lavkarbo-folket

[Gjest Nickløsheletida]

''men du kan jo la være og opplyse om "hva du kan" når du merker at folk ikke har interesse.''

Hehe...det der er jeg enig i. Såfremt man ikke driver med oppdragelse av barn og ungdom, så kan det være greit å legge merke til når den andre mener at "nok er nok".

Ja :-)

[frosken]

Poenget er fremdeles at man faktisk ikke vet "noe som helst" om hva som skjer med folk som har levd slik i 20-30 år, selv om de er friske nå.

Det er som hvis en farmasøytisk firma lanserte en ny slankepille, som virket (folk ble slanke), men hvor man ikke har testet hva som skjer med de som tar tablettene. Du ville neppe akseptert det?

Med vennlig hilsen

''Poenget er fremdeles at man faktisk ikke vet "noe som helst" om hva som skjer med folk som har levd slik i 20-30 år, selv om de er friske nå.

''

Det stemmer. Samtidig er det for tiden stor aksept for overvektskirurgi, selv om man så avgjort ikke har oversikt over hvordan det kommer til å gå med de opererte på lang sikt her heller. Jeg synes at voksne mennesker bør gis anledning til å velge selv når det gjelder kosthold, uten at deres valg bør gi grunnlag for andres "misjonering". Det er liten grunn til å tro at de som får til vektreduksjon ved bruk av lavkarbo utsetter seg for større farer (sannsynligvis er det motsatt) enn de som slankeopereres.

[laban]

Jeg er forundret over hvor lite aksept det er for at folk får ta sine egne valg mht kosthold, men det gjelder egentlig fra "alle sider" i kostholdskrigen. På den ene fronten finner du de som aldri selv har hatt vektproblemer og som ikke kan skjønne hvorfor ikke bare alle kan gjøre som de alltid har gjort; alle kan jo se at de innehar fasiten for de er jo slanke. Fasiten er det såkalte "vanlige" norske kostholdet. På en annen front finner man de som er blitt ihuga lavkarbotilhengere, og som ikke ser ut til å innse at heller ikke dette kostholdet oppleves som nyttig for alle. Dersom noen uttaler at lavkarbo ikke fungerte for dem, så vil responsen stort sett alltid være at vedkommende ikke har prøvd grundig og lenge nok. I tillegg til dette finner vi en haug med supermoralister som er overbevist om at alle med vektproblemer sitter i sofaen hele dagen og primært spiser junk. De mener også at løsningen er opplagt siden de er overbevist om at overvektige fråtser og spiser junk på heltid.

Å ha kontroll på vekten har blitt den nye dyden og manglende sådann er tegn på en moralsk brist hos individet. (For noen generasjoner siden var det seksualiteten man forsøkte å kontrollere på tilsvarende måte.) Jeg synes også at vektkontroll er viktig, og merker dessverre min egen tendens til nedvurdering av sterkt overvektige og oppvurdering av slanke. Jeg kunne imidlertid ønske at det var større forståelse for at det å evt. være normalvektig ikke er samme utfordring for alle. Akkurat som vi har ulike forutsetninger i mange andre sammenhenger, så mener jeg vi har det i forhold til vektkontroll. Noen har bedre intellektuelle evner enn andre, noen har bedre forutsetninger for idrett, noen ser ut til å ha større talent for innlevelse osv. osv. De med mindre gode forutsetninger for vektkontroll (forårsaket av både arvelige og sosiale forhold), bør støttes i sine forsøk på å oppnå vektkontroll og det burde være mulig å unngå fordømmelsen. Og her er jeg tilbake til utgangspunktet; jeg tror vi bør la folk få velge de strategiene de selv har tro på og forsøke å unngå nedvurderingen.

Det er som vanlig slik at de "nyfrelste" er de mest slitsomme misjonærer for sin nye innsikt, og det gjelder vel enten de er tilhengere av lavkalori eller lavkarbo.

