Gruer meg til resten av livet.

[Mrs D]

Være den beste utgaven av seg selv som man klarer!

 

Det er et godt mål å ha.

[Mrs D]

Det er slik jeg har forstått det også. Takk for at du deler din historie, det gir meg en form for trygghet å vite at noen forstår.

Bare hyggelig. Du er ikke alene om å ha det sånn skjønner du.

[Toga]

Hvem er det som betaler for at du går hjemme alene i år etter år? De som jobber og betaler skatt... Hvis alle bare kunne bestemt seg for at de ville heller bli forsørget av NAV enn å jobbe så hadde vi ikke hatt en velferdsstat mer.

Hvem tror du det er som må betale for det? Igjen, skattebetalerne...

Takk for informasjonen. Ikke bare er de late og umoralske, de er også tilbakestående.

[Toga]

Kjenner ingen trygda mennesker jeg mener ikke fortjener det, men selv er jeg veldig misfornøyd med situasjonen. Jeg ville gjort så mye mer. Det har egentlig mest med hva jeg "klarer" å gjøre. Jeg kunne gjort alle disse tingene med trygden. Dette bør man skille på.

[Gjest Ladytron]

Takk for informasjonen. Ikke bare er de late og umoralske, de er også tilbakestående.

Det er helt greit at vi er uenige, men du trenger ikke å tolke alt i verste mening.

 

Jeg ga noen grunner for at jeg synes at det er viktig at flest mulig er i arbeid, så får eventuelt andre mene noe annet. Er enig i at alle som er for syke til å jobbe bør få hjelp av NAV, men den vurderingen bør man overlate til kyndig helsepersonell.

 

Det er sikkert mange vanskelige utfordringer ved å ha asperger, men jeg synes ikke synd på slabbedask for at han har fri hver dag og kan styre tiden sin som han selv vil.

[Toga]

Det er helt greit at vi er uenige, men du trenger ikke å tolke alt i verste mening.

 

Jeg ga noen grunner for at jeg synes at det er viktig at flest mulig er i arbeid, så får eventuelt andre mene noe annet. Er enig i at alle som er for syke til å jobbe bør få hjelp av NAV, men den vurderingen bør man overlate til kyndig helsepersonell.

 

Det er sikkert mange vanskelige utfordringer ved å ha asperger, men jeg synes ikke synd på slabbedask for at han har fri hver dag og kan styre tiden sin som han selv vil.

 

Men det er en opplagt stråmann når du mener det er viktig at flest mulig er i arbeid, og så sier "så får eventuelt andre mene noe annet". Og da arresterer jeg deg på det, for det syns jeg er urimelig.

 

Nei, vi er ikke uenige i at flest mulig burde vært i arbeid. Det er heller ingen andre her som har sagt noe slikt. Det som går igjen av uttalser her, er at man opplever arbeidslivet som tortur, og at man i en moderne verden har ressurser til å unngå tortur.

[slabbedask]

Hvem er det som betaler for at du går hjemme alene i år etter år? De som jobber og betaler skatt...Hvis alle bare kunne bestemt seg for at de ville heller bli forsørget av NAV enn å jobbe så hadde vi ikke hatt en velferdsstat mer.

 

Nå er jo ikke det noe en bare kan bestemme seg for selv, da.

 

Det er ingen som har sagt at du må ha det kjipt når du sitter hjemme alene. Aktiviser deg selv litt da, gjør noe kjekt.

 

 

Prøver så godt man kan. Men det er ikke lett når man ikke har noe å gå til, ikke har venner og ikke kjenner noen, sliter med angst og depresjon, og stort sett har mest lyst til å holde sengen.

 

Det er ikke rart at de av oss som er innstilt på å jobbe og betale skatt reagerer på at andre, som har klart å jobbe fulltid i mange år, plutselig finner ut at nå er det nok og de skal aldri mer jobbe.

 

 

Ting kan faktisk endre seg.

 

For all del, er man for syk til å jobbe (noe jeg har forstått at du er slabbedask), så er man for syk til å jobbe. Men hvis man har klart å jobbe fulltid i mange år, så mener jeg at man bør kunne vurdere andre alternativer (f.eks. redusert eller tilrettelagt arbeid) og lytte til helsepersonell sin vurdering.

 

 

Vel, hvis jeg hadde fått tilbud om noe virksom behandling så kanskje jeg kunne gjort det jeg og. Hvem vet. Men jeg er visst gitt opp av både leger og NAV.

Endret 26. mars 2015 av slabbedask

[slabbedask]

Det er sikkert mange vanskelige utfordringer ved å ha asperger, men jeg synes ikke synd på slabbedask for at han har fri hver dag og kan styre tiden sin som han selv vil.

