Er det frekt å spørre hvor en kommer fra?

[Liliaceae]

*rister på hodet av deg*

Ingen sier at ungene ikke skal vite hvor de ble født. Og poenget er jo at en god del av mennesker med mørk hud ble født i Norge.

Diskusjonen her er at de ikke nødvendigvis ønsker å legge ut om det til kreti og pleti.

Hvis du ser noen i rullestol, er det første du spør om hva som skjedde med dem?

Alle vet jo at man har andre aner enn norske, dersom huden er mørk. Enten er man adoptert, har flyttet hit som innvandrer/asylsøker o.l., giftet seg med en nordmann, har foreldre eller besteforeldre som flyttet hit i sin tid osv...

Dersom det er sårbart å snakke om sin opprinnelse, så forstår man det raskt ut fra samtalen, både på kroppsspråk og at svarene er litt korte, vedkommende velger kortversjonen og breier ikke ut og forklarer en hel masse..

Da kan man heller velge å trekke seg litt tilbake, for å vise at man tar hensyn og vanlig normal høflighet.

Men, at man ikke skal få lov til å spørre av nysgjerrighet eller uvitenhet, vil bare bidra til å skape _mer_ rasisme, fordi folk gjerne uansett vil anta og tro ting om andre mennesker.

Og da vil gjerne antagelsene fremfor alt være helt gale, samt at de kan nøre under negative fordommer;

Han så litt sjuskete og møkkete ut, han har helt sikkert ikke jobb, og går på trygd... Også attpåtil utnytter han "Ola" og "Kari" og lar barnet sitt være hos de hele dagen!

Mens han faktisk hadde tatt seg fri fra jobb for å pusse opp hjemme, og var innom felles bekjente for å hente barnet sitt som ble passet av dem fordi det var planleggingsdag i barnehagen. For eksempel.

[Gjest segunda]

Du er født på Island! Jeg vet at det finnes forskjellige dialekter tom på Island!

Tror ikke at du er islending:(

Det finnes ikke forskjellige dialekter på Island. Der tar du helt feil.

Hva du tror og ikke tror er likegyldig for meg.

[Gjest segunda]

Jeg tenkte å si at landet ditt ikke har dialekter, men kom ikke så langt. ) Var der for noen år siden og han som var turleder var veldig språkkyndig. Husker vi lå i et basseng og utvekslet gloser. ) Mulig han ble litt lei av meg for jeg lurte på hva alt mulig het på ditt språk! )

Landet hvor jeg er født og oppvokst har ikke dialekter, men språket er vakkert;-)

[Lillemus]

Landet hvor jeg er født og oppvokst har ikke dialekter, men språket er vakkert;-)

Jeg vet - jeg har vært der to ganger og drar mer enn gjerne tilbake igjen. )

[hidi, the scorpion]

Du skrev: ''Alle land i verden har dialekter! ''

Så da har de altså ikke det.

Siden 75% av befolkningen i Singapore er kinesere, så har vel de med seg dialekter...

[hidi, the scorpion]

Det finnes ikke forskjellige dialekter på Island. Der tar du helt feil.

Hva du tror og ikke tror er likegyldig for meg.

Da tror jeg deg på det;)

Var bare så sikker på at de nord på Island, snakket annerledes enn de i Reykjarvik.

[Gjest segunda]

Da tror jeg deg på det;)

Var bare så sikker på at de nord på Island, snakket annerledes enn de i Reykjarvik.

Det er en liten forskjell på uttale slik at det er ofte mulig å høre om det er folk fra sør eller nord, men det handler ikke om dialekter. Det er hardere språk i nord, mens de sørpå snakker softere.

[Gjest høstløv]

Det er en liten forskjell på uttale slik at det er ofte mulig å høre om det er folk fra sør eller nord, men det handler ikke om dialekter. Det er hardere språk i nord, mens de sørpå snakker softere.

Da blir det jo dialekt.

[hidi, the scorpion]

Jeg vet om de ulike språkene :-)

Men dialekter innenfor de ulike språkene i Kina har jeg dessverre manglende kunnskaper om. regner derimot med at den stor hidi bør opplyse oss siden det var hun som brakte Kina på banen.

