Fri fra skolen for å besøke forelder...

[Angustia]

Helge/ferieforelder tror jeg fint at jeg kunne vært (teori, altså - har jo ikke vært aktuelt). Hvis jeg visste at ungene hadde det bra der de var på hverdagene. Det kan jo hende jeg ville savnet dem, - men so what? Det ville vel i så fall mannen min gjort også.

''Helge/ferieforelder tror jeg fint at jeg kunne vært (teori, altså - har jo ikke vært aktuelt). Hvis jeg visste at ungene hadde det bra der de var på hverdagene. Det kan jo hende jeg ville savnet dem, - men so what? Det ville vel i så fall mannen min gjort også.''

Det er det ideelle! Personlig hadde jeg neppe takla det (og føler med pappaer rundt omkring).

Sjøl er jeg så "heldig" at faren til de eldste ikke har stått på krava mtp rigide samværsavtaler, men har barna så mye han kan (langt utover avtalen når han har mulighet), og vi samarbeider godt, også etter 20 år. Faren til Vesla døde, så det er ikke et tema.

Poenget var at barna må være i fokus, så må foreldre skape løsninger deretter.

[Gjest togli]

''Skoleferier er selvsagt også aktuelle, men det blir lenge mellom hver gang de kan treffe ham da - så vi må nok finne en løsning med helger også.''

Ja, og det kan jo hende du vil ha dem litt når de har skolefri av og til også. Det er stor forskjell på å ha unger i hverdagen og når de har skolefri gitt!

Gjett om Synes jo det er leit at pappaen ikke skal kunne oppleve flere hverdager med døtrene sine Men er jo hans tap....

[Gjest Nickløsheletida]

Men har han mye realfag hvis det er samfunnsfag han er glad i?

Mange foreldre (nå mener jeg helt generelt, ikke deg) tror at realfagsfordypning er det eneste saliggjørende, spesielt for gutter. Jeg tror det er viktig at man har en del fag man liker, for å overleve vgs.

''ange foreldre (nå mener jeg helt generelt, ikke deg) tror at realfagsfordypning er det eneste saliggjørende, spesielt for gutter. Jeg tror det er viktig at man har en del fag man liker, for å overleve vgs''

Han har valgt selv. Vi prøvde og si at elektro kunne være lurt, for da ville han ha en utdannelse etter videregående samtidig som veien ikke ville være stengt for videre studier hvis han fant ut at han ville det.

Først hørte han på oss, men så ble planen endret da vi flyttet utenlands som du vet. Der ble han riktig så disiplinert. Fra og først mene at skolen der var psykisk voldtekt til å snu helt og mene at skolen der var fantastisk og den norske skolen og de norske lærerene sløve, he he. Der nede ombestemte han seg og valgte studiespesialisering da han kom hjem. Det gikk bra og han fikk 4-ere og 5 ere på alle avgangsfagene i fjor.

Nå har han begynt å gli tilbake til gamle takter, så vi får nå se hvordan det går. Jeg skal ikke svartemale helt, men jeg mener nok at han ikke burde valgt fysikk, kjemi og den vanskeligste mattegraden som han gjorde, men nettopp samfunnsfag som du sier. Kanskje ikke elektro heller .Det er jo samfunnsfag han intereserer seg for.

Men det er selvfølgelig ikke lett å se dette i den alderen. Jeg valgte selv feil på videregående og valgte bedriftsøkonomi av alle ting. Burde valgt samfunnsfag jeg også.

Så, nei vi har ikke ment at realfag var best for han. Vi har forsøkt å lede han inn på noe annet, men han selv tok beslutningen. Eldstedatteren har også bestemt retning helt selv. Det skulle bare mangle.

[laban]

''ange foreldre (nå mener jeg helt generelt, ikke deg) tror at realfagsfordypning er det eneste saliggjørende, spesielt for gutter. Jeg tror det er viktig at man har en del fag man liker, for å overleve vgs''

Han har valgt selv. Vi prøvde og si at elektro kunne være lurt, for da ville han ha en utdannelse etter videregående samtidig som veien ikke ville være stengt for videre studier hvis han fant ut at han ville det.

Først hørte han på oss, men så ble planen endret da vi flyttet utenlands som du vet. Der ble han riktig så disiplinert. Fra og først mene at skolen der var psykisk voldtekt til å snu helt og mene at skolen der var fantastisk og den norske skolen og de norske lærerene sløve, he he. Der nede ombestemte han seg og valgte studiespesialisering da han kom hjem. Det gikk bra og han fikk 4-ere og 5 ere på alle avgangsfagene i fjor.