Litt på siden; jeg kjenner en jente i småskolealder som utviklet vektproblemer allerede som treåring. Både foreldre og helsevesen er opptatt av å kontrollere hennes matinntak og øke aktivitetsnivået, men det er sårt og tankevekkende å se et barn mange ganger daglig ønske seg mer mat enn hun kan få. Hun er kort og godt sulten store deler av døgnet, men er heldig som har foreldre som forsøker å forhindre økte vektproblemer og som på lang sikt forsøker å oppnå normal vekt. Hun er allikevel for meg et godt eksempel på at forutsetningene kan være uhyre forskjellige mht det å være normalvektig.

Denne kommentaren kunne vel ha vært postet hvor som helst i denne tråden, men det var ditt innlegg som fikk meg i gang, så derfor postes det her :-)

''Jeg kunne imidlertid ønske at det var større forståelse for at det å evt. være normalvektig ikke er samme utfordring for alle.''

Veldig enig.

[Sør]

''Poenget er fremdeles at man faktisk ikke vet "noe som helst" om hva som skjer med folk som har levd slik i 20-30 år, selv om de er friske nå.

''

Det stemmer. Samtidig er det for tiden stor aksept for overvektskirurgi, selv om man så avgjort ikke har oversikt over hvordan det kommer til å gå med de opererte på lang sikt her heller. Jeg synes at voksne mennesker bør gis anledning til å velge selv når det gjelder kosthold, uten at deres valg bør gi grunnlag for andres "misjonering". Det er liten grunn til å tro at de som får til vektreduksjon ved bruk av lavkarbo utsetter seg for større farer (sannsynligvis er det motsatt) enn de som slankeopereres.

Hei,

Men lavkarbo anbefales jo folk som er 5-10-15 kg overvektig (eller ikke overvektig i det hele tatt), mens "slankeoperasjon" (meg bekjent) kun utføres når det er snakk om betydelig overvekt.

I tillegg, alle vet jo at en operasjon (og da spesielt på en person som er vesentlig overvektig) medfører risiko. Folk blir fortalt om det.

Med lavkarbo, og spesielt ketose, er det ingen som påpeker at dette er faktisk relativt upløyd mark.

Jeg er ikke "mot" lavkarbo, men synes det er på sin plass å advare, siden langtidseffektene er helt ukjente.

Med vennlig hilsen

[frosken]

Hei,

Men lavkarbo anbefales jo folk som er 5-10-15 kg overvektig (eller ikke overvektig i det hele tatt), mens "slankeoperasjon" (meg bekjent) kun utføres når det er snakk om betydelig overvekt.

I tillegg, alle vet jo at en operasjon (og da spesielt på en person som er vesentlig overvektig) medfører risiko. Folk blir fortalt om det.

Med lavkarbo, og spesielt ketose, er det ingen som påpeker at dette er faktisk relativt upløyd mark.

Jeg er ikke "mot" lavkarbo, men synes det er på sin plass å advare, siden langtidseffektene er helt ukjente.

Med vennlig hilsen

De som er 10 kg overvektige, kommer neppe til å bli værende på et ekstremt lavkarbokosthold de neste 20 årene, så jeg tror ikke det er noen grunn til å bekymre seg for dem. De som evt. blir gående lenge på de mer ekstreme variantene, er de som stor overvekt - en god del av dem er nettopp de som også ville ha vært aktuelle for overvektskirurgi.

Jeg finner f.eks. aleris sin reklame for overvektskirurgi mye mer betenkelig enn de som foreslår lavkarbokosthold . Aleris går svært langt i å påstå at deres metode er overlegen alle andre vektreduksjonsmetoder, og de er nå også i ferd med å tilby kirurgi til folk med en BMI helt ned til 30.

Se f.eks. http://overvekt.net/index.php?id=1029

Jeg har ikke lest meg opp på lavkarbolitteraturen, men ser at et økende fagmiljø hevder at det finnes vesentlig mer forskningsmessig belegg for deres synspunkter enn du ser ut til å mene. Lavkarbo er heller ikke et nytt fenomen, det har vært organiserte opplegg med denne typen diett i Norge helt siden 70-tallet.