 

Synd på meg er det ikke (selv om jeg har mer enn "bare" AS), men det er ikke spesielt "morsomt" å ha fri hver dag og bare gå rundt hjemme og surre. Det er faktisk både ganske kjedelig, og meningsløst.

Endret 26. mars 2015 av slabbedask

[Madelenemie]

Det er nok mange som føler at livet bare består av jobbing til tider. I hvert fall når en har barn i tillegg. Det er jo derfor alle gleder seg til helga.

 

Men jeg vet ikke hvordan du har det. Synes bare det oser av vil ikke, vil ikke, vil ikke .

 

Du får først vente å se om du får noen diagnose nå da og får du ikke det, så må du nok belage deg på å jobbe.

Hei!

 

Jeg pleide ikke glede meg til ferier og helger, syns hverdager og daglige rutiner var bedre.

 

Nå har jeg blitt mer vant til det med å ha fri i helger og ferier, det hjalp å snakke om det, merkelig...men det gjorde det.

 

Min psykiater og jeg snakket om hvor vanskelig det er å gjøre noe annet, med alle overganger, og etter hvert begynte jeg å like bedre , ikke endringer, men takle overgangene litt bedre, og dermed gradvis like helger og ferier bedre.

Det som er krevende med helger er at når man har fri lørdag og driver og venner seg til det, så plutselig er det søndag kveld, også mandag er det noe helt nytt:-( Men det hjelper å tenke på at sånn er systemet.

 

Jeg merker det med barna også, bare vi snakker om endringen og forbereder oss på den, går alt bedre.

Og ikke minst er det kun den første uken av sommerferie som er komplisert, så venner man seg og kommer i feriemodus, men jeg gleder meg alltid til hverdagen, det er så fint å gjøre det samme hver dag, smøre matpakker, sette på vaskemaskin og tørketrommel, mate dyrene og helst kjøre hjemmefra kl 08.00 

 

Nå gjør jeg ikke det siste og det savner jeg, men jeg prøver ha gode rutiner likevel, men liker bedre helt faste rutiner.

[Gjest Ladytron]

Men det er en opplagt stråmann når du mener det er viktig at flest mulig er i arbeid, og så sier "så får eventuelt andre mene noe annet". Og da arresterer jeg deg på det, for det syns jeg er urimelig.

 

Nei, vi er ikke uenige i at flest mulig burde vært i arbeid. Det er heller ingen andre her som har sagt noe slikt. Det som går igjen av uttalser her, er at man opplever arbeidslivet som tortur, og at man i en moderne verden har ressurser til å unngå tortur.

Jeg mener ikke at alle dere (eller noen av dere, for den saks skyld) mener noe annet enn meg. Det jeg prøver å få fram er at andre kan mene noe annet enn meg. Det er en vesensforskjell mellom de to tingene.

 

Jeg synes ikke at folk bør ha jobber hvor de opplever arbeidslivet som tortur, men selv om man har hatt en jobb som opplevdes som tortur så betyr ikke det at alle jobber nødvendigvis vil oppleves slik. Man må prøve seg fram til man finner ut hva som går eller ikke går, ikke gi opp for tidlig.

Endret 26. mars 2015 av Ladytron

[Madelenemie]

Synd på meg er det ikke (selv om jeg har mer enn "bare" AS), men det er ikke spesielt "morsomt" å ha fri hver dag og bare gå rundt hjemme og surre. Det er faktisk både ganske kjedelig, og meningsløst.

Hei!

 

Sånn føler jeg det også, kjedelig å gå hjemme.

 

Nå syns jeg i tillegg situasjonen nå er forferdelig mye mer slitsom enn å jobbe/studere,

 

nå som ingen dag er helt lik, bare det blir jeg mentalt sliten av.

[Gjest Ladytron]

Synd på meg er det ikke (selv om jeg har mer enn "bare" AS), men det er ikke spesielt "morsomt" å ha fri hver dag og bare gå rundt hjemme og surre. Det er faktisk både ganske kjedelig, og meningsløst.

Nei, når man sliter med angst og depresjon så høres det ikke noe greit ut. Er det ikke noe spesielt som gjør deg glad, som du kunne gjort mer av? Kanskje du kunne prøvd å melde deg inn i en interesseforening eller noe sånt? Da treffer man litt folk også.

 

Jeg tenker på alle de tingene jeg kunne ha gjort hvis jeg hadde fri hele dagen, alt jeg kunne lært og opplevd, uten å bli presset så mye av ytre krav og forventninger. Men hvis jeg hadde hatt en dårlig periode psykisk så hadde det nok ikke blitt helt som jeg ser det for meg.

[Madelenemie]

Jeg mener ikke at alle dere (eller noen, for den saks skyld) mener noe annet enn meg. Det jeg prøver å få fram er at andre kan mene noe annet enn meg. Det er en vesensforskjell mellom de to tingene.