Nå har han begynt å gli tilbake til gamle takter, så vi får nå se hvordan det går. Jeg skal ikke svartemale helt, men jeg mener nok at han ikke burde valgt fysikk, kjemi og den vanskeligste mattegraden som han gjorde, men nettopp samfunnsfag som du sier. Kanskje ikke elektro heller .Det er jo samfunnsfag han intereserer seg for.

Men det er selvfølgelig ikke lett å se dette i den alderen. Jeg valgte selv feil på videregående og valgte bedriftsøkonomi av alle ting. Burde valgt samfunnsfag jeg også.

Så, nei vi har ikke ment at realfag var best for han. Vi har forsøkt å lede han inn på noe annet, men han selv tok beslutningen. Eldstedatteren har også bestemt retning helt selv. Det skulle bare mangle.

''Men det er selvfølgelig ikke lett å se dette i den alderen. ''

Nei, det skal være visst! Dessuten er rådgivningstjenesten på ungdomsskolen ofte helt elendig, så dette blir en sak mellom ungdommen og foreldrene. Dermed kan det å bestemme selv bli viktigere enn å være åpen for å tenke alternativt.

Jeg påstår ikke at dette gjelder din sønn, men de er jo midt i løsrivningsprosessen, samtidig med at de skal velge blant fag de ikke alltid vet så mye om.

Heldigvis er det gode muligheter for å få tatt det man evt. mangler eller må forbedre, når man finner ut av hva man egentlig vil og er motivert for det.

[frosken]

''ange foreldre (nå mener jeg helt generelt, ikke deg) tror at realfagsfordypning er det eneste saliggjørende, spesielt for gutter. Jeg tror det er viktig at man har en del fag man liker, for å overleve vgs''

Han har valgt selv. Vi prøvde og si at elektro kunne være lurt, for da ville han ha en utdannelse etter videregående samtidig som veien ikke ville være stengt for videre studier hvis han fant ut at han ville det.

Først hørte han på oss, men så ble planen endret da vi flyttet utenlands som du vet. Der ble han riktig så disiplinert. Fra og først mene at skolen der var psykisk voldtekt til å snu helt og mene at skolen der var fantastisk og den norske skolen og de norske lærerene sløve, he he. Der nede ombestemte han seg og valgte studiespesialisering da han kom hjem. Det gikk bra og han fikk 4-ere og 5 ere på alle avgangsfagene i fjor.

Nå har han begynt å gli tilbake til gamle takter, så vi får nå se hvordan det går. Jeg skal ikke svartemale helt, men jeg mener nok at han ikke burde valgt fysikk, kjemi og den vanskeligste mattegraden som han gjorde, men nettopp samfunnsfag som du sier. Kanskje ikke elektro heller .Det er jo samfunnsfag han intereserer seg for.

Men det er selvfølgelig ikke lett å se dette i den alderen. Jeg valgte selv feil på videregående og valgte bedriftsøkonomi av alle ting. Burde valgt samfunnsfag jeg også.

Så, nei vi har ikke ment at realfag var best for han. Vi har forsøkt å lede han inn på noe annet, men han selv tok beslutningen. Eldstedatteren har også bestemt retning helt selv. Det skulle bare mangle.

''Jeg skal ikke svartemale helt, men jeg mener nok at han ikke burde valgt fysikk, kjemi og den vanskeligste mattegraden som han gjorde, men nettopp samfunnsfag som du sier. ''

Jeg ville ha sett på mulighetene for å endre fagvalg neste år (dvs. at jeg ville ha diskutert dette med ham, dere kan jo ikke overstyre ham siden han er såpass gammel). Fysikk, kjemi og realfagsmatte høres ut til å være en elendig fagkombinasjon for ham, særlig når storesøster ikke er tilgjengelig. Dette er jo også fag som man fort mister litt taket på, og da blir mestringsopplevelsen uteblivende og skolemotivasjonen dalende. (Jeg tok livet av min egen skolemotivasjon på vgs med å velge full fordypning i matte, fysikk, kjemi _og_ biologi. Kun "det beste" var bra nok... Den gangen hadde andre valg enn naturfag mye lavere "status", dette er heldigvis endret nå.)

