hva må en kunne tilby et barn for å sette det til verden?

[Mista nikket]

Så lenge hun har personlig assistent 24 timer i døgnet så ser jeg ingen grunn til at hun ikke skal få barn.

Jeg antar at hvis hun ikke har assistent så mange timer så får hun ikke flere etterat barnet er født. Da er hun avhengig av nettverk og familie.

Hvis hun har pa 24 timer i døgnet, betyr vel at hun trenger mye hjelp. Hvordan skal pa få tid til babyen da? Den trenger også mye pass

[Dorthe]

Men det er jo et slikt tilfelle som diskuteres i denne tråden - ikke foreldre som halter litt

Men jeg kjenner ikke damen og derfor er det vanskelig å svare.

[flisa]

Men hadde du da adoptert en unge for å være snill og få et stakkars barn bort fra barnehjem i et fattig land?

Eller fordi du har litt lyst på et barn til, og kanskje vil slippe en ny graviditet, eller fordi du bare er fascinert av den måten å kunne få barn på?

For å være snill.

[flisa]

Men hadde du da adoptert en unge for å være snill og få et stakkars barn bort fra barnehjem i et fattig land?

Eller fordi du har litt lyst på et barn til, og kanskje vil slippe en ny graviditet, eller fordi du bare er fascinert av den måten å kunne få barn på?

For å være snill.

[Dorthe]

Nå aner jo ikke jeg noe om Enerly, det skal sies - trodde han bare lå der med knekt nakke jeg...

Jeg tviler på at han ligger der. Nakken er vel grodd og han er rullestolbruker med dårlig armfunksjon. Hadde han ikke vært Enerly, hadde han antagelig vært hjemme for et halvt år siden. Men han har vært mye lenger på Sunnaas enn normalt og fått mye mer opptrening enn de fleste andre som er der samtidig.

[Dorthe]

Hvis hun har pa 24 timer i døgnet, betyr vel at hun trenger mye hjelp. Hvordan skal pa få tid til babyen da? Den trenger også mye pass

Babyer tar ikke så mye tid da, det er verre når de blir større og da kan nok mora gjøre atskillig mer med ungen også.

[Gemini]

Den har ikke jeg heller sett. Men jeg synes at så lenge man har hjelp nok slik at de ikke går ut over barnet så skal alle som ønsker det ha mulighetene til å få barn.

Jeg vet at mange tenker annerledes, men ingen vet hva som skjer senere i livet uansett og det er ikke slik at barn blir plassert bort hvis mødre blir syke eller funksjonshemmede. Eller hvis fedre blir.

Tenk deg alle som nå uttaler seg om interjuvet med Enerly, tror du de tenker at barnevernet skal frata ham ungene nå? Jeg tviler på at noen har tenkt tanken )

Det er jo forskjell på det å ha EN eneste forelder til stede i livet sitt, hvor denne ene er så ekstremt sterkt funksjonshemmet som trådstarter forteller om, og det at en av foreldrene blir/er sterkt funksjonshemmet. Enerlys barn har jo en mor også. Og i tilfellet med den danske dokumentaren som det var snakk om her, så hadde jo det barnet sin far som var frisk og kunne ta seg av det, i tillegg til at han - som også var sin kones assistent - allerede hadde en mengde pleieoppgaver for henne.

[Dorthe]

Det er jo forskjell på det å ha EN eneste forelder til stede i livet sitt, hvor denne ene er så ekstremt sterkt funksjonshemmet som trådstarter forteller om, og det at en av foreldrene blir/er sterkt funksjonshemmet. Enerlys barn har jo en mor også. Og i tilfellet med den danske dokumentaren som det var snakk om her, så hadde jo det barnet sin far som var frisk og kunne ta seg av det, i tillegg til at han - som også var sin kones assistent - allerede hadde en mengde pleieoppgaver for henne.

Jeg så ikke den danske dokumentaren. Men jeg liker ikke at folk tror at de skal ha bestemmelsesrett over hvem som skal ha barn eller ikke. Jeg synes det er foreldrene sjøl som skal bestemme.

Som sagt så tror jeg at de fleste funksjonshemmede har overveid mulighetene som finnes og de fleste vet hva de gjør.