 

Jeg synes ikke at folk bør ha jobber hvor de opplever arbeidslivet som tortur, men selv om man har hatt en jobb som opplevdes som tortur så betyr ikke det at alle jobber nødvendigvis vil oppleves slik. Man må prøve seg fram til man finner ut hva som går eller ikke går, ikke gi opp for tidlig.

Hei!

 

Ja men for mange med autisme så er det såpass få arbeidsplasser som er tilpasset i Norge, det å ha asperger eller høytfungerende autisme.

 

I Danmark er det langt flere, man får også tilrettelegging spesielt for sin autisme ved alle universiteter i Danmark, mot i Norge, feks kun ved høyskolen i Oslo.

 

Min mann og jeg har bestemt at våre barn med autisme skal både klare sine utdanninger og komme i arbeide,

men det krever en stor innsats av oss som foreldre, da samfunnet har en lang vei å gå, før de ser ressursene vi med autisme innehar, og tilretteleggingen vi trenger, som enda ikke er vanlig/kjent/satt i system.

 

Ikke alle har en forelder med autisme, som har som livsmål, at det som ikke fantes av tilrettelegging for meg, skal mine barn få!

De fins, foreldre, som "ofrer" alt for barna, men det er så krevende at jeg ikke syns man verken kan forvente det, eller basere seg på det.

 

Så lenge samfunnet er så lite tilpasset, nå skriver jeg, lite autismevennlig, vi får ikke en gang enkel tilrettelegging ved universitetene så vil menneskelig arbeidsinnsats og mange ressurser gå tapt, At mine barn med autisme lykkes er fordi de har to foreldre som "sloss" for dem.

Som grunnleggeren av spesialitene, i Danmark, en far som satte seg samme mål: aldri skal min sønn ikke få jobb!

 

Oppsummert: Vi med autisme trenger bedre tilrettelegging i utdanning og arbeidsliv, ikke alle har familie som står på og sloss for en fra man er 3 år.

[Gjest Ladytron]

Hei!

 

Ja men for mange med autisme så er det såpass få arbeidsplasser som er tilpasset i Norge, det å ha asperger eller høytfungerende autisme.

 

I Danmark er det langt flere, man får også tilrettelegging spesielt for sin autisme ved alle universiteter i Danmark, mot i Norge, feks kun ved høyskolen i Oslo.

 

Min mann og jeg har bestemt at våre barn med autisme skal både klare sine utdanninger og komme i arbeide,

men det krever en stor innsats av oss som foreldre, da samfunnet har en lang vei å gå, før de ser ressursene vi med autisme innehar, og tilretteleggingen vi trenger, som enda ikke er vanlig/kjent/satt i system.

 

Ikke alle har en forelder med autisme, som har som livsmål, at det som ikke fantes av tilrettelegging for meg, skal mine barn få!

De fins, foreldre, som "ofrer" alt for barna, men det er så krevende at jeg ikke syns man verken kan forvente det, eller basere seg på det.

 

Så lenge samfunnet er så lite tilpasset, nå skriver jeg, lite autismevennlig, vi får ikke en gang enkel tilrettelegging ved universitetene så vil menneskelig arbeidsinnsats og mange ressurser gå tapt, At mine barn med autisme lykkes er fordi de har to foreldre som "sloss" for dem.

Som grunnleggeren av spesialitene, i Danmark, en far som satte seg samme mål: aldri skal min sønn ikke få jobb!

 

Oppsummert: Vi med autisme trenger bedre tilrettelegging i utdanning og arbeidsliv, ikke alle har familie som står på og sloss for en fra man er 3 år.

Det er bra at barna dine har deg.

Det er dumt at dere med autisme ikke får bedre tilrettelegging i skolegang og arbeidsliv. Vi får håpe det blir mer av det framover.

 

Jeg leste at det var noen bedrifter i Oslo som satset på ansatte i autismespekteret, det virket veldig bra

[Madelenemie]

Det er bra at barna dine har deg.

Det er dumt at dere med autisme ikke får bedre tilrettelegging i skolegang og arbeidsliv. Vi får håpe det blir mer av det framover.

 

Jeg leste at det var noen bedrifter i Oslo som satset på ansatte i autismespekteret, det virket veldig bra

 

Ja feks Unicus, er vel kun de, og det er få arbeidsplasser dessverre.

 

Også en fotoredigeringbedrift, jeg leste meg syns konseptet virket litt rotete.

 

Men unicus er supert:-) håper på flere sånne. Man får vanlige lønnsvilkår, men jobber mer skjermet og selvsagt er det ikke noe stress ang det sosiale.

