Fremtiden

[Glitter]

1 time siden, RamonaK skrev:

Nei, i skogen 😆 skrive er alltid en fin møte og få utløp for følelsene. Nei, når du dissasosierer blir det jo hele mye mer komplisert og vanskelig. Du kommer alltid til å ha noen tilbakefall, det blir vel nesten som å slutte å røyke . Jeg har som sagt hatt 5 tilbake fall på ti år, men trangen er der, tror aldri man blir kvitt den.

Vanligvis dissosierer jeg ikke når jeg selvskader. Går inn i en slags "transe" ja, men på en annen måte enn nå før helga. 

Det er noe med disse tilbakefallene ja. 5 stk på 10 år er ikke så mye da. Det er jo bra.

[RamonaK]

6 minutter siden, Glitter skrev:

Vanligvis dissosierer jeg ikke når jeg selvskader. Går inn i en slags "transe" ja, men på en annen måte enn nå før helga. 

Det er noe med disse tilbakefallene ja. 5 stk på 10 år er ikke så mye da. Det er jo bra.

Ja det er jo fryktelig skummelt å miste kontrollen over seg selv på den måten. Men du har jo vært under ganske stort press og stress da. 

[AnonymBruker]

6 timer siden, Glitter skrev:

Jeg tror heller ikke flertallet er sånn. For noen kan det virke slik, men det handler jo om sterk indre smerte og kanskje et desperat behov for å bli hørt og sett. 

Bra du ikke har trengt så mye legevakt. Det gjorde ikke jeg før heller, men gradvis eskalerte selvskadingen til å bli mer og mer alvorlig. Det var liksom ikke nok etter et kutt eller to. Gikk inn i en form for transe hvor jeg ikke greide å stoppe i tide.

Jeg synes det er ordentlig dårlig gjort av deg at du skriver en haug med innlegg hvor du konkret beskriver selvskadingen din. Synes du kan ta hensyn til at dette kan være ganske triggende for andre. 

Anonymkode: d493d...599

[RamonaK]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er ordentlig dårlig gjort av deg at du skriver en haug med innlegg hvor du konkret beskriver selvskadingen din. Synes du kan ta hensyn til at dette kan være ganske triggende for andre. 

Anonymkode: d493d...599

Dette er forsåvidt et psykiatri forum, og ting som mishandling, rusmisbruk, seksuelle overgrep, vold, selvmordsforsøk osv blir jo også diskutert her. 

[Glitter]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er ordentlig dårlig gjort av deg at du skriver en haug med innlegg hvor du konkret beskriver selvskadingen din. Synes du kan ta hensyn til at dette kan være ganske triggende for andre. 

Anonymkode: d493d...599

Javel? Jeg har nå lest utallige innlegg fra andre som skriver om deres problemer med selvskading uten at det har blitt kritisert. 

[Glitter]

25 minutter siden, RamonaK skrev:

Ja det er jo fryktelig skummelt å miste kontrollen over seg selv på den måten. Men du har jo vært under ganske stort press og stress da. 

Ja, det er skummelt. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Glitter skrev:

Javel? Jeg har nå lest utallige innlegg fra andre som skriver om deres problemer med selvskading uten at det har blitt kritisert. 

Du beskriver selvskadingen din detaljert. Forskjell på det å skrive mer generelt om selvskading.  Det er vel også i mot retningslinjene til dol, er det ikke?

Anonymkode: d493d...599

[Glitter]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du beskriver selvskadingen din detaljert. Forskjell på det å skrive mer generelt om selvskading.  Det er vel også i mot retningslinjene til dol, er det ikke?

Anonymkode: d493d...599

Jeg har ikke skrevet så detaljert så vidt meg bekjent. Ikke mer detaljert enn hva jeg har sett andre gjøre. Men det er greit. Skal ta det til etterretning. 