På den vgs min niese går på, så kan de i tredje klasse ta så mye samfunnsfag at de oppnår fordypningspoeng selv om de ikke har hatt samfunnsfag i andre klasse (hun har vært utvekslingsstudent, så hun har ikke hatt noen av de fagene de andre har hatt dette året).

[frosken]

''Dersom forutsetningen for flyttingen til toglis by var samlivet med henne, så skjønner jeg at han velger å flytte tilbake der han kommer fra.''

Viktig poeng, en kan jo til en viss grad forstå ham, selv om barna nå bør komme først.

''Viktig poeng, en kan jo til en viss grad forstå ham, selv om barna nå bør komme først.''

Barnas behov bør selvfølgelig veie tungt i denne sammenhengen, men det er ikke gitt at de vil få dårlig kontakt med sin far såfremt han har økonomi til å betale flybilletter relativt ofte.

Det som forundrer meg i denne tråden er at dersom noen argumenterer mot skilsmisser ut i fra det at barna ofte synes dette er "en katastrofe", så vil dette bli møtt med masse motargumenter av typen "man blir bedre foreldre når man har det bra selv". Jeg kan ikke skjønne at ikke dette også må være et argument i en situasjon som dette; det er jo ingenting som tyder på at faren ikke har tenkt å ha tett kontakt med barna sine. Jeg håper selvfølgelig at hans valg om å flytte er gjennomtenkt - og at forholdet til barna i denne sammenhengen har vært med i beslutningsgrunnlaget .

[Mandolaika]

''Viktig poeng, en kan jo til en viss grad forstå ham, selv om barna nå bør komme først.''

Barnas behov bør selvfølgelig veie tungt i denne sammenhengen, men det er ikke gitt at de vil få dårlig kontakt med sin far såfremt han har økonomi til å betale flybilletter relativt ofte.

Det som forundrer meg i denne tråden er at dersom noen argumenterer mot skilsmisser ut i fra det at barna ofte synes dette er "en katastrofe", så vil dette bli møtt med masse motargumenter av typen "man blir bedre foreldre når man har det bra selv". Jeg kan ikke skjønne at ikke dette også må være et argument i en situasjon som dette; det er jo ingenting som tyder på at faren ikke har tenkt å ha tett kontakt med barna sine. Jeg håper selvfølgelig at hans valg om å flytte er gjennomtenkt - og at forholdet til barna i denne sammenhengen har vært med i beslutningsgrunnlaget .

''Det som forundrer meg i denne tråden er at dersom noen argumenterer mot skilsmisser ut i fra det at barna ofte synes dette er "en katastrofe", så vil dette bli møtt med masse motargumenter av typen "man blir bedre foreldre når man har det bra selv". Jeg kan ikke skjønne at ikke dette også må være et argument i en situasjon som dette."

Det er jo forskjell på å barbere seg og å skjære av seg hodet. :-) Den der kan man jo strekke så langt man bare vil, under dekning av at man må ha det bra selv for å være en god mor/far......

Det handler vel som oftest om at man ikke lenger kan leve sammen med den man er gift med, så for de fleste "holder det" å flytte ut av felles bolig, men fortsatt bo nært barna. Jeg forstår allikevel at det kan være nødvendig for enkelte å flytte langt unna, av sikkert flere grunner.

[Gjest Nickløsheletida]

''Jeg skal ikke svartemale helt, men jeg mener nok at han ikke burde valgt fysikk, kjemi og den vanskeligste mattegraden som han gjorde, men nettopp samfunnsfag som du sier. ''

Jeg ville ha sett på mulighetene for å endre fagvalg neste år (dvs. at jeg ville ha diskutert dette med ham, dere kan jo ikke overstyre ham siden han er såpass gammel). Fysikk, kjemi og realfagsmatte høres ut til å være en elendig fagkombinasjon for ham, særlig når storesøster ikke er tilgjengelig. Dette er jo også fag som man fort mister litt taket på, og da blir mestringsopplevelsen uteblivende og skolemotivasjonen dalende. (Jeg tok livet av min egen skolemotivasjon på vgs med å velge full fordypning i matte, fysikk, kjemi _og_ biologi. Kun "det beste" var bra nok... Den gangen hadde andre valg enn naturfag mye lavere "status", dette er heldigvis endret nå.)

