Vektpolitiet går kanskje litt vel langt?

[Lillemus]

Det vet ikke jeg heller. Men jeg tror ikke egentlig det er noe de har kontroll over. Hadde de hatt det, hadde de gjort noe med det. Jeg tror ikke noen ønsker å bli så overvektige. Men dersom man feks spiser pga emosjonelle problemer, så er neppe økende vekt noe som gjør at man klarer å slutte. Heller det motsatte, tenker jeg.

Overvekt er noe av det som er vanskligst å behandle. Det må være en grunn til det, og jeg tror IKKE det er fordi overvektige er generelt late, dumme, uten selvdisiplin osv.

Synes Erna Solberg er et lysende eksempel. Man kan mene hva man vil om dama, men lat kan hun ikke være. Og hun har masse ressurser og energi, ellers hadde hun ikke holdt ut. Men det med vekt får hun ikke til. Det samme med Gro Harlem Brundt. en periode, og hun sa jo for noen år siden at hun først da hadde klart å mestre mat og trening, noe hun hadde slitt enormt med tidligere.

Jeg skjønner at det er skrekkelig vanskelig altså, for all del. Og dessverre er det tydeligvis (etter det jeg har sett her inne) veldig mange leger som heller ikke har peiling, men som anbefaler sine pasienter å kutte ut måltider og spise gulrøtter istedetfor sjokolade. *Rister på hodet*

[Lillemus]

Er du sikker på det?

Hvis man sitter mye på rompa, kan man drepe sædcellene har jeg hørt.

*Ler* I absolutt verste fall er det jo noe i det du sier - sædceller liker ikke å ha det varmt og dersom man sitter _mye_ på en varm stol (med ulltrekk f.eks.) i varme klær så er det kanskje ikke så helt utenkelig at det kan gå utover sædkvaliteten?

Men selv tynne mennesker kan ha svært stillesittende jobber da...

[tzatziki1365380058]

''Synes du egentlig det er rart? Du sliter jo fælt med å bli kvitt dine få kilo! Du sier til og med at ikke fillern om du gidder å spise de tynne skivene som Grete Roede prediker.''

Men nå har jeg prøvd meg litt frem og tror jeg har kommet frem til et kosthold som gjør at jeg sakte, men sikkert går ned i vekt og som jeg kan leve med. ) Og det jeg gjør er å ta tak i det før jeg plutselig en dag er 25 kilo overvektig! Jeg har vært 7-8 kilo tyngre enn jeg er nå og det var overhode ikke morsomt! Jeg klarte den gangen å gå ned 10 kilo på et halvt år ved å kutte ut kaker, godis og sånt, spise sunnere og røre meg mer. Nå har noen kilo sneket seg på igjen og jeg vil altså bort med dem før det blir enda flere.

Men jeg sier ikke med det at jeg er så mye bedre enn de som veier mer enn meg, for det er slett ikke tilfelle. Jeg vet da om mange kjempeflotte mennesker som er overvektige!

Men - dersom du hadde hatt 50 kilo, og hadde opplevd denne stigmatiseringen osv fra samfunnet - tror du du hadde klart å slå deg til ro med den sakte vektnedgangen da? For egen del, tror jeg jeg hadde sett på det som en lang rekke vonde år, foran meg.

Jeg synes du er kjempeflink, selv om jeg heller skulle ønske du kunne blåse i de siste kiloene Men jeg tror verken ditt eller mitt vektproblem er i nærheten av det de med 30 - 50 kilo står overfor, og jeg tror at behovet for tiltak er helt annerledes hos dem.

Jeg brenner ganske mye for dette. Noe fordi jeg nettopp har gått på et kurs om "forskjeller", og hvordan folk opplever det å bli tildelt en hel masse egenskaper fordi de tilhører en synlig gruppe - uten å kunne påvirke i det hele tatt, og noe fordi jeg har sterkt overvektige i relativt nær familie.

[tzatziki1365380058]

Er du sikker på det?

Hvis man sitter mye på rompa, kan man drepe sædcellene har jeg hørt.

I så fall er jo saken grei - de ser jo kjapt om fyren har brukbare sædceller.

[laban]

Er du sikker på det?

Hvis man sitter mye på rompa, kan man drepe sædcellene har jeg hørt.

Hvis dette egentlig er en sak om dårlig sædkvalitet, er jo framstillingen i media helt på jordet.

Dette handler om evt. inseminasjon, og da er etter all sannsynligheten sæden hans god nok. Ellers er det jo ingen vits, uansett hva fyren veier.

[Gjest annlovinda]

Så bra! Men du er enig i at man litt for ofte ser familier der både mor, far og barn triller avgårde?