Jeg tror at folk heller bør oppfordres til å være mer utforskende i forhold til hva som fungerer for dem mht de ulike kostholdsstrategiene, enn at utenforstående skal ha altfor sterke oppfatninger om hva som er best for den enkelte. Og her finner jeg det like meningsløst enten det er den ene eller andre fraksjonen av kostholdsfolkene som er ute og misjonerer. Det er like før jeg kommer med et gammelt (og noe forhatt) dol-råd; snakk med fastlegen ;-)

[Sør]

De som er 10 kg overvektige, kommer neppe til å bli værende på et ekstremt lavkarbokosthold de neste 20 årene, så jeg tror ikke det er noen grunn til å bekymre seg for dem. De som evt. blir gående lenge på de mer ekstreme variantene, er de som stor overvekt - en god del av dem er nettopp de som også ville ha vært aktuelle for overvektskirurgi.

Jeg finner f.eks. aleris sin reklame for overvektskirurgi mye mer betenkelig enn de som foreslår lavkarbokosthold . Aleris går svært langt i å påstå at deres metode er overlegen alle andre vektreduksjonsmetoder, og de er nå også i ferd med å tilby kirurgi til folk med en BMI helt ned til 30.

Se f.eks. http://overvekt.net/index.php?id=1029

Jeg har ikke lest meg opp på lavkarbolitteraturen, men ser at et økende fagmiljø hevder at det finnes vesentlig mer forskningsmessig belegg for deres synspunkter enn du ser ut til å mene. Lavkarbo er heller ikke et nytt fenomen, det har vært organiserte opplegg med denne typen diett i Norge helt siden 70-tallet.

Jeg tror at folk heller bør oppfordres til å være mer utforskende i forhold til hva som fungerer for dem mht de ulike kostholdsstrategiene, enn at utenforstående skal ha altfor sterke oppfatninger om hva som er best for den enkelte. Og her finner jeg det like meningsløst enten det er den ene eller andre fraksjonen av kostholdsfolkene som er ute og misjonerer. Det er like før jeg kommer med et gammelt (og noe forhatt) dol-råd; snakk med fastlegen ;-)

Det er forskjell på lavkarbo og lavkarbo. ;-)

Problemet er jo at lavkarbo er alt fra det som ikke engang er lavkarbo (dieter som "unngå raske karbohydrater"), til "150 g karbohydrater per døgn" til "ketose og heng-naboen-som-jobber-i-en-butikk-som-selger-pasta"-varianten.

Ofte brukes "150g/døgn" varianten som bevis på at det er trygt, og så legges det opp til ketose.

Ikke bare det - grunnleggende ting som kalorier blir forkastet, helt uten noe holdepunkt. Folk som er overvektige har gjerne høyt kolesterol, og rådes til å spise fett - uten begrensning, og uten samråd med lege.

Aleris gjør sikkert mye galt (jeg har aldri sett reklame fra dem), men det gjør jo ikke lavkarbo bedre...?

Det sagt, det er da heller ingen garanti for at lavkarbo funker bedre enn noen av de andre diettene, så man kan virkelig ha folk på lavkarbo i årevis.

Med vennlig hilsen

[Mrs D]

Det er ikke lov å være uenig med lavkarbofolket. Har du ikke lært deg det? Fra spøk til alvor: Jeg har kikket innom dette forumet selv pga nysgjerrighet, og har gjort akkurat bde samme observasjoner som deg. De legger all skyld for overvekt på brød, poteter, pasta og ris. Ingen skal fortelle meg at man blir feit av å spise det! Har selv gått ned 10 kilo, men har IKKE levd på lavkarbo.

''De legger all skyld for overvekt på brød, poteter, pasta og ris. Ingen skal fortelle meg at man blir feit av å spise det! ''

En ting er i alle fall sikkert, det der er ikke de fire sunneste mattypene man kan få i seg. Overvekt eller ikke overvekt. Vet du egentlig hvordan disse fire virker inn på blodsukkeret ditt? Da jeg sluttet å spise de fire matsortene nevnt over halvverte jeg insulindosene i løpet av et par dager. Og nei, det er ikke bare diabetikere som får store svingninger i blodsukker av nettopp brød, potet, ris og pasta. Og store svingninger i blodsukkeret er ikke sunt for NOEN.

