Gå til innhold

Når skal man gi seg med terapi?


Gjest

Anbefalte innlegg

Nå skulle jeg ønske jeg fikk lov til å poste som anonym fordi jeg vil stille et spørsmål som jeg ikke ønsker skal bli misforstått;

Når er det på tide å gi seg med terapi - når har en prøvd lenge nok og kan gi plassen til andre?

Jeg håper på svar fra nhd og at han tar mitt spm alvorlig og vil svare på det selv om du måtte være aldri så lei mine spm. Det er et viktig spm for meg så ikke bli sint på meg

Endret av hww
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 130
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • TulleKoppen

    24

  • Caylee

    20

  • stjernestøv

    10

stjernestøv

Nå skulle jeg ønske jeg fikk lov til å poste som anonym fordi jeg vil stille et spørsmål som jeg ikke ønsker skal bli misforstått;

Når er det på tide å gi seg med terapi - når har en prøvd lenge nok og kan gi plassen til andre?

Jeg håper på svar fra nhd og at han tar mitt spm alvorlig og vil svare på det selv om du måtte være aldri så lei mine spm. Det er et viktig spm for meg så ikke bli sint på meg

 

Jeg vil tro det er på tide å slutte med terapi når man føler seg frisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro det er på tide å slutte med terapi når man føler seg frisk.

Selvsagt.. men nå tenkte jeg mer på når man bare faller og faller gang på gang og ikke kommer videre. Er det ikke da på tide å la noen andre få plassen? Jeg vet at psykiatrien er så presset at jeg mener de som har nytte av det må få komme foran.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stjernestøv

Selvsagt.. men nå tenkte jeg mer på når man bare faller og faller gang på gang og ikke kommer videre. Er det ikke da på tide å la noen andre få plassen? Jeg vet at psykiatrien er så presset at jeg mener de som har nytte av det må få komme foran.

Men det er vel plass for de med kroniske sykdommer og i psykiatrien?

 

En trenger kanskje ikke gå så ofte men det er jo godt å ha en kontakt i tilfelle, man kan jo heller gå oftere i dårlige perioder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skulle jeg ønske jeg fikk lov til å poste som anonym fordi jeg vil stille et spørsmål som jeg ikke ønsker skal bli misforstått;

Når er det på tide å gi seg med terapi - når har en prøvd lenge nok og kan gi plassen til andre?

Jeg håper på svar fra nhd og at han tar mitt spm alvorlig og vil svare på det selv om du måtte være aldri så lei mine spm. Det er et viktig spm for meg så ikke bli sint på meg

Dette syns jeg er et godt og legitimt tema i terapi. Spør din behandler hvordan vedkommende oppfatter progresjon og/ eller behov, slik at du kan forberede deg på varighet ut fra hvordan ditt behov vurderes av de profesjonelle rundt deg. Bare for å presisere: Varighet på din behandling har ingen sammenheng med behandlingskø eller andre moment utenom ditt behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Selvsagt.. men nå tenkte jeg mer på når man bare faller og faller gang på gang og ikke kommer videre. Er det ikke da på tide å la noen andre få plassen? Jeg vet at psykiatrien er så presset at jeg mener de som har nytte av det må få komme foran.

Av og til kan det være greit å ta en lang terapipause, f.eks. på noen år.

 

Den beste å drøfte dette med er sin behandler. Det er ikke ditt ansvar å ivareta andres behandlingsbehov, derimot bør behandlere i det offentligealltid også ha dette perspektivet i bakhodet slik at prioriteringene blir forsvarlige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Madelenemie

Av og til kan det være greit å ta en lang terapipause, f.eks. på noen år.

Den beste å drøfte dette med er sin behandler. Det er ikke ditt ansvar å ivareta andres behandlingsbehov, derimot bør behandlere i det offentligealltid også ha dette perspektivet i bakhodet slik at prioriteringene blir forsvarlige.

Hei!

Viktigst det Frosken skriver.

Men har man anstendighet og moral, bør man ikke gå i terapi hvis man ikke endrer, forbedrer, justerer seg og tilpasser seg, råd og anbefalinger.

En dame og en mann jeg snakket med hadde gått 8 og 10 år i terapi. Damen beskrev sin terapeut i nedsettende ordelag, hun hadde tydeligvis ingen nytte av samtalene. Terapauten var dårlig mente hun.

Jeg tror slike mennesker som ikke gjør noen egeninnsats, alt fra hører på råd og tar disse til etterretning , rett og slett ikke bør tilbys flere timer.

Men som frosken skriver er det nok da lurt å ta en pause. Kanskje modnes og motiveres man med årene, for terapi handlet for min del om å lære, omorogramneres litt og få et redskap av ny kunnskap til å forstå menneskene med.

Hadde jeg vært en autist som bare satt fast i mitt eget, hadde det vært lite meningsfylt å gi meg terapi/støtte/ hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nils Håvard Dahl, psykiater

1. Det er to typer terapi. For de lettere lidelser er målet personlig modning/endring og økende mestringsevne som gjør terapi overflødig.

For de alvorlige lidelsene er målsettingen mindre ambisiøs. Her kan målet være å bevare funksjon og hindre forverring. For deg vil det være det første som gjelder.

 

2. Ved de lettere lidelser hvor målet er endring, bør en ta lange pauser om endring stopper opp over lengre tid. Årsaken er vanligvis pasientens motivasjon for endring. Motivasjon er noe helt annet enn å ha lyst til. Motivasjon er noe som varer over tid og som gjør at en er villig til å ta på seg de byrder som kreves for å nå målet.

