En fra Rom-folket på døre

[Sør]

Vel, du malte deg godt opp i hjørne to ganger og har ikke svart på det.

Nå var det riktignok du som ikke evnet å svare på det jeg spurte om, men det er jo morsomt å se deg forsøke å snu det.

Dette var blant svarene jeg fikk fra deg - jeg tror du kan kalle det "fordummende diskusjonsteknikk":

''Men hva i all verden er det du raller om?? Har jeg påstått eller skrevet noe annet noe sted?? link???

Er det noe du lider av? – mrxx''

Du er kanskje et barn av regnbuen, du også mrxx, men du er tydeligvis i trassalderen! ;-)

[PieLill]

''Den som ikke er radikal i sin ungdom er hjerteløs. Den som ikke er konservativ i sin alderdom er hodeløs.''

Det ser ut til at jeg foretrekker hodeløs hele livet

''Man er ikke full av femmedfrykt om man passer på å ha lommeboken et sted den er vanskelig å stjele. Eller om man ikke slipper folk man ikke vet noe som helst om inn i huset. Uavhengig av om man oppfatter dem som norske eller fremmedlandske.''

Hva er man? Det er jo noe man frykter?

''Man er ikke full av angst fordi man i sin omgang med resten av verden tar høyde for at ikke alle til en hver tid vil en vel.''

Hva er man? Jeg ser ikke annet enn angst i dette.

''Det er sant at sunn skepsiss i noen tilfeller snyter en for hyggelige bekjentskaper og opplevelser. Men det reduserer også sjansen for å bli rundstjålet, ranet, voldtatt og drept.''

Jeg opplever til stadighet når jeg forteller at jeg liker å gå gjennom kirkegården på mørke kvelder at folk fraråder meg å gjøre dette fordi jeg kan bli ranet, voldtatt og drept. Jeg hører hva de sier. Og jeg vet at dette kan skje. Jeg elsker imidlertid å gå gjennom kirkegården på mørke kvelder. Skal jeg adoptere angsten deres å la være? Eller skal jeg fortsette som jeg gjør å gå gjennom kirkegården, som jeg elsker? Jeg spørr egentlig ikke, jeg vet hva jeg velger. Frykt for fjerner så mange muligheter. Jeg er ikke fryktløs, men jeg nekter å la en "mulighet for" begrense livet mitt i mange sammenhenger. Mulig jeg er dum....

Noen ting bør man være redd for, løver og tigre for eksempel. Jeg går ikke rundt å kjenner angst for løver og tigre, men jeg sørger for å unngå nærkontakt. Synes det er mest praktisk. Så får jeg heller gå gjennom livet uten å klappe en løve eller ri på ryggen til en tiger.

Du kan synes at en tur gjennom et område som er ekstra rans- eller voldsutsatt, er verdt det. Andre synes ikke opplevelsen er verdt risikoen. De behøver ikke være et gram reddere enn deg, bare prioritere annerledes.

For eget vedkommende handler dette om kost-nyttevurderinger. Hva kan jeg gå glipp av ved å utvise en viss forsiktighet kontra hva jeg risikerer ved å la det stå til. Det er forskjell på å velge noe bort fordi man er redd og fordi det er farlig/innebærer en risiko man ikke gidder.

Om jeg er på f.eks. Prekestolen er jeg ikke redd for å falle ned. Jeg sørger for å bevege meg på en måte som utelukker den muligheten.

mvh

[PieLill]

Det er mulig vi har ulik definisjon av både krav/forventninger/forutsetninger osvosv. Bare av å lese svaret ditt til meg med alle disse kravene kjenner jeg at jeg fort faller av lasset. Beklager det, men slik fungerer alle disse kravene på meg. Være seg om det er krav om ditt eller krav om datt

Vi får være enige om at vi er ulike og definerer ulikt. Det er jo ikke unormalt hos ulike individer

Er litt nysgjerrig på hvordan du ser for deg at man skal få en kravfri verden til å henge sammen.

Høres unektelig behagelig ut, helt til man ikke har mat, hus varme, leger, sykepleiere, ingeniører, lærere og hva man eller trenger for å få viktige oppgaver løst.

mvh

[Gjest frillen]

Noen ting bør man være redd for, løver og tigre for eksempel. Jeg går ikke rundt å kjenner angst for løver og tigre, men jeg sørger for å unngå nærkontakt. Synes det er mest praktisk. Så får jeg heller gå gjennom livet uten å klappe en løve eller ri på ryggen til en tiger.

Du kan synes at en tur gjennom et område som er ekstra rans- eller voldsutsatt, er verdt det. Andre synes ikke opplevelsen er verdt risikoen. De behøver ikke være et gram reddere enn deg, bare prioritere annerledes.

For eget vedkommende handler dette om kost-nyttevurderinger. Hva kan jeg gå glipp av ved å utvise en viss forsiktighet kontra hva jeg risikerer ved å la det stå til. Det er forskjell på å velge noe bort fordi man er redd og fordi det er farlig/innebærer en risiko man ikke gidder.

Om jeg er på f.eks. Prekestolen er jeg ikke redd for å falle ned. Jeg sørger for å bevege meg på en måte som utelukker den muligheten.

mvh

''Noen ting bør man være redd for, løver og tigre for eksempel. Jeg går ikke rundt å kjenner angst for løver og tigre, men jeg sørger for å unngå nærkontakt. Synes det er mest praktisk. Så får jeg heller gå gjennom livet uten å klappe en løve eller ri på ryggen til en tiger.''

