Gå til innhold

Hjelp!!!


WendyEmily

Anbefalte innlegg

laguna1365380434

Signerer her!!!!!

Du også foresten, jeg kunne like gjerne skrevet til deg! Du og Carma, og muligens et par til(?) var unntakene i en av de hesligste trådene jeg har lest på lenge!

:-)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 189
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • carma

    29

  • WendyEmily

    15

  • favn

    15

Mest aktive i denne tråden

carma

Bryter litt vilkårlig inn i tråden her, men jeg har lest alle innleggene dine og vil bare støtte og applaudre det du sier. Gud hjelpe meg for noen retthaverske, bombatiske bedrevitende høns du prøver å deale med!

Det hjelper sikkert både datterea og damen voldsomt at INGEN på dol hadde tenkt som henne, og at alle av de sier fra både hun og situasjonen hennes er kvalm, ekkel og at sånne som henne burde skytes!

Jeg er selvfølgelig også enig i at hun burde flytte sporenstrex, men jeg har aldri vært i en situasjon som hennes (heldigvis!), men vet at det er ganske mange sære mekanismer som kan påvirke handlekraften i en fortviltsituasjon for det. Mange trenger ett tupp i ræva, uten at de trenger domsangivelse og nøyaktige beskrivelser av sin syke og ekle personlighet for det..

Jeg ble bare SÅ irritert på tjatringen i den tråden her, og SÅ irritert på fokusen. Vist kan det være artig å lukte troll innimellom, men man for da pokker meg prioritere litt! Mulig det er fake, hva vet jeg, men FOR en signaleffekt! Her oser det jo bare av medmenneskelighet og forståelse for kompliserte og leie situasjoner! Fy faen!

You go girl! Du og de få andre som har klart å faktisk si noe fornuftig her!

:-)

Tusen takk, nå ble jeg veldig glad! :-)

Jeg blir rett og slett redd og lei meg når jeg ser hvor lite opplyst verden er om slike ting. For det er akkurat dét som gjør det mulig for at slik jævelskap kan skje og at barna ikke tør å snakke om det.

Nå ble det enda mer verdt å "slåss" litt ;-)

Egentlig burde det vært et korrekt standard-svar fra DOL-ledelsen som ble gitt i slike tilfeller med så alvorlige tema. Det er ikke alle diskusjoner som er sunne...

Lenke til innlegg
Del på andre sider
libra

Bryter litt vilkårlig inn i tråden her, men jeg har lest alle innleggene dine og vil bare støtte og applaudre det du sier. Gud hjelpe meg for noen retthaverske, bombatiske bedrevitende høns du prøver å deale med!

Det hjelper sikkert både datterea og damen voldsomt at INGEN på dol hadde tenkt som henne, og at alle av de sier fra både hun og situasjonen hennes er kvalm, ekkel og at sånne som henne burde skytes!

Jeg er selvfølgelig også enig i at hun burde flytte sporenstrex, men jeg har aldri vært i en situasjon som hennes (heldigvis!), men vet at det er ganske mange sære mekanismer som kan påvirke handlekraften i en fortviltsituasjon for det. Mange trenger ett tupp i ræva, uten at de trenger domsangivelse og nøyaktige beskrivelser av sin syke og ekle personlighet for det..

Jeg ble bare SÅ irritert på tjatringen i den tråden her, og SÅ irritert på fokusen. Vist kan det være artig å lukte troll innimellom, men man for da pokker meg prioritere litt! Mulig det er fake, hva vet jeg, men FOR en signaleffekt! Her oser det jo bare av medmenneskelighet og forståelse for kompliserte og leie situasjoner! Fy faen!

You go girl! Du og de få andre som har klart å faktisk si noe fornuftig her!

:-)

Tiltredes!

Dette er et tema og en tråd bedrevitere og trolljegere burde holde seg langt unna.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest svaksterk

Til dere allesammen der ute.

Dette innlegget var skrevet idesperasjon etter ett raserianfall fra min datter. Jeg kastet ut mannen min noe av det første jeg gjorde, og jeg spydde etter at jeg hadde snakket med ham om dette og fått innrømmelsen.

Å gå til anmeldelse har jeg ikke gjort ennå, men jeg sliter ennå med selvfølelsen etter dette, men apparatet rundt min datter er i gang og de er klar over at jeg kommer til å anmelde dette.

Jeg satt rett og slett og var utrolig redd for at jeg hadde gjort noe fryktelig galt med ikke å gi ham en sjanse også, men det har med mine følelser for ham å gjøre og de skrur jeg ikke bare av selv om det han gjort er ufyselig.

Det jeg ville ha, og fikk fra dere var en bekreftelse på at jeg gjorde det rette. Jeg har ingen familie bortsett fra barna mine, og ser en framtid i møte som jeg finner skremmende. At jeg kunne oppleve noe sånt.

Jeg trodde jeg hadde funnet en å dele resten av livet med som kunne gi meg ett rolig liv. Jeg vokste opp i ett alkoholisert hjem der min far slo min mor. Jeg flyttet fra en mann som holdt på å begynne sånn med meg, men jeg gikk før jeg fikk det sånn. Ble skilt fra barnas far, og siden blitt bedratt flere ganger før jeg traff mannen min som går og gjør dette.

Sånn blir man ensom av, og framtiden skremmer meg vanvittig.

Takk til dere alle som hjalp meg å forstå at jeg gjorde det rette!

Datteren min og sønnen min kommer også til å flytte til sin biologiske far, og jeg har overlatt til fagpersonell å fortelle ham hva som er årsaken. Men ikke før datteren min og jeg har kommet igjennom den første vonde tiden.

Et godt valg :-)

Lykke til.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest skal

Til dere allesammen der ute.

