hva må en kunne tilby et barn for å sette det til verden?

[Gjest frivillig barnløs]

Å få barn er ALLTID en egotripp. Det er selvbedrag og dårskap å påstå at det er noe som helst annet.

"........................................"

Rart å lese at folk synes det er egoistisk å få barn! For noen år siden hevdet jeg at jeg aldri ville ha barn, og forsøkte å forklare at det er en egoistisk handling uansett om man velger å ha barn eller ikke. Jeg ble omtrent lynsjet og kalt en "jævla egoist som ikke ville dele livet mitt med barn". Så nå er det litt rart å se foreldre hevde det samme som jeg gjorde den gangen. :-)

[Gjest Absolutt JA!]

Synes du det er viktigere at foreldre, uansett funksjonshemning får barn, enn at barnet får en god oppvekst?

Hva med barnet? Skal det ikke ha noen rettigheter fordi mor på liv og død skal ha barn?.

Om foreldrene er aldri så mye glad i barnet sitt, så kan ikke det kompensere for at de ikke kan kommunisere med barnet ikke holde rundt det. kan ikke trøste barnet når det gråter. kan heller ikke beskytte barnet mot farer..

Når ingen av disse betingelsene blir oppfylt, synes du det da er riktig å bevisst gå inn for å sette barn til verden?

"Synes du det er viktigere at foreldre, uansett funksjonshemning får barn, enn at barnet får en god oppvekst?"

For et tåpelig spørsmål!

Et barn har alle muligheter til å få en god oppvekst med funksjonsfrisk far inne i bildet, personlige assistenter og et godt nettverk, selv om den omtalte moren har veldig store handicap.

Dette barnet har sannsynligvis større sjanse til en lykkelig oppvekst enn "vanlige" barn.Fordi det har mye god oppfølging, omsorg og tilsyn av det offentlige, godt nettverk med masse folk rundt seg (blir veldig sosialisert fra starten) samt at alt er tilrettelagt for barnet fra fødselen av.

Ja, jeg synes denne kvinnen har like stor rett som meg og deg til å få barn, under forutsetning av at hun får all den nødvendige hjelp hun trenger fra det offentlige, og at faren tar sin tørn.

Barnet vil ikke lide noen overlast om alt er godt planlagt og tilrettelagt i god tid før barnet kommer.

Det er lett å dømme når man er en frisk og rask fødemaskin selv, men vi får prøve å sette oss inn i denne kvinnens situasjon. Om det hadde vært meg, ikke sikkert jeg hadde valgt bort det å få barn.

Å få barn er uansett en egoistisk handling.

[Klara Q]

Tullprat. Nevn EN motivasjon ved å få barn som ikke er egoistisk.

NÅR man har fått barn, så jobber man ræva av seg. Det har ingenting med saken å gjøre, og den _selvfølgelige_ uselviske oppførselen og adferden når man først har unger, gjør det ikke mindre egoistisk å få barn i utgangspunktet.

"......................................."

Men så er det grader av egoisme. Å få barn når man ikke en gang er fysisk i stand til å gi det mat eller løfte det opp når det gråter, er egoisme av den uforsvarlige sorten.

Alt vi sier og gjør kan forøvrig kalles egoisme. Det gjelder bare å analysere det "riktig". Eller hur?

[Gjest ninda]

Har du tenkt over hvordan -barnet- vil ha det i en slik setting?

Som nevnt annet sted i tråden, vil det trolig være 5-6 personlige assistenter for å ta seg av mors og barns behov.

Og med en høy turnover, for ordens skyld kan man jo anta snitt på 50% turnover av assistenter - mennesker barnet vil knytte seg til da de i overveiende stor grad vil ivareta arbeidsoppgavene en mor har; og som barnet vil se på som en slags foreldre.

Når barnet er 16 år gammelt, vil det ha måttet forholde seg til omlag 50 personer i foreldreollen, i tillegg til moren.

