Ekspertsvar Syns du psykiske lidelser...

[Gjest xbellax]

''Å si at nei jeg nekter å sammenligne en depresjon og et lårhalsbrudd fordi det er så mange som faker depresjon, hører bare ikke noe sted hjemme.''

Jeg har vel ikke sagt det heller? Etter hva jeg kan huske har jeg forklart mitt syn mange ganger i denne tråden, uten å skrive det.

Nei du har kanskje ikke sagt det, men det er det jeg oppfatter. Man kan ikke sidestille disse to fordi det ikke stille skrav fra helsevesnet ved en depresjon, slik det gjør ved feks nyrebekkebet.

Vi er enig i mye her, men jeg ønsker meg et mer nyansert syn på psykisk syke. Jeg tenker også at det er tross alt ikke noen bonus ordning her. Man kan ikke sykemeldes i det uendelige. Nekter man behandling, oppfølging, -greit, men man får ikke trygderettigheter uten å ha forsøkt, det er faktisk et av kravene.

[double]

''Og da mener du å starte med utredning inne psykiatrien er et fint sted å begynne? Og være "unødvengig" sykemeldt mens du venter 4-6 måneder på time?''

Nå snakker vi ikke om system som ikke fungerer - vi snakker om hvordan det burde være. Det betyr at det må finnes en akutt-time denne uken, hos en som kan starte evalueringen, vurderingen, diagnostiseringen. Om vedkommende finner grunn for videre henvisning, så får man vente på en spesialst - det må man om man har en fysisk plage også.

Så ja, jeg mener det er et sted å begynne.

''Nå snakker vi ikke om system som ikke fungerer - vi snakker om hvordan det burde være.''

Nei, du skriver om en perfekt verden som ikke eksisterer. Jeg skriver om virkeligheten.

Du kan ikke si til mennesker som opplever problemer at problemene er ikke-eksisterende fordi du snakker om hvordan det burde vært..?!

[Gjest Flytte-lasset]

Fordi det er enklere å lyve på seg en psykisk lidelse enn en fysisk.

Nå snakker jeg IKKE om de som ER syke, men de som misbruker de gode ordningene vi har.

Jeg tror ikke det er mange friske mennesker som lyver på seg en psykisk lidelse, fordi det er lettvint. Ikke mange som har lyst til å ha slike diagnoser i sitt "register", uten at det er reellt. Vil nok tro at det er mange flere vonde rygger ute og går..

[Gjest Flytte-lasset]

Du kan godt dele opp den setningen.

De kan sykemelde for én dag i stedet for en uke - punktum. De kan stille spørsmål til hva man har gjort for å bli frisk når man kommer til neste kontroll - punktum.

Poenget er at man da vil få luket ut endel av de som ikke er så syke som de sier.

Hva med dem som er for syke til selv å kunne ta initiativ, eller dem som ikke skjønner hvor syke de er selv?

[Gjest Flytte-lasset]

Ja, men med det mener jeg f.eks at ikke alle sykemeldte gravide burde være det - graviditet er ingen sykdom.

Om man ikke har en depresjon men sier man har det fordi man ikke vil på jobb - så mener jeg det burde stilles krav til behandling. Nekter du behandling har du heller ikke krav på penger.

Du kan jo forsøke å legge godviljen til når du leser, og forsøke å forstå det

Ikke lett å legge godviljen til, for noen, slik som du skriver i dag. Får inntrykk av at du enten er full av PMS, eller FRP-tilhenger..

[Gjest Flytte-lasset]

"En jente jeg kjenner vil ikke prøve noe av det noen sier, for ingen vet hvordan hun har det, hvordan det er, eller hva som kan hjelpe. Ingen andre forstår noenting..."

Jeg er enig at man må gjøre en jobb for å bli frisk, man må _ville_ bli frisk. Men jeg tror kanskje ikke du helt tar med i beregningen at troen, håpet, viljen, livskraften er noe av det man faktisk mister ved en depresjon, - eller angst for den saks skyld.