Det som jeg synes er ille, er at jeg synes jeg ser så altfor mange overvektige små barn. Og det synes jeg er trist, veldig trist. Synes synd på de stakkars små, som er uskyldige i sin overvekt. Og på det området synes jeg vel det skulle være ennå mer 'kontroll' for at de skal slippe unna slikt. Men ja, ser av og til hele familier hvor både foreldre og barn er overvektige, og det er så klart ikke noe særlig. Ei venninne av meg har tre barn, både hun og de tre barna er store, mens mannen er slank som en spiker.

Men fordi jeg har slitt mye med vekt siden jeg var rundt ca. 20 år, så er det veldig viktig for meg at barna mine skal slippe å være overvektige. De koser seg så klart med godis av og til de også, men stort sett kun lørdagen. Men litt oftere blir det så klart i ferier og slikt da.

Men så er de heldigvis glade i å være aktive. Også hun på 17. Hun trener hardt 4-5 ganger i uka, i tillegg kommer kamper i tillegg i sesongen. Og jeg tror noe av det at hun fortsatt holder på med dette (mange venninner har hoppet av etterhvert) er at jeg er veldig opptatt av å skulle følge henne opp. Møte opp på kamper, kjøre på trening og slike ting.

[tzatziki1365380058]

Jeg synes heller ikke 168 cm og 85 kilo høres så mye ut for en mann. Mannen min er 187 cm høy og veier vel rundt 100-105 kilo - og han bør ta av litt. Vil tippe at 90-95 kilo ville være en flott vekt for ham.

85 kilo for han første her er vel litt i overkant, men ikke ekstremt mye. Men selvdagt kommer det an på hvordan han er bygd og hvor mye som muskler og hvor mye som er fett.

Mannen min er 186 og veier 82 kilo. Han er vel heller nærmere tynn, han da ? Jeg tenker på ham som passe, egenltig, men ser jo at han ikke akkurat er tykk.

[....AV]

Tja... Fyren er jo helsefarlig feit da. Hvorfor skal det være det offentliges ansvar å stå for slankeoperasjoner og slankeklinikker når folk blir 50 kilo for mye? Men det skal ikke være lov å si fra litt tidligere for å forebygge helseksade rog offentlige utgifter?

Det er forskjell på å si fra og å nekte han å få barn.

Mannen min er 170 høy og veide mer enn 86 kg da vi fikk vår førstefødte. Synes du vi skulle blitt nektet å få barn? Det kunne vært tvungen abort for overvektige foreldre?

[Lillemus]

Men - dersom du hadde hatt 50 kilo, og hadde opplevd denne stigmatiseringen osv fra samfunnet - tror du du hadde klart å slå deg til ro med den sakte vektnedgangen da? For egen del, tror jeg jeg hadde sett på det som en lang rekke vonde år, foran meg.

Jeg synes du er kjempeflink, selv om jeg heller skulle ønske du kunne blåse i de siste kiloene Men jeg tror verken ditt eller mitt vektproblem er i nærheten av det de med 30 - 50 kilo står overfor, og jeg tror at behovet for tiltak er helt annerledes hos dem.

Jeg brenner ganske mye for dette. Noe fordi jeg nettopp har gått på et kurs om "forskjeller", og hvordan folk opplever det å bli tildelt en hel masse egenskaper fordi de tilhører en synlig gruppe - uten å kunne påvirke i det hele tatt, og noe fordi jeg har sterkt overvektige i relativt nær familie.

''Men - dersom du hadde hatt 50 kilo, og hadde opplevd denne stigmatiseringen osv fra samfunnet - tror du du hadde klart å slå deg til ro med den sakte vektnedgangen da?''

Det er slett ikke sikkert, selv om de fleste av oss vel etterhvert har fått med seg at vidunderkuren som tar bort 30 kilo på 3 uker ikke finnes og at den sikreste metoden til varig vekttap er "s-a-a-a-k-t-e m-e-n s-i-k-k-e-r-t" så skjønner jeg godt at det er omtrent et uoverstigelig hinder.

Har også en som har vært temmelig overvektig i nær familie og ble overrasket over hvor greit hun faktisk klarte å gå ned ganske mye ved hjelp av en egen-laget variant av Lindberg-dietten. Men som du sier (eller hvem det nå var) - så er det nok mange som rett og slett ikke vet hvordan de skal gripe det hele an.

[Lillemus]

Det som jeg synes er ille, er at jeg synes jeg ser så altfor mange overvektige små barn. Og det synes jeg er trist, veldig trist. Synes synd på de stakkars små, som er uskyldige i sin overvekt. Og på det området synes jeg vel det skulle være ennå mer 'kontroll' for at de skal slippe unna slikt. Men ja, ser av og til hele familier hvor både foreldre og barn er overvektige, og det er så klart ikke noe særlig. Ei venninne av meg har tre barn, både hun og de tre barna er store, mens mannen er slank som en spiker.