[Gjest trådstarter]

Er det mye større grunnlag for å nekte henne å få barn enn det er å nekte karriereforeldre som aldri er hjemme å få barn?

Hvor barna blir oppdratt av barnepike?

Er det verre for hennes barn å oppleve utskrifting av voksenpersoner enn det er for de som vokser opp med hushjelp og barnepike?

For å svare på det første spørsmålet. Ja!!. Forskjellen mellom karriereforeldre som aldri er hjemme og en funksjonshemning som er så stor, er at karriereforeldrene kan forandre seg, de kan faktisk tilbringe mer tid hjemme og med barna dersom situasjonen og barnevernet krever det. Har man en så stor funksjonshemming som denne kvinnen så kan man ikke prate med barnet sitt eller være mer deltakende om man så gjerne vil det.

Du spør om det er verre for barna å oppleve utskiftning av voksenpersoner enn det er for de som vokser opp med hushjelp og barnepike. Sistnevnte har jo foreldre som er funksjonsfriske i utgangspunktet. De har opplevd at foreldrene har pratet med dem, matet dem og holdt dem. Jeg går her ut ifra at foreldrene ikke er psykopater eller sosialt avvikende. Et barn med en funksjonshemmet mor med de begrensningene har ikke opplevd det, og her må voksenpersonene ta over de oppgavene mor normalt ville ha gjort. Det vil da føles verre for barnet å miste disse omsorgspersonene da de ikke har noe å falle tilbake på, enn for et barn med funksjonsfriske foreldre som har au pair, eller hushjelp.

[Gemini]

Jeg så ikke den danske dokumentaren. Men jeg liker ikke at folk tror at de skal ha bestemmelsesrett over hvem som skal ha barn eller ikke. Jeg synes det er foreldrene sjøl som skal bestemme.

Som sagt så tror jeg at de fleste funksjonshemmede har overveid mulighetene som finnes og de fleste vet hva de gjør.

Jeg tror at de fleste har tenkt grundig igjennom hva de gjør. Men barnevernet griper inn når funksjonsfriske foreldre ikke er skikket til å ta seg av barna sine, og de gjør det samme ovenfor funksjonshemmede foreldre. I noen tilfeller er det støttetiltak i hjemmet som kan være det rette, andre ganger er det dessverre nødvendig å skille foreldre og barn.

Funksjonshemmede foreldre er jo ikke i noen annen situasjon enn funksjonsfriske i så måte.

At barnevernet ikke i absolutt alle tilfeller fungerer etter intensjonen og lover de har som bestemmer deres virksomhet, er en litt annen diskusjon.

[Dorthe]

Jeg tror at de fleste har tenkt grundig igjennom hva de gjør. Men barnevernet griper inn når funksjonsfriske foreldre ikke er skikket til å ta seg av barna sine, og de gjør det samme ovenfor funksjonshemmede foreldre. I noen tilfeller er det støttetiltak i hjemmet som kan være det rette, andre ganger er det dessverre nødvendig å skille foreldre og barn.

Funksjonshemmede foreldre er jo ikke i noen annen situasjon enn funksjonsfriske i så måte.

At barnevernet ikke i absolutt alle tilfeller fungerer etter intensjonen og lover de har som bestemmer deres virksomhet, er en litt annen diskusjon.

Jeg tror vi er ganske enige men jeg synes altså ikke at man skal avgjøre ting på forhånd før et barn blir født.

At barnevernet griper inn dersom det er omsorgsvikt er selvfølgelig riktig uansett funksjonhemming eller ikke.

[Gjest trådstarter]

Jo det er så, men om det i tillegg til disse døgnhjelperne er nære familiemedlemmer som er medomsorgsperson for barnet, skulle ikke dette by på problemer.

Barn kan ha det godt om de får nok omsorg og kjærlighet,selv om de lever annerledels enn mengden. Så lenge samfunnet ikke fordømmer og folk (slike som deg?) kommer med formanende pekefingre og kritiske blikk,har vi allerede kommet langt.

Jeg er en stor tilhenger av mangfold og toleranse, i motsetning til deg virker det som.

Synes du det er viktigere at foreldre, uansett funksjonshemning får barn, enn at barnet får en god oppvekst?