For ikke å snakke om tiltakslyst og selvinnsikt.. Jeg syns du skriver mye bra her i dag:-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

"Psykiske lidelser"

Blir ikke dette litt av den samme generaliseringen som en beskylder media for? "Psykiatrisk pasient ........osv"

[Gjest Flytte-lasset]

Da tror jeg ikke du har sett innsiden av mange legetimer foruten dine egne - du ville kanskje vært overrasket over hva folk diagnostiserer seg selv med

Hypokondere finnes, og det er en reell lidelse. Flere års ventetid for å komme inn på avdelingen i Bergen. Ikke dermed sakkt at disse menneskene ikke er syke.

Hva syns du om mennesker med urinveisinfeksjoner etc, som avslutter penicillin-kurene for raskt? Fortjener de behandling og sykepenger når de kommer tilbake til legen?

[favn]

Joda, hun kan det. Derimot kan man kanskje stille spørsmålet tilbake? Har du tatt imot all hjelp som tilbys? Har du gjort en innsats for å få den hjelpen du trenger?

Eller lener du deg kanskje litt tilbake og sier at det er samfunnets ansvar, og de har ikke funnet noe som hjelper, og da kan du likesågodt bare sove deg gjennom alle dagene?

Du vet antagelig ingenting om meg, så jeg avfeier svaret ditt som ren uvitenhet - men jeg vet faktisk hva jeg snakker om.

Selv om du har fikset både det ene og det andre, synes jeg du skal være uhyre forsiktig med å kalle de som ikke 'fikser det' for late, unnasluntrere, de vil det ikke nok og den slags. Hva faen, liksom... Verken du eller jeg har noe som helst med andres sykdom å gjøre. Er dette en holdning du viser folk i sin alminnelighet nøler jeg ikke med å si at du tråkker langt over grensen.

Ja, jeg ble faktisk provosert av det du skriver her (har ikke lest alt selvsagt). Og nei, ikke på egne vegne.

[Gjest Flytte-lasset]

''Jeg tenker at endel mennesker bruker ordet depresjon feil og har en altfor lav terskel på hva de oppfatter som depresjon. Å være nedfor er en ting, å slite med depresjon i måneder, år, er noe helt annet.''

Ja, det er to forskjellige ting.

Et eksempel da; en jeg kjenner får bråk på jobben, det er hans feil. Han mister til slutt jobben, går til legen, og kommer hjem igjen med en sykemelding det står "depresjon" på. Det sto tre bokstaver til etterpå, men jeg husker i farten ikke hvilke. Mannen fortsetter livet som normalt etter denne sykemeldingen, han velger å ikke endre sine egne holdninger til arbeidslivet - og synes det er greit at han får en pause på andres regning. Han har jo jobbet lenge.

Konsekvensen er at arb.giver betaler 16 dager med sykepenger, og staten betaler fortsatt for ham. Han har ikke fått seg ny jobb.

Om dette var en kjip episode for ham? Utvilsomt. Om han har en depresjon? Tvilsomt.

Og nettopp fordi man diagnostiserer på denne måten, så skapes det fordommer. Jeg hadde samme diagnose, jeg vurderte faktisk å ikke leve mer. Om det var en riktig diagnose? Vet ikke. Om det var rette behandling - garantert. Legen min bestilte time på familievernkontoret til meg samme dag, og tvang meg til å snakke med en psykolog der. Dagen etter var jeg tilbake hos legen, som hadde snakket med psykologen - og jeg ble henvist videre.

Tenk om hun bare hadde gitt meg en diagnose og noen piller? Da ville jeg kanskje fortsatt vært der? Jeg hadde ikke lyst til å gå til psykologen, men jeg gjorde det fordi jeg ikke fikk noen sykemelding, og ikke hadde råd til å være hjemme uten lønn - og det ble faktisk min redning.

Så det kan jo faktisk hende at det hadde hjulpet noen flere, om man fikk akutt-hjelp for å vurdere veien videre, før det ble stilt diagnoser og gitt sykemeldinger.

På ett vis har jo du vært heldig, som har en lege som kjenner til smutthullene. Andre må stå i kø i mange måneder.. Hva som er mest riktig, moralsk, er jo en annen ting..

[Gjest Flytte-lasset]

Nei du har kanskje ikke sagt det, men det er det jeg oppfatter. Man kan ikke sidestille disse to fordi det ikke stille skrav fra helsevesnet ved en depresjon, slik det gjør ved feks nyrebekkebet.

