På butikken idag

[Gjest togli]

Forskjellen på deg og enkelte andre, er at for deg hjelper det å ta seg sammen og ikke overspise. Du kan ikke argumentere for at det ikke er biologiske forskjeller ved å benytte bare deg selv som eksempel.

Jeg har det som deg, jeg er forholdsvis slank, og vet hva jeg må gjøre for å holde meg slik. Men mannen min har det ikke på samme måte. Vi kan spise det samme og han legger på seg eller forblir på samme vekt, mens jeg holder meg eller går ned. For meg virker det ganske urimelig at han får kommentarer om vekten sin og kostholdet sitt, mens jeg får ros for å være slank, når vi faktisk har det samme kostholdet. Forskjellene er biologi.

Enig med deg i at genene ofte spiller en stor rolle, men likevel er det utrolig mange overvektige som ikke selv skjønner at de spiser for mye og beveger seg for lite...

Angående genene, beskriver du det samme "problemet" som mannen min og jeg har også. Jeg tør påstå at jeg spiser endel mer enn han. Han spiser helt normalt og ganske sunt, men vekta er nok litt i overkant av den den burde være. Jeg spiser omtrent hva som helst uten å legge på meg.

På den annen side er jeg en mye mer effektiv type når jeg skal gjøre noe. jeg stresser rundt som en tulling (iflg. gubben..) og styrer og ordner. Han tar alt mye mer med ro. Innimellom tipper det omtrent over for effektive meg når han f.eks. skal ta ut av oppvaskmaskinen. Han tar ut et og et fat, rolig, mens han ser litt ut av vinduet og sjekker mobilen osv osv.. hadde aldri jeg klart iallefall! ;o)

Jeg tenker jo da at selv om kostholdet vårt er ganske likt, så forbruker jeg mer energi i det daglige?

[Gjest KariKruskakli]

Forskjellen på deg og enkelte andre, er at for deg hjelper det å ta seg sammen og ikke overspise. Du kan ikke argumentere for at det ikke er biologiske forskjeller ved å benytte bare deg selv som eksempel.

Jeg har det som deg, jeg er forholdsvis slank, og vet hva jeg må gjøre for å holde meg slik. Men mannen min har det ikke på samme måte. Vi kan spise det samme og han legger på seg eller forblir på samme vekt, mens jeg holder meg eller går ned. For meg virker det ganske urimelig at han får kommentarer om vekten sin og kostholdet sitt, mens jeg får ros for å være slank, når vi faktisk har det samme kostholdet. Forskjellene er biologi.

Kan det være noen forskjell på aktivitetsnivået deres?

Du kan vel ikke vite med sikkerhet at dere putter like mye i munnen gjennom dagen. Dere er vel ikke sammen hele tiden?

[Gjest det tror jeg ikke]

Saken er at hvis innlegsskriveren hadde møtt en sylslank dame med perfekt kropp og elendig klessmak, hadde hun neppe skrevet et slikt innlegg. Jeg synes det er et problem at det er "lov" å kritisere og rakke ned på overvektige mennesker. Det bør ikke være slik at fordi du veier mer enn gjennomsnittet, så må du enten holde deg hjemme eller være perfekt på alle andre måter.

Det tror ikke jeg! Bare se på hu idoljenta, den der prisutdelinga.

Jenta er jo aldeles nydelig og har en flott kropp. Men hun så ut som tøydokke Anna på det showet... fysjom så stygt! Kunne hun ikke ha kledd seg litt glamourøst, så kanskje man tok henne litt mer seriøst som artist og kjøpte cdn!

[....AV]

Enig med deg i at genene ofte spiller en stor rolle, men likevel er det utrolig mange overvektige som ikke selv skjønner at de spiser for mye og beveger seg for lite...

Angående genene, beskriver du det samme "problemet" som mannen min og jeg har også. Jeg tør påstå at jeg spiser endel mer enn han. Han spiser helt normalt og ganske sunt, men vekta er nok litt i overkant av den den burde være. Jeg spiser omtrent hva som helst uten å legge på meg.

På den annen side er jeg en mye mer effektiv type når jeg skal gjøre noe. jeg stresser rundt som en tulling (iflg. gubben..) og styrer og ordner. Han tar alt mye mer med ro. Innimellom tipper det omtrent over for effektive meg når han f.eks. skal ta ut av oppvaskmaskinen. Han tar ut et og et fat, rolig, mens han ser litt ut av vinduet og sjekker mobilen osv osv.. hadde aldri jeg klart iallefall! ;o)

Jeg tenker jo da at selv om kostholdet vårt er ganske likt, så forbruker jeg mer energi i det daglige?

