Fremtiden

[stjernestøv]

40 minutter siden, RamonaK skrev:

Takk. Ja jeg skal prøve å ikke bry meg. 

Ja, jeg håper bare ikke han ombestemmer seg igjen. Orker ikke mer tullball nå, to andre avganger har jo blitt avlyst pga Corona allerede. Nå er det jo litt mer usikker når han kan reise da, siden han må ha vært symptom fri i noen dager før han kan reise. Og sønnen har vel hatt det i fire dager tror jeg og han er ikke noe bedre. Så ser for meg at jeg blir støkk med ham et par uker til. Men det funket jo bra for mannen da, hadde han reist i går hadde han blitt syk på flyet og endt opp i karantene i midtøsten og det hadde jo vært kjipt. 

Ja forkjølelse kan sitte lenge i 😮 

[RamonaK]

6 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja forkjølelse kan sitte lenge i 😮 

Jeg håper virkelig ikke det er tilfelle nå, jeg trenger så veldig at han reiser. 

[Glitter]

21 minutter siden, RamonaK skrev:

Ja vil jeg tro. Ja, og møte på sånne leger som han gjør jo bare at man føler seg mye verre. Folk i helsevesenet burde vite bedre. 

Ja. Det sa behandleren min også nå når jeg snakket med henne. Også sa hun at slike holdninger blant helsepersonell er nok unntaket, og det er min erfaring også. Men har hørt andre mene det motsatte. Men jeg er alltid rolig og samarbeidsvillig, gjør meg godt forklart på en ordentlig måte osv. Så kanskje derfor jeg for det meste har blitt møtt på en god måte.

Han legen jeg hadde nå på sykehuset virket jo grei han ville snakke med behandleren min for å forsikre seg at det er trygt å sende meg hjem. Det er vel en form for omsorg? 

[Glitter]

27 minutter siden, RamonaK skrev:

Ja vil jeg tro. Ja, og møte på sånne leger som han gjør jo bare at man føler seg mye verre. Folk i helsevesenet burde vite bedre. 

Jeg svarte deg visst på dette i din tråd jeg, hehe. Beklager. 😅

Eller hæ? Er jo enda i din tråd....Jeg skylder min forvirring på smertestillende. 😂

Trodde først jeg var i min tråd, så trodde jeg på nytt jeg var i min tråd, men hadde postet svaret hos deg. Hehe 

.

Endret 6. juli 2020 av Glitter

[RamonaK]

1 minutt siden, Glitter skrev:

Jeg svarte deg visst på dette i din tråd jeg, hehe. Beklager. 😅

😆 Det er da det samme. 

Ja, det at han ville sjekke med behandler er jo å vise omsorg det. Kanskje noen leger bare blir fortvilet fordi de ikke skjønner hvorfor vi skader oss selv så ille. I bunn og grunn er jo selvskading ganske ubegripelig for de fleste som ikke har stått i det selv. Husker jeg prøvde å forklare det til en venninne en gang, og hun skjønte det bare ikke. 

[Glitter]

5 minutter siden, RamonaK skrev:

😆 Det er da det samme. 

Ja, det at han ville sjekke med behandler er jo å vise omsorg det. Kanskje noen leger bare blir fortvilet fordi de ikke skjønner hvorfor vi skader oss selv så ille. I bunn og grunn er jo selvskading ganske ubegripelig for de fleste som ikke har stått i det selv. Husker jeg prøvde å forklare det til en venninne en gang, og hun skjønte det bare ikke. 

Ja det kan være noe i det. Det strider jo egentlig mot all natur å påføre seg smerte? Samtidig så er det jo slik at når vi oppnår noe "positivt" (slippe unna indre smerte) så oppfatter kanskje hjernen det som en slag belønning i belønningssenteret? Jeg aner egentlig ikke. Jeg bruker det som straff også da. 

Men noen er jo bare slik at når de ser eupf så tenker de oppmerksomhetssyk, ressurskrevende dramaqueen. Og det er vel ingen som ikke blir såret av å bli oppfattet sånn? 

[RamonaK]

1 minutt siden, Glitter skrev:

Ja det kan være noe i det. Det strider jo egentlig mot all natur å påføre seg smerte? Samtidig så er det jo slik at når vi oppnår noe "positivt" (slippe unna indre smerte) så oppfatter kanskje hjernen det som en slag belønning i belønningssenteret? Jeg aner egentlig ikke. Jeg bruker det som straff også da. 