Hva slags virkning tror du det har for barnets evne til å knytte seg til personer senere i livet?

For å ta et eksempel.

Barn med ikke-fungerende foreldre vil også instinktivt gå inn i omsorgsroller ovenfor foreldrene.

Hvordan tror du det vil påvirke barnet senere i livet - og hva tror du det vil gjøre med barnets personlige utvikling?

Og noe så enklt og banalt som åm invitere med venner hjem; hvordan tror du det vil arte seg for dette barnet? Og hvilke konsekvenser vil det ha?

Sånn bare for å nevne et par faktorer her...

Barnet kan jo få det langt bedre enn dine barn for alt du vet. Barnevernet har ansvar for å se til at barnet skla har det godt. Derfor er jeg ikke bekymret for at dette barnet ikke skal få det godt. De vil fra første stund bli oppmerksom på dette barnet nettopp fordi det her er så synlig at barnet må ha tilsyn.

Det er lett å sitte utenfor å være konge på haugen. Jeg synes ikke vi har rett til dømme hvem som skal få barn eller ikke.

[Klara Q]

Men veldig sant :-)

Ja, heldigvis.

[Gjest GA]

Jeg så denne for en stund siden, og vet ikke helt om jeg synes det var riktig av dette paret, men det er jo deres valg...

http://www.dr.dk/dokument/aarhus/En_rigtig_familie/en_rigtig_familie.shtml

[Gjest frivillig barnløs]

Jeg synes dette med barn er en privatsak som hverken jeg eller du trenger å mene noe om. Det er foreldrenes personlige avgjørelse, deres privatliv, deres familie. Ikke noe vi har noe med å mene noe om.

Var jeg i den omtalte kvinnens sko, ville jeg også kanskje valgt å få barn. For hva er vel livet uten egne unger?

Litt meningsløst spør du meg!

Vi har noe med det når alle kostnadene forbundet med barnet og henne blir belastet fellesskapet, altså oss, mer enn det ville gjort om hun ikke hadde funksjonshemning i den grad.

Tror du virkelig at livet er meningsløst uten barn? Slettes ikke! Det er jeg et bevis på selv.

[Gjest trådstarter]

"Synes du det er viktigere at foreldre, uansett funksjonshemning får barn, enn at barnet får en god oppvekst?"

For et tåpelig spørsmål!

Et barn har alle muligheter til å få en god oppvekst med funksjonsfrisk far inne i bildet, personlige assistenter og et godt nettverk, selv om den omtalte moren har veldig store handicap.

Dette barnet har sannsynligvis større sjanse til en lykkelig oppvekst enn "vanlige" barn.Fordi det har mye god oppfølging, omsorg og tilsyn av det offentlige, godt nettverk med masse folk rundt seg (blir veldig sosialisert fra starten) samt at alt er tilrettelagt for barnet fra fødselen av.

Ja, jeg synes denne kvinnen har like stor rett som meg og deg til å få barn, under forutsetning av at hun får all den nødvendige hjelp hun trenger fra det offentlige, og at faren tar sin tørn.

Barnet vil ikke lide noen overlast om alt er godt planlagt og tilrettelagt i god tid før barnet kommer.

Det er lett å dømme når man er en frisk og rask fødemaskin selv, men vi får prøve å sette oss inn i denne kvinnens situasjon. Om det hadde vært meg, ikke sikkert jeg hadde valgt bort det å få barn.

Å få barn er uansett en egoistisk handling.

En ting er jeg enig med deg i. Det er egoistisk å få barn!.

Så er det enda mer egoistisk å få barn når man ikke kan ta vare på det eller oppfylle noen av barnas behov.

Du snakker om det offentlige som kan helpe til. Dette kan jo sammenliknes med å vokse opp på barnehjem Der får man offentlig omsorg, mat etc, og mange omsorgspersoner å forholde seg til. Men man opplever ingen stabilitet. og er det noe som barn trenger så er det stabilitet og forutsigbarhet.