Det er selvfølgelig vanskelig å sammenligne helt, men jeg er rimelig sikker på at genene har betydning.

Dessuten er det viktigste at man ikke vet årsaken til hvorfor folk er overvektige, og man skal være veldig forskiktige med å dømme folk kun på grunn av utseendet.

[Gjest KariKruskakli]

Enig med deg i at genene ofte spiller en stor rolle, men likevel er det utrolig mange overvektige som ikke selv skjønner at de spiser for mye og beveger seg for lite...

Angående genene, beskriver du det samme "problemet" som mannen min og jeg har også. Jeg tør påstå at jeg spiser endel mer enn han. Han spiser helt normalt og ganske sunt, men vekta er nok litt i overkant av den den burde være. Jeg spiser omtrent hva som helst uten å legge på meg.

På den annen side er jeg en mye mer effektiv type når jeg skal gjøre noe. jeg stresser rundt som en tulling (iflg. gubben..) og styrer og ordner. Han tar alt mye mer med ro. Innimellom tipper det omtrent over for effektive meg når han f.eks. skal ta ut av oppvaskmaskinen. Han tar ut et og et fat, rolig, mens han ser litt ut av vinduet og sjekker mobilen osv osv.. hadde aldri jeg klart iallefall! ;o)

Jeg tenker jo da at selv om kostholdet vårt er ganske likt, så forbruker jeg mer energi i det daglige?

Det du skriver der er en av grunnene til overvekt tror jeg.

Noen gjør ting og beveger seg i veldig sakte tempo.

[....AV]

Kan det være noen forskjell på aktivitetsnivået deres?

Du kan vel ikke vite med sikkerhet at dere putter like mye i munnen gjennom dagen. Dere er vel ikke sammen hele tiden?

Det kan selvfølgelig være forskjell på aktivitetsnivået vårt, men forskjellen er ikke stor.

Jeg er faktisk sammen med han nesten hele tiden:-) Vi jobber sammen og vi liker hverandres selskap. Variasjoner vil det jo selvfølgelig være, men etter å ha bodd sammen med han i 12 år har jeg god nok oversikt over begges kosthold til å kunne hevde at det ikke er åpenbare utenforstående forklaringer på hvorfor han legger mer på seg enn meg.

[Gjest KariKruskakli]

Det er selvfølgelig vanskelig å sammenligne helt, men jeg er rimelig sikker på at genene har betydning.

Dessuten er det viktigste at man ikke vet årsaken til hvorfor folk er overvektige, og man skal være veldig forskiktige med å dømme folk kun på grunn av utseendet.

Jeg er helt enig i at man ikke skal dømme folk pga utseendet.

Men dette må være lov å snakke om på samme måte som røyking og alkoholisme.

[....AV]

Det tror ikke jeg! Bare se på hu idoljenta, den der prisutdelinga.

Jenta er jo aldeles nydelig og har en flott kropp. Men hun så ut som tøydokke Anna på det showet... fysjom så stygt! Kunne hun ikke ha kledd seg litt glamourøst, så kanskje man tok henne litt mer seriøst som artist og kjøpte cdn!

Ja, man tenker jo kanskje slik, men legg merke til at du sier ikke.:

"Hva er det med sånne jenter? Eier de ikke skam? "

Slike generaliserende uforskammede vendinger er forbeholdt de overvektige.

[Gjest er du ikke enig]

Hva er det dere tenker?????

Jeg blir så forbanna når dere slenger ut slike dumme kommentarer!!! Pass på deres egen vekt.....Ikke stapp nasen opp i andres !!!!

Var det svar til Kari K?

Er du ikke enig i at overvekt blant unge og medfølgende helseproblemer er et stort og økende problem i dag?

Når noe blir en epidemi / et problem som omfatter store deler av befolkningen, og særlig barn og unge, så er det ikke bare en personlig sak.

[....AV]

Jeg er helt enig i at man ikke skal dømme folk pga utseendet.

Men dette må være lov å snakke om på samme måte som røyking og alkoholisme.

Jeg er enig i at man bør kunne snakke om det, men da bør det være på et saklig nivå.

F.eks. har alle forståelse for at det er vanskelig å slutte å røyke når man først har blitt avhengig. Og hvis du er en tørrlagt alkoholiker er det ingen som prøver å presse deg til en drink. Men jeg tror det er mye mindre forståelse for at det er vanskelig å venne seg av med overspising og å fullstendig slutte å spise sukker. For overvektige er det liksom bare å ta seg sammen.

Hvis du går på besøk til noen, er det jo nesten uhøflig å si nei takk til kaker som tilbys.

