det er jo en fordel begge veier at man finner en som er nokså lik en selv når det gjelder mer grunnleggende spørsmål.

Men er det egentlig så galt at "nope, ikke i dag" antar at kommunikasjonen ville blitt så vanskelig at et forhold med en døv ikke ville vært liv laga?

Vi er jo mange her inne som uten fnugg av erfaring eplekjekt sier at det ikke ville vært noe problem, og det er jo flott at man ikke avskjærer noe før man har prøvd det, men kanskje ville nettopp dette med kommunikasjon eller "identitet" komme i mellom to med all verdens beste intensjoner? Du sier jo selv at det trolig ville vært lettere å være sammen med en som er døv, pga dette med forståelse for hvordan man har det.

Jeg f eks har tatt et annet utgangspunkt i denne tråden enn i tilsvarende tråder om frp'ere og religiøse: Jeg legger til grunn at slike forhold i utgangspunktet er uaktuelle. I denne tråden derimot gjør jeg motsatt: Muligheten avskjæres ikke, men dog med et lite forbehold om at vedkommende kommuniserer bra.

Kanskje ville erfaringen vist at utgangspunktet var galt i alle tre tilfeller?

Kanskje ville erfaringen vist at "nope" tar feil også, og at kommunikasjonen hadde gått mer enn bra nok, eventuelt at h*n ikke vektla dette så mye likevel fordi h*n ble så forelsket?

Er det ikke en like "fair" ting å si at man ikke tror at et forhold til en som er døv vill vært noe lettere enn et forhold til en som har veldig ulik politisk preferanse eller veldig ulikt livssyn? Eller er en slik holdning alltid diskriminerende når det gjelder døvhet, men ikke npr det gjelder religion/politikk?

[frosken]

Poenget er ikke om den døve har vanlig tonefall eller ei.Poenget er at den døve ikke hører hva jeg sier og nyansene i det. Uansett hvor mye implantat de har.

Jeg lever sammen med en som hører ganske dårlig, og det er også en utfordring. Å leve sammen med en døv, tror jeg ville være en enda større utfordring.

Det er ingen grunn til å bli verken sår eller snurt for dette, slik du opplagt blir. Jeg tilhører en annen minoritet som for tiden blir nærmest utstøtt, og opplever daglig at folk sier "kunne aldri tenkt meg å...." Det må jeg jo bare akseptere. Jeg skjønner til og med at folk kunne oppleve det som vanskelig å velge meg, pga mine minoreitetsmessige "særtrekk".

Du, derimot, tar det som en fornærmelse at jeg mener noe annet om å leve sammen med en døv person, og velger å bli personlig "ingen døve ville leve sammen med deg heller". Nice!

At Sør tar det ennå lenger, er ikke din skyld, men det er jo fantastisk at det ikke går an å mene noe annet enn det folk synes er "korrekt",uten at man blir besvart med personangrep.

Du prøver å fremstille det som om døve er "akkurat som alle andre", og knapt nok har en hørselsutfordring i det hele tatt. Vel, det er ganske enkelt en umulighet, og veldig langt fra de døve og tunghørte jeg har truffet.

Når du stiller et sånt spørsmål, tenker jeg ikke at du egentlig mener "kan du tenke deg å være sammen med en døv person som er så velfungerende at han/hun i praksis ikke er noe preget av handicappet sitt".

Dette synes jeg var et reflektert og nyansert innlegg.

[Sør]

Du har helt rett i det

Jeg tror egentlig ikke døve generelt blir sure når folk sier feil.. Vi vet jo like lite om blinde som dere vet om døve

Er bare litt moro å erte og fleipe litt om slike "fadeser" - og humor er nok med på å bygge bro mellom døve og hørende

Jeg skal faktisk være med på et NRK-program til høsten - diskusjonsprogram for døve, men det er laget også for å fenge hørende - så da får dere sikkert se meg på tv

''NRK-program til høsten''

35 dager med komplett stillhet, og Hurtigruten fast i isen! ;-)

Med vennlig hilsen

[black wealch]

Nei, jeg tror ikke det... men om mannen min plutselig ble døv ville jeg måtte takle det selvfølgelig.

[Gjest harduhørtpåmaken!]

Ja, jeg tror faktisk at de som sier de aldri kunne vært sammen med en døv heller aldri har opplevd 100 % kjemi med noen

Jeg har opplevd denne kjemien for første gang i mitt liv, og vet at jeg ville hatt ham om han så ikke hadde bein eller armer

''Ja, jeg tror faktisk at de som sier de aldri kunne vært sammen med en døv heller aldri har opplevd 100 % kjemi med noen ;)''

Hjelpes for en generalisering.

[Sør]

''Ja, jeg tror faktisk at de som sier de aldri kunne vært sammen med en døv heller aldri har opplevd 100 % kjemi med noen ;)''

Hjelpes for en generalisering.

Det er da en helt OK formulering - hvis man er hodestups forelsket i noen, så blir ting som døvhet (eller, for den døve, at partneren hører) en bagatell som man fikser. Så komplisert er det ikke.

Med vennlig hilsen

[morsan]

Det er da en helt OK formulering - hvis man er hodestups forelsket i noen, så blir ting som døvhet (eller, for den døve, at partneren hører) en bagatell som man fikser. Så komplisert er det ikke.

Med vennlig hilsen

Men togli sa vel at dem som kategorisk avviser et kjæresteforhold til en som er døv ikke kan ha opplevd 100% kjemi med _noen_som_helst_?