Det kan jeg vet du;)))

''Dialektforhold

Selv om forskjellene mellom mange kinesiske dialekter er minst like store som mellom norsk og tysk, er det ikke vanlig å regne dem som ulike språk, da talerne av disse dialektene regner seg som ett folk med felles kultur og felles skriftspråk. Det er imidlertid ikke tilfelle, slik det av og til hevdes, at forskjellene mellom kinesiske dialekter i hovedsak begrenser seg til uttaleforskjeller. Forskjellene innen grammatikk og ordforråd er også betraktelige.

Nordlige dialekter

Det er vanlig å regne med to hovedgrupper av kinesiske dialekter, de nordlige og de sørlige. De nordlige dialektene, kalt mandarin, tales av flest mennesker og har sin hovedutbredelse i området nord for elven Chang Jiang samt Sørvest-Kina (Sichuan og Yunnan). Dette dialektområdet er relativt homogent, slik at folk fra ulike deler av området langt på vei kan forstå hverandre.

De sørlige dialektene har sin hovedutbredelse sør for Chang Jiang. De er svært heterogene og inndeles vanligvis i seks undergrupper: wu (området rundt Shanghai), gan (Jiangxi), xiang (Hunan), kantonesisk (Guangdong, Guangxi), min (Fujian og Taiwan) og hakka (spredt over store deler av Sør-Kina). Noen skiller ut de tre første som en egen gruppe mellom nordlige og sørlige dialekter, fordi de har trekk fra begge. Selv innen hver undergruppe finnes så store forskjeller at dialekten i én bygd kan være uforståelig for folk fra nabobygda. Dette gjelder særlig min-dialekten, som deles inn i sør-min (hokkien) og nord-min. Selv innen sør-min er dialektforskjellene så store at folk fra ulike områder ikke forstår hverandre.

Standard kinesisk skrift og uttale bygger hovedsakelig på Beijing-dialekten (mandarin). Skriftspråket i Hong Kong er det samme som i Kina for øvrig og bygger altså også på Beijing-dialekten. Her bygger imidlertid uttalen på kantonesisk dialekt og kan kun forstås av dem som behersker kantonesisk. At ett og samme skriftspråk uttales på vidt forskjellige måter, er mulig fordi kinesiske skrifttegn ikke gjengir uttalen direkte. I Hong Kong finnes videre en omfattende kantonesisk populærlitteratur, som benytter seg av egne kantonesiske ord, tegn og grammatiske konstruksjoner, og knapt er forståelig for kinesere fra andre områder. Det finnes også dialektlitteratur på andre dialekter, især wu, men ingen annen sørlig dialekt har en så sterk kulturell identitet som kantonesisk.''

[hidi, the scorpion]

Da blir det jo dialekt.

Ikke helt;

''Enda ett argument som styrker at det er vår nasjonale litteratur og bøkene på vårt språk, som har vedlikeholdt språket vårt, er at vi har et og det samme språket i alle landsdelene; vi kjenner likevel spesielle språkforskjeller fra de forskjellige områdene, både i navn på ulike ting og i uttale, men vi kan ikke snakke om disse mindre forskjellene som spesielle språk for områder, fjorder eller daler, slik som vi kjenner til i andre land og særlig hos våre frendenasjoner. ''

[Gjest høstløv]

Ikke helt;

''Enda ett argument som styrker at det er vår nasjonale litteratur og bøkene på vårt språk, som har vedlikeholdt språket vårt, er at vi har et og det samme språket i alle landsdelene; vi kjenner likevel spesielle språkforskjeller fra de forskjellige områdene, både i navn på ulike ting og i uttale, men vi kan ikke snakke om disse mindre forskjellene som spesielle språk for områder, fjorder eller daler, slik som vi kjenner til i andre land og særlig hos våre frendenasjoner. ''

''vi kjenner likevel spesielle språkforskjeller fra de forskjellige områdene, både i navn på ulike ting og i uttale, ''

Slike forskjeller vil jeg kalle dialekter.

[Dorthe]

Det er en liten forskjell på uttale slik at det er ofte mulig å høre om det er folk fra sør eller nord, men det handler ikke om dialekter. Det er hardere språk i nord, mens de sørpå snakker softere.