Dette innlegget var skrevet idesperasjon etter ett raserianfall fra min datter. Jeg kastet ut mannen min noe av det første jeg gjorde, og jeg spydde etter at jeg hadde snakket med ham om dette og fått innrømmelsen.

Å gå til anmeldelse har jeg ikke gjort ennå, men jeg sliter ennå med selvfølelsen etter dette, men apparatet rundt min datter er i gang og de er klar over at jeg kommer til å anmelde dette.

Jeg satt rett og slett og var utrolig redd for at jeg hadde gjort noe fryktelig galt med ikke å gi ham en sjanse også, men det har med mine følelser for ham å gjøre og de skrur jeg ikke bare av selv om det han gjort er ufyselig.

Det jeg ville ha, og fikk fra dere var en bekreftelse på at jeg gjorde det rette. Jeg har ingen familie bortsett fra barna mine, og ser en framtid i møte som jeg finner skremmende. At jeg kunne oppleve noe sånt.

Jeg trodde jeg hadde funnet en å dele resten av livet med som kunne gi meg ett rolig liv. Jeg vokste opp i ett alkoholisert hjem der min far slo min mor. Jeg flyttet fra en mann som holdt på å begynne sånn med meg, men jeg gikk før jeg fikk det sånn. Ble skilt fra barnas far, og siden blitt bedratt flere ganger før jeg traff mannen min som går og gjør dette.

Sånn blir man ensom av, og framtiden skremmer meg vanvittig.

Takk til dere alle som hjalp meg å forstå at jeg gjorde det rette!

Datteren min og sønnen min kommer også til å flytte til sin biologiske far, og jeg har overlatt til fagpersonell å fortelle ham hva som er årsaken. Men ikke før datteren min og jeg har kommet igjennom den første vonde tiden.

Lykke til og stå på!

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Hawkwind

Det var ett frustrasjonsinnlegg fordi dere alle ser situasjonen så veldig svart/hvitt, Jeg har alltid ment det samme som alle dere skriver, men det er ikke det samme å stå midt i situasjonen.

Leser du øverst så vil du også se at jeg har gjort noe med dette, men lett er det ikke. Jeg har ett helvete på jord akkurat nå i denne tiden da alle andre går og gleder seg.

Ingenting betyr noe for meg nå, og jeg må bare få lov til å takke for alle dommene jeg har fått, og heller heve carma opp som faktisk har forstått at dette ikke er så svart/hvitt som mange mener og tenker.

Ha en riktig god jul, der gikk toget mitt forrige fredag.

Du og din datter har mye dere må forholde dere til nå ja.

Har dere noen som kan stille opp og hjelpe dere litt praktisk fremover?

Som kan avlaste dere litt i hverdagens praktiske gjøremål mens dere har den tunge jobben med å bearbeide denne nye realiteten dere befinner dere i?

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

WendyEmily

Du og din datter har mye dere må forholde dere til nå ja.

Har dere noen som kan stille opp og hjelpe dere litt praktisk fremover?

Som kan avlaste dere litt i hverdagens praktiske gjøremål mens dere har den tunge jobben med å bearbeide denne nye realiteten dere befinner dere i?

Vi har ingen. Kanskje enda vanskeligere for folk å sette seg inn i faktisk at det ikke er noen vi kan lene oss til. I denne stund har jeg problemer med sønnen min også som ikke forstår situasjonen fullt ut, og datteren min raser.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Hawkwind

Vi har ingen. Kanskje enda vanskeligere for folk å sette seg inn i faktisk at det ikke er noen vi kan lene oss til. I denne stund har jeg problemer med sønnen min også som ikke forstår situasjonen fullt ut, og datteren min raser.

Det er ille.

Dere trenger noen å støtte dere til i en slik situasjon.

Datteren din har behov for en eller annen form for profesjonell oppfølging, og det vil du og ha behov for.

Du har en sønn som trenger å forstå - og du trenger trolig veiledning i forhold til hvordan forklare - og hvor mye.

Og oppi dette skal man også takle hverdagen.

Har du fått noen konkrete råd om hvem du kan kontakte for å få hjelp til å trekke lasset på kort sikt?

Lenke til innlegg
Del på andre sider
WendyEmily

Det er ille.

Dere trenger noen å støtte dere til i en slik situasjon.

Datteren din har behov for en eller annen form for profesjonell oppfølging, og det vil du og ha behov for.

Du har en sønn som trenger å forstå - og du trenger trolig veiledning i forhold til hvordan forklare - og hvor mye.

Og oppi dette skal man også takle hverdagen.

Har du fått noen konkrete råd om hvem du kan kontakte for å få hjelp til å trekke lasset på kort sikt?

Hjelper ikke med timer i hytt og gevær for den ene og den andre plassen. Når vi trenger noen å støtte oss til må det være der og da, Andre har da familie, hva har vi? Jo, INGEN!!!!

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Hawkwind

Hjelper ikke med timer i hytt og gevær for den ene og den andre plassen. Når vi trenger noen å støtte oss til må det være der og da, Andre har da familie, hva har vi? Jo, INGEN!!!!

Det kan gå an å vurdere å ta kontakt med din lokale menighet i en slik situasjon.

Både prester og diakoner (om stedet er stort nok til å ha diakon) har sjelesorg som en av sine primæroppgaver.

Du får selv vurdere om folkene som jobber der virker ålreite på deg eller ikke (om du kjenner til dem fra før) - men de jeg har støtt borti personlig (jobber i kirken selv...) har vært veldig ålreite folk; som er langt flinkere mht. taushetsplikt enn diverse "kjerringer" på offentlige kontorer.

Håper ikke jeg støter deg eller andre med ovenstående - men har dessverre hørt om litt for mange snakkesalige damer som jobber på sosialkontor o.l.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Opprett ny...