Hun kan da vel neppe ha ment kjemi med "noen som er døv", ettersom hun skriver at hun nettopp har opplevd dette for første gang, og hun var jo gift med en døv i mange år.

[Sør]

Dette synes jeg var et reflektert og nyansert innlegg.

Så veldig "nyansert" er det jo ikke - det problematiserer og problematiserer, og overser at svært mange par har vesentlig større forskjeller/handicap enn at den ene er døv.

Jeg bagatelliserer ikke, men så komplisert er det da ikke, sammenlignet med alt annet.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Men togli sa vel at dem som kategorisk avviser et kjæresteforhold til en som er døv ikke kan ha opplevd 100% kjemi med _noen_som_helst_?

Hun kan da vel neppe ha ment kjemi med "noen som er døv", ettersom hun skriver at hun nettopp har opplevd dette for første gang, og hun var jo gift med en døv i mange år.

togli skriver ";)" to ganger i det innlegget, så det skal neppe tas helt bokstavelig.

Jeg tolker innlegget at personer som har vært totalt og hodestups forelsket i en person, vet at man ikke bryr seg om hørsel, hårfarge, nasjonalitet, alder etc etc når man først er forelsket.

Kjærlighet gjør blind - ev. døv! ;-)

Med vennlig hilsen

[morsan]

togli skriver ";)" to ganger i det innlegget, så det skal neppe tas helt bokstavelig.

Jeg tolker innlegget at personer som har vært totalt og hodestups forelsket i en person, vet at man ikke bryr seg om hørsel, hårfarge, nasjonalitet, alder etc etc når man først er forelsket.

Kjærlighet gjør blind - ev. døv! ;-)

Med vennlig hilsen

''Kjærlighet gjør blind - ev. døv! ;-)''

Døvhet kan absolutt være en fordel:

http://www.youtube.com/watch?v=8CbTs66hxPs

[Gjest togli]

''Uansett..med en slik holdning er det neppe noen døve som ville hatt deg heller :P''

Nei, det er jo en fordel begge veier at man finner en som er nokså lik en selv når det gjelder mer grunnleggende spørsmål.

Men er det egentlig så galt at "nope, ikke i dag" antar at kommunikasjonen ville blitt så vanskelig at et forhold med en døv ikke ville vært liv laga?

Vi er jo mange her inne som uten fnugg av erfaring eplekjekt sier at det ikke ville vært noe problem, og det er jo flott at man ikke avskjærer noe før man har prøvd det, men kanskje ville nettopp dette med kommunikasjon eller "identitet" komme i mellom to med all verdens beste intensjoner? Du sier jo selv at det trolig ville vært lettere å være sammen med en som er døv, pga dette med forståelse for hvordan man har det.

Jeg f eks har tatt et annet utgangspunkt i denne tråden enn i tilsvarende tråder om frp'ere og religiøse: Jeg legger til grunn at slike forhold i utgangspunktet er uaktuelle. I denne tråden derimot gjør jeg motsatt: Muligheten avskjæres ikke, men dog med et lite forbehold om at vedkommende kommuniserer bra.

Kanskje ville erfaringen vist at utgangspunktet var galt i alle tre tilfeller?

Kanskje ville erfaringen vist at "nope" tar feil også, og at kommunikasjonen hadde gått mer enn bra nok, eventuelt at h*n ikke vektla dette så mye likevel fordi h*n ble så forelsket?

Er det ikke en like "fair" ting å si at man ikke tror at et forhold til en som er døv vill vært noe lettere enn et forhold til en som har veldig ulik politisk preferanse eller veldig ulikt livssyn? Eller er en slik holdning alltid diskriminerende når det gjelder døvhet, men ikke npr det gjelder religion/politikk?

Døvhet handler jo ikke om verdisyn og holdninger, noe både religion og politikk gjør.. Av den grunn virker det merkelig at noen, sånn helt uten videre, ser på det som en umulighet å ha et forhold til en som er døv. Det kan være at den eneste gangen man tenker over at vedkommende er døv, er i settinger der man er på fest med 20 hørende - og det kan man vel overleve dersom den døve ellers er "den rette"?

[Gjest togli]

''NRK-program til høsten''

35 dager med komplett stillhet, og Hurtigruten fast i isen! ;-)

Med vennlig hilsen

Tror det blir mer action enn som så

[Gjest togli]

''Ja, jeg tror faktisk at de som sier de aldri kunne vært sammen med en døv heller aldri har opplevd 100 % kjemi med noen ;)''

Hjelpes for en generalisering.

Du så at jeg skrev "tror"?

[Sør]

Tror det blir mer action enn som så

Det er jeg meget sikker på at det gjør! :-)

Med vennlig hilsen

[Gjest togli]

togli skriver ";)" to ganger i det innlegget, så det skal neppe tas helt bokstavelig.

Jeg tolker innlegget at personer som har vært totalt og hodestups forelsket i en person, vet at man ikke bryr seg om hørsel, hårfarge, nasjonalitet, alder etc etc når man først er forelsket.

Kjærlighet gjør blind - ev. døv! ;-)

Med vennlig hilsen

Presis sånn mente jeg det, ja

[Gjest harduhørtpåmaken!]

Det er da en helt OK formulering - hvis man er hodestups forelsket i noen, så blir ting som døvhet (eller, for den døve, at partneren hører) en bagatell som man fikser. Så komplisert er det ikke.

Med vennlig hilsen

Og der kom selvsagt du sprettende...