Hva med barnet? Skal det ikke ha noen rettigheter fordi mor på liv og død skal ha barn?.

Om foreldrene er aldri så mye glad i barnet sitt, så kan ikke det kompensere for at de ikke kan kommunisere med barnet ikke holde rundt det. kan ikke trøste barnet når det gråter. kan heller ikke beskytte barnet mot farer..

Når ingen av disse betingelsene blir oppfylt, synes du det da er riktig å bevisst gå inn for å sette barn til verden?

[Gjest trådstarter]

Nei grensen går selvfølgelig _et sted_ , men jeg vil ikke sette meg som dommer over hvem som skal få produsere barn eller ikke.

Hvem som skal ta vare på barna er en helt annen sak, men vi har heldigvis et sikkerhetssystem i Norge som passer på så alle barn har det godt, vel å merke når det systemet fungerer som det skal.

Jeg blander meg heller ikke i (om) nabokjerringa får unger med 4 forskjellige fedre (selv om det sikkert er både spekulativt og kvalmt i moralistenes øyne), om hun knuller gamle gubber er heller ikke non of my buiz, men det er en helt annen diskusjon som vi kan ta i en ny tråd ;D

Men om disse barna til naboen din viser tegn til omsorgssvikt på en eller annen måte, så håper jeg da at du blander deg inn.

Hva hun gjør under dyna er hennes privatsak og ikke noe andre har noe med. Men lider barna overlast pga det, så bør noen blande seg inn.

[Hawkwind]

Assistenter kan godt ha til oppgave å ta seg av brukers barn, ikke noe uvanlig eller galt i det. Men etter min mening beskrives en så omfattende funksjonshemning i det aktuelle eksempelet at mor selv vil ha lite å bidra med i forhold til et spedbarn og også gjennom store deler av småbarnsalderen. Da vil alt måtte gjøres av assistenter, og det blir feil for et barn, slik jeg ser det.

...for ikke å snakke om konsekvenser på lengre sikt.

Hvordan unngå en situasjon hvor barnet bevisst eller ubevisst påtar seg voksenrollen ovenfor sin egen mor, eksempelvis.

[Gjest Absolutt JA!]

Jeg synes ikke en slik kvinne skal ha barn. Blir det ikke uansett plassert i fosterhjem?

I Danmark for ikke så lenge siden var det et horibelt eksempel på dette:

En kvinne fikk hjelp til å få barn med prøverørsbehandling av det offentlige. Etter fødselen ble hun fratatt barnet pga. en funksjonshemming hun alltid hadde hatt. (!!!)

Det er viktig å føre genene videre vettu!

[Gjest ninda]

Jeg synes ikke en slik kvinne skal ha barn. Blir det ikke uansett plassert i fosterhjem?

I Danmark for ikke så lenge siden var det et horibelt eksempel på dette:

En kvinne fikk hjelp til å få barn med prøverørsbehandling av det offentlige. Etter fødselen ble hun fratatt barnet pga. en funksjonshemming hun alltid hadde hatt. (!!!)

Tenk hvilken enorm glede det kan være for denne kvinnen å få et barn? Hun har et liv hvor hun ikke greier noe. Å sette et barn til verden er jo det mest fantastiske man kan oppleve. Hvorfor skulle ikke en funksjonshemmet kunne det i et land hvor barnet kan få all den omsorgen det trenger, bare av andre? Hvorfor må det absolutt kun være mor som kan gi denne omsorgen?

Da skulle vel egentlig ingen fått barn. Vi kan alle havne opp i en situasjon som gjør at andre må overta omsorgen. Det er verre for barnet enn om det er vant til det fra fødselen av.

Barnet kan få en fin oppvekst selv om andre må ta omsorgen. Det kan selv få en fin fremtid. Man vokser på motgang.

[Gjest trådstarter]

Tenk hvilken enorm glede det kan være for denne kvinnen å få et barn? Hun har et liv hvor hun ikke greier noe. Å sette et barn til verden er jo det mest fantastiske man kan oppleve. Hvorfor skulle ikke en funksjonshemmet kunne det i et land hvor barnet kan få all den omsorgen det trenger, bare av andre? Hvorfor må det absolutt kun være mor som kan gi denne omsorgen?