Som skrevet, jeg er ikke fryktløs

''Du kan synes at en tur gjennom et område som er ekstra rans- eller voldsutsatt, er verdt det. Andre synes ikke opplevelsen er verdt risikoen. De behøver ikke være et gram reddere enn deg, bare prioritere annerledes.''

Om grunnen til at de ikke gjør det er for ikke å risikere noe, så er det pga frykt for. Om de unnlater å gå der fordi de ikke liker å gå på kirkegårder så skyldes det det du nevner til slutt.

''For eget vedkommende handler dette om kost-nyttevurderinger. Hva kan jeg gå glipp av ved å utvise en viss forsiktighet kontra hva jeg risikerer ved å la det stå til. Det er forskjell på å velge noe bort fordi man er redd og fordi det er farlig/innebærer en risiko man ikke gidder.''

Er risiko lagt i vurderingen av, så skyldes det frykt. Det var det jeg ville frem til. At man av andre grunner velger det bort, ikke liker. ikke gidder osv er jo en helt annen greie.

''Om jeg er på f.eks. Prekestolen er jeg ikke redd for å falle ned. Jeg sørger for å bevege meg på en måte som utelukker den muligheten.''

Jeg opplever veldig ofte at andre forteller meg at det må du ikke gjøre, fordi da kan osv. Ser ut til at jeg er litt "risktaker" uten at jeg er klar over at jeg er det haha.

[Gjest frillen]

Er litt nysgjerrig på hvordan du ser for deg at man skal få en kravfri verden til å henge sammen.

Høres unektelig behagelig ut, helt til man ikke har mat, hus varme, leger, sykepleiere, ingeniører, lærere og hva man eller trenger for å få viktige oppgaver løst.

mvh

''Er litt nysgjerrig på hvordan du ser for deg at man skal få en kravfri verden til å henge sammen.

Høres unektelig behagelig ut, helt til man ikke har mat, hus varme, leger, sykepleiere, ingeniører, lærere og hva man eller trenger for å få viktige oppgaver løst.''

Jeg tror ikke du oppriktig er nysgjerrig når du skriver som du her gjør Mennesker har umåtelig mange egenskaper som gjennom historien har ført de stadig fremover på mange ulike plan. Meg bekjent ble feks ikke glødelampen (dette er bare ett av mange eksempler jeg kunne nevnt) oppfunnet ved at det ble stillet krav om det. Mennesket er rikt utrustet med både overlevelsesinnstinkt og skaperevne. Skaperevnene har forresten en tendens til å forsvinne når det forventes/stilles krav og det skal skje innenfor visse rammer, men det vet du kanskje. Vi jobber rett og slett best uten press/krav, men det har vi vel nesten selv sluttet å tro på i en verden hvor det eneste vi hører snakk om er å prestere, duge, tåle, mestre und so weiter (bare for avvekslingens skyld). Som sagt, fra barnsben av begrenses vi.

[PieLill]

''Noen ting bør man være redd for, løver og tigre for eksempel. Jeg går ikke rundt å kjenner angst for løver og tigre, men jeg sørger for å unngå nærkontakt. Synes det er mest praktisk. Så får jeg heller gå gjennom livet uten å klappe en løve eller ri på ryggen til en tiger.''

Som skrevet, jeg er ikke fryktløs

''Du kan synes at en tur gjennom et område som er ekstra rans- eller voldsutsatt, er verdt det. Andre synes ikke opplevelsen er verdt risikoen. De behøver ikke være et gram reddere enn deg, bare prioritere annerledes.''

Om grunnen til at de ikke gjør det er for ikke å risikere noe, så er det pga frykt for. Om de unnlater å gå der fordi de ikke liker å gå på kirkegårder så skyldes det det du nevner til slutt.

''For eget vedkommende handler dette om kost-nyttevurderinger. Hva kan jeg gå glipp av ved å utvise en viss forsiktighet kontra hva jeg risikerer ved å la det stå til. Det er forskjell på å velge noe bort fordi man er redd og fordi det er farlig/innebærer en risiko man ikke gidder.''

Er risiko lagt i vurderingen av, så skyldes det frykt. Det var det jeg ville frem til. At man av andre grunner velger det bort, ikke liker. ikke gidder osv er jo en helt annen greie.

''Om jeg er på f.eks. Prekestolen er jeg ikke redd for å falle ned. Jeg sørger for å bevege meg på en måte som utelukker den muligheten.''

Jeg opplever veldig ofte at andre forteller meg at det må du ikke gjøre, fordi da kan osv. Ser ut til at jeg er litt "risktaker" uten at jeg er klar over at jeg er det haha.

''Om grunnen til at de ikke gjør det er for ikke å risikere noe, så er det pga frykt for. Om de unnlater å gå der fordi de ikke liker å gå på kirkegårder så skyldes det det du nevner til slutt.''

Om noen lar være å gå gjennom en kirkegår fordi det f.eks. 10-dobler risikoen for å bli slått ned, ranet og eller voldtatt, må du gjerne kalle dem redde pingler. Jeg definerer dem som smarte. Noen ting lar man være å gjøre fordi man vet det er tåpelig.