Men fordi jeg har slitt mye med vekt siden jeg var rundt ca. 20 år, så er det veldig viktig for meg at barna mine skal slippe å være overvektige. De koser seg så klart med godis av og til de også, men stort sett kun lørdagen. Men litt oftere blir det så klart i ferier og slikt da.

Men så er de heldigvis glade i å være aktive. Også hun på 17. Hun trener hardt 4-5 ganger i uka, i tillegg kommer kamper i tillegg i sesongen. Og jeg tror noe av det at hun fortsatt holder på med dette (mange venninner har hoppet av etterhvert) er at jeg er veldig opptatt av å skulle følge henne opp. Møte opp på kamper, kjøre på trening og slike ting.

Snuppa mi har ei venninne som er nokså overvektig, de er 7 år begge to. Snuppa mi er helt normalvektig, poden min er radmager og jeg skulle gjerne hatt mer fett på ham.

Men denne venninna kom stolt tidligere i sommer og fortalte jenta mi at hun hadde slanket seg litt! Jeg syntes det var vondt å høre - synes ikke man skal kalle det slanking overfor barn. Jeg prøver overfor mine å legge vekt at vi skal spise sunt, at sukker og godis ikke er sunt til daglig, men at vi kan spise litt godis på lørdager og til fest. Og at det er lurt å trimme litt for da blir kroppen sterk - de elsker å trimme på golvet med meg når jeg tar situps og sånt! At jeg får lyst til å kaldkvele poden på 8 når han tar armhevinger på en hånd med et stort glis er en annen sak... ;o) Tror aldri jeg har nevnt ordet slanking overfor dem i det hele tatt. Barn skal ikke slankes, de skal holdes på den vekta de har mens de vokser og blir lengre.

[Lillemus]

Mannen min er 186 og veier 82 kilo. Han er vel heller nærmere tynn, han da ? Jeg tenker på ham som passe, egenltig, men ser jo at han ikke akkurat er tykk.

Min eks var flott og ganske så slank da han var som din mann er nå. ) Min kjære er for tynn synes jeg, men det hører han ikke på, han er 179 cm / 68 kg.

[laban]

Snuppa mi har ei venninne som er nokså overvektig, de er 7 år begge to. Snuppa mi er helt normalvektig, poden min er radmager og jeg skulle gjerne hatt mer fett på ham.

Men denne venninna kom stolt tidligere i sommer og fortalte jenta mi at hun hadde slanket seg litt! Jeg syntes det var vondt å høre - synes ikke man skal kalle det slanking overfor barn. Jeg prøver overfor mine å legge vekt at vi skal spise sunt, at sukker og godis ikke er sunt til daglig, men at vi kan spise litt godis på lørdager og til fest. Og at det er lurt å trimme litt for da blir kroppen sterk - de elsker å trimme på golvet med meg når jeg tar situps og sånt! At jeg får lyst til å kaldkvele poden på 8 når han tar armhevinger på en hånd med et stort glis er en annen sak... ;o) Tror aldri jeg har nevnt ordet slanking overfor dem i det hele tatt. Barn skal ikke slankes, de skal holdes på den vekta de har mens de vokser og blir lengre.

De fleste er dessverre ikke så fornuftige.

Et nokså overvektig barn på 7 år, spesielt hvis det er jente, vil ikke kunne skjermes fra slankebegrepet, hvis hun da ikke isoleres fra verden i sterk grad.

Folk sier ting. Ikke nødvendigvis direkte til henne, men slik at andre barn hører det. Og så har vi det gående.

Det er ikke sånn at alle barn som vil bli tynnere, har en overvektig mor med feil holdninger. Barn mottar inntrykk fra andre enn foreldrene sine.

[Gjest prust]

Mannen min er 186 og veier 82 kilo. Han er vel heller nærmere tynn, han da ? Jeg tenker på ham som passe, egenltig, men ser jo at han ikke akkurat er tykk.

Jeg ville tro at han er ganske tynn ja. Da mannen min og jeg ble sammen, veide han rundt 80 kilo, og var tynn som en strek - men han var bare 19 år, og hadde kanskje litt "guttete" kropp fremdeles.

[tzatziki1365380058]

Min eks var flott og ganske så slank da han var som din mann er nå. ) Min kjære er for tynn synes jeg, men det hører han ikke på, han er 179 cm / 68 kg.

Kjæresten din høres litt skranten ut, ja. Men i snitt blir dere jo helt flotte Og sikkert hver for dere også.

Jeg er veldig fornøyd med mannen min, på de aller fleste måter, i grunn...

[Lillemus]

De fleste er dessverre ikke så fornuftige.

Et nokså overvektig barn på 7 år, spesielt hvis det er jente, vil ikke kunne skjermes fra slankebegrepet, hvis hun da ikke isoleres fra verden i sterk grad.