På den vgs min niese går på, så kan de i tredje klasse ta så mye samfunnsfag at de oppnår fordypningspoeng selv om de ikke har hatt samfunnsfag i andre klasse (hun har vært utvekslingsstudent, så hun har ikke hatt noen av de fagene de andre har hatt dette året).

''Jeg ville ha sett på mulighetene for å endre fagvalg neste år (dvs. at jeg ville ha diskutert dette med ham, dere kan jo ikke overstyre ham siden han er såpass gammel). Fysikk, kjemi og realfagsmatte høres ut til å være en elendig fagkombinasjon for ham, særlig når storesøster ikke er tilgjengelig. Dette er jo også fag som man fort mister litt taket på, og da blir mestringsopplevelsen uteblivende og skolemotivasjonen dalende''

Han har nettopp fortalt meg at siden han har hatt realfag i år, må han ha minst 2 realfag neste år. Slik at neste år skal han ikke ha kjemi, men fortsatt er han visst nødt til å ha den vanskeligste mattegraden og han skal ha fysikk. Dette kan ikke endres. Han kom hjem med to prøver i dag. 4 på den ene og 3 på den andre. 3 i kjemi. Der startet han med 5, gikk ned til 4 og nå til 3. Jaja, nå gjelder bare å prøve å beholde den 3`eren tror jeg.

Han kunne fortelle at i valgfag til neste år har han valgt samfunnsøkonomi hvis skolen skal ha det faget. Det er ikke helt sikkert, men hvis ikke skal han ha et fag som heter Politikk og menneskerettigheter. Håper det blir det siste. Det tror jeg han vil trives med :-)

[Gjest togli]

''Jeg vet lite om rettighetene her, men jeg hadde sagt til faren at så lenge han har valgt å flytte fra ungene sine, fikk han jaggu ta ferie og besøke dem selv. Han kan leie seg ei hytte eller kjøpe seg campingvogn.

''

Jeg er ikke nødvendigvis enig i det. Det må jo gjelde det samme for far som det ofte argumenteres med i skilsmissesaker, nemlig at fars trivsel også vil ha betydning for samværet han har med sine barn. Jeg tror både far og barn vil ha behov for å treffes i hans nye hjem, på hans arena. Jeg tror heller ikke det er verdens undergang med noen fridager fra skolen i løpet av året sålenge det er snakk om elever som er rimelig sterke faglig sett.

Jeg synes ikke far begår noen dødssynd ved å flytte nærmere sin egen familie (men kanskje jeg husker feil og at dette ikke var en del av begrunnelsen?); og såsant han ikke flytter 50 mil ut i ødemarken slik at det ikke finnes mulighet til å ta fly, så trenger det ikke få negative konsekvenser for kontakten mellom far og barn at han flytter.

Jeg er dels enig med deg... Tror nok barna muligens vil få mer glede av faren sin dersom han flytter til kjæresten (fam hans bor også der), og de er slitne av å bo en uke hos hver av oss (hvem bestemte at det var det beste for et barn? Mine blir iallefall slitne av det...).

Det er klart at for min del vil det bli langt mer slitsomt enn før.. alt ansvar for barna ligger på meg alene i hverdagen osv - men de er barna mine, og barna mine er hovedjobben min

Det eneste jeg kunne ønska meg er at faren ga oss et år til her vi bor nå.... da fordi jeg synes det er så mange endringer for barna på en gang - første året hos ham annenhver helg, og deretter en uke hos hver... og for hver endring rives barna opp fra det trygge og vante... er veldig spent på hvordan de vil takle flyttingen hans - men håper det beste

[Mandolaika]

Jeg er dels enig med deg... Tror nok barna muligens vil få mer glede av faren sin dersom han flytter til kjæresten (fam hans bor også der), og de er slitne av å bo en uke hos hver av oss (hvem bestemte at det var det beste for et barn? Mine blir iallefall slitne av det...).

Det er klart at for min del vil det bli langt mer slitsomt enn før.. alt ansvar for barna ligger på meg alene i hverdagen osv - men de er barna mine, og barna mine er hovedjobben min

Det eneste jeg kunne ønska meg er at faren ga oss et år til her vi bor nå.... da fordi jeg synes det er så mange endringer for barna på en gang - første året hos ham annenhver helg, og deretter en uke hos hver... og for hver endring rives barna opp fra det trygge og vante... er veldig spent på hvordan de vil takle flyttingen hans - men håper det beste

Jeg forstår eksen din godt hvis han både har både kjæresten sin og fam. sin der, men jeg tenkte på det her om dagen, at det blir nok en endring for barna deres, for det er jo ikke SÅ lenge siden dere ble separert/skilt? Hvis jeg ikke husker helt feil nå....