''Er risiko lagt i vurderingen av, så skyldes det frykt. Det var det jeg ville frem til. At man av andre grunner velger det bort, ikke liker. ikke gidder osv er jo en helt annen greie.''

Du opererer med et nytt, utvidet og utvannet fryktbegrep.

:-)

På mange områder er du en risikotager. Hva gjør deg så livende redd for krav? Jeg er oppriktig nysgjerrig.

mvh

[Gjest frillen]

''Om grunnen til at de ikke gjør det er for ikke å risikere noe, så er det pga frykt for. Om de unnlater å gå der fordi de ikke liker å gå på kirkegårder så skyldes det det du nevner til slutt.''

Om noen lar være å gå gjennom en kirkegår fordi det f.eks. 10-dobler risikoen for å bli slått ned, ranet og eller voldtatt, må du gjerne kalle dem redde pingler. Jeg definerer dem som smarte. Noen ting lar man være å gjøre fordi man vet det er tåpelig.

''Er risiko lagt i vurderingen av, så skyldes det frykt. Det var det jeg ville frem til. At man av andre grunner velger det bort, ikke liker. ikke gidder osv er jo en helt annen greie.''

Du opererer med et nytt, utvidet og utvannet fryktbegrep.

:-)

På mange områder er du en risikotager. Hva gjør deg så livende redd for krav? Jeg er oppriktig nysgjerrig.

mvh

''Om noen lar være å gå gjennom en kirkegår fordi det f.eks. 10-dobler risikoen for å bli slått ned, ranet og eller voldtatt, må du gjerne kalle dem redde pingler. Jeg definerer dem som smarte. Noen ting lar man være å gjøre fordi man vet det er tåpelig.''

Å være redd for er ikke i min verden ensbetydende med å være pingle Hvorfor er du så redd for å bruke ordene frykt/angst som en definisjon på følelser involvert om man vurderer risiko i noe? Det er jo det vår diskusjon startet med. Og jeg mener som deg at om man driter i å gå over kirkegården fordi man ikke gidder, ikke liker det, finner området attraktivt osv så skyldes ikke det at man velger det bort, frykt.

''Er risiko lagt i vurderingen av, så skyldes det frykt. Det var det jeg ville frem til. At man av andre grunner velger det bort, ikke liker. ikke gidder osv er jo en helt annen greie.''

Som jeg skrev her ja.

''Du opererer med et nytt, utvidet og utvannet fryktbegrep.''

?

:-)

''På mange områder er du en risikotager. Hva gjør deg så livende redd for krav? Jeg er oppriktig nysgjerrig.''

Jeg er ikke redd krav, jeg er jo risikotager hehe. Krav er for meg sidestilt med begrensninger. Krav betyr at noen ikke kommer til å klare å oppfylle og med det settes utenfor/føle seg utilstrekkelig. Jeg liker ikke begrensninger. Det gjør at jeg går glipp av. Og jeg liker ikke at noen settes utenfor føler seg utilstrekkelig og det som følger i kjølvannet av det.

[PieLill]

''Er litt nysgjerrig på hvordan du ser for deg at man skal få en kravfri verden til å henge sammen.

Høres unektelig behagelig ut, helt til man ikke har mat, hus varme, leger, sykepleiere, ingeniører, lærere og hva man eller trenger for å få viktige oppgaver løst.''

Jeg tror ikke du oppriktig er nysgjerrig når du skriver som du her gjør Mennesker har umåtelig mange egenskaper som gjennom historien har ført de stadig fremover på mange ulike plan. Meg bekjent ble feks ikke glødelampen (dette er bare ett av mange eksempler jeg kunne nevnt) oppfunnet ved at det ble stillet krav om det. Mennesket er rikt utrustet med både overlevelsesinnstinkt og skaperevne. Skaperevnene har forresten en tendens til å forsvinne når det forventes/stilles krav og det skal skje innenfor visse rammer, men det vet du kanskje. Vi jobber rett og slett best uten press/krav, men det har vi vel nesten selv sluttet å tro på i en verden hvor det eneste vi hører snakk om er å prestere, duge, tåle, mestre und so weiter (bare for avvekslingens skyld). Som sagt, fra barnsben av begrenses vi.

''Meg bekjent ble feks ikke glødelampen (dette er bare ett av mange eksempler jeg kunne nevnt) oppfunnet ved at det ble stillet krav om det.''

Men den som sto i spissen for å utvikle glødelampen var en person som opplevde å bli stilt krav til helt fra barnsbein av. Og som visste å stille inn i hampen høye til krav til både seg selv og sine medarbeidere. Og han hadde et pokkers konkuranseinstinkt. Dessuten brukte Edison så mye penger på å utvikle glødelampen at han nesten var konkurs før han lyktes. Så glødelampa ble utviklet under alt annet enn kravfrie omstendigheter.

Det finnes ikke en eneste person med bestått høyere utdanning som ikke har måttet innfri visse krav. Ville du likt å bli operert av en kirurg som ikke kunne vise en viss kompetanse? Det er ikke mulig å tilegne seg kunnskap og ferdigheter av en viss standard om man ikke samtidig er villig til å legge press på seg selv. Bestemme seg for at dette skal man klare og så klare det.

''Mennesket er rikt utrustet med både overlevelsesinnstinkt og skaperevne. Skaperevnene har forresten en tendens til å forsvinne når det forventes/stilles krav og det skal skje innenfor visse rammer, men det vet du kanskje.''