Men hvor forskjellig er islandsk fra norrønt? Er det like forskjellig som norsk og norrønt? Og hvor stor forskjell er det på islandsk og språket de snakker på Færøyene?

[Gjest som gresk for enkelte faktisk]

Men hvor forskjellig er islandsk fra norrønt? Er det like forskjellig som norsk og norrønt? Og hvor stor forskjell er det på islandsk og språket de snakker på Færøyene?

'' Og hvor stor forskjell er det på islandsk og språket de snakker på Færøyene?''

Den er overveldende stor faktisk.

[Gjest samme som nedenfor]

Men hvor forskjellig er islandsk fra norrønt? Er det like forskjellig som norsk og norrønt? Og hvor stor forskjell er det på islandsk og språket de snakker på Færøyene?

''Og hvor stor forskjell er det på islandsk og språket de snakker på Færøyene?''

ps. Språket vi snakket heter færøysk

[Gjest samme som nedenfor]

Men hvor forskjellig er islandsk fra norrønt? Er det like forskjellig som norsk og norrønt? Og hvor stor forskjell er det på islandsk og språket de snakker på Færøyene?

ps2.

Og som vi fortsatt snakker selvsagt ))

[Sør]

''Poenget er mer at hvis man antar noen ikke er norsk fordi de ikke har hvit hud (altså, underforstått at bare nordmenn har hvit hud) så legger man opp til en "oss og dem" situasjon.''

Vel, så lenge man møter folk vennlig og "gir litt av seg selv", og gjerne viser interesse for de også, så tror jeg det i seg selv vil bidra til at tankegangen "oss-dem" vil viskes ut. Å ikke lage det til noe tema, rett og slett.

Det er jo klart at det er større sjanse for at man blir betraktet som utlending, dersom hudfargen er mørk. Jeg kan egentlig ikke skjønne at det er så galt, egentlig. Det hender jeg spør andre selv, rett og slett fordi jeg er nysgjerrig.

Jeg er mørk selv, og forstår da at folk kan ta feil og tro jeg er innvandrer for eksempel. Kunne ikke falt meg inn å bli fornærmet for det. Da er det jo bare å forklare hvordan det henger sammen.

Vi er alle mennesker og mennesker kan ta feil, si gale ting eller opptre litt underlig noen ganger. Så lenge det ikke er ondskapsfullt, tar jeg det ikke til meg.

Å vise raushet tror jeg man kommer langt med. I alle fall har jeg bare positive opplevelser med det. Men jeg kan skrive under på at jeg har fått mange rare spørsmål, kommentarer og folk har oppført seg merkelig, fordi de ikke trodde jeg var "norsk"...

Spesielt i utlandet er det vanskelig å få folk til å skjønne at jeg er norsk, fordi "alle" nordmenn er jo lyse i huden...

Men, pytt, pytt, blir jeg ikke trodd er det jo ikke mitt problem. De felles jo bare av egne fordommer og innsnevret syn på ting.

Jeg er like lykkelig uansett hva disse perifere menneskene måtte tro.

Hei,

Selvsagt er det fint hvis du ønsker å snakke/forklare, men hva hvis du ikke likte å snakke om det? Altså, slik som hun som skrev artikkelen i TheGuardian. Det er selvsagt ikke noe galt å være "fra utlandet", men det er galt hvis man får "3. grads forhør" om hva dine foreldre gjorde, og hvor, hver gang man går i butikken.

En (svart) venninne av meg var i supermarkedet i Danmark, og da kom det en eldre dame opp til henne. Den eldre damen kjørte pekefingeren rett inn i magen hennes (slik at det gjorde vondt), konstaterte "Du er neger, du!", og vandret fornøyd videre i supermarkedet.

Med vennlig hilsen

[Gjest verinoca]

''Kina?? Du, jeg aner ikke. Men kan du ved å høre på uttalen avgjøre hvorvidt en person kommer fra Yuzhong eller Xinghai?''

At vi ikke hører forskjeller på kinesiske dialekter (eller språk) tilsier vel ikke at det ikke er forskjeller?

Jeg har vel en følelse av at hidi tok fram Kina for å "bevise" hvor liten kunnskap jeg har innen språk. ;-)

[Gjest verinoca]

Hva slags informasjon vil du ha? Hvor mange språk og dialekter det finnes i Kina?