Men noen er jo bare slik at når de ser eupf så tenker de oppmerksomhetssyk, ressurskrevende dramaqueen. Og det er vel ingen som ikke blir såret av å bli oppfattet sånn? 

Ja og jeg tror fåtall av folk med eupf er sånn. 

Jeg bruker/brukte det for det gjorde så vondt psykisk og den fysiske smerten lettet liksom på den psykiske. 

Men ja det er jo irrasjonelt å påføre seg selv smerte. 

Jeg har heldigvis sluppet unna å møte leger som ser ned på meg sånn pga selvskading. Jeg har aldri dratt på legevakten, med unntak an to ganger, og de to gangene fikk jeg forklart at det var ulykker.

[Glitter]

2 minutter siden, RamonaK skrev:

Ja og jeg tror fåtall av folk med eupf er sånn. 

Jeg bruker/brukte det for det gjorde så vondt psykisk og den fysiske smerten lettet liksom på den psykiske. 

Men ja det er jo irrasjonelt å påføre seg selv smerte. 

Jeg har heldigvis sluppet unna å møte leger som ser ned på meg sånn pga selvskading. Jeg har aldri dratt på legevakten, med unntak an to ganger, og de to gangene fikk jeg forklart at det var ulykker.

Jeg tror heller ikke flertallet er sånn. For noen kan det virke slik, men det handler jo om sterk indre smerte og kanskje et desperat behov for å bli hørt og sett. 

Bra du ikke har trengt så mye legevakt. Det gjorde ikke jeg før heller, men gradvis eskalerte selvskadingen til å bli mer og mer alvorlig. Det var liksom ikke nok etter et kutt eller to. Gikk inn i en form for transe hvor jeg ikke greide å stoppe i tide.

[RamonaK]

19 minutter siden, Glitter skrev:

Jeg tror heller ikke flertallet er sånn. For noen kan det virke slik, men det handler jo om sterk indre smerte og kanskje et desperat behov for å bli hørt og sett. 

Bra du ikke har trengt så mye legevakt. Det gjorde ikke jeg før heller, men gradvis eskalerte selvskadingen til å bli mer og mer alvorlig. Det var liksom ikke nok etter et kutt eller to. Gikk inn i en form for transe hvor jeg ikke greide å stoppe i tide.

Ja. Det er vondt når en føler man står i det alene. Man får jo liksom aldri forklart til noen hvor utrolig vondt det gjør. 

Ja, den selvskading kan definitivt eskalere og komme ut av kontroll. Har du fått noe hjelp om mestrings strategier ang selvskading? Jeg har klart meg ganske bra de siste ti årene har jeg vel kun hatt en håndfull episoder tror jeg. Så det er håp om at man kan komme seg ut av det. 

[Glitter]

13 minutter siden, RamonaK skrev:

Ja. Det er vondt når en føler man står i det alene. Man får jo liksom aldri forklart til noen hvor utrolig vondt det gjør. 

Ja, den selvskading kan definitivt eskalere og komme ut av kontroll. Har du fått noe hjelp om mestrings strategier ang selvskading? Jeg har klart meg ganske bra de siste ti årene har jeg vel kun hatt en håndfull episoder tror jeg. Så det er håp om at man kan komme seg ut av det. 

Jeg prøver vel i grunn bare å avlede meg, men trykket bare bygger seg videre opp, og det er enav tingene jeg får hjelp til å regulere ned ved innleggelser i og med at jeg selvskader så alvorlig.. Jeg hadde kommet meg dit at det gikk 6 mnd mellom hver gang, men siden mai har det eskalert og det er jo dessverre slik at når jeg først gjør det blir terskelen for å gjøre det igjen lavere. Men sånn som nå på fredag så er jeg veldig sikker på at jeg dissosierte. I og med at jeg bare plutselig fant meg sittende på gulvet, så meg liksom litt utenifra og det gjorde ikke vondt når jeg kuttet. Men jeg har kjempet mot skadetrang hele uken før det skjedde da. Så kikket jeg for første gang siden samlivsbruddet for 4 år siden i albumene av meg, eksen og ungene. Det ble visst for mye for meg. 

Endret 6. juli 2020 av Glitter

[AnonymBruker]

3 timer siden, RamonaK skrev:

Ja for en dust. Nei han er blitt skikkelig forkjøla, sønnen min plukket opp et eller annet i barnehagen, og dattera er også forkjøla, så det var vel egentlig et spørsmål om tid. Takk skal prøve å overse, men kjente jeg ble litt lei meg nå. Livet mitt er faktisk sånn her. 