Nød lærer naken kvinne å spinne. Husker fra egne skoledager hvordan nesten hele klassen ikke ante hva de skulle finne på når læreren sa man kunne skrive om hva man ville?

Kreativiteten kan stimuleres av å utfordres. Rammer kan fungere som springbrett i stedet for fengsle. Skaperevnen fungerer som regel best i et samspill mellom rammer og frihet, trygghet og utfordring. Utvikligen av ny teknologi i oljeindustrien kommer nesten utelukkende ut fra rammen av et definert problem og grunnleggende krav til løsningen.

Dessuten kan vi ikke leve av kretivitet alene. Den er nyttig, men det er produksjon, som ofte innebærer kjedelig rutine, som holder hjulene i gang.

''Vi jobber rett og slett best uten press/krav,..''

Der tror jeg nesten du må snakke for deg selv. Folk som f.eks. Petter Northug, motiveres og fungerer definitivt best under press/krav. Han oppsøker det jo alt han er god for.

''...men det har vi vel nesten selv sluttet å tro på i en verden hvor det eneste vi hører snakk om er å prestere, duge, tåle, mestre und so weiter (bare for avvekslingens skyld). Som sagt, fra barnsben av begrenses vi.''

Jeg beklager, men enten du lever alene på en øde øy, blant et urfolk i en jungel, i en storby eller på bondelandet, så er det å kunne prestere, duge, tåle, takle press og stress, mestre etc. grunnleggende for din overlevelse og tilværelse

I selvbergingssamfunn, der man ikke har annet enn det man selv skaffer til veie, blir denne sammenhengen tydelig. I vårt beskyttede samfunn med NAV, Rema og luftambulanse, blir det ikke så framtredende. Vårt samfunn har større evne til å bære de svake, men det er fortsatt slik at noen må prestere, tåle krav og press for at vi alle skal ha det bra.

Livet selv kaster oss ut i situasjoner vi må takle om vi skal klare oss. Barn opplever f.eks. at nære familimedlemmer blir alvorlig syke og/eller dør. Noen mister alt de eier i brann. Andre mister helse. Ingen spør om man er klar for utfordringen, man må rett og slett bare trø seg gjennom.

Å få blackout av alt som kan ligne på krav eller press er et stort handicap, uavhenig av kultur og sosial sammenheng.

mvh

[PieLill]

''Om noen lar være å gå gjennom en kirkegår fordi det f.eks. 10-dobler risikoen for å bli slått ned, ranet og eller voldtatt, må du gjerne kalle dem redde pingler. Jeg definerer dem som smarte. Noen ting lar man være å gjøre fordi man vet det er tåpelig.''

Å være redd for er ikke i min verden ensbetydende med å være pingle Hvorfor er du så redd for å bruke ordene frykt/angst som en definisjon på følelser involvert om man vurderer risiko i noe? Det er jo det vår diskusjon startet med. Og jeg mener som deg at om man driter i å gå over kirkegården fordi man ikke gidder, ikke liker det, finner området attraktivt osv så skyldes ikke det at man velger det bort, frykt.

''Er risiko lagt i vurderingen av, så skyldes det frykt. Det var det jeg ville frem til. At man av andre grunner velger det bort, ikke liker. ikke gidder osv er jo en helt annen greie.''

Som jeg skrev her ja.

''Du opererer med et nytt, utvidet og utvannet fryktbegrep.''

?

:-)

''På mange områder er du en risikotager. Hva gjør deg så livende redd for krav? Jeg er oppriktig nysgjerrig.''

Jeg er ikke redd krav, jeg er jo risikotager hehe. Krav er for meg sidestilt med begrensninger. Krav betyr at noen ikke kommer til å klare å oppfylle og med det settes utenfor/føle seg utilstrekkelig. Jeg liker ikke begrensninger. Det gjør at jeg går glipp av. Og jeg liker ikke at noen settes utenfor føler seg utilstrekkelig og det som følger i kjølvannet av det.

''Jeg er ikke redd krav, jeg er jo risikotager hehe. Krav er for meg sidestilt med begrensninger. Krav betyr at noen ikke kommer til å klare å oppfylle og med det settes utenfor/føle seg utilstrekkelig. Jeg liker ikke begrensninger. Det gjør at jeg går glipp av. Og jeg liker ikke at noen settes utenfor føler seg utilstrekkelig og det som følger i kjølvannet av det.''

Prestasjonsagnst med andre ord. Både på egne og andres vegner.

Jeg kan ha så stor tro på folk at jeg er trygg på at de takler selv nederlag og tilbakeslag. Jeg kan endog tro de kan komme sterkere tilbake etterpå. (Ikke at de kan takle hva som helst. Men erfaringsmessig er det mye folk både kan takle og vokse på.) Frykt for nederlag og midlertidig ensomhet blir en for stor begrensning å ha i mitt liv.

mvh

[Gjest frillen]

''Meg bekjent ble feks ikke glødelampen (dette er bare ett av mange eksempler jeg kunne nevnt) oppfunnet ved at det ble stillet krav om det.''

Men den som sto i spissen for å utvikle glødelampen var en person som opplevde å bli stilt krav til helt fra barnsbein av. Og som visste å stille inn i hampen høye til krav til både seg selv og sine medarbeidere. Og han hadde et pokkers konkuranseinstinkt. Dessuten brukte Edison så mye penger på å utvikle glødelampen at han nesten var konkurs før han lyktes. Så glødelampa ble utviklet under alt annet enn kravfrie omstendigheter.