Vi er enig i mye her, men jeg ønsker meg et mer nyansert syn på psykisk syke. Jeg tenker også at det er tross alt ikke noen bonus ordning her. Man kan ikke sykemeldes i det uendelige. Nekter man behandling, oppfølging, -greit, men man får ikke trygderettigheter uten å ha forsøkt, det er faktisk et av kravene.

Det er helt valgfritt å ta i mot en kur mot nyrebekkenbetennelse. Tvangsmedisinering er like strengt ved somatisk som pykiatrisk sykdom.

[Gjest påsanna]

Men kjære deg det er da innlysende at et benbrudd er en skade og depresjon er en psykisk lidelse?

Ja nettopp!!!

Noe annet har jeg da aldri sagt. Jeg svarte på spm som ble stillt og det var svaret mitt!!!

Er det noe annet du ønsker og formidle kjæææææææære deg?

[Gjest xbellax]

Ja nettopp!!!

Noe annet har jeg da aldri sagt. Jeg svarte på spm som ble stillt og det var svaret mitt!!!

Er det noe annet du ønsker og formidle kjæææææææære deg?

Jeg bare synes det kanskje var noe unødvendig å diskutere det åpenbare, og istede fokusere på hvorfor man mener at psykisk og somatisk bør/ikke bør sidestilles.

[Bookworm]

Nei, jeg likestiller dem ikke fordi det ikke er likt. Det er to forskjellige ting.

Videre var spørsmålet om man burde ha samme rettigheter, ja det burde man.

Men; jeg mener en forutsetning for de rettighetene er at man aksepterer den behandlingen som tilbys.

''Men; jeg mener en forutsetning for de rettighetene er at man aksepterer den behandlingen som tilbys.''

Og det gjelder både ved fysiske og psykiske lidelser, så da er det jo sidestilt likevel da...

[Gjest påsanna]

Jeg bare synes det kanskje var noe unødvendig å diskutere det åpenbare, og istede fokusere på hvorfor man mener at psykisk og somatisk bør/ikke bør sidestilles.

Hvis du spørr om det åpenbare er det vel mest naturlig og få et åpenbart svar eller? Jeg kan vel ikke sitte og egentolke hva innleggskriver her vil frem til - folk spørr jo om så mye rart.

Dessuten er jeg relativt ny her og svarte tidlig på dette innlegget. Det er tydelig at dere andre kjenner innskriver fra før og derigjennom tolker dette annerledes enn meg - fordi dere er vant til at vedkommende spørr om en ting og mener noe annet. Eller mener noe jeg ikke ser som åpenbart.

Jeg bare svarte på det vedkommende spurte om (les spørsmålene) Og etter det har jeg blitt pirket på i hytt og gevær.

[frosken]

Fordi det er enklere å lyve på seg en psykisk lidelse enn en fysisk.

Nå snakker jeg IKKE om de som ER syke, men de som misbruker de gode ordningene vi har.

Det kan diskuteres hvorvidt det er lettest å lyve på seg angst og depresjon elller vond rygg. Begge deler er mulig. Leger kan ikke se hverkan fysisk eller psykisk smerte.

Kanskje er det et større problem at folk ikke blir trodd når de formidler smerte og at konstruktiv behandling kommer i gang for sent.

[Gjest xbellax]

Syns du psykiske lidelser er det samme som somatiske? Blir det akkurat det samme om man brekker beinet og må sykemeldes enn om man f.eks. har en depresjon?

Dette er spørsmålene dine. Hva er svaret ditt på de 2?

Her er mine svar:

Er psykiske lidelser det samme som somatiske? Nei, influensa er ikke det samme som en depresjon etcetc

Blir det det samme om man brekker benet og blir sykemeldt enn om man har en depresjon? Nei, selvsagt ikke.

Har de noen fellestrekk? (det spørr du ikke om). Ja alt defineres som sykdom eller lyte som gjør at du må motta behandling evnt sykemeldes for en periode.

Men kanskje du spørr om noe annet enn jeg leser i spørsmålene dine? Noe skjulte greier?