Sorry over at jeg var ufin mot deg. Syns bare noe av det du forteller er vanskelig å tru på. Men jeg kjenner deg ikke og er ingen dommer og vet nok ikke hvor ille noen kan ha det. Utrolige historier kan og være sanne! 

Anonymkode: 1f20a...c70

[RamonaK]

Akkurat nå, Glitter skrev:

Jeg prøver vel i grunn bare å avlede meg, men trykket bare bygger seg videre opp. Jeg hadde kommet meg dit at det gikk 6 mnd mellom hver gang, men siden mai har det eskalert og det er jo dessverre slik at når jeg først gjør det blir terskelen for å gjøre det igjen lavere. Men sånn som nå på fredag så er jeg veldig sikker på at jeg dissosierte. I og med at jeg bare plutselig fant meg sittende på gulvet, så meg liksom litt utenifra og det gjorde ikke vondt når jeg kuttet. Men jeg har kjempet mot skadetrang hele uken før det skjedde da. Så kikket jeg for første gang siden samlivsbruddet for 4 år siden i albumene av meg, eksen og ungene. Det ble visst for mye for meg. 

Ja, det ble nok for mye og det er jo i sånne situasjoner man dissasosierer .mitt tips er å finne noe som hjelper å lette på trykket, for det er ikke alltid like lett å distrahere seg. Man må liksom få utløp for følelsene. 

[RamonaK]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Sorry over at jeg var ufin mot deg. Syns bare noe av det du forteller er vanskelig å tru på. Men jeg kjenner deg ikke og er ingen dommer og vet nok ikke hvor ille noen kan ha det. Utrolige historier kan og være sanne! 

Anonymkode: 1f20a...c70

Ok. Du trenger ikke tro på det, det er ditt valg. Men alt er sant , jeg har ingen grunn til å drive å finne på ting. Jeg er en drama magnet til tusen. Mye av det har jo med psykdommene mine å gjøre. De har skapt og skaper fortsatt mye problemer og drama. Og det blir jo en slags snøball effekt. Synes vel ikke egentlig så mye av det jeg har skrevet er så veldig utrolig. Kanskje jeg skulle skrevet en bok? Fortsatt mange ting jeg ikke har delt her 😂

[Glitter]

22 minutter siden, RamonaK skrev:

Ja, det ble nok for mye og det er jo i sånne situasjoner man dissasosierer .mitt tips er å finne noe som hjelper å lette på trykket, for det er ikke alltid like lett å distrahere seg. Man må liksom få utløp for følelsene. 

Ja man må jo det. Min måte er trening, og samtaler med hjelpeapparatet, men kan jo ikke gjøre det hele tiden heller. Nå er jeg på vei fra sykehuset og vurderer å ta smertestillende og gå meg en liten tur i det minste. 

Endret 6. juli 2020 av Glitter

[Glitter]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sorry over at jeg var ufin mot deg. Syns bare noe av det du forteller er vanskelig å tru på. Men jeg kjenner deg ikke og er ingen dommer og vet nok ikke hvor ille noen kan ha det. Utrolige historier kan og være sanne! 

Anonymkode: 1f20a...c70

Det er bra du tar selvkritikk, men jeg synes du skal lære deg å holde slikt for deg selv. Det RamonaK er ikke så utrolig som du tror. Det er mange rundt omkring som lever vonde og turbulente liv og de trenger ikke slike kommentarer. Så om du mistenker det ikke er sant, hvorfor ikke holde for seg selv? I fall den du betviler faktisk snakker sant og du risikerer å såre eller gjøre at vedkommende ikke tørr å søke støtte i forum lenger.

[RamonaK]

1 minutt siden, Glitter skrev:

Ja man må jo det. Min måte er trening, og samtaler med hjelpeapparatet, men kan jo ikke gjøre det hele tiden heller. Nå er jeg på vei fra sykehuset og vurderer å ta smertestillende og gå meg en liten tur i det minste. 