Det finnes ikke en eneste person med bestått høyere utdanning som ikke har måttet innfri visse krav. Ville du likt å bli operert av en kirurg som ikke kunne vise en viss kompetanse? Det er ikke mulig å tilegne seg kunnskap og ferdigheter av en viss standard om man ikke samtidig er villig til å legge press på seg selv. Bestemme seg for at dette skal man klare og så klare det.

''Mennesket er rikt utrustet med både overlevelsesinnstinkt og skaperevne. Skaperevnene har forresten en tendens til å forsvinne når det forventes/stilles krav og det skal skje innenfor visse rammer, men det vet du kanskje.''

Nød lærer naken kvinne å spinne. Husker fra egne skoledager hvordan nesten hele klassen ikke ante hva de skulle finne på når læreren sa man kunne skrive om hva man ville?

Kreativiteten kan stimuleres av å utfordres. Rammer kan fungere som springbrett i stedet for fengsle. Skaperevnen fungerer som regel best i et samspill mellom rammer og frihet, trygghet og utfordring. Utvikligen av ny teknologi i oljeindustrien kommer nesten utelukkende ut fra rammen av et definert problem og grunnleggende krav til løsningen.

Dessuten kan vi ikke leve av kretivitet alene. Den er nyttig, men det er produksjon, som ofte innebærer kjedelig rutine, som holder hjulene i gang.

''Vi jobber rett og slett best uten press/krav,..''

Der tror jeg nesten du må snakke for deg selv. Folk som f.eks. Petter Northug, motiveres og fungerer definitivt best under press/krav. Han oppsøker det jo alt han er god for.

''...men det har vi vel nesten selv sluttet å tro på i en verden hvor det eneste vi hører snakk om er å prestere, duge, tåle, mestre und so weiter (bare for avvekslingens skyld). Som sagt, fra barnsben av begrenses vi.''

Jeg beklager, men enten du lever alene på en øde øy, blant et urfolk i en jungel, i en storby eller på bondelandet, så er det å kunne prestere, duge, tåle, takle press og stress, mestre etc. grunnleggende for din overlevelse og tilværelse

I selvbergingssamfunn, der man ikke har annet enn det man selv skaffer til veie, blir denne sammenhengen tydelig. I vårt beskyttede samfunn med NAV, Rema og luftambulanse, blir det ikke så framtredende. Vårt samfunn har større evne til å bære de svake, men det er fortsatt slik at noen må prestere, tåle krav og press for at vi alle skal ha det bra.

Livet selv kaster oss ut i situasjoner vi må takle om vi skal klare oss. Barn opplever f.eks. at nære familimedlemmer blir alvorlig syke og/eller dør. Noen mister alt de eier i brann. Andre mister helse. Ingen spør om man er klar for utfordringen, man må rett og slett bare trø seg gjennom.

Å få blackout av alt som kan ligne på krav eller press er et stort handicap, uavhenig av kultur og sosial sammenheng.

mvh

Jeg tror du er altfor opptatt av å bli likt. Du tror at eneste måten å bli likt på er ved andres annerkjennelse når du lever opp til deres forventninger og krav.Jeg tror du ville ha godt av å tørre å kjenne etter hva du vil og gjøre det oftere, enn å gjøre det du bør for å tilfredstille andre og med det få et klapp på skulderen

Du behøver ikke fortelle meg om alle situasjoner hvor det stilles krav til oss, hvor det hviler forventninger på våre skuldre. Jeg vet jo alt om det. Det er jo nettopp dette jeg ikke liker. Det er dette jeg mener fjerner oss fra vår egen vilje, vår egen evne til å skape, vår egen entusiasme, vår iver, vår glød. Overalt tas dette fra oss fordi de skal prestere på andres premisser. Mange bukker også under av krav de stiller til seg selv. Derfor et rungende nei til forventninger/krav fortsatt her, selv om du hardt prøver å overbevise meg om at de er en nødvendighet.

[Gjest frillen]

''Jeg er ikke redd krav, jeg er jo risikotager hehe. Krav er for meg sidestilt med begrensninger. Krav betyr at noen ikke kommer til å klare å oppfylle og med det settes utenfor/føle seg utilstrekkelig. Jeg liker ikke begrensninger. Det gjør at jeg går glipp av. Og jeg liker ikke at noen settes utenfor føler seg utilstrekkelig og det som følger i kjølvannet av det.''

Prestasjonsagnst med andre ord. Både på egne og andres vegner.

Jeg kan ha så stor tro på folk at jeg er trygg på at de takler selv nederlag og tilbakeslag. Jeg kan endog tro de kan komme sterkere tilbake etterpå. (Ikke at de kan takle hva som helst. Men erfaringsmessig er det mye folk både kan takle og vokse på.) Frykt for nederlag og midlertidig ensomhet blir en for stor begrensning å ha i mitt liv.

mvh

''Prestasjonsagnst med andre ord. Både på egne og andres vegner. ''

Prestasjonsangst har jeg definitivt opplevd å ha på egne vegne. Nettopp på grunn av andres forventninger og krav. Når det gjelder andre blir jeg mer lei meg over at de skal gis denne følelsen når de faktisk ikke behøver å ha den. Hvis den i tillegg har gjort at de mister troen på seg selv og med det slutter å gripe i livet, da blir jeg enda mer lei meg. Og jeg forbanner forventningene/kravene som tok fra dem gleden ved livet.