[Gjest Nickløsheletida]

''Viktig poeng, en kan jo til en viss grad forstå ham, selv om barna nå bør komme først.''

Barnas behov bør selvfølgelig veie tungt i denne sammenhengen, men det er ikke gitt at de vil få dårlig kontakt med sin far såfremt han har økonomi til å betale flybilletter relativt ofte.

Det som forundrer meg i denne tråden er at dersom noen argumenterer mot skilsmisser ut i fra det at barna ofte synes dette er "en katastrofe", så vil dette bli møtt med masse motargumenter av typen "man blir bedre foreldre når man har det bra selv". Jeg kan ikke skjønne at ikke dette også må være et argument i en situasjon som dette; det er jo ingenting som tyder på at faren ikke har tenkt å ha tett kontakt med barna sine. Jeg håper selvfølgelig at hans valg om å flytte er gjennomtenkt - og at forholdet til barna i denne sammenhengen har vært med i beslutningsgrunnlaget .

''Det som forundrer meg i denne tråden er at dersom noen argumenterer mot skilsmisser ut i fra det at barna ofte synes dette er "en katastrofe",''

Det er jo derfor det blir en dobbel katastrofe at faren flytter.

[frosken]

Jeg er dels enig med deg... Tror nok barna muligens vil få mer glede av faren sin dersom han flytter til kjæresten (fam hans bor også der), og de er slitne av å bo en uke hos hver av oss (hvem bestemte at det var det beste for et barn? Mine blir iallefall slitne av det...).

Det er klart at for min del vil det bli langt mer slitsomt enn før.. alt ansvar for barna ligger på meg alene i hverdagen osv - men de er barna mine, og barna mine er hovedjobben min

Det eneste jeg kunne ønska meg er at faren ga oss et år til her vi bor nå.... da fordi jeg synes det er så mange endringer for barna på en gang - første året hos ham annenhver helg, og deretter en uke hos hver... og for hver endring rives barna opp fra det trygge og vante... er veldig spent på hvordan de vil takle flyttingen hans - men håper det beste

Alt du skriver her er jeg enig i :-)

[frosken]

''Det som forundrer meg i denne tråden er at dersom noen argumenterer mot skilsmisser ut i fra det at barna ofte synes dette er "en katastrofe",''

Det er jo derfor det blir en dobbel katastrofe at faren flytter.

''Det er jo derfor det blir en dobbel katastrofe at faren flytter''

Det er jeg ikke enig i at trenger å bli følgen.

[mariaflyfly]

''Viktig poeng, en kan jo til en viss grad forstå ham, selv om barna nå bør komme først.''

Barnas behov bør selvfølgelig veie tungt i denne sammenhengen, men det er ikke gitt at de vil få dårlig kontakt med sin far såfremt han har økonomi til å betale flybilletter relativt ofte.

Det som forundrer meg i denne tråden er at dersom noen argumenterer mot skilsmisser ut i fra det at barna ofte synes dette er "en katastrofe", så vil dette bli møtt med masse motargumenter av typen "man blir bedre foreldre når man har det bra selv". Jeg kan ikke skjønne at ikke dette også må være et argument i en situasjon som dette; det er jo ingenting som tyder på at faren ikke har tenkt å ha tett kontakt med barna sine. Jeg håper selvfølgelig at hans valg om å flytte er gjennomtenkt - og at forholdet til barna i denne sammenhengen har vært med i beslutningsgrunnlaget .

''Det som forundrer meg i denne tråden er at dersom noen argumenterer mot skilsmisser ut i fra det at barna ofte synes dette er "en katastrofe", så vil dette bli møtt med masse motargumenter av typen "man blir bedre foreldre når man har det bra selv". ''

Det argumentet der er noe av det dummeste jeg hører, og det blir brukt i hytt og gevær for å rettferdiggjøre foreldres mer eller mindre dårlige valg og/eller samvittighet.