[AnonymBruker]

På 5.7.2020 den 15.55, RamonaK skrev:

Bekymringerene er kun for barna, jeg vil ikke at de skal ende opp hos ham. Selvom det betyr at de må bo med fremmede. Jeg har vært ganske tydelig med bv at volden i hjemmet på virker barna og synes det er noe de burde ta på alvor. F eks når datteren vår var ca en måned var det en periode hun gråt og gråt, mannen min mistet besinnelsen helt og kastet henne gjennom rommet og jeg måtte løpe for å ta henne imot. En gang tok han kvelertak på meg foran barna og han slapp ikke før jeg svimte av. Han truer med å slå barna hvis de ikke oppfører seg, han erter de til de begynner å gråte  også kaller dem grinunger, også er det alle de gangene han har blitt så sint at han skriker og banner og slår og ødelegger møbler og vegger og de blir redde. Eller sønnen min bryr seg ikke så mye lenger, men han har begynt å etterligne faren sin, han har f eks kalt søstera si for bitch og meg for cunt. Jeg mener at bv burde ta slike ting seriøst. 

Du er medskyldig i barnemishandling når du over tid ikke har beskyttet barna dine mot mishandling.  Etter den første episoden med far, skulle du ha tatt barna dine og reist i fra faren.

Og nå er han hos deg og barna igjen er du helt uten dømmekraft?  En far de har opplevd å bli mishandllet av. Ingen grunn er god nok til å rettferdiggjøre det. Håper barnevernet tar fra deg barna på grunn av at du utsetter dem igjen  for en far som har mishandlet dem ,og på grunn av din egen sykdom der du tydeligvis ikke klarer å sette barna først. Stakkars unger ,håper de ikke ender opp i psykiatrien på grunn av deg og far.

 

Anonymkode: 2b8f0...1f1

[RamonaK]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du er medskyldig i barnemishandling når du over tid ikke har beskyttet barna dine mot mishandling.  Etter den første episoden med far, skulle du ha tatt barna dine og reist i fra faren.

Og nå er han hos deg og barna igjen er du helt uten dømmekraft?  En far de har opplevd å bli mishandllet av. Ingen grunn er god nok til å rettferdiggjøre det. Håper barnevernet tar fra deg barna på grunn av at du utsetter dem igjen  for en far som har mishandlet dem ,og på grunn av din egen sykdom der du tydeligvis ikke klarer å sette barna først. Stakkars unger ,håper de ikke ender opp i psykiatrien på grunn av deg og far.

 

Anonymkode: 2b8f0...1f1

Jeg har prøvd å reise fra faren flere ganger. Men problemet var at vi bodde i Australia. Mannen er australsk , og barna født i Australia. Hvis jeg hadde skilt meg fra mannen hadde jeg blitt deportert og barna hadde blitt igjen hos han. I følge australsk lov må begge foreldrene gi tillatelse for at et barn skal forlate Australia. Og han nektet i lang tid å gi meg tillatelse. Det tok meg flere år før jeg fikk tatt med meg barna. Han dukket opp her igjen pga at jeg ble dårlig. Men nå skal han reise igjen. 

[RamonaK]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er medskyldig i barnemishandling når du over tid ikke har beskyttet barna dine mot mishandling.  Etter den første episoden med far, skulle du ha tatt barna dine og reist i fra faren.

Og nå er han hos deg og barna igjen er du helt uten dømmekraft?  En far de har opplevd å bli mishandllet av. Ingen grunn er god nok til å rettferdiggjøre det. Håper barnevernet tar fra deg barna på grunn av at du utsetter dem igjen  for en far som har mishandlet dem ,og på grunn av din egen sykdom der du tydeligvis ikke klarer å sette barna først. Stakkars unger ,håper de ikke ender opp i psykiatrien på grunn av deg og far.

 

Anonymkode: 2b8f0...1f1

Og hva vet du om hva jeg har gjort for å beskytte barna mine? Absolutt ingenting. 

[RamonaK]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er medskyldig i barnemishandling når du over tid ikke har beskyttet barna dine mot mishandling.  Etter den første episoden med far, skulle du ha tatt barna dine og reist i fra faren.