Nei, jeg synes ikke denne kvinnen skal gå inn for å få barn. Jeg synes heller ikke narkomane skal få barn, selv om de er aldri så glad i barnet sitt. Jeg synes ikke man skal gå inn for å få barn når man vet med seg selv at man ikke har økonomi til å ta vare på det heller.

[Gjest girasol]

For å være snill.

Men tenkt hvilken byrde du da legger på det lille barnets skuldre!... Det vil alltid føle at det er en case der adoptivforeldrene ofret seg for å være snille. Det blir fort at barnet da føler seg tvunget til å stå i en slags takknemlighetsgjeld til adoptiv

foreldrene. Det synes jeg ikke er riktig.

[flisa]

Men tenkt hvilken byrde du da legger på det lille barnets skuldre!... Det vil alltid føle at det er en case der adoptivforeldrene ofret seg for å være snille. Det blir fort at barnet da føler seg tvunget til å stå i en slags takknemlighetsgjeld til adoptiv

foreldrene. Det synes jeg ikke er riktig.

Næmmen - tror du adopterte føler det? Man elsker jo sine barn.

[Gjest girasol]

Jeg mener kjærlighet er ikke nok. Et barn trenger oppfølging både mentalt og fysisk. Det er foreldrenes oppgave å sørge for det, ikke statens. Foreldre skal _være_ der for barna. I dette tilfellet klarer ikke moren det.

Uten sammenligning: I "Svanhild saken" ble moren fratatt barna. Det var vel aldri snakk om mangel på kjærlighet der i gården. Assistanse i den grad det var nødvendig for å kunne beholde barna ble avvist.

Ja, og hva er egentlig kjærlighet? Om ikke omsorg i praksis! Kjærlighet er ikke en svende og udefinerbar følelse og noen gode ord i ny og ne. Nei, det er omsorgsfulle handlinger! Der tror jeg desverre denne kvinnen fort vil komme til kort og oppleve at ho ikke strekker til...

[flisa]

"Synes du det er viktigere at foreldre, uansett funksjonshemning får barn, enn at barnet får en god oppvekst?"

For et tåpelig spørsmål!

Et barn har alle muligheter til å få en god oppvekst med funksjonsfrisk far inne i bildet, personlige assistenter og et godt nettverk, selv om den omtalte moren har veldig store handicap.

Dette barnet har sannsynligvis større sjanse til en lykkelig oppvekst enn "vanlige" barn.Fordi det har mye god oppfølging, omsorg og tilsyn av det offentlige, godt nettverk med masse folk rundt seg (blir veldig sosialisert fra starten) samt at alt er tilrettelagt for barnet fra fødselen av.

Ja, jeg synes denne kvinnen har like stor rett som meg og deg til å få barn, under forutsetning av at hun får all den nødvendige hjelp hun trenger fra det offentlige, og at faren tar sin tørn.

Barnet vil ikke lide noen overlast om alt er godt planlagt og tilrettelagt i god tid før barnet kommer.

Det er lett å dømme når man er en frisk og rask fødemaskin selv, men vi får prøve å sette oss inn i denne kvinnens situasjon. Om det hadde vært meg, ikke sikkert jeg hadde valgt bort det å få barn.

Å få barn er uansett en egoistisk handling.

Det var jo INGEN FAR med i bildet - det er jo det som er hele poenget - ellers er det SELVSAGT ingen problemer!

[Gjest girasol]

Jeg synes dette med barn er en privatsak som hverken jeg eller du trenger å mene noe om. Det er foreldrenes personlige avgjørelse, deres privatliv, deres familie. Ikke noe vi har noe med å mene noe om.

Var jeg i den omtalte kvinnens sko, ville jeg også kanskje valgt å få barn. For hva er vel livet uten egne unger?

Litt meningsløst spør du meg!

Barns ve og vel kan aldri bare bli en privatsak. Heldigvis.