Folk sier ting. Ikke nødvendigvis direkte til henne, men slik at andre barn hører det. Og så har vi det gående.

Det er ikke sånn at alle barn som vil bli tynnere, har en overvektig mor med feil holdninger. Barn mottar inntrykk fra andre enn foreldrene sine.

Akkurat dette barnet har en mor som nok ikke hadde hatt vondt av å gå litt ned i vekt selv heller, uten at hun er enormt overvektig altså.

[Lillemus]

Jeg ville tro at han er ganske tynn ja. Da mannen min og jeg ble sammen, veide han rundt 80 kilo, og var tynn som en strek - men han var bare 19 år, og hadde kanskje litt "guttete" kropp fremdeles.

Min er 40 og kan ikke skylde på guttete kropp lenger! )

[Lillemus]

Kjæresten din høres litt skranten ut, ja. Men i snitt blir dere jo helt flotte Og sikkert hver for dere også.

Jeg er veldig fornøyd med mannen min, på de aller fleste måter, i grunn...

''Kjæresten din høres litt skranten ut, ja. Men i snitt blir dere jo helt flotte :)''

*Brøler av latter* )))) Men han er veldig snill da, han har sluttet å kjøpe godis i det siste og han støtter meg i det at jeg må kutte ned på sukkerforbruket og sånt. )

[Gjest annlovinda]

Snuppa mi har ei venninne som er nokså overvektig, de er 7 år begge to. Snuppa mi er helt normalvektig, poden min er radmager og jeg skulle gjerne hatt mer fett på ham.

Men denne venninna kom stolt tidligere i sommer og fortalte jenta mi at hun hadde slanket seg litt! Jeg syntes det var vondt å høre - synes ikke man skal kalle det slanking overfor barn. Jeg prøver overfor mine å legge vekt at vi skal spise sunt, at sukker og godis ikke er sunt til daglig, men at vi kan spise litt godis på lørdager og til fest. Og at det er lurt å trimme litt for da blir kroppen sterk - de elsker å trimme på golvet med meg når jeg tar situps og sånt! At jeg får lyst til å kaldkvele poden på 8 når han tar armhevinger på en hånd med et stort glis er en annen sak... ;o) Tror aldri jeg har nevnt ordet slanking overfor dem i det hele tatt. Barn skal ikke slankes, de skal holdes på den vekta de har mens de vokser og blir lengre.

Er veldig enig med deg.

Barn skal slippe og 'slankes'. Det er vi voksne som er ansvarlige for at de spiser sunt og beveger seg. Det med å bevege seg har vel også noe med at de blir vant til det fra de er ganske så små også vil jeg tro? Selv om det er aldri forsent og begynne med trim da.

Minstemannen min hjemme har ikke hørt ordet slanking hjemme hos oss, men han hører jo om hva som er sunt og ikke da. Men han vet også at det er lov å kose seg innimellom.

[tzatziki1365380058]

''Kjæresten din høres litt skranten ut, ja. Men i snitt blir dere jo helt flotte :)''

*Brøler av latter* )))) Men han er veldig snill da, han har sluttet å kjøpe godis i det siste og han støtter meg i det at jeg må kutte ned på sukkerforbruket og sånt. )

Det med sukkerfrobruket er jo kjempeviktig, uansett vekt og uansett alder. Optikeren min banker det inn i hodet mitt hver gang jeg er der: Du MÅ ikke gi ungene dine sukker, det ødelegger synet deres...! Han påstår til og med at mitt syn kunne vært bedre enn det er dersom alt sukker hadde blitt kuttet i det jeg begynte å bli nærsynt.

Tror ikke rent sukker har en eneste næringsmessig verdi, jeg - så sukkerkutt er jeg helt for

Han høres snill ut, han kjæresten din Tror jeg har sagt det til deg tidligere, også...

[Lillemus]

Det med sukkerfrobruket er jo kjempeviktig, uansett vekt og uansett alder. Optikeren min banker det inn i hodet mitt hver gang jeg er der: Du MÅ ikke gi ungene dine sukker, det ødelegger synet deres...! Han påstår til og med at mitt syn kunne vært bedre enn det er dersom alt sukker hadde blitt kuttet i det jeg begynte å bli nærsynt.

Tror ikke rent sukker har en eneste næringsmessig verdi, jeg - så sukkerkutt er jeg helt for

Han høres snill ut, han kjæresten din Tror jeg har sagt det til deg tidligere, også...

Så sukker kan påvirke synet? Hmmm... Jeg er oppvokst på nugatti, kan det ha en sammenheng med at jeg er temmelig nærsynt altså? Jøjje meg. Noen ganger er det greit å ha kresne barn! ) Selv om prim og brunost egentlig er ganske søtt da...