Og nå er han hos deg og barna igjen er du helt uten dømmekraft?  En far de har opplevd å bli mishandllet av. Ingen grunn er god nok til å rettferdiggjøre det. Håper barnevernet tar fra deg barna på grunn av at du utsetter dem igjen  for en far som har mishandlet dem ,og på grunn av din egen sykdom der du tydeligvis ikke klarer å sette barna først. Stakkars unger ,håper de ikke ender opp i psykiatrien på grunn av deg og far.

 

Anonymkode: 2b8f0...1f1

Hva mener du jeg skulle gjort? Mitt eneste fokus har vært å komme meg bort fra ham, og være sikker på at de ikke ender opp hos ham. 

[jahvemerjeg]

6 minutter siden, RamonaK skrev:

Hva mener du jeg skulle gjort? Mitt eneste fokus har vært å komme meg bort fra ham, og være sikker på at de ikke ender opp hos ham. 

Hva du skulle ha gjort?! Du skulle forlate hjemmet den føste gangen han mishandlet barnet ,antageligvis viste du at han kunne være voldelig med lav terskel for frustrasjon før han tok og kastet spedbarnet gjennom rommet?  Ingen gjør sånn mot et spedbarn uten at de har vis tegn på å være ustabil før. Da drar du, samme hvor bare du får barnet ditt i sikkerhet.  Australia er vel heller ikke et u-land?  De har vel hjelp for kvinner og barn der og? 

Og nå er han hos dem igjen, hvordan tror du det er for et barn å oppleve at dere mishandler kommer inn i livet deres igjen? Skaper ikke det utrygghet?

Du skriver også at sønnen din ikke bryr seg så mye mer om den oppførselen far har, har barnet resignert? Føler seg hjelpesløs i situasjonen? Eller er fars oppførsel bitt så normalt for barnet og han tror det er normal oppførsel? 

En mors første og største oppgave er å beskytte sine barn ,det har du ikke gjort.  Det viser jo resultatet, han er nå her  med sine barn. Og du er syk og har mer enn nok med deg selv,og er ute av stand til å beskytte dem.

Du lurer på hva du kan gjøre? begynn med å få den mannen ut av huset ditt i  morgen. 

 

[RamonaK]

Akkurat nå, jahvemerjeg skrev:

Hva du skulle ha gjort?! Du skulle forlate hjemmet den føste gangen han mishandlet barnet ,antageligvis viste du at han kunne være voldelig med lav terskel for frustrasjon før han tok og kastet spedbarnet gjennom rommet?  Ingen gjør sånn mot et spedbarn uten at de har vis tegn på å være ustabil før. Da drar du, samme hvor bare du får barnet ditt i sikkerhet.  Australia er vel heller ikke et u-land?  De har vel hjelp for kvinner og barn der og? 

Og nå er han hos dem igjen, hvordan tror du det er for et barn å oppleve at dere mishandler kommer inn i livet deres igjen? Skaper ikke det utrygghet?

Du skriver også at sønnen din ikke bryr seg så mye mer om den oppførselen far har, har barnet resignert? Føler seg hjelpesløs i situasjonen? Eller er fars oppførsel bitt så normalt for barnet og han tror det er normal oppførsel? 

En mors første og største oppgave er å beskytte sine barn ,det har du ikke gjort.  Det viser jo resultatet, han er nå her  med sine barn. Og du er syk og har mer enn nok med deg selv,og er ute av stand til å beskytte dem.

Du lurer på hva du kan gjøre? begynn med å få den mannen ut av huset ditt i  morgen. 

 

Jeg ringte politiet. Ingen hjelp å få der. Veldig dårlig hjelp å få i Australia for sånt. I gjennomsnitt blir ca 2 eller 3 kvinner drept ukentlig av partner /x partner. Og mange av disse har anmeldt partner flere ganger uten at politiet har gjort noe. 

Snakket til og med med en advokat om alt dette og han mente jeg hadde en dårlig sak. Ihvertfall med min psykiske historie.

[RamonaK]

Og jeg sier ikke at jeg har gjort alt rett eller noe sånt . Jeg vet jeg har gjort mange feil, men jeg har prøvd så godt jeg kan å gjøre det som er rett. 