Kan du svare meg på hva du mener med dette: "Blir det det samme om man brekker benet og blir sykemeldt enn om man har en depresjon? Nei, selvsagt ikke. "

[Bookworm]

''Men legen bør selvfølgelig gjennom sin kompetanse og erfaring forsøke å se om du virkelig har behov for sykmelding eller om du kanskje bare har mangel på tiltakslyst og ønske om noen rolige dager, mens du kanskje har bedre av å jobbe.''

Det er det jeg mener, leger burde stille flere kontrollspørsmål - og kanskje sykemelde for én dag fremfor en uke. Når man kommer tilbake, spør hva man har gjort for å bli frisk osv.

Ikke sikker på hvor i diskusjonen jeg er nå, bare fant navnet ditt:-)

Kan vi snu litt på det? Hva med oss som har en fysisk sykdom... (jeg har som kjent fibromyalgi/ME) - jeg har tidligere hatt depresjon og mener selv jeg kjenner igjen symptomene på dette, i hvert fall på meg selv. Jeg går i sju år uten å få relevant hjelp, legen har hengt seg opp i at dette nok en gang er depresjon siden dette står i min journal fra tidligere. Han skriver ut antidepressiva og henviser til psykolog. Jeg godtar behandlingen en tid (for jeg kan ikke være 100 %sikker), men kjenner at dette ikke hjelper meg. Forsøker å jobbe, men holder i maks to-tre mnd før ny sykmelding er eneste utvei. Nye antidepressiva og henvisninger til samme psykolog.

Hvor lenge skal jeg godta en slik behandling fra legen, når jeg åpenbart kjenner at dette er helt feil, og legen har stilt feil diagnose? Utnytter jeg systemer om jeg nekter å ta mer antidepressiv, fordi jeg blir sykere av det pga bivirkninger?

Hva når legen pådytter meg en psykisk diagnose som jeg gjør alt jeg kan for å få legen til å forstå er feil, men han hører ikke på dette for "han vet best"??

[Gjest xbellax]

Hvis du spørr om det åpenbare er det vel mest naturlig og få et åpenbart svar eller? Jeg kan vel ikke sitte og egentolke hva innleggskriver her vil frem til - folk spørr jo om så mye rart.

Dessuten er jeg relativt ny her og svarte tidlig på dette innlegget. Det er tydelig at dere andre kjenner innskriver fra før og derigjennom tolker dette annerledes enn meg - fordi dere er vant til at vedkommende spørr om en ting og mener noe annet. Eller mener noe jeg ikke ser som åpenbart.

Jeg bare svarte på det vedkommende spurte om (les spørsmålene) Og etter det har jeg blitt pirket på i hytt og gevær.

"Syns du psykiske lidelser er det samme som somatiske? Blir det akkurat det samme om man brekker beinet og må sykemeldes enn om man f.eks. har en depresjon?"

Om du leser hovedinnlegget ser du at vedkommende ikke spør direkte om benbrudd er det samme som depresjon, han spør -blir- det det samme, hvorpå du svarer: "nei, benbrudd og depresjon er ikke det samme". Det er derfor jeg stusset, fordi vi vet jo alle at benbrudd er en fysisk skade, mens en depresjon er en sjelelig sykdom.

[Gjest påsanna]

Kan du svare meg på hva du mener med dette: "Blir det det samme om man brekker benet og blir sykemeldt enn om man har en depresjon? Nei, selvsagt ikke. "

Jeg mener det jeg sier og har gjentatt til det kjedsommelige i denne linken. Nei det er ikke det samme! Det ene er sykemelding pga av et benbrudd - det andre pga en depresjon. 2 ulike lidelser/lyter/skader - 2 ulike behandlingsformer. I det ene tilfellet, benbrudd blir man som regel sykemeldt i en kortere peridode avhengig av hva man arbeider med. Ved depresjoner blir man sykemeldt hvis man ikke evner og arbeide. Fungerer man til en viss grad kan man være i arbeid, det kan til og med være bedre enn og være sykemeldt.

Det finnes ingen likheter - sammenfallende trekk ved disse 2 tingene. De er rett og slett ikke sammenlignbare hverken når det kommer til hvordan de oppleves eller behandles.