[frosken]

Det er forskjell på lavkarbo og lavkarbo. ;-)

Problemet er jo at lavkarbo er alt fra det som ikke engang er lavkarbo (dieter som "unngå raske karbohydrater"), til "150 g karbohydrater per døgn" til "ketose og heng-naboen-som-jobber-i-en-butikk-som-selger-pasta"-varianten.

Ofte brukes "150g/døgn" varianten som bevis på at det er trygt, og så legges det opp til ketose.

Ikke bare det - grunnleggende ting som kalorier blir forkastet, helt uten noe holdepunkt. Folk som er overvektige har gjerne høyt kolesterol, og rådes til å spise fett - uten begrensning, og uten samråd med lege.

Aleris gjør sikkert mye galt (jeg har aldri sett reklame fra dem), men det gjør jo ikke lavkarbo bedre...?

Det sagt, det er da heller ingen garanti for at lavkarbo funker bedre enn noen av de andre diettene, så man kan virkelig ha folk på lavkarbo i årevis.

Med vennlig hilsen

Det finnes flere leger som nå utelukkende jobber med behandling av plager og sykdommer de antar kan påvirkes gjennom kosthold. Disse fagmiljøene er neppe helt på trynet, selv om de er flinke til å få penger ut av folk. Så for et par dager siden en omfattende oversikt over forskningsartikler om lavkarbo.

Når det er sagt, så er jeg også betenkt over de mest ekstreme diettene. Synes allikevel det er viktig å huske på at overvekt heller ikke er av det sunneste, og _mange_ av dem som forsøker lavkarbo har forsøkt lavkaloridietter utallige ganger før. Sannsynligvis vil et stort antall heller ikke komme i mål med lavkarbo, men jeg tror det er bedre at folk med vektproblemer gjør seg et valg mht strategi enn at alt forblir ved sitt vante.

[Mrs D]

''Men hvorfor provoserer det egentlig? Kan ikke de som ønsker det la være å karbohydrater? Jeg ville blitt provosert om noen forlangte å få styre _mitt_ kosthold, men hva de gjør med sitt eget gir jeg egentlig blaffen i - tror jeg''

Jeg tror ikke det er det at andre spiser lavkarbo som provoserer, men det er vel med lavkarbo som med all annen nyfrelsthet (religion, engler osv), at det er misjoneringa som provoserer.

''det er vel med lavkarbo som med all annen nyfrelsthet''

Leste nettopp et eller annet sted at første bok om lavkarbo kom på slutten av 1800-tallet en gang. Så det er nok ikke veldig nytt.

[Mrs D]

''Jeg har forresten en venninne som svarer på alle andres poblemer ut fra egne meninger og opplevelser uten å ville se at kanskje andre har helt andre oppevelser enn henne. Finnes knapt et mer irriterende menneske i verden enn henne.''

Hvorfor er dere venninner da?

Fordi jeg er snill og hun ikke har så mange andre?

[frosken]

''det er vel med lavkarbo som med all annen nyfrelsthet''

Leste nettopp et eller annet sted at første bok om lavkarbo kom på slutten av 1800-tallet en gang. Så det er nok ikke veldig nytt.

''Leste nettopp et eller annet sted at første bok om lavkarbo kom på slutten av 1800-tallet en gang. Så det er nok ikke veldig nytt. :D''

Ganske nytt sammenlignet med mange av de skrifter andre religioner er basert på...*s*

[Sør]

Det finnes flere leger som nå utelukkende jobber med behandling av plager og sykdommer de antar kan påvirkes gjennom kosthold. Disse fagmiljøene er neppe helt på trynet, selv om de er flinke til å få penger ut av folk. Så for et par dager siden en omfattende oversikt over forskningsartikler om lavkarbo.