Da skulle vel egentlig ingen fått barn. Vi kan alle havne opp i en situasjon som gjør at andre må overta omsorgen. Det er verre for barnet enn om det er vant til det fra fødselen av.

Barnet kan få en fin oppvekst selv om andre må ta omsorgen. Det kan selv få en fin fremtid. Man vokser på motgang.

så barnet skal bli født bare for at moren skal få føle seg betydnigsfull?. hva med barnet da?.Har ikke barnet noen verdi i seg selv. Har ikke barnet krav på å bli ivaretatt av den som satte det til verden?.

Kan hun ikke heller skaffe seg et fadderbarn? Hun slipper unna bleieskift og oppdragelse og kan sende av gårde 200 kroner i måneden og eventuelle gaver hvis hun ønsker.

[Hawkwind]

Tenk hvilken enorm glede det kan være for denne kvinnen å få et barn? Hun har et liv hvor hun ikke greier noe. Å sette et barn til verden er jo det mest fantastiske man kan oppleve. Hvorfor skulle ikke en funksjonshemmet kunne det i et land hvor barnet kan få all den omsorgen det trenger, bare av andre? Hvorfor må det absolutt kun være mor som kan gi denne omsorgen?

Da skulle vel egentlig ingen fått barn. Vi kan alle havne opp i en situasjon som gjør at andre må overta omsorgen. Det er verre for barnet enn om det er vant til det fra fødselen av.

Barnet kan få en fin oppvekst selv om andre må ta omsorgen. Det kan selv få en fin fremtid. Man vokser på motgang.

Har du tenkt over hvordan -barnet- vil ha det i en slik setting?

Som nevnt annet sted i tråden, vil det trolig være 5-6 personlige assistenter for å ta seg av mors og barns behov.

Og med en høy turnover, for ordens skyld kan man jo anta snitt på 50% turnover av assistenter - mennesker barnet vil knytte seg til da de i overveiende stor grad vil ivareta arbeidsoppgavene en mor har; og som barnet vil se på som en slags foreldre.

Når barnet er 16 år gammelt, vil det ha måttet forholde seg til omlag 50 personer i foreldreollen, i tillegg til moren.

Hva slags virkning tror du det har for barnets evne til å knytte seg til personer senere i livet?

For å ta et eksempel.

Barn med ikke-fungerende foreldre vil også instinktivt gå inn i omsorgsroller ovenfor foreldrene.

Hvordan tror du det vil påvirke barnet senere i livet - og hva tror du det vil gjøre med barnets personlige utvikling?

Og noe så enklt og banalt som åm invitere med venner hjem; hvordan tror du det vil arte seg for dette barnet? Og hvilke konsekvenser vil det ha?

Sånn bare for å nevne et par faktorer her...

[Gjest ninda]

så barnet skal bli født bare for at moren skal få føle seg betydnigsfull?. hva med barnet da?.Har ikke barnet noen verdi i seg selv. Har ikke barnet krav på å bli ivaretatt av den som satte det til verden?.

Kan hun ikke heller skaffe seg et fadderbarn? Hun slipper unna bleieskift og oppdragelse og kan sende av gårde 200 kroner i måneden og eventuelle gaver hvis hun ønsker.

Selvsagt har det krav på å bli ivaretatt. Dette barnet vil jo bli iveretatt langt bedre enn mange andre barn ute i verden, nettopp fordi vi bor i et land hvor man kan få den hjelpen man trenger. Trolig vil det få fosterforeldre og de har det vel ikke noe verre enn andre?

For moren er det vel størst og kunne se at en del av henne lever videre selv om hun skjønner at hun ikke kan ta seg av barnet selv.

[Gjest trådstarter]

Selvsagt har det krav på å bli ivaretatt. Dette barnet vil jo bli iveretatt langt bedre enn mange andre barn ute i verden, nettopp fordi vi bor i et land hvor man kan få den hjelpen man trenger. Trolig vil det få fosterforeldre og de har det vel ikke noe verre enn andre?

For moren er det vel størst og kunne se at en del av henne lever videre selv om hun skjønner at hun ikke kan ta seg av barnet selv.

Nå ble jeg seriøst redd på vegne av menneskeheten.

*huff*