Ja, det var jo du som ville sjekke om jeg kunne dette. Og det kan jeg ikke, så du får opplyse meg. :-)

[Gjest verinoca]

Det kan jeg vet du;)))

''Dialektforhold

Selv om forskjellene mellom mange kinesiske dialekter er minst like store som mellom norsk og tysk, er det ikke vanlig å regne dem som ulike språk, da talerne av disse dialektene regner seg som ett folk med felles kultur og felles skriftspråk. Det er imidlertid ikke tilfelle, slik det av og til hevdes, at forskjellene mellom kinesiske dialekter i hovedsak begrenser seg til uttaleforskjeller. Forskjellene innen grammatikk og ordforråd er også betraktelige.

Nordlige dialekter

Det er vanlig å regne med to hovedgrupper av kinesiske dialekter, de nordlige og de sørlige. De nordlige dialektene, kalt mandarin, tales av flest mennesker og har sin hovedutbredelse i området nord for elven Chang Jiang samt Sørvest-Kina (Sichuan og Yunnan). Dette dialektområdet er relativt homogent, slik at folk fra ulike deler av området langt på vei kan forstå hverandre.

De sørlige dialektene har sin hovedutbredelse sør for Chang Jiang. De er svært heterogene og inndeles vanligvis i seks undergrupper: wu (området rundt Shanghai), gan (Jiangxi), xiang (Hunan), kantonesisk (Guangdong, Guangxi), min (Fujian og Taiwan) og hakka (spredt over store deler av Sør-Kina). Noen skiller ut de tre første som en egen gruppe mellom nordlige og sørlige dialekter, fordi de har trekk fra begge. Selv innen hver undergruppe finnes så store forskjeller at dialekten i én bygd kan være uforståelig for folk fra nabobygda. Dette gjelder særlig min-dialekten, som deles inn i sør-min (hokkien) og nord-min. Selv innen sør-min er dialektforskjellene så store at folk fra ulike områder ikke forstår hverandre.

Standard kinesisk skrift og uttale bygger hovedsakelig på Beijing-dialekten (mandarin). Skriftspråket i Hong Kong er det samme som i Kina for øvrig og bygger altså også på Beijing-dialekten. Her bygger imidlertid uttalen på kantonesisk dialekt og kan kun forstås av dem som behersker kantonesisk. At ett og samme skriftspråk uttales på vidt forskjellige måter, er mulig fordi kinesiske skrifttegn ikke gjengir uttalen direkte. I Hong Kong finnes videre en omfattende kantonesisk populærlitteratur, som benytter seg av egne kantonesiske ord, tegn og grammatiske konstruksjoner, og knapt er forståelig for kinesere fra andre områder. Det finnes også dialektlitteratur på andre dialekter, især wu, men ingen annen sørlig dialekt har en så sterk kulturell identitet som kantonesisk.''

Så flink du er å Google! :-)

[Liliaceae]

Hei,

Selvsagt er det fint hvis du ønsker å snakke/forklare, men hva hvis du ikke likte å snakke om det? Altså, slik som hun som skrev artikkelen i TheGuardian. Det er selvsagt ikke noe galt å være "fra utlandet", men det er galt hvis man får "3. grads forhør" om hva dine foreldre gjorde, og hvor, hver gang man går i butikken.

En (svart) venninne av meg var i supermarkedet i Danmark, og da kom det en eldre dame opp til henne. Den eldre damen kjørte pekefingeren rett inn i magen hennes (slik at det gjorde vondt), konstaterte "Du er neger, du!", og vandret fornøyd videre i supermarkedet.

Med vennlig hilsen

''Stranger: Where are you from? [Translation: You look a bit brown. Why are you brown?]

Me: London.

Stranger: No, where are you really from?''

Her ville jeg f.eks. ha svart: Jeg kommer fra London, men min far er født i X og min mor er født i Y. Noe mer ønsker jeg ikke å si om den saken.

Så kan man vise med kroppsspråk at man ikke er så interessert i videre samtale..

Da ville spørsmålsstilleren ha fått svar på sitt spørsmål.

Og man hadde imøtekommet dette, uten å gå på akkord med seg selv.