 

Våre barn vil nok klare seg godt innenfor det normale arbeidsliv, men veien dit, har krevd sine to foreldre!

I tillegg har jeg "krevd" at barna fikk hjelp til tross for deres høyere funksjonsnivå, av barnehabilitering og autisme-kompetansesenter. Det har tidvis vært litt vanskelig, da barna er på et høyere nivå, enn de barna de stort sett jobber med.

 

Men det er mye de har fått hjelp med der, som har vært viktig, feks lære om andre mennesker, det er ikke så mye jeg kan hjelpe de med på det området, så jeg syns det er flott det de har hjulpet dem med. De har gått igjennom ulike autismeprogrammer, da de husker bra, trenger ikke ting gjentas, de lærer fort og er flinke teoretisk.

 

Feks har de lært om tilpassning, om NT mennesker, og hva de liker og ikke liker, forklaringer på hva man gjør i de mellommenneskelige rellasjoner osv... dette er utrolig viktig når man tross alt skal leve og virke i en NT-verden. Jeg fikk jo selv hjelp med alt det der av min psykiater, så jeg og de trenger hjelpen

[Trine]

Jeg mener ikke at alle dere (eller noen av dere, for den saks skyld) mener noe annet enn meg. Det jeg prøver å få fram er at andre kan mene noe annet enn meg. Det er en vesensforskjell mellom de to tingene.

 

Jeg synes ikke at folk bør ha jobber hvor de opplever arbeidslivet som tortur, men selv om man har hatt en jobb som opplevdes som tortur så betyr ikke det at alle jobber nødvendigvis vil oppleves slik. Man må prøve seg fram til man finner ut hva som går eller ikke går, ikke gi opp for tidlig.

 

Så hvor mange forskjellige yrker og arbeidsplasser skal man prøve før man kan innse at det ikke fungerer?

[slabbedask]

Nei, når man sliter med angst og depresjon så høres det ikke noe greit ut. Er det ikke noe spesielt som gjør deg glad, som du kunne gjort mer av? 

 

Det er det, men det er ikke så lett når konsetrasjon og hukommelse ikke fungerer som det skal.

 

Kanskje du kunne prøvd å melde deg inn i en interesseforening eller noe sånt? Da treffer man litt folk også.

 

 

Det kunne man (hvis det finnes slike her), men det er litt problematisk når man bare blir stresset og sliten av å forholde seg til andre folk i RL. Det skal ikke være lett. (noe sånt).

[Gjest Ladytron]

Så hvor mange forskjellige yrker og arbeidsplasser skal man prøve før man kan innse at det ikke fungerer?

Det tror jeg ikke det finnes noe fasitsvar på. Synes du fikk noen gode tips her om at du for eksempel kunne ha jobbet med dyr, siden det er den store interessen din, og at å jobbe ikke nødvendigvis innebærer 100% stilling. Men virker ikke som om du har noen andre tanker rundt arbeidslivet enn "orker ikke mer".

 

Jeg synes, som andre har påpekt, at det oser "vil ikke, vil ikke, vil ikke" fra deg. Du har sikkert 1000 grunner for at du ikke kan jobbe, men bare en for at du kan (økonomi).

 

Hva som blir utfallet vil vel tiden vise.

[Gjest Ladytron]

Det er det, men det er ikke så lett når konsetrasjon og hukommelse ikke fungerer som det skal.

 

 

Det kunne man (hvis det finnes slike her), men det er litt problematisk når man bare blir stresset og sliten av å forholde seg til andre folk i RL. Det skal ikke være lett. (noe sånt).

Håper det blir bedre for deg snart, ikke noe kjekt å ha det slik.

 

Ønsker du venner i RL? Tror man kan få et godt liv selv om man tilbringer mye tid alene, hvis det er det man trives med og er innstilt på.

[Trine]

Det tror jeg ikke det finnes noe fasitsvar på. Synes du fikk noen gode tips her om at du for eksempel kunne ha jobbet med dyr, siden det er den store interessen din, og at å jobbe ikke nødvendigvis innebærer 100% stilling. Men virker ikke som om du har noen andre tanker rundt arbeidslivet enn "orker ikke mer".

 

Jeg synes, som andre har påpekt, at det oser "vil ikke, vil ikke, vil ikke" fra deg. Du har sikkert 1000 grunner for at du ikke kan jobbe, men bare en for at du kan (økonomi).

 

Hva som blir utfallet vil vel tiden vise.

 

Jeg kan ikke jobbe med dyr fordi jeg ikke kan ha en jobb hvor jeg må gå og stå, fortell meg et yrke hvor man kan jobbe med dyr uten å belaste føttene. Men for all del, om noen kommer hjem til meg og vasker, handler og lager mat så kan jeg jobbe et par timer pr. dag.