Når det er sagt, så er jeg også betenkt over de mest ekstreme diettene. Synes allikevel det er viktig å huske på at overvekt heller ikke er av det sunneste, og _mange_ av dem som forsøker lavkarbo har forsøkt lavkaloridietter utallige ganger før. Sannsynligvis vil et stort antall heller ikke komme i mål med lavkarbo, men jeg tror det er bedre at folk med vektproblemer gjør seg et valg mht strategi enn at alt forblir ved sitt vante.

Hei,

Jeg er ikke religiøst ;-) mot lavkarbo, men jeg er motstander av å anbefale uprøvde dietter til "uskyldige" mennesker, enten det er lavkarbo eller noe annet som er en like drastisk endring fra normale kostholdsregler. Ditto om man snakker om "Grapefruktdietten" eller "frityroljedietten". Disse bør ikke presenteres som om man vet de er trygge, når man ikke har testet dette.

Med vennlig hilsen

[Gjest segunda]

Fordi jeg er snill og hun ikke har så mange andre?

Og ikke omvendt?

[Sør]

''det er vel med lavkarbo som med all annen nyfrelsthet''

Leste nettopp et eller annet sted at første bok om lavkarbo kom på slutten av 1800-tallet en gang. Så det er nok ikke veldig nytt.

Jeg har lest at det var "tusenvis av år gammelt", etc etc. Det de ikke nevnte var at forventet levealder på den tid var sikkert rundt 30 år! ;-)

En annen ting er hva som skjer når man gjør dette målrettet, og med slik nøyaktighet som nå er mulig. Hva skjer med hjernen? Hvordan påvirker det, og får man ting som Alzheimer, slag, osv. mye oftere enn med normal diett?

Med vennlig hilsen

[Gjest segunda]

Jeg er forundret over hvor lite aksept det er for at folk får ta sine egne valg mht kosthold, men det gjelder egentlig fra "alle sider" i kostholdskrigen. På den ene fronten finner du de som aldri selv har hatt vektproblemer og som ikke kan skjønne hvorfor ikke bare alle kan gjøre som de alltid har gjort; alle kan jo se at de innehar fasiten for de er jo slanke. Fasiten er det såkalte "vanlige" norske kostholdet. På en annen front finner man de som er blitt ihuga lavkarbotilhengere, og som ikke ser ut til å innse at heller ikke dette kostholdet oppleves som nyttig for alle. Dersom noen uttaler at lavkarbo ikke fungerte for dem, så vil responsen stort sett alltid være at vedkommende ikke har prøvd grundig og lenge nok. I tillegg til dette finner vi en haug med supermoralister som er overbevist om at alle med vektproblemer sitter i sofaen hele dagen og primært spiser junk. De mener også at løsningen er opplagt siden de er overbevist om at overvektige fråtser og spiser junk på heltid.

Å ha kontroll på vekten har blitt den nye dyden og manglende sådann er tegn på en moralsk brist hos individet. (For noen generasjoner siden var det seksualiteten man forsøkte å kontrollere på tilsvarende måte.) Jeg synes også at vektkontroll er viktig, og merker dessverre min egen tendens til nedvurdering av sterkt overvektige og oppvurdering av slanke. Jeg kunne imidlertid ønske at det var større forståelse for at det å evt. være normalvektig ikke er samme utfordring for alle. Akkurat som vi har ulike forutsetninger i mange andre sammenhenger, så mener jeg vi har det i forhold til vektkontroll. Noen har bedre intellektuelle evner enn andre, noen har bedre forutsetninger for idrett, noen ser ut til å ha større talent for innlevelse osv. osv. De med mindre gode forutsetninger for vektkontroll (forårsaket av både arvelige og sosiale forhold), bør støttes i sine forsøk på å oppnå vektkontroll og det burde være mulig å unngå fordømmelsen. Og her er jeg tilbake til utgangspunktet; jeg tror vi bør la folk få velge de strategiene de selv har tro på og forsøke å unngå nedvurderingen.

Det er som vanlig slik at de "nyfrelste" er de mest slitsomme misjonærer for sin nye innsikt, og det gjelder vel enten de er tilhengere av lavkalori eller lavkarbo.