''Jeg kan ha så stor tro på folk at jeg er trygg på at de takler selv nederlag og tilbakeslag. Jeg kan endog tro de kan komme sterkere tilbake etterpå. (Ikke at de kan takle hva som helst. Men erfaringsmessig er det mye folk både kan takle og vokse på.)''

Dette er du neppe alene om og jeg vet ikke hvorfor du skriver om det i denne sammenhengen.

''Frykt for nederlag og midlertidig ensomhet blir en for stor begrensning å ha i mitt liv.''

Jeg tror du frykter mye, mye mer enn du selv våger å være ærlig med. Jeg tror også at du er lite selvgående, selvtenkende og ufri. Men dette blir jo bare min subjektive oppfatning på bakgrunn av dine skriblerier. Litt slik du uttaler deg om feks medelever i skolen og P.N.

[PieLill]

Jeg tror du er altfor opptatt av å bli likt. Du tror at eneste måten å bli likt på er ved andres annerkjennelse når du lever opp til deres forventninger og krav.Jeg tror du ville ha godt av å tørre å kjenne etter hva du vil og gjøre det oftere, enn å gjøre det du bør for å tilfredstille andre og med det få et klapp på skulderen

Du behøver ikke fortelle meg om alle situasjoner hvor det stilles krav til oss, hvor det hviler forventninger på våre skuldre. Jeg vet jo alt om det. Det er jo nettopp dette jeg ikke liker. Det er dette jeg mener fjerner oss fra vår egen vilje, vår egen evne til å skape, vår egen entusiasme, vår iver, vår glød. Overalt tas dette fra oss fordi de skal prestere på andres premisser. Mange bukker også under av krav de stiller til seg selv. Derfor et rungende nei til forventninger/krav fortsatt her, selv om du hardt prøver å overbevise meg om at de er en nødvendighet.

''Jeg tror du er altfor opptatt av å bli likt.''

Om jeg levde som det eneste mennesket på en øde øye ville jeg opplevd prestasjonskrav som bare rakkern bare for å ha mat, klær og ly. Det ville vært å tilpasse seg, prestere, holde ut og innfinne seg med hva situasjonen krevde eller dø. Og det ville ikke vært noen til å like meg.

''Du tror at eneste måten å bli likt på er ved andres annerkjennelse når du lever opp til deres forventninger og krav. Jeg tror du ville ha godt av å tørre å kjenne etter hva du vil og gjøre det oftere, enn å gjøre det du bør for å tilfredstille andre og med det få et klapp på skulderen :)''

Dette låter som din forestilling og fordom om personer som ikke er totalmotstander av krav.

Som andre middels sosiale mennesker er jeg ikke imun mot hva andre mener om meg. Og, ja, jeg setter pris på anerkjennelse.

Samtidig er få ting så lunefult som menneskers hyllest. Helt den ene dagen, syndebukk den neste. Så det begrenser seg nesten av seg selv hvor mye jeg gidder å kjempe for noe så flyktig. Enda en kost-nyttevurdering.

For øvrig er jeg et så stort stabeist at de som kjenner meg ville hikstledd av utsagn om at jeg ikke klarer å kjenne etter hva jeg selv vil fordi jeg bare tenker på å tilfredstille andre.

Der bommer du solid i din analyse.

:-)

''Du behøver ikke fortelle meg om alle situasjoner hvor det stilles krav til oss, hvor det hviler forventninger på våre skuldre. Jeg vet jo alt om det. Det er jo nettopp dette jeg ikke liker.''

Jeg kan også tidvis hate å måtte prestere. Men om vi kunne fjernet alle menneskebårne fordringer, vil livet fortsatt by på skarpe krav og utfordringer. Det finnes ikke noe paradis.

''Det er dette jeg mener fjerner oss fra vår egen vilje, vår egen evne til å skape, vår egen entusiasme, vår iver, vår glød. Overalt tas dette fra oss fordi de skal prestere på andres premisser.''

Man kan velge å se på krav med angst, som en ensidig, nedbrytende trussel. Det vil gjerne bli en selvoppfyllende profeti.

Man kan også ha en grunninnstilling om at krav er en mulighet til utvikling og vekst, spesielt på de områdene i livet man har lite indre motivasjon. Og man kan lære seg å utøve sin egen vilje, tross andres krav. (Det betyr ikke at man naivt aksepterer alle krav som konstruktive og fornuftige.)

''Mange bukker også under av krav de stiller til seg selv.'' Mens andre går dukken av å ikke klare presse seg selv til noe som helst når det trengs.

''Derfor et rungende nei til forventninger/krav fortsatt her, selv om du hardt prøver å overbevise meg om at de er en nødvendighet.'' Jeg ser først og fremst på det som en uunngåelighet siden vi lever i en verden hvor verken mat, klær, varme, beskyttelse eller ly lager seg selv.

Ditt rungende nei åstkommer ikke så veldig mye mer enn et nei til regnet på Vestlandet.

mvh

[PieLill]

''Prestasjonsagnst med andre ord. Både på egne og andres vegner. ''

Prestasjonsangst har jeg definitivt opplevd å ha på egne vegne. Nettopp på grunn av andres forventninger og krav. Når det gjelder andre blir jeg mer lei meg over at de skal gis denne følelsen når de faktisk ikke behøver å ha den. Hvis den i tillegg har gjort at de mister troen på seg selv og med det slutter å gripe i livet, da blir jeg enda mer lei meg. Og jeg forbanner forventningene/kravene som tok fra dem gleden ved livet.