Hvis du sier at du har sluttet å røyke, vil du få masse ros om hvor flink du er, mens hvis du sier nei takk fordi du har sluttet med å spise sukker, vil du ofte få beskjed om at en bit vel ikke skader.

[Gjest togli]

Det er selvfølgelig vanskelig å sammenligne helt, men jeg er rimelig sikker på at genene har betydning.

Dessuten er det viktigste at man ikke vet årsaken til hvorfor folk er overvektige, og man skal være veldig forskiktige med å dømme folk kun på grunn av utseendet.

Enig med deg i det!

Det er mange grunner til overvekt og de som fråtser i mat skal også føle støtte. Fråtsing er ofte psykisk betinget, så her er det snakk om sykdom på lik linje med andre sykdommer. Det er helt forkastelig å dømme folk etter utseendet uansett!

[Gjest KariKruskakli]

Jeg er enig i at man bør kunne snakke om det, men da bør det være på et saklig nivå.

F.eks. har alle forståelse for at det er vanskelig å slutte å røyke når man først har blitt avhengig. Og hvis du er en tørrlagt alkoholiker er det ingen som prøver å presse deg til en drink. Men jeg tror det er mye mindre forståelse for at det er vanskelig å venne seg av med overspising og å fullstendig slutte å spise sukker. For overvektige er det liksom bare å ta seg sammen.

Hvis du går på besøk til noen, er det jo nesten uhøflig å si nei takk til kaker som tilbys.

Hvis du sier at du har sluttet å røyke, vil du få masse ros om hvor flink du er, mens hvis du sier nei takk fordi du har sluttet med å spise sukker, vil du ofte få beskjed om at en bit vel ikke skader.

Jeg synes i grunnen jeg diskuterer ganske saklig jeg;o)

Jeg innbiller meg i grunnen at det er lettere å slanke seg, enn det er for en alkoholiker å slutte med alkohol, enn det er for en røyker å kvitte seg med nikotinavhengighet og lettere å spise mindre enn å slutte med narkotika også.

Dette skal jeg ikke si for sikkert, men i disse tilfellene er det jo stoffer som kroppen blir avhengig av.

[Gjest togli]

Det blir for lettvint å skylde på biologi bebba.

Er vi anneredes skapt enn vi var for 20 år siden da? Det tror jeg ikke.

Det er rimelig lett å se forskjell på levesett til en overvektig person sammenlignet med en slank.

Selv er jeg slank, men jeg legger på meg hver vinter. Jeg vet jo godt grunnen til det. Jeg blir latere og jeg gir litt mere f.. i forhold til hva jeg spiser.

Jeg kan f.eks finne på å stikke innom et bakeri å kjøpe vafler til frokost før jeg drar på jobb, fordi jeg ikke orker å spise hjemme da jeg er for trøtt.

Jeg elsker sjokolademuffins,smågodt og sjokolade, og kan spise ganske mye av det.

Da er det vel ganske logisk at jeg legger på meg.

Fremdeles sier folk jeg er slank da, men jeg ser det jo selv når jeg tar av meg klærne. Det skal ikke så mange kiloene til på min spinkle kropp før det disser rundt livet.

Så jeg gir meg selv et lite spark i ræva hvert år. Det skal faktisk ikke så mye til for å gå ned noen kilo. Man behøver ikke sulte seg, men la være å overspise.

Jeg ville ha vært rimelig overvektig nå, hvis jeg ikke tok meg selv i nakken enkelte ganger.

Kunne ihvertfall ikke skyldt på biologi.

I de aller aller fleste tilfellene bebba, er det en meget logisk forklaring på at noen er overvektige og andre ikke.

Jeg er sånn at en kilo fra eller til faktisk merkes. Lørdag kveld spiser jeg potetgull og da er buksa garantert trangere enn vanlig på søndag morgen :-/

[....AV]

Jeg synes i grunnen jeg diskuterer ganske saklig jeg;o)

Jeg innbiller meg i grunnen at det er lettere å slanke seg, enn det er for en alkoholiker å slutte med alkohol, enn det er for en røyker å kvitte seg med nikotinavhengighet og lettere å spise mindre enn å slutte med narkotika også.

Dette skal jeg ikke si for sikkert, men i disse tilfellene er det jo stoffer som kroppen blir avhengig av.

Det med saklighet var vel egentlig ikke rettet mot deg, da :-)

Kroppen kan også bli avhengig av sukker. Hvilken avhengighet som er værst skal ikke jeg uttalel meg om, men avhengigheten er der også. Jeg har en kamerat som sluttet helt med brus etter å ha drukket mye over lang tid. Han fikk klassiske abstinenssymptomer som hodepine, svimmelhet, svettetokter osv.