[Mandolaika]

''Det som forundrer meg i denne tråden er at dersom noen argumenterer mot skilsmisser ut i fra det at barna ofte synes dette er "en katastrofe", så vil dette bli møtt med masse motargumenter av typen "man blir bedre foreldre når man har det bra selv". ''

Det argumentet der er noe av det dummeste jeg hører, og det blir brukt i hytt og gevær for å rettferdiggjøre foreldres mer eller mindre dårlige valg og/eller samvittighet.

''Det argumentet der er noe av det dummeste jeg hører, og det blir brukt i hytt og gevær for å rettferdiggjøre foreldres mer eller mindre dårlige valg og/eller samvittighet.''

Ja, det kan brukes i hytt og gevær, men det er jammen mange som bruker "holde sammen for barnas skyld" uten å vite hva det kan innebære for barna også, og for å slippe å ta tak i ting.

[frosken]

''Det som forundrer meg i denne tråden er at dersom noen argumenterer mot skilsmisser ut i fra det at barna ofte synes dette er "en katastrofe", så vil dette bli møtt med masse motargumenter av typen "man blir bedre foreldre når man har det bra selv". ''

Det argumentet der er noe av det dummeste jeg hører, og det blir brukt i hytt og gevær for å rettferdiggjøre foreldres mer eller mindre dårlige valg og/eller samvittighet.

''Det argumentet der er noe av det dummeste jeg hører, og det blir brukt i hytt og gevær for å rettferdiggjøre foreldres mer eller mindre dårlige valg og/eller samvittighet.''

Jeg synes også dette argumentet bruker for å legitimere vesentlig mer enn det er grunnlag for.

[Gjest togli]

Alt du skriver her er jeg enig i :-)

[Gjest togli]

Jeg forstår eksen din godt hvis han både har både kjæresten sin og fam. sin der, men jeg tenkte på det her om dagen, at det blir nok en endring for barna deres, for det er jo ikke SÅ lenge siden dere ble separert/skilt? Hvis jeg ikke husker helt feil nå....

Blir to år i august - vært endel endringer siden barna kun var hos ham annenhver helg det første året. Fra før jul en uke hos hver, og det merktes godt på ungene at vi endra... ble nok en slags ny sorgprosess da de plutselig nå ikke så meg så ofte som før heller :/ -og til høsten endring igjen.... Liker det ikke så godt kjenner jeg, men det er ikke så mye jeg kan gjøre med det annet enn å være der for ungene så godt jeg kan - og trekke fram de positive sidene ved at faren flytter. Viktig å ikke fokusere på det som er negativt med det, for da blir det jo bare verre for barna tenker jeg.

[Mandolaika]

Blir to år i august - vært endel endringer siden barna kun var hos ham annenhver helg det første året. Fra før jul en uke hos hver, og det merktes godt på ungene at vi endra... ble nok en slags ny sorgprosess da de plutselig nå ikke så meg så ofte som før heller :/ -og til høsten endring igjen.... Liker det ikke så godt kjenner jeg, men det er ikke så mye jeg kan gjøre med det annet enn å være der for ungene så godt jeg kan - og trekke fram de positive sidene ved at faren flytter. Viktig å ikke fokusere på det som er negativt med det, for da blir det jo bare verre for barna tenker jeg.

Ja, det er mye endringer på kort tid, men det er flott at du fokuserer på det positive overfor barna, og lar annet ligge. Jeg hadde ikke greid å ta det på den måten, tror jeg. Jeg ville heller ikke vært veldig villig til å ha 3 unger nesten 100 % alene i hverdagen.

[Gjest togli]

Ja, det er mye endringer på kort tid, men det er flott at du fokuserer på det positive overfor barna, og lar annet ligge. Jeg hadde ikke greid å ta det på den måten, tror jeg. Jeg ville heller ikke vært veldig villig til å ha 3 unger nesten 100 % alene i hverdagen.

For å si det sånn... jeg tenker at barna uansett er mitt ansvar (selvsagt ville jeg delt på ansvaret med faren om det var mulig) - og at om vi ikke var skilt, så hadde de bodd hos meg (oss) 100 %. Sånn sett tenker jeg at jeg er heldig som får ha dem så mye, og ta 100 % del i oppveksten deres.. Sånn som det er pr idag med en uke hos hver av oss, kjenner jeg på en slags sorg over at jeg kun deler halve barndommen deres.. og den følelsen er ikke god...

Klart det vil bli tøft og slitsomt, men jeg skal greie det Er heldig som har foreldrene mine i nabohuset og to søstre med familier like i nærheten