''Jeg kan ha så stor tro på folk at jeg er trygg på at de takler selv nederlag og tilbakeslag. Jeg kan endog tro de kan komme sterkere tilbake etterpå. (Ikke at de kan takle hva som helst. Men erfaringsmessig er det mye folk både kan takle og vokse på.)''

Dette er du neppe alene om og jeg vet ikke hvorfor du skriver om det i denne sammenhengen.

''Frykt for nederlag og midlertidig ensomhet blir en for stor begrensning å ha i mitt liv.''

Jeg tror du frykter mye, mye mer enn du selv våger å være ærlig med. Jeg tror også at du er lite selvgående, selvtenkende og ufri. Men dette blir jo bare min subjektive oppfatning på bakgrunn av dine skriblerier. Litt slik du uttaler deg om feks medelever i skolen og P.N.

''Prestasjonsangst har jeg definitivt opplevd å ha på egne vegne. Nettopp på grunn av andres forventninger og krav.''

Da er det altså veldig viktig for deg hva andre mener om deg og at de liker deg.

''Når det gjelder andre blir jeg mer lei meg over at de skal gis denne følelsen når de faktisk ikke behøver å ha den. Hvis den i tillegg har gjort at de mister troen på seg selv og med det slutter å gripe i livet, da blir jeg enda mer lei meg. Og jeg forbanner forventningene/kravene som tok fra dem gleden ved livet. ''

Her uttrykker du veldig mye håpløshet på andres vegner. Virker som du anser dem som totalt fortapte og har null tro på dem. Det er defor jeg skriver at jeg har stor tro på at mennesker kan reise seg igjen etter nederlag. Noe av det tristeste jeg vet er å gi opp mennesker slik du ser ut til å gjøre.

''Jeg tror du frykter mye, mye mer enn du selv våger å være ærlig med.''

Visst er jeg redd for mange ting. En av dem er å sløse vekk tid og liv på å høste flyktig anerkjennelse fra mennesker som elsker deg den ene dagen og hater deg den neste.

''Jeg tror også at du er lite selvgående, selvtenkende og ufri. Men dette blir jo bare min subjektive oppfatning på bakgrunn av dine skriblerier. Litt slik du uttaler deg om feks medelever i skolen og P.N.''

Så fordi jeg har observert at mange, ofte flertallet, ikke visste hva de skulle skrive når vi fikk en fri oppgave kan du slutte at jeg er jeg lite selvgående, selvtenkende og ufri??? Fasinerende. :-)

Hva er P.N?

mvh

[Mandolaika]

Nå var det riktignok du som ikke evnet å svare på det jeg spurte om, men det er jo morsomt å se deg forsøke å snu det.

Dette var blant svarene jeg fikk fra deg - jeg tror du kan kalle det "fordummende diskusjonsteknikk":

''Men hva i all verden er det du raller om?? Har jeg påstått eller skrevet noe annet noe sted?? link???

Er det noe du lider av? – mrxx''

Du er kanskje et barn av regnbuen, du også mrxx, men du er tydeligvis i trassalderen! ;-)

Du spurte mrxx om noe som han faktisk skrev/forklarte allerede i det første innlegget sitt. Etter at du skjønte at du hadde driti deg ut, forsøkte du å fossro, noe alle andre sikkert så.

[Mammantil3]

''Det ønsket og håpet har jeg også. Men det betyr ikke at vi kan se gjennom fingrene med lovbrudd og forferdelige oppvekstvillkår for barn''

Det er det ingen som sier man skal, men måten man gjør noe med det er å hjelpe foreldrene til å få ungene på skolen, osv. Det gjør man IKKE ved å flytte dem rundt annenhver dag.

======

''Få ting er så nedlatende og nedverdigende som å bli ansett som så håpløs at man ikke møter de samme krav og forventninger som andre mennesker.''

Jo, at man forventer ting av dem som de ikke har noen som helst realistisk sjanse for å oppnå. Da fordømmer du dem til å være tapere, og fratar dem enhver mulighet for å være en suksess og å mestre ting.

Med vennlig hilsen

Har lest det meste av tråden, og legger inn et spørsmål her (litt tilfeldig valgt plass): Hva mener du at man skal gjøre for disse menneskene? Helt konkret?

[Goliath]

''Jeg tror du er altfor opptatt av å bli likt.''

Om jeg levde som det eneste mennesket på en øde øye ville jeg opplevd prestasjonskrav som bare rakkern bare for å ha mat, klær og ly. Det ville vært å tilpasse seg, prestere, holde ut og innfinne seg med hva situasjonen krevde eller dø. Og det ville ikke vært noen til å like meg.

''Du tror at eneste måten å bli likt på er ved andres annerkjennelse når du lever opp til deres forventninger og krav. Jeg tror du ville ha godt av å tørre å kjenne etter hva du vil og gjøre det oftere, enn å gjøre det du bør for å tilfredstille andre og med det få et klapp på skulderen :)''

Dette låter som din forestilling og fordom om personer som ikke er totalmotstander av krav.