Dessuten er det jo umulig å unngå mat fullstendig, noe mat må man jo spise. Røyk og alkohol kan man slutte helt med, men ikke mat. Dette i tillegg til at det er mye sosialt forbundet med mat, gjør det vanskelig å kutte ned.

[mil1365380270]

Jeg synes i grunnen jeg diskuterer ganske saklig jeg;o)

Jeg innbiller meg i grunnen at det er lettere å slanke seg, enn det er for en alkoholiker å slutte med alkohol, enn det er for en røyker å kvitte seg med nikotinavhengighet og lettere å spise mindre enn å slutte med narkotika også.

Dette skal jeg ikke si for sikkert, men i disse tilfellene er det jo stoffer som kroppen blir avhengig av.

Kroppen er minst like avhengig av mat. Prøv å ikke spis en dag, du dør ikke, men matlysten blir ganske altoverskyggende. Og abstinensene er sterke!

[Gjest kinerten]

Jeg synes tykke mennesker er svært sexy..

_Spesielt_ når dem også utstråler selvtillit og viser at dem faktisk er fornøyd med seg selv,steller seg og kler seg pent/sexy/moteriktig

Det som i dine øyne er "helt feil",kan andre synes er lekkert.

Sånn er det bare

[Gjest KariKruskakli]

Det med saklighet var vel egentlig ikke rettet mot deg, da :-)

Kroppen kan også bli avhengig av sukker. Hvilken avhengighet som er værst skal ikke jeg uttalel meg om, men avhengigheten er der også. Jeg har en kamerat som sluttet helt med brus etter å ha drukket mye over lang tid. Han fikk klassiske abstinenssymptomer som hodepine, svimmelhet, svettetokter osv.

Dessuten er det jo umulig å unngå mat fullstendig, noe mat må man jo spise. Røyk og alkohol kan man slutte helt med, men ikke mat. Dette i tillegg til at det er mye sosialt forbundet med mat, gjør det vanskelig å kutte ned.

He he. Uten mat dør man jo, så det sier seg selv;o)

Men det er jo åpenbart at mange godt kan unnvære noe mat, uten at det er fare på ferde.

Jeg synes du finner på litt vel mange unnskyldninger.

Man kan godt forsyne seg med litt mat når man er på besøk. Man ville jo ha spist om man var hjemme også.

Hvis man tar et lite kakestykke isteden for to store, så er man ikke uhøflig.

Og hvis det lille kakestykke ødelegger opplegget, kan man heller ta seg en litt lengre gåtur dagen etter eller spise salat til middag.

[Gjest KariKruskakli]

Kroppen er minst like avhengig av mat. Prøv å ikke spis en dag, du dør ikke, men matlysten blir ganske altoverskyggende. Og abstinensene er sterke!

Du verden som dere finner på all verden unnslyldninger da.

Jeg har da aldri sagt at man skal sulte seg å gå uten mat en hel dag.

Så klart er kroppen vår mer avhengig av mat enn røyk, men å slanke seg går da ikke ut på å slutte å spise.

[Tottlå]

Tviler sterkt på at du egentlig er stolt av alle valkene dine. Jeg tror du skulle ønske at du var slank.

Jeg er faktisk stolt av kroppen min, og jeg trives i kroppen min.

Jeg trener regelmessig, spiser sundt og er stort sett fornøyd. Allikevel er jeg kraftig, men jeg trives i kroppen min!!!!

[....AV]

He he. Uten mat dør man jo, så det sier seg selv;o)

Men det er jo åpenbart at mange godt kan unnvære noe mat, uten at det er fare på ferde.

Jeg synes du finner på litt vel mange unnskyldninger.

Man kan godt forsyne seg med litt mat når man er på besøk. Man ville jo ha spist om man var hjemme også.

Hvis man tar et lite kakestykke isteden for to store, så er man ikke uhøflig.

Og hvis det lille kakestykke ødelegger opplegget, kan man heller ta seg en litt lengre gåtur dagen etter eller spise salat til middag.

Dette er ikke unnskyldninger jeg finner på, men høyst reelle situasjoner for mange som sliter med overvekt. Når du har kommet inn i en ond sirkel med spising og/eller er sukkeravhengig, kan det ene kakestykket være nok til at du ikke klarer å stoppe.

Jeg prøver å forklare at å bli kvitt overvekt kan være en stor utfordring, ikke noe man gjør kun ved å skjerpe seg eller ta seg sammen.

Du tror meg ikke, ser jeg, og dermed illustrerer du jo på sett og vis de problemene mange overvektige har med å få aksept for problemet sitt.