Gå seg en tur er alltid en god ide. Jeg pleide å løpe å presse meg selv ganske hardt på det. Ellers pleide jeg å knuse ting eller ødelegge ting. Men da mener jeg selvfølgelig ting som var søppel pleide å smelle glass flasker hardt ned i en dunke, også pleide jeg å skyte ( men det er ikke like lett for alle da)

[Glitter]

1 time siden, RamonaK skrev:

Gå seg en tur er alltid en god ide. Jeg pleide å løpe å presse meg selv ganske hardt på det. Ellers pleide jeg å knuse ting eller ødelegge ting. Men da mener jeg selvfølgelig ting som var søppel pleide å smelle glass flasker hardt ned i en dunke, også pleide jeg å skyte ( men det er ikke like lett for alle da)

På sånn skytebane håper jeg? 😂

Det er bra du fant dine strategier. Jeg har jo dessverre en del dumme strategier som å overspise eller ruse meg, men jeg prøver å velge de gode. Før lot jeg alt bare skure og gå og i samtale med behandler nådde hun overhodet ikke inn til meg at jeg kunne velge annerledes. Det har hun sagt at jeg nå klarer, selv om jeg har tilbakefallsperioder på selve handlingene. Men nå i motsetning til da er jeg helt med på å øve meg på å ta bedre valg. Litt vanskelig å forstå hvordan jeg skulle valgt bedre da jeg dissosierte på fredag da, det er ikke så ofte jeg gjør det annet enn å bare falle litt ut av meg selv. Å gjøre destruktive handlinger når det skjer har bare skjedd et par ganger, og der vet jeg rett og slett ikke hvordan stoppe meg selv. Skal snakke med henne om det når jeg kommer til sykehuset i løpet av denne eller neste uke. 

Jo forresten! Jeg skriver masse! Har 80 dikt i en bok. 😛

[RamonaK]

1 time siden, Glitter skrev:

På sånn skytebane håper jeg? 😂

Det er bra du fant dine strategier. Jeg har jo dessverre en del dumme strategier som å overspise eller ruse meg, men jeg prøver å velge de gode. Før lot jeg alt bare skure og gå og i samtale med behandler nådde hun overhodet ikke inn til meg at jeg kunne velge annerledes. Det har hun sagt at jeg nå klarer, selv om jeg har tilbakefallsperioder på selve handlingene. Men nå i motsetning til da er jeg helt med på å øve meg på å ta bedre valg. Litt vanskelig å forstå hvordan jeg skulle valgt bedre da jeg dissosierte på fredag da, det er ikke så ofte jeg gjør det annet enn å bare falle litt ut av meg selv. Å gjøre destruktive handlinger når det skjer har bare skjedd et par ganger, og der vet jeg rett og slett ikke hvordan stoppe meg selv. Skal snakke med henne om det når jeg kommer til sykehuset i løpet av denne eller neste uke. 

Jo forresten! Jeg skriver masse! Har 80 dikt i en bok. 😛

Nei, i skogen 😆 skrive er alltid en fin møte og få utløp for følelsene. Nei, når du dissasosierer blir det jo hele mye mer komplisert og vanskelig. Du kommer alltid til å ha noen tilbakefall, det blir vel nesten som å slutte å røyke . Jeg har som sagt hatt 5 tilbake fall på ti år, men trangen er der, tror aldri man blir kvitt den.

[emilie321]

30 minutter siden, RamonaK skrev:

Nei, i skogen 😆 skrive er alltid en fin møte og få utløp for følelsene. Nei, når du dissasosierer blir det jo hele mye mer komplisert og vanskelig. Du kommer alltid til å ha noen tilbakefall, det blir vel nesten som å slutte å røyke . Jeg har som sagt hatt 5 tilbake fall på ti år, men trangen er der, tror aldri man blir kvitt den.

Min trang til å selvskade er helt borte og har vært det i flere år (Nå ser ikke jeg på overspising som sånn selvskading) Men nå selvskadet ikke jeg under dissosiasjon da. 

Jeg tror aldri jeg kan bli helt bra, men jobber for å bli best mulig og det synes jeg er en god strategi.  Alt begynner med ett skritt i riktig retning....Og ikke å gi opp.

[RamonaK]

Akkurat nå, emilie321 skrev:

Min trang til å selvskade er helt borte og har vært det i flere år (Nå ser ikke jeg på overspising som sånn selvskading) Men nå selvskadet ikke jeg under dissosiasjon da. 

Jeg tror aldri jeg kan bli helt bra, men jobber for å bli best mulig og det synes jeg er en god strategi.  Alt begynner med ett skritt i riktig retning....Og ikke å gi opp.

Så bra 😀 kanskje jeg bare må gi det litt mer tid, og hvis livet mitt roer seg ned litt så er det jo håp. Ja, man må aldri aldri gi opp. ❤️