Som andre middels sosiale mennesker er jeg ikke imun mot hva andre mener om meg. Og, ja, jeg setter pris på anerkjennelse.

Samtidig er få ting så lunefult som menneskers hyllest. Helt den ene dagen, syndebukk den neste. Så det begrenser seg nesten av seg selv hvor mye jeg gidder å kjempe for noe så flyktig. Enda en kost-nyttevurdering.

For øvrig er jeg et så stort stabeist at de som kjenner meg ville hikstledd av utsagn om at jeg ikke klarer å kjenne etter hva jeg selv vil fordi jeg bare tenker på å tilfredstille andre.

Der bommer du solid i din analyse.

:-)

''Du behøver ikke fortelle meg om alle situasjoner hvor det stilles krav til oss, hvor det hviler forventninger på våre skuldre. Jeg vet jo alt om det. Det er jo nettopp dette jeg ikke liker.''

Jeg kan også tidvis hate å måtte prestere. Men om vi kunne fjernet alle menneskebårne fordringer, vil livet fortsatt by på skarpe krav og utfordringer. Det finnes ikke noe paradis.

''Det er dette jeg mener fjerner oss fra vår egen vilje, vår egen evne til å skape, vår egen entusiasme, vår iver, vår glød. Overalt tas dette fra oss fordi de skal prestere på andres premisser.''

Man kan velge å se på krav med angst, som en ensidig, nedbrytende trussel. Det vil gjerne bli en selvoppfyllende profeti.

Man kan også ha en grunninnstilling om at krav er en mulighet til utvikling og vekst, spesielt på de områdene i livet man har lite indre motivasjon. Og man kan lære seg å utøve sin egen vilje, tross andres krav. (Det betyr ikke at man naivt aksepterer alle krav som konstruktive og fornuftige.)

''Mange bukker også under av krav de stiller til seg selv.'' Mens andre går dukken av å ikke klare presse seg selv til noe som helst når det trengs.

''Derfor et rungende nei til forventninger/krav fortsatt her, selv om du hardt prøver å overbevise meg om at de er en nødvendighet.'' Jeg ser først og fremst på det som en uunngåelighet siden vi lever i en verden hvor verken mat, klær, varme, beskyttelse eller ly lager seg selv.

Ditt rungende nei åstkommer ikke så veldig mye mer enn et nei til regnet på Vestlandet.

mvh

Jeg synes det virker som om du har et meget realistisk og sunt forhold til det virkelige livet PieLill - og har forstått at selv om man ikke nødvendigvis liker at det er slik eller fungerer slik, så må man forholde seg til realitetene.

Man kan late som om det ikke er slik (slik en del andre her ser ut til å gjøre), men det endrer ikke på noen ting - og gjør heller ingen ting bedre, men tvert om.

[Goliath]

Nå er du tåpelig, PieLill.

Du snakker KUN om krav. Dette er mennesker, hvor et stort antall av dem har NULL skolegang. De er kanskje analfabeter. De har ofte NULL arbeidserfaring. De har ingen steder å bo. De har ikke mat.

Så kommer du og tror at "bare still krav så ordner det seg".

Det er tåpelig, det er naivt, og 800 års erfaring beviser at du tar FEIL.

De eneste som har fått dette til er Spania, og der har de gjort akkurat det motsatte av det du skriver - de har hostet opp hus og jobb, mot den enkle betingelsen at ungene går på skole.

Funker bedre enn noe annet.

Leser du alt av hva hun skriver i denne tråden, så ser du at hun har et vesentlig mer nyansert syn på problemstillingen enn du noen gang har fremført her.

[mrxx]

Synes du selv at du fremstår på en hyggelig måte med det du når skriver til meg. Eller er det slik at du ikke ønsker å fremstå som hyggelig og i tilfelle hvorfor? Hva plager deg? At jeg er "for lik" Sør?

Altså, innlegget til Psyk av alt er tross alt ikke så vanskelig å forstå, og det jeg mente var at det er ikke jeg som skal forklare deg hva hun mener, det må hun nesten gjøre selv.

Om du er en av de som hun tenker på, vet jeg heller ikke noe om, men du sier at du føler deg truffet og da burde du også skjønne hva hun skriver i innlegget sitt.

Jeg sammenlignet diskusjonsteknikken din, ikke det personlige, for det kjenner jeg ikke noe til.

Men igjen, dette tror jeg du faktisk skjønte at du var litt på ville veier, så det er ikke akkurat noe mer å bry seg om.

[mrxx]

''Men du bør se at det er akkurat samme diskusjonsteknikk og fordummende måte å skrive på. Dette taper du på, men jeg tror du har innsett det.''

Jeg er ikke tilhenger av personangrep og hersketeknikker.

Vel du brukte vel det ovenfor PieLill og det var derfor jeg påpekte det.

[mrxx]

''Men du bør se at det er akkurat samme diskusjonsteknikk og fordummende måte å skrive på. Dette taper du på, men jeg tror du har innsett det.''

Apropos "fordummende diskusjonsteknikk" så er det vanskelig å slå deg:

''Men hva i all verden er det du raller om?? Har jeg påstått eller skrevet noe annet noe sted?? link???

Er det noe du lider av? – mrxx''

Det er dog artig å se deg forsøke å belære andre! :humre:

Da bør du se på litt hva du skriver selv. I den settingen der så forsøker du å trakasere og tillegge meg meninger.