Litt på siden; jeg kjenner en jente i småskolealder som utviklet vektproblemer allerede som treåring. Både foreldre og helsevesen er opptatt av å kontrollere hennes matinntak og øke aktivitetsnivået, men det er sårt og tankevekkende å se et barn mange ganger daglig ønske seg mer mat enn hun kan få. Hun er kort og godt sulten store deler av døgnet, men er heldig som har foreldre som forsøker å forhindre økte vektproblemer og som på lang sikt forsøker å oppnå normal vekt. Hun er allikevel for meg et godt eksempel på at forutsetningene kan være uhyre forskjellige mht det å være normalvektig.

Denne kommentaren kunne vel ha vært postet hvor som helst i denne tråden, men det var ditt innlegg som fikk meg i gang, så derfor postes det her :-)

Tusen takk for dette innlegget frosken. Det er godt å lese det for en som er overvektig.

[frosken]

Hei,

Jeg er ikke religiøst ;-) mot lavkarbo, men jeg er motstander av å anbefale uprøvde dietter til "uskyldige" mennesker, enten det er lavkarbo eller noe annet som er en like drastisk endring fra normale kostholdsregler. Ditto om man snakker om "Grapefruktdietten" eller "frityroljedietten". Disse bør ikke presenteres som om man vet de er trygge, når man ikke har testet dette.

Med vennlig hilsen

Med forbehold om at jeg ikke selv har gått gjennom disse artiklene, så vil du kunne se f.eks. her at det hevdes å være vesentlig mer forskningsmessig belegg for bruk av lavkarbo enn du ser ut til å mene: http://4mklinikken.no/Default.aspx?id=09082011042831

Som sagt, lavkarbo er ikke mitt fagfelt, men jeg tror kanskje at de ulike leirene i kostholdsdebatten er omtrent like dårlige til å høre på hverandre. Kostholdsdebatt er ofte mer politikk enn vitenskap.

[Mrs D]

Jeg har lest at det var "tusenvis av år gammelt", etc etc. Det de ikke nevnte var at forventet levealder på den tid var sikkert rundt 30 år! ;-)

En annen ting er hva som skjer når man gjør dette målrettet, og med slik nøyaktighet som nå er mulig. Hva skjer med hjernen? Hvordan påvirker det, og får man ting som Alzheimer, slag, osv. mye oftere enn med normal diett?

Med vennlig hilsen

Trodde lavkarbo virket positivt i forhold til Alzheimers i alle fall, ellers vet jeg i grunnen ikke.

[Sør]

''De legger all skyld for overvekt på brød, poteter, pasta og ris. Ingen skal fortelle meg at man blir feit av å spise det! ''

En ting er i alle fall sikkert, det der er ikke de fire sunneste mattypene man kan få i seg. Overvekt eller ikke overvekt. Vet du egentlig hvordan disse fire virker inn på blodsukkeret ditt? Da jeg sluttet å spise de fire matsortene nevnt over halvverte jeg insulindosene i løpet av et par dager. Og nei, det er ikke bare diabetikere som får store svingninger i blodsukker av nettopp brød, potet, ris og pasta. Og store svingninger i blodsukkeret er ikke sunt for NOEN.

Det avhenger jo helt av hvilken type det er snakk om. Basmatiris, for eksempel, har lav glykemisk indeks.

Samtidig - folk har spist pasta, brød, ris, osv i flere årtusen.

Med vennlig hilsen

[Mrs D]

''Leste nettopp et eller annet sted at første bok om lavkarbo kom på slutten av 1800-tallet en gang. Så det er nok ikke veldig nytt. :D''

Ganske nytt sammenlignet med mange av de skrifter andre religioner er basert på...*s*

Sant nok.

[Gjest zilja]

Det avhenger jo helt av hvilken type det er snakk om. Basmatiris, for eksempel, har lav glykemisk indeks.

Samtidig - folk har spist pasta, brød, ris, osv i flere årtusen.

Med vennlig hilsen

Det er akkurat det eg vil fram til:-) Har ikke hørt om noen som har tatt skade av det enda.