 

3. For deg spesifikt gjelder det nå å vise at du tar rådene om time-out alvorlig.

 

4. Jeg vil ikke svare deg mer før du har gjort følgende:

 

Start med ditt første innlegg som handler om operasjonen på mandag. Med det mener jeg fra da du begynte å skrive om at du grudde deg, at du ville få mens, og at du spurte om hva du skulle ha med deg.

 

Tell så:

Hvor mange tråder har du startet?

Hvor mange innlegg har du skrevet i disse trådene frem til kl. 22.30 i kveld?

Svar så på dette i denne tråden.

 

Når du har gjort dette, vil mitt neste svar til deg komme.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Det er to typer terapi. For de lettere lidelser er målet personlig modning/endring og økende mestringsevne som gjør terapi overflødig.

For de alvorlige lidelsene er målsettingen mindre ambisiøs. Her kan målet være å bevare funksjon og hindre forverring. For deg vil det være det første som gjelder.

 

2. Ved de lettere lidelser hvor målet er endring, bør en ta lange pauser om endring stopper opp over lengre tid. Årsaken er vanligvis pasientens motivasjon for endring. Motivasjon er noe helt annet enn å ha lyst til. Motivasjon er noe som varer over tid og som gjør at en er villig til å ta på seg de byrder som kreves for å nå målet.

 

3. For deg spesifikt gjelder det nå å vise at du tar rådene om time-out alvorlig.

 

4. Jeg vil ikke svare deg mer før du har gjort følgende:

 

Start med ditt første innlegg som handler om operasjonen på mandag. Med det mener jeg fra da du begynte å skrive om at du grudde deg, at du ville få mens, og at du spurte om hva du skulle ha med deg.

 

Tell så:

Hvor mange tråder har du startet?

Hvor mange innlegg har du skrevet i disse trådene frem til kl. 22.30 i kveld?

Svar så på dette i denne tråden.

 

Når du har gjort dette, vil mitt neste svar til deg komme.

Siden man.29/7:

5 tråder

17 innlegg

I tillegg har jeg skrevet 22 innlegg i en tråd jeg startet før mandag (dette gjelder mine egne tråder).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må korrigere svaret mitt. Det er flere tråder og innlegg. Jeg leste svaret dirmtt for fort og forsto det som at jeg skulle telle f o m mandag.

7 tråder

71 innlegg....

Endret av hww
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TulleKoppen

Er det noe du misliker ved å gå i terapi?

 

Selv ble jeg kvalm av terapeuten da han med den største nøytralitet omtalte mine personlige karakteristikker. For en klyse! Får faen meg si hva han mener eller holde kjeft.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1. Det er to typer terapi. For de lettere lidelser er målet personlig modning/endring og økende mestringsevne som gjør terapi overflødig.

For de alvorlige lidelsene er målsettingen mindre ambisiøs. Her kan målet være å bevare funksjon og hindre forverring. For deg vil det være det første som gjelder.

 

2. Ved de lettere lidelser hvor målet er endring, bør en ta lange pauser om endring stopper opp over lengre tid. Årsaken er vanligvis pasientens motivasjon for endring. Motivasjon er noe helt annet enn å ha lyst til. Motivasjon er noe som varer over tid og som gjør at en er villig til å ta på seg de byrder som kreves for å nå målet.

 

3. For deg spesifikt gjelder det nå å vise at du tar rådene om time-out alvorlig.

 

4. Jeg vil ikke svare deg mer før du har gjort følgende:

 

Start med ditt første innlegg som handler om operasjonen på mandag. Med det mener jeg fra da du begynte å skrive om at du grudde deg, at du ville få mens, og at du spurte om hva du skulle ha med deg.

 

Tell så:

Hvor mange tråder har du startet?

Hvor mange innlegg har du skrevet i disse trådene frem til kl. 22.30 i kveld?

Svar så på dette i denne tråden.

 

Når du har gjort dette, vil mitt neste svar til deg komme.

Jeg har nå trippelsjekket antallet, og hvis mobilen min ikke "lurer" meg nå er antallet 74 innlegg (75 med dette) - ikke 71.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjorde jobben og fant frem til alle innlegg - flaut nok. Hva skulle neste steg være, eller misforsto jeg deg? Og oppfatter du meg som umotivert...?

Endret av hww
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjorde jobben og fant frem til alle innlegg - flaut nok. Hva skulle neste steg være, eller misforsto jeg deg? Og oppfatter du meg som umotivert...?

Altså: Bortsett fra å "dumme" meg ut ved å vise og få meg til å innse hvor mange innlegg jeg har skrevet - hva var poenget med dette? Og hvorfor skrev du at du skulle svare meg når jeg hadde funnet ut hvor mange innlegg det var når du ikke gjør det?

Forvirret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er tide å gi meg med terapi NÅR MAN SELV HAR LYST!!!!!!!! Ingen burde tvinge noen. Hadde det vært opp til meg så hadde jeg sluttet i terapi for leeeenge siden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvorfor skrev du at du skulle svare meg når jeg hadde funnet ut hvor mange innlegg det var når du ikke gjør det?

Forvirret.

Ta det litt med ro - han har vel andre ting å gjøre enn bare DOL. Særlig om natten.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså: Bortsett fra å "dumme" meg ut ved å vise og få meg til å innse hvor mange innlegg jeg har skrevet - hva var poenget med dette? Og hvorfor skrev du at du skulle svare meg når jeg hadde funnet ut hvor mange innlegg det var når du ikke gjør det?

Forvirret.

Klokka er halv ti! La nå mannen våkne før du anklager ham for å ikke svare deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klokka er halv ti! La nå mannen våkne før du anklager ham for å ikke svare deg!

Beklager. Trodde han hadde svaret klart i går da han så svaret mitt. Jeg misforsto. Du trenger ikke kjefte på meg :-(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...