[flisa]

Tenk hvilken enorm glede det kan være for denne kvinnen å få et barn? Hun har et liv hvor hun ikke greier noe. Å sette et barn til verden er jo det mest fantastiske man kan oppleve. Hvorfor skulle ikke en funksjonshemmet kunne det i et land hvor barnet kan få all den omsorgen det trenger, bare av andre? Hvorfor må det absolutt kun være mor som kan gi denne omsorgen?

Da skulle vel egentlig ingen fått barn. Vi kan alle havne opp i en situasjon som gjør at andre må overta omsorgen. Det er verre for barnet enn om det er vant til det fra fødselen av.

Barnet kan få en fin oppvekst selv om andre må ta omsorgen. Det kan selv få en fin fremtid. Man vokser på motgang.

Barna skal ALDRI være til for foreldrene - som en trøst.

[Hawkwind]

Barnet kan jo få det langt bedre enn dine barn for alt du vet. Barnevernet har ansvar for å se til at barnet skla har det godt. Derfor er jeg ikke bekymret for at dette barnet ikke skal få det godt. De vil fra første stund bli oppmerksom på dette barnet nettopp fordi det her er så synlig at barnet må ha tilsyn.

Det er lett å sitte utenfor å være konge på haugen. Jeg synes ikke vi har rett til dømme hvem som skal få barn eller ikke.

Heh.

Barnevernet kan se til at barnet har det best mulig innenfor de rammene barnet vokser opp i, i et slikt tilfelle.

Det er ikke ensbetydende med at barnet har det eller får det godt.

Og uansett hjelpetiltak som settes i gang i en slik setting, så vil barnevernet uansett ikke ha muligheten til å gi barnet en tilnærmet uskyldig og problemfri oppvekst; i beste fall vil de måtte gå inn med mange hjelpetiltak for å lege emosjonell skade.

Settingen i seg selv tilsier at emosjonelle skadevirkninger vil bli tilført barnet - og om banrevernet skal forhindre dette må barnet tas ut av denne settingen.

[Gjest frivillig barnløs]

Jeg så denne for en stund siden, og vet ikke helt om jeg synes det var riktig av dette paret, men det er jo deres valg...

http://www.dr.dk/dokument/aarhus/En_rigtig_familie/en_rigtig_familie.shtml

Men de var jo et par, dvs. også en mann til å ta seg av ungen i hverdagen. Det er det så langt jeg ser ikke i trådstarters innlegg, og da blir det noe annerledes.

[flisa]

Nå ble jeg seriøst redd på vegne av menneskeheten.

*huff*

enig - meeeeeget naivt.

[flisa]

Barns ve og vel kan aldri bare bli en privatsak. Heldigvis.

Helt enig

[Liliaceae]

Selvsagt har det krav på å bli ivaretatt. Dette barnet vil jo bli iveretatt langt bedre enn mange andre barn ute i verden, nettopp fordi vi bor i et land hvor man kan få den hjelpen man trenger. Trolig vil det få fosterforeldre og de har det vel ikke noe verre enn andre?

For moren er det vel størst og kunne se at en del av henne lever videre selv om hun skjønner at hun ikke kan ta seg av barnet selv.

skal barnet fødes ene og alene for å bevise for moren at hun kan føde barn og deretter settes inn i en fosterfamilie?

er du helt på bærtur?

[Gjest girasol]

Næmmen - tror du adopterte føler det? Man elsker jo sine barn.

Jeg bare reagerer på det du sier om at adopterer for å være snill Jeg tror bare ikke at adopterte ønsker å høre at de fikk komme til en familie fordi familien var snill og ville hjelpe det... Jeg tror det er viktig at et adoptivbarn får opplevelsen av at det hører til i familien fordi det var ønsket for sin egen del, ikke at motivasjonen var å få bli "hjulpet"! ;-) Hvis du skjønner den nyansen jeg prøver å skissere her...?