[jahvemerjeg]

Fortiden kan ingen forandre, så nå gjelder det bare å gjøre de riktige valg for fremtiden.  Synd å lese at du ikke fikk hjelp i Australia, så godt du er i Norge nå. Håper virkelig at barnevernet syr samme et godt tilbud til deg og barna.

[RamonaK]

4 minutter siden, jahvemerjeg skrev:

Fortiden kan ingen forandre, så nå gjelder det bare å gjøre de riktige valg for fremtiden.  Synd å lese at du ikke fikk hjelp i Australia, så godt du er i Norge nå. Håper virkelig at barnevernet syr samme et godt tilbud til deg og barna.

Takk. Ja, nå reiser han heldigvis snart. Og barna skal på ferie med bestefar. Så dette ordner seg. Håper virkelig barnevernet gjør det også, med litt hjelp tror jeg det kan gå. 

[Glitter]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du er medskyldig i barnemishandling når du over tid ikke har beskyttet barna dine mot mishandling.  Etter den første episoden med far, skulle du ha tatt barna dine og reist i fra faren.

Og nå er han hos deg og barna igjen er du helt uten dømmekraft?  En far de har opplevd å bli mishandllet av. Ingen grunn er god nok til å rettferdiggjøre det. Håper barnevernet tar fra deg barna på grunn av at du utsetter dem igjen  for en far som har mishandlet dem ,og på grunn av din egen sykdom der du tydeligvis ikke klarer å sette barna først. Stakkars unger ,håper de ikke ender opp i psykiatrien på grunn av deg og far.

 

Anonymkode: 2b8f0...1f1

Nå synes jeg du er veldig hard her. Dette er en vanskelig situasjon og som du ser etter hva hun forklarer så prøver hun det hun kan for å beskytte de. Jeg håper hun snart blir tatt på alvor. For det er jo det som nå er problemet. Hun prøver febrilsk å få hjelp, men alle sitter der tafatt virker det som. 

Og hun innrømmer jo selv at hun har gjort feil, men hun prøver å rette opp i det. Hvis hun klarer det har de det jo best hos sin mor. Jeg ser jo selv hvor vondt det har vært for mine barn å ikke få bo hos meg, og å måtte leve med min ustabilitet. De skulle overnatte hos meg i helga de, men i stedet måtte jeg på sykehuset og operere. Hvis hun tror hun med hjelp kan klare det og barnevernet er villig til å sette inn nødvendige hjelpetiltak så er det jo det som er best for de. Men selvsagt at far fjernes fra huset. 

[RamonaK]

Nå er jeg ganske sint. Som nevnt tidligere dro jeg til legen på fredag fordi jeg hadde så utrolig angst og fordi jeg ikke hadde sovet på et par dager. Han sier jeg bare må stå i det at det ikke var farlig osv. Så spurte han om han trengte å ringe barnevernet, jeg sa nei. Men hva tror du han gjorde så fort jeg gikk, han ringte barnevernet. Jeg føler dette begynner å bli ganske invaderende, jeg har veldig lite lyst til å søke hjelp eller være ærlig om hvordan jeg har det ,hvis barnevernet skal bli ringt om hver eneste lille ting. 

[Glitter]

6 timer siden, RamonaK skrev:

Nå er jeg ganske sint. Som nevnt tidligere dro jeg til legen på fredag fordi jeg hadde så utrolig angst og fordi jeg ikke hadde sovet på et par dager. Han sier jeg bare må stå i det at det ikke var farlig osv. Så spurte han om han trengte å ringe barnevernet, jeg sa nei. Men hva tror du han gjorde så fort jeg gikk, han ringte barnevernet. Jeg føler dette begynner å bli ganske invaderende, jeg har veldig lite lyst til å søke hjelp eller være ærlig om hvordan jeg har det ,hvis barnevernet skal bli ringt om hver eneste lille ting. 

Vet ikke hva jeg kan si jeg, men forstår det føles veldig invaderende. Det hadde jeg også følt. Og hvorfor er det galt å be om hjelp fordi du sover så dårlig?